EPN

Advanced Course in Mental Health Care Programme description

Programme name, Norwegian
Videreutdanning i psykisk helsearbeid, deltid
Valid from
2018 FALL
ECTS credits
60 ECTS credits
Duration
4 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history

Introduction

Programplanen for videreutdanning i psykisk helsearbeid er basert på Rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 og forskrift til rammeplanen.

 

Psykisk helsearbeid er del av et flervitenskapelig og tverrfaglig utdannings-, forsknings- og arbeidsfelt. I tråd med offentlige føringer er hovedfokus i denne videreutdanningen å fremme og bedre menneskers psykiske helse, samt å påpeke og søke å endre forhold som skaper psykisk uhelse og bidrar til stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting. Studiet kombinerer et høyt teoretisk nivå med en praksisnær tilnærming.

 

Psykiske helse, psykiske vansker,- plager og - lidelser er sammensatte fenomen.  Videreutdanning i psykisk helsearbeid må derfor ha et tverrfaglig perspektiv. Utdanningen er etablert i den hensikt å bidra til å gi befolkningen et bedre og bredere behandlingstilbud.

 

Studiet psykisk helsearbeid har en profil som inkluderer helsefremmende og forebyggende arbeid. Det betyr at utdanningen skal fremme forståelse for de helsemessige utfordringer som ligger i forholdet mellom menneske, miljø, helse, lidelse og utdanning.

 

Studiet skal kvalifisere for stillinger innen psykisk helsearbeid i og utenfor institusjon på områder knyttet til arbeid med brukere/pasienter og deres nettverk, samt arbeid med etablering og organisering av tjenester til disse.

 

Studiet kvalifiserer for opptak til Masterstudiet i Psykisk helsearbeid ved OsloMet.

Target group

Studiets målgruppe er helse- og sosialarbeidere med ønske om faglig fordypning i psykisk helsearbeid. Som følge av rammeplanens sterke betoning av tverrfaglighet, oppfordres i tillegg andre med 3-årig høgskole- eller universitetsutdanning, for eksempel lærere i grunn- og videregående skole og politi, til å søke opptak.

Admission requirements

Opptak til studiet gjennomføres ifølge forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus og rammeplan og forskrift for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

 

Det faglige grunnlaget for opptak er 3-årig helse- eller sosialfaglig utdanning på bachelornivå eller annen relevant utdanning på samme nivå, eller tilsvarende realkompetanse. I tillegg kreves det minst 1 års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning. Med relevant yrkespraksis menes direkte pasient-/brukerarbeid.

 

Det gis tilleggspoeng for all høyere utdanning utover minstekravet for opptak.

 

Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet for opptak. Med relevant yrkespraksis menes direkte pasient-/brukerarbeid.

 

Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må fremlegge politiattest.

Learning outcomes

Rammeplanen understreker at kandidatene skal utvikle sin relasjons- og omsorgskompetanse og sin evne til samarbeid med brukere, pårørende og andre yrkesgrupper. Videre at kompetanseutviklingen omfatter både forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering i forhold til mennesker med psykiske lidelser.

 

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

 

Kunnskap

Kandidaten

  • har inngående kunnskap om perspektiver, begreper og teorier knyttet til beskrivelse, klassifisering og forståelse av psykisk helse og psykisk lidelse
  • har inngående kunnskap om behandling, habilitering og rehabilitering av mennesker med psykiske lidelser
  • har kunnskap om hvordan kulturelle utfordringer påvirker den psykiske helsen
  • har inngående kunnskap om vitenskapsteoretisk og forskningsmetodologisk forankring i kunnskapsfeltet psykisk helse og psykisk helsearbeid
  • har inngående kunnskap om menneskets utvikling, mangfold og risikofaktorer for utvikling av psykiske lidelser
  • har kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid i forhold til aktuelle befolkningsgrupper i et empowermentperspektiv

 

 

Ferdighet

Kandidaten

  • kan etablere relasjoner med og gi omsorg til mennesker som har psykiske

lidelser og deres pårørende, med utgangspunkt i deres resurser, ønsker og behov

  • kan kommunisere og samhandle på tvers av faggrupper og nivåer
  • kan forholde seg kritisk til sammenhengene mellom faglig forståelse, etikk og behandlingsmodeller 
  • kan analysere og forholde seg kritisk til egen personlige kompetanse; kreativitet og mot, samt styrke egen evne til videre utvikling
  • ser betydningen av og behovet for å kunne analysere og forholde seg kritisk til opplevelser og konsekvenser av psykiske lidelser
  • kan reflektere over og analysere en problemstilling i lys av etisk, empirisk og teoretisk kunnskap
  • kan analysere og forholde seg kritisk til eget fags særegne bidrag i psykisk helsearbeid 
  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulikt datamateriale, og identifisere og reflektere over forskningsetiske problemstillinger

 

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan anvende aktuelle forskningsmetoder og analysere forskningsetiske problemstillinger som er relevante innen eget fagområde
  • har inngående forståelse av behovet for varierte, sammenhengende og helhetlige tilbud
  • kan anerkjenne og gjøre seg bruk av andre faggruppers kompetanse i et forpliktende tverrfaglig samarbeid
  • kan formidle fagområdets kjernekunnskap
  • kan initiere helse /sosialpolitiske diskusjoner som fremmer psykisk helse og kunnskap om psykisk helsearbeid

Content and structure

Videreutdanningen i psykisk helsearbeid utgjør 60 studiepoeng, gjennomføres på deltid over to år og består av fire emner som alle er obligatoriske. Praksisemnet gjennomføres som heltidsstudent.

 

Det er lagt opp til i gjennomsnitt 3 - 4 ukesamlinger per semester. Noe av studiearbeidet foregår i tverrfaglige grupper. Mellom samlingene forutsettes det at studentene arbeider med fagstoff alene og sammen med medstudenter.

Emnet PSYD6110 Tverrfaglig fundament i psykisk helsearbeid, 20 sp omfatter teori, erfaringskunnskap og empiri som skal bidra til at studentene utdyper sine kunnskaper om psykisk helse og psykisk lidelse. De skal sette seg inn i hvordan det kan oppleves å ha psykiske lidelser, og hvilke konsekvenser dette kan ha i et sosialt perspektiv. Emnet vektlegger også brukernes behov, både i relasjonen og i forhold til samfunnets organisering av tjenestene. I denne delen av studiet skal kunnskap om samhandling og kommunikasjon utdypes, og kandidatene skal utvikle sin forståelse for relasjonens betydning og forutsetninger i psykisk helsearbeid. Studenten arbeider med videreutvikling av relasjonskompetanse i veiledningsgrupper gjennom hele studiet.

 

I den tverrfaglige fordypningsdelen i psykososialt arbeid (30 sp samlet omfang) skal studentene utvikle sin evne til å anvende kunnskap og forståelse fra emnet tverrfaglig fundament og fra egen yrkeserfaring og -teori, i samspill med brukere, pårørende og system. Sentralt i psykososialt arbeid er evne til å etablere og vedlikeholde relasjoner og å samhandle med andre yrkesgrupper på tvers av nivåer, og i lys av empowerment.

Optional course Spans multiple semesters

1st year of study

2nd year of study

3. semester

4. semester

Teaching and learning methods

Pedagogisk tilnærming

Hovedtyngden av studentene ved dette studiet har erfaring fra arbeid innen helse- og sosialsektoren. Mange har arbeidet med mennesker med psykiske lidelser. Denne erfaringen gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer.

 

Studiet er utviklet på grunnlag av et sosiokulturelt læringssyn. Et overordnet prinsipp er å aktivisere studentens egne tanker, kunnskaper og erfaringer knyttet til arbeid med mennesker generelt og til psykisk helsearbeid spesielt. Studiet i psykisk helsearbeid krever at studenten deltar med stor grad av egenaktivitet. I studiet legges det vekt på vekselvirkning mellom teoretiske studier, praksisstudier og egne livserfaringer for å synliggjøre det gjensidige avhengighetsforholdet mellom disse kunnskapstypene.

 

Læring i dette studiet skjer som en konsekvens av studentens egen motivasjon og innsats, alene og i samhandling med andre. Utdanningen er en prosess hvor studenten får trening i å gi og motta kritiske vurderinger i samarbeidssituasjoner på en konstruktiv måte. Et viktig element er bruk av studentaktive undervisningsmetoder. I den tilrettelagte undervisningen legges det opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærminger for å fremme læring. Ved samlingene benyttes forelesninger, gruppearbeid, seminar, skriftlige arbeider, prosjektarbeid, rollespill og øvelser. Brukerrettet prosjektpraksis og skriftlige arbeider gjennomføres både i og mellom samlinger. I tillegg forutsettes det at studenten tilegner seg kunnskap ved selvstudium.

 

Studentene utfordres til å medvirke i beslutningsprosessen i forhold til gjennomføring av studiet.

 

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere utvalgt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

 

Grupper

Gruppene skal være i virksomhet gjennom hele studieperioden. Gruppenes funksjon og arbeidsform vil veksle og være avhengig av hvilke temaer som står i fokus.

 

Gruppene fungerer som:

  • produkt- og prosessorienterte arbeidsgrupper
  • utgangspunkt for å fokusere på gruppedynamikk
  • redskap for egen vekst og utvikling, samt gi rom for refleksjon rundt egen yrkespraksis 

 

Seminar

På oppgaveseminarene skal studentene presentere sine foreløpige arbeider for medstudenter og veileder. Presentasjonen danner grunnlag for diskusjon. Hensikten er å gi felles veiledning og respons med læringsutbytte både for de som legger fram, og de som er deltakere.

 

Skriftlige arbeider

Gjennom skriftlige arbeider skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

 

Prosjektarbeid

Prosjektarbeid og problemløsende læring som metode i undervisningen vektlegges. Gruppene arbeider med gitte tema og legger fram sine resultat for medstudenter. Det er opp til gruppen å velge presentasjonsform som er egnet for temaet. Ved enkelte prosjektarbeid stilles det krav om en skriftlig rapport.

 

Rollespill og øvelser Rollespill og øvelser benyttes for å gi studentene mulighet til å integrere kognitiv, affektiv og psykomotorisk kunnskap.

 

Veiledning

Veiledning er organisert gjennom hele studiet, både individuelt og i gruppe. Det vil i veiledningen bli lagt vekt på å arbeide med læringssituasjoner som har betydning for den enkeltes yrkesfunksjon. På den måten integreres holdninger, verdier og fagkunnskap på en naturlig måte.

 

Brukerrettet prosjektpraksis

I prosjektpraksis skal studentene ved bruk av vitenskapelig metode belyse og sette seg særlig inn i praksisrelaterte spørsmål med relevans for utdanningen. Studentene arbeider i grupper, og det vil være nødvendig med et gjensidig forpliktende samarbeid. Tema for arbeidet blir gitt i form av en bestilling fra praksisfeltet eller fra skolen. Prosjektpraksis inngår i emnet PSYDPRA Praksis- utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse, 15 sp, og knyttes opp til emnet PSYD6200 Fordypning i psykososialt arbeid.

Practical training

Praksisstudiene går over 9 uker, på 270 timer hvorav 245 timer er veiledet praksis. Praksisen gjennomføres i 3. semester, med unntak av en kort periode med brukerrettet praksis som gjennomføres i slutten av 2. semester. I tillegg skal studenten etter avtale oppsøke praksisstedet for å bli litt kjent og innhente informasjon for å skrive en rapport om organisering. Praksisstudiene skal gjennomføres i en sammenhengende periode. Praksis skal benyttes til direkte eller indirekte pasient/klientrettet arbeid i fordypningsenheten. Veiledning på egen yrkesutøvelse vil bli gitt individuelt og i gruppe.

 

Det er utarbeidet eget program for praksisstudiene med fastsatte arbeidskrav. Utgangspunktet er 30 timer praktiske studier per uke. Der det er turnus regnes dette i gjennomsnitt. Det er ikke anledning til å arbeide inn mer enn 3 dager etter avtale som framkommer i arbeidsplan.

 

Dersom en student får lengre sykefravær i praksisperioden legges det til rette for at tiden kan forlenges etter avtale med høgskolen. Inntil 1 uke kan benyttes til hospitering i andre kliniske felt som er av relevans for studiet.

Internationalisation

OsloMet - storbyuniversitetet har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlemmer av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner OsloMet samarbeider med.

 

Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne lærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene.

 

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Work requirements

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

 

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse og skriftlige arbeider.

 

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å utvikle kompetanse og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse ved gruppearbeid, veiledningsgrupper og seminardager.

 

Det kreves 80 % obligatorisk tilstedeværelse ved gruppearbeid, veiledningsgrupper og seminardager. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

 

Det er i tillegg krav om 90 % obligatorisk tilstedeværelse i praksis. Dette inngår imidlertid i vurderingsgrunnlaget for karakter i emnet PSYDPRA praksis- utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse, 15 sp.

 

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver, logger eller rapporter som arbeidskrav. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, kan innleveres på nytt. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

 

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.

Assessment

Bestemmelser om eksamen er gitt i Lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og utfyllende retningslinjer for gjennomføring av eksamen, samt i rammeplan og forskrift.

 

Studenten vil møte ulike former for vurdering gjennom studiet, både underveis og avslutningsvis i et emne. Formålet med vurderingene er å fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som yrkesutøver innen psykisk helsearbeid.

 

I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

 

Ved vurdering av praksis brukes karakteren bestått/ikke bestått.

 

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilsynssensor vil i løpet av en treårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet:

 

  • Føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for utvalgte emner i studiet.
  • Føre tilsyn med standarden på resultatene innenfor studiet sammenliknet med standarden på resultatene i tilsvarende studier ved andre UH-institusjoner.
  • Evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert utvalgte emne.
  • Vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer.
  • Gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

 Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av høgskolens kvalitetssikringssystem.

Other information

Godkjent av Styret for Høgskolen i Akershus 20. januar 1998

Revidering av plan fra heltid til deltid godkjent av rektor 26. januar 2007

Endringer godkjent 5. desember 2012

Mindre endringer godkjent av prodekan 03.03.2017