Educational Theory and Practice in Art and Design Education Programme description

PPU i design, kunst og håndverk retter seg mot kunstnere, designere og arkitekter som ønsker å kvalifisere seg for undervisningsarbeid i grunnskole og videregående skole, samt andre undervisningsarenaer som kulturskole, folkehøgskole, museer, gallerier og samlinger. 

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

Knowledge

The student masters dynamic project management, including

• project planning
• budget control
• working in a project team
• client control
• being familiar with solutions to creative blocks

Skills

The student is capable of

• coordinating and communicating his/her own project
• managing and assessing the project’s finances
• dealing with management aspects of the project, including division of tasks and competence requirements
• dealing with conflict situations in projects
• dealing with clients

Competence

The student is capable of:

• managing and communicating in a design project that integrates ethics and privacy
• understanding strengths and weaknesses of the project
• reflecting on his/her own development in the learning process and adjusting it under supervision
• leading innovation processes in design
• contributing to sustainable design solutions

The following coursework is carried out by the group, is compulsory and must be approved before the student can take the exam:

• One assignment relating to the customer report that the design office develops together, and that the third-year students are responsible for carrying out.
• A written reflection note on project implementation that is handed in before the oral exam.

Studiet forutsetter en selvstendig og systematisk arbeidsform og aktiv deltakelse i felles aktiviteter. Obligatoriske kurs og oppgaver er lagt inn i studiet som arbeidskrav. Høgskolen gir undervisning innenfor sentrale deler av studiet. Det forutsettes at studentene arbeider aktivt med fagstoffet på egen hånd og også setter seg inn i temaer og fagstoff som ikke blir direkte belyst gjennom undervisningen. Den enkelte student er selv ansvarlig for å ha tilgang til egnede rom- og verkstedsfasiliteter for det estetisk skapende arbeidet. Det legges vekt på at studentene skal utvikle faglige kunnskaper og ferdigheter gjennom samarbeid, og det er derfor krav om stor grad av obligatorisk tilstedeværelse i undervisning og aktiviteter. Ved prosjektbasert undervisning og studier i grupper kan samarbeidet foregå både på interne og eksterne arenaer.  

Studentens eksisterende kunnskap innen design, kunst og håndverk står sentralt og er utgangspunkt for en større fordypningsoppgave/FoU-oppgave som gjennomføres under Fagdidaktikk i design, kunst og håndverk II. Fordypningsoppgaven skal gi innsikt i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte. Fordypningsoppgaven legger grunnlag for refleksjoner rundt praktisk-estetisk arbeid og undervisning.  

Arbeidsformer: 

• forelesninger, seminarer og individuelt studium 
• faglige innføringer og demonstrasjoner 
• individuelt arbeid, gruppearbeid og prosjektarbeid 
• ekskursjoner 
• varierte presentasjoner og dokumentasjonsformer 

Praksisopplæringen består av totalt 60 dager veiledet pedagogisk praksis i utdanningsinstitusjon og kunst/kultur institusjon. Praksisopplæringen har felles emneplan. Høgskolen er ansvarlig for organisering av praksis, og Institutt for estetiske fag inngår samarbeid med egnede utdanningsinstitusjoner/kunst/kultur institusjoner. I 2. semester vil det være mulig å ha undervisningspraksis på folkehøgskoler, kulturskoler, ulike kulturarenaer og andre voksenpedagogiske miljøer. Praksisperiodene er organisert i to fem-ukers perioder bestående av observasjon, undervisningspraksis/formidlingspraksis og muntlig praksisframlegg. I tillegg gjennomføres praksisdager knyttet til det pedagogiske opplegget «bruk et bilde» i 1. semester, og museumsformidling i 2. semester. Det bestemte antall praksisdager er absolutte og obligatoriske. Praksis vurderes som bestått/Ikke bestått.  Ved ikke godkjent praksis gis det mulighet for å gjennomføre praksis på nytt en gang. 

Praksis 1. semester: Praksisfelt er grunnskole og kunst-/kulturinstitusjoner Praksis 2. semester: Praksisfelt er videregående skole og kunst-/kulturinstitusjoner

Skikkethetsvurdering 

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studenter som tar studiet praktisk-pedagogisk utdanning er skikket for læreryrket. Studenter er underlagt skikkethetsvurdering gjennom hele studiet. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket får orientering om hvordan de står i forhold til kravene om skikkethet, og vil få utvidet veiledning. Ved manglende evne til forbedring får studenten råd om å avslutte utdanningen.  

Skikkethetsvurderingen skal bygge på en helhetsvurdering som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning kan leses på http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html

Studiet forutsetter en selvstendig og systematisk arbeidsform og aktiv deltakelse i felles aktiviteter. Obligatoriske kurs og oppgaver er lagt inn i studiet som arbeidskrav. Høgskolen gir undervisning innenfor sentrale deler av studiet. Det forutsettes at studentene arbeider aktivt med fagstoffet på egen hånd og også setter seg inn i temaer og fagstoff som ikke blir direkte belyst gjennom undervisningen. Den enkelte student er selv ansvarlig for å ha tilgang til egnede rom- og verkstedsfasiliteter for det estetisk skapende arbeidet. Det legges vekt på at studentene skal utvikle faglige kunnskaper og ferdigheter gjennom samarbeid, og det er derfor krav om stor grad av obligatorisk tilstedeværelse i undervisning og aktiviteter. Ved prosjektbasert undervisning og studier i grupper kan samarbeidet foregå både på interne og eksterne arenaer.  

Studentens eksisterende kunnskap innen design, kunst og håndverk står sentralt og er utgangspunkt for en større fordypningsoppgave/FOU-oppgave som gjennomføres under Fagdidaktikk i design, kunst og håndverk II. Fordypningsoppgaven skal gi innsikt i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte. Fordypningsoppgaven legger grunnlag for refleksjoner rundt praktisk-estetisk arbeid og undervisning.  

Arbeidsformer: 

• forelesninger, seminarer og individuelt studium 
• faglige innføringer og demonstrasjoner 
• individuelt arbeid, gruppearbeid og prosjektarbeid 
• ekskursjoner 
• varierte presentasjoner og dokumentasjonsformer 

Deltidsstudentene vil få deltidstilpasset undervisning, men der det er mulig følger deltidsstudentene de samme forelesningene som heltidsstudentene. Deltidsstudiet er basert på individuelt og gruppebasert arbeid og veiledning via internett gjennom bruk av asynkron og synkron kommunikasjon, som kombineres med inntil 3 campussamlinger pr. semester. Både praktiske og teoretiske studieformer vektlegges.  

Pedagogisk praksis gjennomføres hovedsakelig i grupper, men det kan også legges til rette for individuelle løsninger. Praksis kan avvikles lokalt, under forutsetning av egnede praksissteder og kvalifiserte praksislærere. Praksis tilrettelegges for gjennomføring på deltid. Under praksis må studenter likevel tilpasse seg praksislæreres undervisningsdager. Veiledning og øvrig samarbeid mellom høgskole, praksislærer og student gjennomføres via videokonferanse. 

Den enkelte student er selv ansvarlig for å skaffe og vedlikeholde tilfredsstillende nettoppkopling (bredbånd), maskinvare (PC, headset og webkamera) og programvare. En oppdatert liste over tekniske minstekrav sendes ut i god tid før studiestart. Høgskolen kan gi support angående kommunikasjonsprogramvaren. Dette er et supplement til annen teknisk support fra bredbåndsleverandører etc. Dette må den enkelte student organisere selv.  

Praksisopplæringen består av totalt 60 dager veiledet pedagogisk praksis i utdanningsinstitusjon og kunst/kultur institusjon. Praksisopplæringen har egen emneplan. OsloMet er ansvarlig for organisering av praksis, og Institutt for estetiske fag inngår samarbeid med egnede utdanningsinstitusjoner og/eller kunst-/kulturinstitusjoner. I 2. semester kan det være mulig å ha undervisningspraksis på folkehøgskoler, kulturskoler, ulike kulturarenaer og andre voksenpedagogiske miljøer. Praksisperiodene er organisert i to fem-ukers perioder bestående av observasjon, undervisningspraksis/formidlingspraksis og muntlig praksisframlegg. I tillegg gjennomføres praksisdager med pedagogisk opplegg knyttet til museumsformidling både i 1. og  2. semester. Det bestemte antall praksisdager er absolutte og obligatoriske. Praksis vurderes som bestått/ikke bestått.  Ved ikke godkjent praksis gis det mulighet for å gjennomføre praksis på nytt en gang. 

Praksis 1. semester: Praksisfelt er grunnskole og kunst-/kulturinstitusjoner

Praksis 2. semester: Praksisfelt er videregående skole og kunst-/kulturinstitusjoner

Skikkethetsvurdering 

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studenter som tar studiet praktisk-pedagogisk utdanning er skikket for læreryrket. Studenter er underlagt skikkethetsvurdering gjennom hele studiet. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket får orientering om hvordan de står i henhold til kravene om skikkethet, og vil få utvidet veiledning. Ved manglende evne til forbedring får studenten råd om å avslutte utdanningen.  

Skikkethetsvurderingen skal bygge på en helhetsvurdering som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning kan leses på http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning. Se OsloMets nettsider www.oslomet.no 

Det skilles mellom underveisvurdering og avsluttende vurdering. Underveisvurdering skal bidra konstruktivt til læring og videreutvikling hos studenten. Den avsluttende vurderingen skjer ved eksamen. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Bestått/ikke bestått benyttes for praksisopplæringen. 

Muntlig eksamen skal sensureres av to sensorer. Det er kun formelle feil som kan påklages ved muntlig eksamen. Andre eksamensformer kan ha en sensor og kan påklages. 

Studieprogresjon 

Det er anbefalt å ha gjennomført og bestått  emne 1 før studenten starter på emne 2. Dette gjelder både pedagogikk og fagdidaktikk. Studenter som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen. Unntak fra bestemmelsene ovenfor kan innvilges av instituttledelsen etter søknad dersom særskilte grunner skulle tale for det.

Utsatt/ny eksamen 

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres i StudentWeb etter gjeldende frister. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. For studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått arrangeres ny eksamen. For studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen blir det arrangert utsatt eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb. 

Kvalitetssikring 

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: 

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet 
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet 
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling 

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: 

• emneevalueringer 
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet 

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: www.hioa.no/Om-OsloMet/System-for-kvalitetssikring-og-kvalitetsutvikling-av-utdanningene-ved-OsloMet

Tilsynssensorordning 

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: www.hioa.no/Om-OsloMet/System-for-kvalitetssikring-og-kvalitetsutvikling-av-utdanningene-ved-OsloMet

Students will be taught methodology for project work. They will learn about the different phases and challenges associated with project work. The work will result in a project report describing the different phases and challenges associated with a project. The third-year students will be project managers in the groups.

Det er knyttet obligatoriske arbeidskrav til hvert emne i utdanningsløpet. Arbeidskrav for hvert emne må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i det aktuelle emnet. De obligatoriske arbeidskravene bidrar til å sikre at kandidaten når et tilfredsstillende læringsutbytte og vil prøve kandidatens evne til å behandle, reflektere og drøfte over teori og praksis.  

Arbeidskrav kan være: 

• skriftlige oppgaver 
• deltagelse på seminarer 
• muntlige presentasjoner  
• eller mer praktiske og praksisnære oppgaver som utforming av undervisningsopplegg innenfor fag. 

Arbeidskravene løses individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ved ikke godkjent har kandidaten anledning til å omarbeide arbeidskravet og levere til ny godkjenning ytterligere to gang. 

Det forutsettes at kandidaten deltar aktivt i både undervisning, seminar og veiledning. Det er derfor krav om minimum 80% oppmøte på obligatorisk undervisning, seminar og veiledning. Dette skal sikre at studentene får delta aktivt i faglige refleksjoner og samarbeide om fagstoff knyttet til de ulike læringsutbyttene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær fra obligatorisk deltagelse i et emne, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.  

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.