PSYD6110 Interdisciplinary Foundation in Mental Health Care Course description

Felles innholdsdel består av tre tema, jfr. rammeplanen.

• Tema 1 Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø belyser hvordan psykiske lidelser kan forstås, hvordan de arter seg og hvordan de kan oppleves av den enkelte og omverdenen. Emnet omhandler både helsefremmende arbeid, forebygging og behandling som benyttes ved psykiske lidelser.
• Tema 2 Tjenestene for mennesker med psykiske lidelser tar for seg oppbyggingen av tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser og deres omgivelser og faglig samarbeid på tvers av yrkesgrupper og tjenestenivå. Aktuelle lover som regulerer fagfeltet og de utfordringer som oppstår ved bruk av tvungent psykisk helsevern blir belyst.
• Tema 3 Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning setter fokus på forutsetninger for kommunikasjon, samhandling, etikk og relasjon i psykisk helsearbeid og på kandidatens egen rolle og evne i slike sammenhenger.

Medier, informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og er viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjons- og yrkesfunksjoner.

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon er et flerfaglig studium som omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir både en allmenn og en spesifisert innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved nye og tradisjonelle medieuttrykk, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle på ulike plattformer med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Det legges gjennom studieløpet fortløpende vekt på kreativitet, innovasjon og nyskapning. Studiet bygger både på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Studiet kvalifiserer for arbeid innen grafisk mediedesign og web, programproduksjon eller informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Studiet gir - med praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg - undervisningskompetanse som faglærer i mediefag i grunnskole og videregående skole. Studiet kan kvalifisere for videre studier på masternivå. Se informasjon fra det enkelte studiested for informasjon om opptakskrav.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Fullført og bestått studium gir graden bachelor i medier og kommunikasjon , jf. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Media and Communication .

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om perspektiver, begreper og teorier knyttet til beskrivelse og forståelse av psykisk helse, - uhelse og rusmisbruk
• har inngående kunnskap om risikofaktorer for utvikling psykiske uhelse
• har forståelse for menneskelig mangfold, også i et flerkulturelt perspektiv
• har kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid i forhold til aktuelle befolkningsgrupper i lys av empowerment-tenkning

Ferdigheter

Studenten

• kan vise forståelse for relasjonens betydning og omsorgsmessige konsekvenser for mennesker som har psykiske lidelser og deres pårørende, med utgangspunkt i deres resurser, ønsker og behov
• kan anvende kommunikasjonskunnskap og samhandle med brukere, pårørende, faggrupper og ulike nivåer i helse- og sosialtjenesten
• kan analysere opplevelser og konsekvenser av psykiske lidelser
• kan forholde seg analytisk til sammenhengene mellom perspektiv, etikk og behandlingsmodeller

Generell kompetanse

Studenten

• har inngående forståelse av behovet for varierte, sammenhengende og helhetlige tilbud
• har evne til å sette seg inn i opplevelser og konsekvenser av psykiske lidelser
• kan anerkjenne og gjøre seg bruk av andre faggruppers kompetanse i et forpliktende tverrfaglig samarbeid

For å bli tatt opp til det treårige bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

Enkeltemneopptak

De valgfrie emnene i femte semester kan tilbys eksterne deltakere dersom det er ledige plasser. Opptakskrav for eksterne deltakere er generell studiekompetanse og studier på universitets-/høgskolenivå tilsvarende minimum 60 studiepoeng.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• 3 refleksjonsnotater, hver på inntil 1000 ord
• 1 prosjektarbeid som avsluttes med framlegg i plenum og evt. en skriftlig rapport, inntil 1000 ord
• på bakgrunn av tidligere refleksjonsnotater lages et notat som evalueres i studiegruppen av medstudenter og lærer, inntil 1500 ord
• 10 timers gruppeveiledning (fra 1. til 2. semester)

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene

Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen over 3 dager. Omfang på inntil 4000 ord.

Studiet er treårig. Første studieår er felles for alle og organisert som et heltidsstudium som gir 60 studiepoeng.

I emner hvor antall deltagere begrenses av tilgjengelig produksjonsutstyr fordeles plassene etter karakter i forutgående relevante produksjonsemne. Se nærmere bestemmelser i emneplan for de aktuelle emnene. Hvis flere stiller likt, eller det ikke er et forutgående produksjonsemne foretas loddtrekning.

Progresjonsbestemmelser

• Emner tilsvarende minst 50 studiepoeng av første studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på andre studieår.
• Hele første studieår og emner tilsvarende minst 45 studiepoeng av andre studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på tredje studieår.
• For å kunne ta emnene MOK3900 Bacheloroppgave og MOKVPRAK Praksis må 120 studiepoeng være bestått.

Studenter som mangler flere studiepoeng enn beskrevet ovenfor, får ikke fortsette på neste studieår før kravet er oppfylt.

Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, filmvisninger, prosjektarbeid, gruppearbeid, seminarer, praktisk arbeid med mer. Studentene må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt. Den enkelte student må innstille seg på at det også kan være nødvendig å avsette tid til studiearbeid på ettermiddagen og kvelden.

Undervisningen er organisert slik at det både gis felles teoriforelesninger gjennom hele semesteret, samt undervisning gruppevis.

Alle emnene består av arbeidskrav som må være godkjent før man kan fremstilles seg til vurdering. Det forventes at studentene trekker med seg medieteoretisk refleksjon i det praktiske arbeidet med medieproduksjoner.

Praksis er valgfag som tilbys i henholdsvis 5. og 6.semester.

Studenten får hjelp til å finne og søke relevant praksis, men har selv ansvar for å ordne praksissted, og må i samarbeid med praksisstedet bestemme tid, sted og oppgaver. Praksis er normalt ulønnet.

Praksisoppholdet varer i 5. semester i 4 uker og i 6.semester normalt i 9 uker, men det kan tilrettelegges for den enkelte student.