One-Year Study in Psychology Programme description

Årsstudiet i psykologi gir en grunnleggende innsikt i psykologi som fagområde, samt forskningsmetoder som benyttes innen psykologi. Studiet dekker sentrale områder som kognitiv psykologi, nevrovitenskap, utviklingspsykologi, sosialpsykologi og atferdsanalyse. Studentene må lære seg et presist begrepsapparat, lese relevant faglitteratur og delta aktivt i diskusjoner for å oppnå denne kompetansen. Gjennom slike aktiviteter får studentene også kunnskap om de etiske og faglige standarder innen psykologi.

Relevans for arbeidsliv

Årsstudiet i psykologi gir en grunnleggende forståelse av menneskelig atferd, slik den utspiller seg i sosiale kontekster, inkludert arbeidslivet. Dette er kompetanse relevant for arbeid i offentlig og privat sektor, for eksempel i skolen, i ulike deler av privat virksomhet, i ideelle organisasjoner og i ulike deler av helsevesenet og lignende, der psykologisk fagkunnskap er etterspurt. I tillegg gir det undervisningskompetanse i psykologifaget i skolen.

Relevans for videre utdanning

Studiet tilsvarer første år på bachelorstudiet i psykologi med vekt på atferdsanalyse ved OsloMet. Årsstudium i psykologi kan inngå som en del av denne graden.

Studenter som ønsker å få godkjent årsstudiet som del av bachelorutdanningen må søke opptak til bachelorstudiet på ordinær måte, og kan deretter søke fritak for 1. studieår og direkte innpassing på 2. året.

I tillegg til et selvstendig årsstudium, kan dette studiet inngå i et fullstendig utdanningsløp fra bachelor- via master- til ph.d.-grad innen atferdsanalyse.

Målgruppen er personer som ønsker en innføring i grunnleggende psykologiske teorier, metoder og fagområder. Det egner seg både for de som vurderer videre studier i psykologi og/eller atferdsanalyse, og for personer som ønsker psykologisk innsikt som støtte i yrker eller studier innen helse, skole, ledelse, sosialt arbeid eller andre menneskeorienterte fagområder.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Kandidaten har etter fullført videreutdanning følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om basaldisiplinene utviklingspsykologi, sosial psykologi og kognitiv psykologi/nevrovitenskap
• har kunnskap omatferdsanalytiske prinsipper
• har kunnskap om psykologiens og atferdsanalysens historie
• kan beskrive ulike typer metode slik disse blir brukt innen forskjellige retninger i psykologi med fokus på kvantitativ metode
• kjenner til hvordan forsknings- og utviklingsarbeid pågår innen psykologi

FerdigheterKandidaten

• kan beskrive likheter og ulikheter ved ulike forklaringsmodeller innen psykologi
• kan redegjøre for ulike metoder for innsamling og analyse av data
• kan anvende atferdsanalytiske prinsipper

Generell kompetanseKandidaten kan

• reflektere over skillet mellom vitenskapelig kunnskap og personlig overbevisningreflektere over etiske prinsipper innen vitenskap som penhet, , presisjon og etterrettelighet
• er kjent med etiske problemstillinger i forbindelse med forskning og praktisk arbeid innen psykologi.

Studietilbudet består av 6 emner à 10 studiepoeng, til sammen 60 studiepoeng, og gjennomføres på heltid over to semestre/ett studieår. Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på ca. 40 timer pr. uke. Dette inkluderer både timeplanlagte aktiviteter, studentenes egenaktivitet og eksamen.Tabell 1 nedenfor viser hvordan de respektive emnene kan gjennomføres etter normert studieløp.

All undervisning gjennomføres sammen med studentene på bachelorstudiet i psykologi med vekt på atferdsanalyse.

Arbeidsformene som brukes i studiet er varierte, fordi det er ønskelig at studentene gjennom studiet skal bli kjent med og prøve ut ulike arbeidsformer. Gjennom dette vil studentene kunne bli oppmerksomme på egne sterke og svake sider og bedre sine relasjonelle og profesjonelle ferdigheter. Forelesninger, interteaching, seminarer og gruppearbeid er arbeids- og undervisningsformer som anvendes i studiet. Digital undervisning, digitale møter og andre digitale hjelpemidler benyttes som en del av studiet.

En del områder vil det ikke bli gitt forelesninger i, men det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium.

Studentaktive undervisningsformer vektlegges spesielt, og det anses som viktig at studentene får direkte og individuell tilbakemelding på disse aktivitetene.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt over og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema. Forelesninger vil også brukes til å gjennomgå spesielt krevende emner i pensum.

Interteaching

Interteaching innebærer at studentene leser på forhånd, diskuterer litteraturen i grupper i klasserommet og deretter formulerer spørsmål til foreleser. Påfølgende forelesning fokuserer på de temaene studentene selv ønsker å få grundigere behandlet. Dette fremmer studentenes forberedelse og deltakelse i undervisningen (jf omvendt klasserom).

Seminarer

Universitetet organiserer seminarer knyttet til gitte oppgaver eller problemstillinger. Her vil studentene i tillegg til det faglige utbyttet få anledning til å utvikle sine samarbeidsferdigheter og få tilbakemelding på egen væremåte. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges, og studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. Ved disse seminarene vil faglærer være til stede for å gi tilbakemelding og veiledning.

Gruppearbeid

Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal fremme samarbeid mellom studentene og understøtte læringen av fagstoff.

Selvstudier

Studentene må selv ta ansvar for å tilegne seg mye av det faglige stoffet. Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. I valg av pensum legges det vekt på å finne fram til gode lærebøker med digitale ressurser, slik at studentene selv kan teste sine kunnskaper. For noen av emnene vil universitetet ha utviklet egne digitale læringsressurser. Timeantallet til forelesninger holdes på et relativt lavt nivå, slik at studentene skal ha tid til selvstudium og selvorganisert kollokviearbeid. Kollokvier settes opp uten lærer og er et forum der man kan understøtte hverandres læring.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Eventuelle arbeidskrav tilknyttet et emne er angitt i den enkelte emneplan. Kravene er individuelle, hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Hensikten med arbeidskrav er å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap samt bidra til å dokumentere studentens læringsutbytte.

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, muntlige presentasjoner og digitale tester.

Emneansvarlig eller fagperson delegert denne oppgaven av emneansvarlig godkjenner arbeidskravene. Ved evt. mangler ved gjennomføring av arbeidskrav, avgjør emneansvarlig eller avdelingsleder i samråd med emneansvarlig hvordan arbeidskravet kan kompenseres.

Obligatorisk tilstedeværelse og muntlige presentasjoner

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene. I ett emne er det krav om obligatorisk tilstedeværelse på seminarer, inkludert presentasjoner av ulike typer arbeider. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen gitt i emneplanen, vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Digitale tester

I ett av emnene skal studentene gjennomføre 11 mindre tester underveis i emnet. 80% av svarene per test må være korrekt innen angitt frist. Dersom en eller flere av testene ikke er godkjent innen angitt frist må studenten følge neste gjennomføring av emnet.

Vurdering av eksamensbesvarelser gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Hvert emne avsluttes med eksamen. I emnene benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått, dvs. at læringsutbyttene ikke er oppnådd.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages.

Progresjonskrav

Det er ikke progresjonskrav mellom emnene, men vi anbefaler å ta emnene i oppgitt rekkefølge.

Godkjenning

Studiet ble etablert av dekan ved fakultet for helsevitenskap 10.10.2025.

Programplanen ble godkjent av utdanningsutvalget ved fakultet for helsevitenskap 24.9.2025.