Educational Theory and Practice in Art and Design Education Programme description

Kandidaten har etter fullført videreutdanning i kardiologisk sykepleie følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om anatomi, fysiologi og patofysiologi relatert til kardiologi
• har avansert kunnskap innenfor fagområdet kardiologi og spesialisert innsikt i kardiologiske sykdommer og tilstander
• har avansert kunnskap om forebygging, diagnostikk, behandling, oppfølging og rehabilitering ved kardiologiske sykdommer, i et livsløpsperspektiv
• har inngående kunnskap om betydning av kjønn og etnisitet relatert til hjertesykdom, for å sikre likeverdige helsetjenester for alle grupper i samfunnet
• har avansert kunnskap om pasienters og pårørendes reaksjoner og behov knyttet til kardiologisk sykdom på tvers av alder, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksuell orientering og sosioøkonomisk, språklig og kulturell bakgrunn
• har kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetoder og kunnskapsbasert praksis

FerdigheterKandidaten

• kan anvende kunnskap om kardiologi i overvåkning, behandling og rehabilitering av pasienter med kardiologisk sykdom
• kan anvende kunnskapsbaserte kartleggingsskjema, algoritmer og prosedyrer i møte med pasienten med kardiologisk sykdom
• kan arbeide tverrfaglig for å gi pasienter og pårørende et helhetlig koordinert helsetilbud
• kan vurdere faglige og klinisk sammensatte kardiologiske problemstillinger
• kan anvende kommunikasjonsstrategier og digitale verktøy i profesjonell samhandling med bruker/pasient, pårørende og annet helsepersonell
• kan arbeide kunnskapsbasert i oppfølging av pasienter med hjertesykdommer
• kan samhandle digitalt

Generell kompetanseKandidaten

• kan analysere relevante etiske problemstillinger i utøvelsen av kardiologisk sykepleie
• kan formidle kardiologisk arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer, og kommunisere kardiologiske problemstillinger
• kan initiere og medvirke i innovasjonsprosesser innenfor kardiologisk sykepleie

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, og tilsetting som yrkesfaglærer, faglærer, faglig leder eller instruktør i videregående opplæring. Andre tilsatte i videregående opplæring kan tas opp etter nærmere avtale.

Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis;
• minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.

2. Søkere må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir) får 5 tilleggspoeng.

For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning må søker ha

· en mastergrad som inneholder minst ett relevant fag* som gir kompetanse til å undervise, jf. forskrift 23. juni 2006 nr 724 til opplæringsloven kapittel 14

eller

· en bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag*,

eller

· en bachelorgrad på minimum 180 studiepoeng med inntil tre fag som gir kompetanse til å undervise i praktiske og/eller estetiske fag*, hvorav ett av fagene må ha et omfang på minimum 120 studiepoeng. Øvrige fag må ha et omfang på minimum 30 studiepoeng. Det stilles krav om gjennomsnittskarakter C eller bedre fra denne bachelorgraden.

Det gis tilleggspoeng for pedagogisk yrkespraksis som lærer.

*Dette gjelder områder/ faglig fordypning relevant for undervisning i både grunnskolefaget Kunst og håndverk og tilsvarende fag i videregående skole. Fagområdet favner bredt og omhandler et vidt spekter av materialer, teknikker og uttrykksformer. Relevante fagområder er kunst- og håndverk, arkitektur, visuell kunst, mote- og klesdesign samt produktdesign.

Studiet krever politiattest.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681 og forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-21-1771

Det innføres masterkrav for opptak til PPU innen år 2030.

This programme offers you the opportunity to meet and work with people from backgrounds other than product design, including architecture, engineering, fine arts, graphic design, and more. They share a passion for critical thinking, design, and a desire to pursue graduate-level research and production.

The programme is organised with learning activities in a two-year full-time study in an international environment with students and teaching staff from across the world. The master's students work in shared studio spaces with full access to workshops, which include facilities for wood, metal, textiles, ceramics, digital manufacturing lab (DML), and virtual reality (VR).

As master's students, you are expected to show independence, motivation, and competence in developing your work within the courses offered in the programme. You can look forward to a variety of learning experiences such as discussions, lectures, group work, field trips, and collaborations with other design schools and businesses.

Thesis Project

In your thesis project, you will be able to build on the methods and themes you have been exposed to throughout the two years while developing your unique project. For an entire semester, you can explore your experimental creativity, advanced problem-solving skills, and critical inquiry and excel in areas where you strive to make a difference.

Thesis topics cover a broad range of fields, from product and furniture explorations, apps and services all the way to systemic design approaches for industry or government and medical applications

Studiet forutsetter en selvstendig og systematisk arbeidsform og aktiv deltakelse i felles aktiviteter. Obligatoriske kurs og oppgaver er lagt inn i studiet som arbeidskrav. OsloMet gir undervisning innenfor sentrale deler av studiet. Det forutsettes at studentene arbeider aktivt med fagstoffet på egen hånd, og også setter seg inn i temaer og fagstoff som ikke blir direkte belyst gjennom undervisningen.

Det legges vekt på at studentene skal utvikle faglige kunnskaper og ferdigheter gjennom samarbeid, diskusjon og refleksjon i grupper og ved presentasjoner i plenum. Det er derfor krav om stor grad av obligatorisk tilstedeværelse i undervisning og aktiviteter. Ved gjennomføring av prosjekter og studier i grupper kan samarbeid, undervisning og formidling foregå både på Campus og ved eksterne arenaer.

En større fordypningsoppgave/FoU-oppgave som gjennomføres i fagdidaktikk 2 (i andre semester) skal gi innsikt i og erfaring med systematisk undersøkelse, akademisk skriving og arbeidsmåte. Her vil også studentens opparbeidede kompetanse innen design, kunst og håndverk kunne stå sentralt. Fordypningsoppgaven legger grunnlag for refleksjoner rundt praktisk-estetisk arbeid, erfaringer fra praksis og undervisning.

Arbeidsformer:

• forelesninger, seminarer og individuelt studium
• faglige innføringer og formidlinger
• individuelt arbeid, gruppearbeid og prosjektarbeid
• ekskursjoner
• varierte presentasjoner og dokumentasjonsformer

Praksisopplæringen består av totalt 60 dager veiledet pedagogisk praksis i utdanningsinstitusjon og kunst/kultur institusjon. Praksisopplæringen har egen emneplan. OsloMet er ansvarlig for organisering av praksis, og Institutt for estetiske fag inngår samarbeid med egnede utdanningsinstitusjoner og/eller kunst-/kulturinstitusjoner. Praksis gjennomføres i hovedsak innen Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold fylker, og det må påregnes noe ekstra reisetid i praksisperiodene. I 2. semester kan det være mulig å ha undervisningspraksis på folkehøgskoler, kulturskoler, ulike kulturarenaer og andre voksenpedagogiske miljøer. Praksisperiodene er organisert i to fem-ukers perioder bestående av observasjon, undervisningspraksis/formidlingspraksis og muntlig praksisframlegg. I tillegg gjennomføres praksisdager med pedagogisk opplegg knyttet til museumsformidling både i 1. og 2. semester. Det bestemte antall praksisdager er absolutte og obligatoriske. Praksis vurderes som bestått/ikke bestått. Ved ikke godkjent praksis gis det mulighet for å gjennomføre praksis på nytt en gang.

Praksis 1. semester: Praksisfelt er grunnskole og kunst-/kulturinstitusjoner

Praksis 2. semester: Praksisfelt er videregående skole og kunst-/kulturinstitusjoner

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studenter som tar studiet praktisk-pedagogisk utdanning er skikket for læreryrket. Studenter er underlagt skikkethetsvurdering gjennom hele studiet. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket får orientering om hvordan de står i henhold til kravene om skikkethet, og vil få utvidet veiledning. Ved manglende evne til forbedring får studenten råd om å avslutte utdanningen.

Skikkethetsvurderingen skal bygge på en helhetsvurdering som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning kan leses på http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html

Studiet er internasjonalt orientert og tar i bruk internasjonal forskning og faglitteratur. Noe av pensumlitteraturen er på engelsk. Noe av undervisningen kan også forekomme på engelsk. Det kan være aktuelt med gjesteforelesere fra utenlandske institusjoner.

Det er knyttet obligatoriske arbeidskrav til hvert emne i utdanningsløpet. Arbeidskrav for hvert emne må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i det aktuelle emnet. De obligatoriske arbeidskravene bidrar til å sikre at kandidaten når et tilfredsstillende læringsutbytte og vil prøve kandidatens evne til å behandle, reflektere og drøfte over teori og praksis.

Arbeidskrav kan være:

• skriftlige oppgaver
• deltagelse på seminarer
• muntlige presentasjoner

• eller mer praktiske og praksisnære oppgaver som utforming av undervisningsopplegg innenfor fag

Arbeidskravene løses individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ved ikke godkjent har kandidaten anledning til å omarbeide arbeidskravet og levere til ny godkjenning ytterligere to ganger.

Det forutsettes at kandidaten deltar aktivt i både undervisning, seminar og veiledning. Det er derfor krav om 80% oppmøte på obligatorisk undervisning, seminar og veiledning. Dette skal sikre at studentene får delta aktivt i faglige refleksjoner og samarbeide om fagstoff knyttet til de ulike læringsutbyttene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær fra obligatorisk deltagelse i et emne, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon

PhD-level.

Studiet består av to emner:

• ATEKO6100 Anvendelse av ny teknologi i yrkesfag: Kartlegging, analyse og utprøving, 15 studiepoeng
• ATEKO6200 Anvendelse av ny teknologi i yrkesfag: Planlegging og gjennomføring, 15 studiepoeng

ATEKO6100 omhandler kartlegging, analyse, deling og nettbasert samhandling rundt teknologisk utvikling, bærekraftighet og yrkesfaglig teknologisk kompetanse innen eget utdanningsprogram. Emnet omhandler også dokumentasjon og utprøving av digitale læringselementer i opplæringen. Det faglige innholdet vektlegger blant annet personvern, sosiale medier, digitale læringselementer og analyse av læreplaner og arbeidsprosesser.

ATEKO6200 legger vekt på å anvende ny teknologi innenfor eget utdanningsprogram og utvikle læringsoppgaver/undervisningsopplegg basert på teknologien og digital kompetanse. Sentralt i dette emnet er profesjonsfelleskap, didaktisk tilrettelegging som fremmer kritisk tenkning og dybdelæring, simulering, ulike digitale verktøy og tjenester, dokumentasjon og vurdering av og for læring.

Studiet kan enten organiseres som et samlingsbasert studium eller helt nettbasert, uten fellessamlinger. Innhenting av informasjon om bruk av ny teknologi i arbeidslivet og studieoppgaver inngår i studiet.

ATEKO6100 danner grunnlag for ATEKO6200, og gjennomført og bestått ATEKO6100 eller tilsvarende er en forutsetning for å kunne avlegge eksamen på ATEKO6200.

Normal progresjon er 15 studiepoeng pr semester. Dersom studiet gjennomføres som oppdrag, kan annen organisering avtales.