One-Year Study in Psychology Programme description

For opptak til studiet kreves generell studiekompetanse.

Søkere uten generell studiekompetanse kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Ved vurdering av realkompetanse gjelder generelle bestemmelser fra Retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved OsloMet - storbyuniversitetet. Som relevant yrkespraksis regnes arbeid i bibliotek eller beslektede institusjoner.

Målgruppen er personer som ønsker en innføring i grunnleggende psykologiske teorier, metoder og fagområder. Det egner seg både for de som vurderer videre studier i psykologi og/eller atferdsanalyse, og for personer som ønsker psykologisk innsikt som støtte i yrker eller studier innen helse, skole, ledelse, sosialt arbeid eller andre menneskeorienterte fagområder.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Videreutdanning i bibliotek- og informasjonsvitenskap (nettstudium) består av emner tilsvarende 60 studiepoeng. Hvert emne er på 10 studiepoeng. Studentene melder seg hvert semester til de emnene som tilbys. Hvilke, og hvor mange emner som tilbys hvert semester vil variere.

Emneoversikt:

• AKTF6000 Aktiv formidling
• DIGF600 Digital formidling
• Grunnleggende metadata
• Entitetsorienterte metadata
• Bibliotek og demokrati
• Samskaping i biblioteksektoren
• Søk og kildekritikk

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Hvert emne blir avsluttet med eksamen i ulike former.

Eksamensform vil variere i de ulike emnene. Nærmere beskrivelse av karakter- og vurderingsformer fremgår av den enkelte emneplan, i tillegg til beskrivelse av emnets sensorordning. Det benyttes både interne og eksterne sensorer på hver eksamen.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt eksamen, oppfordres til å følge undervisningen i emnet på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen.

All undervisning gjennomføres sammen med studentene på bachelorstudiet i psykologi med vekt på atferdsanalyse.

Arbeidsformene som brukes i studiet er varierte, fordi det er ønskelig at studentene gjennom studiet skal bli kjent med og prøve ut ulike arbeidsformer. Gjennom dette vil studentene kunne bli oppmerksomme på egne sterke og svake sider og bedre sine relasjonelle og profesjonelle ferdigheter. Forelesninger, interteaching, seminarer og gruppearbeid er arbeids- og undervisningsformer som anvendes i studiet. Digital undervisning, digitale møter og andre digitale hjelpemidler benyttes som en del av studiet.

En del områder vil det ikke bli gitt forelesninger i, men det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium.

Studentaktive undervisningsformer vektlegges spesielt, og det anses som viktig at studentene får direkte og individuell tilbakemelding på disse aktivitetene.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt over og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema. Forelesninger vil også brukes til å gjennomgå spesielt krevende emner i pensum.

Interteaching

Interteaching innebærer at studentene leser på forhånd, diskuterer litteraturen i grupper i klasserommet og deretter formulerer spørsmål til foreleser. Påfølgende forelesning fokuserer på de temaene studentene selv ønsker å få grundigere behandlet. Dette fremmer studentenes forberedelse og deltakelse i undervisningen (jf omvendt klasserom).

Seminarer

Universitetet organiserer seminarer knyttet til gitte oppgaver eller problemstillinger. Her vil studentene i tillegg til det faglige utbyttet få anledning til å utvikle sine samarbeidsferdigheter og få tilbakemelding på egen væremåte. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges, og studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. Ved disse seminarene vil faglærer være til stede for å gi tilbakemelding og veiledning.

Gruppearbeid

Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal fremme samarbeid mellom studentene og understøtte læringen av fagstoff.

Selvstudier

Studentene må selv ta ansvar for å tilegne seg mye av det faglige stoffet. Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. I valg av pensum legges det vekt på å finne fram til gode lærebøker med digitale ressurser, slik at studentene selv kan teste sine kunnskaper. For noen av emnene vil universitetet ha utviklet egne digitale læringsressurser. Timeantallet til forelesninger holdes på et relativt lavt nivå, slik at studentene skal ha tid til selvstudium og selvorganisert kollokviearbeid. Kollokvier settes opp uten lærer og er et forum der man kan understøtte hverandres læring.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Eventuelle arbeidskrav tilknyttet et emne er angitt i den enkelte emneplan. Kravene er individuelle, hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Hensikten med arbeidskrav er å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap samt bidra til å dokumentere studentens læringsutbytte.

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, muntlige presentasjoner og digitale tester.

Emneansvarlig eller fagperson delegert denne oppgaven av emneansvarlig godkjenner arbeidskravene. Ved evt. mangler ved gjennomføring av arbeidskrav, avgjør emneansvarlig eller avdelingsleder i samråd med emneansvarlig hvordan arbeidskravet kan kompenseres.

Obligatorisk tilstedeværelse og muntlige presentasjoner

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene. I ett emne er det krav om obligatorisk tilstedeværelse på seminarer, inkludert presentasjoner av ulike typer arbeider. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen gitt i emneplanen, vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Digitale tester

I ett av emnene skal studentene gjennomføre 11 mindre tester underveis i emnet. 80% av svarene per test må være korrekt innen angitt frist. Dersom en eller flere av testene ikke er godkjent innen angitt frist må studenten følge neste gjennomføring av emnet.

Vurdering av eksamensbesvarelser gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Hvert emne avsluttes med eksamen. I emnene benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått, dvs. at læringsutbyttene ikke er oppnådd.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages.

Progresjonskrav

Det er ikke progresjonskrav mellom emnene, men vi anbefaler å ta emnene i oppgitt rekkefølge.

Godkjenning

Studiet ble etablert av dekan ved fakultet for helsevitenskap 10.10.2025.

Programplanen ble godkjent av utdanningsutvalget ved fakultet for helsevitenskap 24.9.2025.