Educational Theory and Practice in Drama and Theatre Communication Programme description

Studiet gjennomføres i første omgang som en pilot med én gangs gjennomføring.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Grunnlaget for opptak er en allerede innvilget studieplass ved et av fakultetets masterprogram som inneholder en masteroppgave på 60 studiepoeng*, og der studenten følger heltidsprogresjon på masterprogrammet. For pilotgjennomføringen gjelder dette spesifikt studenter med studierett på kull 2019, heltid, ved ett av følgende masterprogram ved fakultet for helsevitenskap, OsloMet:

• Masterstudium i sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling
• Masterstudium i fysioterapi
• Masterstudium i biomedisin
• Masterstudium i empowerment og helsefremmende arbeid
• Masterstudium i ergoterapi
• Masterstudium i samfunnsernæring*
• Masterstudium i rehabilitering og habilitering

* Med unntak av masteroppgaven i samfunnsernæring som er på 55 studiepoeng

Det gjennomføres separat opptak til forskerlinjen i løpet av 1. semester på ordinært masterprogram. Studenten vil deretter være registrert parallelt på to separate studieprogram.

Opptaket til Forskerlinjen i 2019 er begrenset til inntil 6 plasser, basert på søknad, intervju og karaktersnitt fra bachelorstudiet. Tidlig i første semester på masterprogrammet inviteres interesserte studenter til et forskerlinjeseminar der aktuelle forskerlinjeprosjekter presenteres. Studenter kobler seg på aktuelle prosjekter, veiledere og forskningsgrupper, som sammen med studentene utvikler en helt ferdig prosjektsøknad. Alle forskerlinjestudenter skal ha én hovedveileder og fortrinnsvis én medveileder. Hovedveileder må ha doktorgrad og erfaring med veiledning på doktorgradsnivå, og bør fortrinnsvis være samme person som veileder masteroppgaven. Selve søknaden leveres i slutten av første semester. Intervjuene foretas etter at søknader og karakterutskrifter er vurdert.

Søknaden skal inkludere:

• Søknadsbrev med personlig motivasjon, ca. 1 side
• CV for studenten med vedlegg, herunder karakterutskrift fra bachelorutdanningen
• Prosjektbeskrivelse utviklet i samarbeid/overenstemmelse med veileder, med følgende elementer
  • Tittel
  • Introduksjon
  • Bakgrunn
  • Hensikt/problemstilling
  • Metode
  • Etiske vurderinger knyttet til forskningsprosjektet
  • Planlagt publikasjon
  • Forskningsgruppe/samarbeid
  • Fremdriftsplan for opplæringsdel og forskerlinjeprosjekt
  • Redegjørelse for ressursbehov
• Veiledererklæring inklusive
  • CV for hovedveileder
  • Vurdering av etiske og personvernmessige problemstillinger i forskerlinjeprosjektet og eventuelle behov for REK- og NSD-godkjenninger
  • Vurdering av prosjektets videre utviklingspotensial
• Risiko- og sårbarhetsanalyse for prosjektet

Fakultetet kan utarbeide nærmere regler for utforming og innhold av hvert av punktene ovenfor.

Alle aktuelle søkere innkalles til intervju. Intervjuene gjennomføres av en komite oppnevnt av fakultetet. Komiteen innstiller søkerne etter en samlet vurdering av søknad og intervju. Det endelige opptaket vedtas av doktorgradsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap.

Etter opptak

Det arrangeres oppstartseminar for de nye forskerlinjestudentene kort tid etter opptak.

Forskerlinjen i helsevitenskap gir et samlet læringsutbytte som er basert på emnene i opplæringsdelen og forskerlinjeprosjektet. Forskerlinjen gir tilleggskompetanse i forskning og forskningsformidling utover det ordinære masterstudiet.

En kandidat med fullført forskerlinje i helsevitenskap har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor fagområdet og kan kritisk vurdere kunnskapsfronten innenfor sitt spesielle forskningsfelt
• behersker vitenskapsteori og forskningsmetoder spesielt for sitt forskningsområde
• kan diskutere relevante etiske problemstillinger i sitt forskningsprosjekt
• kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i helsevitenskapelig forskning
• kjenner til kvalitetskravene og prosessene for publisering innen helsevitenskapelig forskning

Ferdigheter

Kandidaten

• kan formulere problemstillinger, planlegge og gjennomføre et helsevitenskapelig forskningsprosjekt
• kan begrunne valg av relevante design og metoder
• kan anvende metodiske verktøy på en selvstendig måte
• kan gjennomføre selvstendig bearbeiding og analyse av data
• kan håndtere komplekse faglige spørsmål innenfor sitt prosjekt
• kan tolke helsevitenskapelige data og forstå vitenskapelig litteratur
• kan utøve sin forskning i tråd med forskningsetiske retningslinjer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan utøve kritisk tenkning, inkludert å kunne kritisk vurdere egne og andres forskningsresultater/publikasjoner
• har oversikt over nasjonale og internasjonale formidlingskanaler innenfor sitt forskningsområde
• kan formidle egne forskningsprosjekter og forskningsresultat i relevante formidlingskanaler
• kan bidra til utvikling av ny kunnskap og praksis innen eget fagfelt
• kan delta konstruktivt i faglige debatter

For;opptak;til praktisk-pedagogisk utdanning må søker ha;

;;

• en mastergrad som inneholder minst ett relevant fag som gir kompetanse til å undervise, jf. forskrift 23. juni 2006 nr.;724 til opplæringsloven kapittel 14;;

eller;

• en bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag,;;

eller;;

• en bachelorgrad på minimum 180 studiepoeng med inntil tre fag som gir kompetanse til å undervise i praktiske og/eller estetiske fag*, hvorav ett av fagene må ha et omfang på minimum 120 studiepoeng. Øvrige fag må ha et omfang på minimum 30 studiepoeng. Det stilles krav om gjennomsnittskarakter C eller bedre fra denne bachelorgraden.; ; *Dette gjelder faglig fordypning innen dramapedagogikk, teaterkunnskap og sceniske og skapende uttrykk innen drama og teaterkommunikasjon.

;

Det gis tilleggspoeng for pedagogisk yrkespraksis som lærer.

;

Studiet krever;politiattest.;

;

Det vises til;forskrift om opptak til studier ved;OsloMet - storbyuniversitetet:;https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681;og;forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning:;https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-21-1771

Kunnskap;;

Kandidaten:;;

• har;bred;fagdidaktisk og pedagogisk kunnskap;om;relevante trinn;og utdanningsnivå;
• har;kunnskap;om;og;forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet;;
• har;bred;kunnskap om;gjeldende lov- og planverk;og;kan oppdatere sin kunnskap innenfor;området;;
• har bred kunnskap om barne- og ungdomskultur og barns og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster;
• har bred kunnskap om læringsstrategier, læringsarenaer og arbeidsmetoder generelt og særlig i respektive fag;;

• har kunnskap om;etiske problemstillinger;og om barn og unges rettigheter i et nasjonalt;og internasjonalt perspektiv;;
• har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet;

;

;;

Ferdigheter;;

Kandidaten:;

• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning basert på forsknings- og utviklingsarbeid og;erfaringsbasert;kunnskap;
• kan lede og legge til rette for undervisningsforløp som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser;
• kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning;
• kan bruke varierte arbeidsmetoder, differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljøer;

• kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling;
• kan;finne,;vurdere og henvise til relevant informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en aktuell problemstilling, både muntlig og skriftlig;

;

Generell kompetanse;;

Kandidaten:;;;

• kan formidle;og kritisk reflektere over;sentrale;faglige,;pedagogiske og fagdidaktiske;teorier,;problemstillinger;og løsninger, både skriftlig og muntlig;
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekt både alene og som deltaker i en gruppe;og i tråd med etiske krav og retningslinjer;
• kan gjennom relevante uttrykksformer utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom dette bidra til både egen,;kollegers og skolens utvikling;;
• kan bygge relasjoner til elever og foresatte;samt;samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket;

I pilotperioden legges det ikke opp til separate ordninger for utvekslingsopphold innenfor forskerlinjens 60 studiepoeng. Det er imidlertid tilrettelagt for utveksling i ordinært masterprogram.

Det forventes aktiv deltakelse på en internasjonal konferanse. I tillegg oppmuntres det til et studiebesøk ved utenlandsk forsknings/utdanningsinstitusjon i løpet av forskerlinjen. Det gis driftstøtte til deltakelse på konferanse etter gitte kriterier.

Artikkelen forskerlinjeprosjektet munner ut i skal skrives på engelsk, for å muliggjøre internasjonal publisering.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som må være vurdert til godkjent for å kunne framstille seg til eksamen.

Arbeidskravene i dette studiet består av obligatorisk deltakelse på seminarer med tilhørende presentasjoner av eget arbeid, deltakelse i fakultetets forskningsgruppemøter og deltakelse på veiledning. Videre kreves det at studenten skal utarbeide et individuelt, skriftlig forskerlinjeprosjekt i form av en artikkel. Arbeidet med artikkelen utgjør en vesentlig del av studiet og har som hensikt å bidra til å forskerlinjestudenten forskningskompetanse. Hensikten med de øvrige arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og utvikling i studiet, sikre deltakelse der dette er nødvendig for å nå et angitt læringsutbytte, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Ved ikke godkjent artikkel i forskerlinjeprosjektet kan kandidaten levere omarbeidet versjon èn gang innen 2 mnd.

For øvrige arbeidskrav, der studenten av særskilte grunner er forhindret fra å gjennomføre arbeidskrav som beskrevet i emneplan, kan alternative arbeidsformer avtales med emneansvarlig/programansvarlig.

Nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav som inngår i hvert enkelt emne fremgår av emneplanene.

Det vises til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsordningene skal gi studentene regelmessig vurdering underveis i studiet for å fremme læring samtidig som det skal gi både utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat.

Alle emner avsluttes med eksamen. Eksamensformen for forskerlinjeprosjektet er en hjemmeeksamen over 1 uke i form av en individuell, skriftlig sluttrapport. Eksamensformene for emnene i opplæringsdelen vil fremgå i de respektive emneplanene. Ny/utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

All detaljert informasjon om eksamen legges ut som egen informasjon i god tid før den enkelte eksamen.

På sluttdokumentasjonen for forskerlinjen føres avsluttende vurdering for hvert emne og forskerlinjeoppgavens tittel.

VurderingsuttrykkVurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått.

Ny og utsatt eksamenVed ny og utsatt eksamen for forskerlinjeprosjektet (sluttrapport) kan kandidaten levere omarbeidet versjon èn gang innen 2 uker.

Klage på karakterSensuren ved skriftlig eksamen kan påklages.

TilsynssensorDet er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. Tilsynssensors oppgaver for dette studiet er å:

• vurdere omfang, arbeidsbelastning og nivå på opplæringsdelen og forskerlinjeprosjektet
• vurdere sammenhengen mellom program- og emneplanenes læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
• gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i fakultetets del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Studiet er internasjonalt orientert;og tar i bruk;internasjonal forskning og faglitteratur. Noe av pensumlitteraturen er;på engelsk. Noe av undervisningen kan også forekomme på engelsk.;Det kan være aktuelt med gjesteforelesere, fra utenlandske institusjoner.;

Studenter kan søke om praksisopphold i utlandet dersom samarbeid ligger til rette for gjeldende studieår. Dette vil bli opplyst ved;praksisforberedelser.;;

Det er knyttet;obligatoriske;arbeidskrav til hvert emne i utdanningsløpet. Arbeidskrav for hvert emne må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i det aktuelle emnet.;De obligatoriske arbeidskravene bidrar til å sikre at kandidaten når et tilfredsstillende læringsutbytte og vil prøve kandidatens evne til å behandle, reflektere og drøfte over teori og praksis.;;

Arbeidskrav kan være:;

• skriftlige oppgaver;

• deltagelse på seminarer;
• muntlige presentasjoner;;
• eller mer praktiske og praksisnære oppgaver som utforming av undervisningsopplegg innenfor fag;

Arbeidskravene løses individuelt eller i gruppe.;Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister.;Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.;Ved ikke godkjent har kandidaten anledning til å omarbeide arbeidskravet og;levere til ny godkjenning ytterligere to;ganger.;

Det forutsettes at kandidaten deltar aktivt i både undervisning, seminar;og veiledning.;Det er;derfor;krav om 80% oppmøte på obligatorisk undervisning, seminar;og veiledning.;Dette skal sikre at studentene får delta aktivt i faglige refleksjoner og samarbeide om fagstoff knyttet til de ulike læringsutbyttene.;Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær;fra obligatorisk deltagelse i et emne, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.;;

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne;å;ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.;

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og;forskrift om studier og eksamen ved OsloMet;og;forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning.;Se OsloMets nettsider: www.oslomet.no;

;

Det skilles;mellom underveisvurdering;og avsluttende vurdering. Underveisvurdering;skal bidra konstruktivt til;læring;og videreutvikling;hos studenten.;Den avsluttende;vurderingen skjer ved eksamen.; I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F;for ikke bestått. Bestått/ikke bestått;benyttes;for praksisopplæringen.;

Muntlig eksamen skal sensureres av to sensorer. Det er kun formelle feil som kan påklages ved muntlig eksamen. Andre eksamensformer kan ha en sensor og kan påklages.;

;

Studieprogresjon;

Det er anbefalt;å ha gjennomført og bestått emne 1 er;før studenten starter på;emne 2. Dette gjelder både;pedagogikk og fagdidaktikk. Studenter som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen. Unntak fra bestemmelsene ovenfor kan innvilges av;instituttledelsen;etter søknad dersom særskilte grunner skulle tale for det.

;

Utsatt/ny eksamen;

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres i Studentweb etter gjeldende frister. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester.;For studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått;blir det arrangert ny;eksamen.;For studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen;blir det arrangert;utsatt eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i;forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på;Studentweb.;

Kvalitetssikring;

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for;OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet;ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:;

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet;
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet;
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling;

;

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:;

• emneevalueringer;
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

;

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her:;www.hioa.no/Om-OsloMet/System-for-kvalitetssikring-og-kvalitetsutvikling-av-utdanningene-ved-OsloMet

;

Tilsynssensorordning;

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her:;;https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer