Interdisciplinary Advanced Programme in Mental Health and Addiction - Part Time Programme description

Til orientering:Studiets navn er Videreutdanning i psykisk helsearbeid til og med kull 2022.

Programplanen for videreutdanning i psykisk helsearbeid er basert på rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 og forskrift til rammeplanen. Studiet er hjemlet i lov 01.04.2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26.06.2012. Programmet tilbys som heltidsstudium over ett år og deltidsstudium over to år. Fullført studium gir 60 studiepoeng/ECTS.

Psykisk helsearbeid er del av et flervitenskapelig og tverrfaglig utdannings-, forsknings- og arbeidsfelt. I tråd med offentlige føringer er hovedfokus i denne videreutdanningen å fremme og bedre menneskers psykiske helse samt å påpeke og søke å endre forhold som skaper psykisk uhelse og bidrar til stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting. Studiet kombinerer et høyt teoretisk nivå med en praksisnær tilnærming.

Studiet kvalifiserer for stillinger innen psykisk helsearbeid i 1.- og 2.-linjetjenesten på områder knyttet til klinisk arbeid med brukere/pasienter og deres nettverk, og for stillinger innen arbeid med etablering og organisering av tjenester til disse.

Studiets målgruppe er helse- og sosialarbeidere som ønsker en faglig fordypning i psykisk helsearbeid knyttet til brukere/pasienter i ulike livsfaser og med ulike hjelpebehov.

Opptak til studiet gjennomføres ifølge forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus og rammeplan og forskrift for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Det faglige grunnlaget for opptak er 3-årig helse- eller sosialfaglig utdanning på bachelornivå eller annen relevant utdanning på samme nivå, eller tilsvarende realkompetanse. I tillegg kreves det minst 1 års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning. Med relevant yrkespraksis menes direkte pasient-/brukerarbeid.

Det gis tilleggspoeng for all høyere utdanning utover minstekravet for opptak.

Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet for opptak. Med relevant yrkespraksis menes direkte pasient-/brukerarbeid.

Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må fremlegge politiattest.

En kandidat med fullført videreutdanning i psykisk helsearbeid har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om begreper og teorier knyttet til beskrivelse, klassifisering og forståelse av psykisk helse og psykisk lidelse
• har inngående kunnskap om vitenskapsteoretisk og forskningsmetodologisk forankring av kunnskapsfeltet psykisk helse og psykisk helsearbeid
• kan analysere betydningen av den organisatoriske og samfunnsmessige konteksten som psykisk helsearbeid utøves innenfor
• har inngående kunnskap om kommunikasjon og interaksjonsprosesser, også i et flerkulturelt perspektiv
• kan anvende kunnskap om psykisk helse og psykisk lidelse på faglig relevante områder

Ferdigheter

Kandidaten

• kan kommunisere etisk og empatisk med brukere/pasienter innen en faglig kontekst
• kan analysere eksisterende teorier, metoder og forklaringer av psykisk helse og psykisk lidelse, og kan anvende relevant kunnskap til praktisk og teoretisk problemløsning både ved akutte og kritiske tilstander og ved langvarig oppfølging av brukere/pasienter som trenger sammensatte tjenester
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulikt datamateriale, og identifisere og reflektere over forskningsetiske problemstillinger
• kan bidra selvstendig og konstruktivt i tverrfaglig samarbeid på alle nivåer innen psykisk helsearbeid
• kan analysere og forholde seg kritisk til egen personlige og faglige kompetanse

Generell kompetanse

Kandidaten

• har en kritisk tilnærming til forskning,  utvikling, kvalitetssikring og implementering av kunnskap innen fagområdet psykisk helsearbeid
• kan reflektere etisk over kunnskapsutvikling, forskningsprosess og klinisk arbeid
• har bevissthet om de verdimessige prioriteringene som styrer både forskning og klinisk arbeid innen psykisk helsearbeid
• kan formidle fagområdets kjernekunnskap, skriftlig og muntlig, og kan delta i faglige og helse- og sosialpolitiske diskusjoner som fremmer kunnskap om fagområdet psykisk helse

Studiet, som utgjør 60 studiepoeng, består av fem obligatoriske emner. Det gjennomføres på heltid over en år eller på deltid over to år.

Deltidsstudiet er organisert som ukesamlinger, med ca. seks samlinger pr. semester. Mellom samlingene forutsettes det at studentene arbeider med fagstoff alene og sammen med medstudenter. Praksisstudiene i 4. semester gjennomføres på heltid.

Emnene VPSY6000/VPSYD6000 Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid (20 studiepoeng) og VPSY6050/VPSYD6050 Vitenskapsteori og forskningsmetode (10 studiepoeng) utgjør rammeplanens felles innholdsdel. Dette omfatter teori, forskningsbasert kunnskap, empiri og erfaringskunnskap.  Emnene vektlegger brukernes behov, både i relasjonen og i forhold til samfunnets organisering av tjenestene. I denne delen av studiet skal kunnskap om samhandling og kommunikasjon utdypes, og studentene skal utvikle sin forståelse for relasjonens betydning og forutsetninger i psykisk helsearbeid.

Den tverrfaglige fordypningsdelen i psykososialt arbeid (30 studiepoeng) består av tre emner. I denne delen av studiet skal studentene utvikle sin evne til å anvende kunnskap og forståelse fra studiets første emne og fra egen yrkeserfaring og -teori, i samspill med brukere/pasienter, pårørende og system. Sentralt i psykososialt arbeid er evne til å etablere og vedlikeholde relasjoner og å samhandle med andre yrkesgrupper på tvers av nivåer. 

Kjønnsperspektivet er integrert i studiet via forelesninger, pensum og arbeidskrav. Gjennom ulike innfallsvinkler tematiseres kjønnsidentitet og kjønnsroller og forholdet til psykisk helse. Gjennom alle deler av studiet søker en å virkeliggjøre rammeplanens intensjoner om å møte mennesker med psykiske lidelser og psykososiale problemer som enkeltpersoner med særegne behov. Viktige prinsipper som retten til et selvstendig liv og respekt for egne valg skal gjennomsyre alle arbeidsmåter og strukturer som tas opp i studiet. Å forholde seg til etiske aspekter og dilemmaer er et viktig kriterium i alle arbeidskrav

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studenten deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, lærere og andre er viktige for ens egen læring. For å stimulere til selvstendighet, egenaktivitet og refleksjon vil det bli lagt vekt på drøfting, samarbeid og medstudentrespons.

Studiet krever høy grad av egenaktivitet, som skal bidra til at studenten stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter og andre i gruppearbeid, seminarer og praksisstudier.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike temaer og formidle relevante problemstillinger. Forelesningene i noen av emnene kan bli organisert som fellesforelesninger for flere utdanninger. Forelesningene vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk.

Veiledning

Veiledning er organisert gjennom hele studiet, både individuelt og i gruppe. Det vil i veiledningen bli lagt vekt på å arbeide med læringssituasjoner som har betydning for den enkeltes yrkesfunksjon. På den måten integreres holdninger, verdier og fagkunnskap på en naturlig måte.

Grupper

Studentene deles inn i grupper, som er virksomme gjennom hele studiet. Hver gruppe har en veileder. Gruppens funksjon og arbeidsform vil veksle, avhengig av hvilke temaer som står i fokus. Arbeidet i gruppen skal bidra til analyse og kritisk tenkning rundt egen personlige og faglige kompetanse

Seminarer

Det arrangeres seminarer med studentaktive arbeidsformer. Seminarene tar opp ulike fagtemaer som for eksempel kommunikasjon. Seminarene skal bidra til at studentene får trening i faglig formulering, kritisk refleksjon, analyse og det å gi konstruktive tilbakemeldinger.

Selvstudier

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger, og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

I emnet VPSYDPRA Praksisstudier - utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse, 15 stp., gjennomfører studenten en praksisperiode på 270 timer, hvorav 245 timer (240 timer for deltidskullet) er veiledet praksis. Med utgangspunkt i egen fagkompetanse skal hun/han utføre problemløsende arbeid i samhandling med bruker/pasient. Studenten skal motiveres til å fremme brukernes/pasientenes interesser i lokalsamfunnet og lære seg arbeidsmåter som har relevans også i nettverkssammenheng.

Praksisstudiene skal normalt gjennomføres på steder som er tilknyttet Høgskolen i Oslo og Akershus gjennom inngåtte samarbeidsavtaler. Studenten kan søke om å gjennomføre praksisstudiene på andre steder. Hvis søknaden innvilges, må studenten selv dekke alle utgifter knyttet til dette. Praksisstudiene kan ikke gjennomføres på eget arbeidssted, dvs. egen enhet, post eller tilsvarende nivå.

Veiledning

Studenten skal ha avtale med praksisveileder om én time veiledning pr. uke. Praksisveileder skal ha minimum videreutdanning innenfor det fagfeltet det skal veiledes på, samt ha veilederkompetanse.

Studenten får også veiledning av høgskolens veileder i gruppe på skolen. Det er obligatorisk tilstedeværelse i veiledningsgruppen. Eventuelt fravær regnes med i det totale fraværet fra praksisstudiene, jf. informasjon om fraværsgrense nedenfor.

Konkretisering av læringsutbytte

I løpet av de første ukene i praksisperioden skal studenten konkretisere læringsutbyttet for emnet innenfor praksisstedets rammer. Dette læringsutbyttet skal være relevant, realistisk og målbart. Studenten vil få veiledning fra praksisveileder og veileder fra høgskolen. Studentens plan for læringsutbytte skal godkjennes av veileder fra høgskolen.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene

Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden. Fravær på mellom 10 og 20 prosent av den planlagte tiden må tas igjen etter avtale med praksisveileder og høgskolens veileder. Fravær utover 20 prosent medfører at praksisperioden vurderes til ikke bestått. Kravet om tilstedeværelse fravikes ikke på grunn av sykdom eller andre grunner.

Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i de praktiske studiene, slik at fraværet blir for stort, må det normalt fremlegges legeerklæring som omfatter alle fraværsdagene over 10 prosent av den planlagte tiden for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på praksisperioden/det praktiske emnet vil da ikke bli tellende.

Hvis studenten avbryter en praksisperiode uten gyldig grunn, for eksempel avslutter studiet, vil praksisperioden/emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker et forsøk. Får studenten vurdert praksisperioden til «ikke bestått» to ganger, må studiet normalt avbrytes.

Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med. Ønsker studenten utveksling med andre institusjoner, må studenten selv organisere utvekslingen, og det må godkjennes av høgskolen. Det er først og fremst praksisstudiene som egner seg for inn- og utveksling.

Arbeidskrav er alle former for arbeid/aktivitet som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen eller påbegynne en praksisperiode. I dette studiet består arbeidskravene av

• skriftlige oppgaver
• seminarer
• deltakelse i grupper
• veiledning til fordypningsoppgaven

Arbeidskrav skal bidra til fordypning og integrering av de ulike kunnskapsområdene og til refleksjon over egne relasjonelle ferdigheter. De skal også stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap. Arbeidet med arbeidskravene foregår dels individuelt, dels i grupper.

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent må omarbeides før ny innlevering. Studenten har rett til to forsøk på hvert arbeidskrav før ordinær eksamen. Dersom annengangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull.     

Arbeidskravene har en viktig funksjon i den pågående læringsprosessen. Når et skriftlig arbeidskrav er levert til fastsatt frist, har studenten krav på tilbakemelding ut fra de vurderingskriteriene som gjelder for det enkelte arbeidskrav. Tilbakemeldingen skal bidra til økt læring.

Reglene om fusk i lov om universitet og høgskoler § 4-7, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 7-5 og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjelder også for arbeidskrav.

Arbeidskravene i et emne er beskrevet i emneplanen.

Studenten vil møte ulike former for vurdering gjennom studiet, både underveis og avslutningsvis i et emne. Formålet med vurderingene er å fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som psykisk helsearbeider.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler §§ 3-9, 4-7, 5-2 og  5-3, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.  Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut.  Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering. Nedre grense for uttrekk er 4 besvarelser.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilsynssensor vil i løpet av en treårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet:

• Føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for utvalgte emner i studiet.
• Føre tilsyn med standarden på resultatene innenfor studiet sammenliknet med standarden på resultatene i tilsvarende studier ved andre UH-institusjoner.
• Evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert utvalgte emne.
• Vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer.
• Gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

 Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av høgskolens kvalitetssikringssystem.

Deltakelse i gruppe

For at studenten skal tilegne seg relasjonskompetanse, erfaring med gruppeprosesser og samarbeidskompetanse, er det obligatorisk tilstedeværelse i gruppene. Studenten må være til stede i minst 80 prosent av den obligatoriske tiden i gruppen. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fraværet gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull.

Kommunikasjonsseminar

Det er obligatorisk tilstedeværelse ved kommunikasjonsseminaret. Ved fravær på 20-40 prosent må studenten levere et lyd- eller lyd-bilde-opptak av ca. fem minutters varighet, der studenten spiller hjelper overfor en bruker. Samhandlingssituasjonen skal belyse alle kommunikasjonsseminarets øvingsområder. I tillegg til rollespillet skal studenten levere et notat på ca. 3000 ord, der egen relasjonskompetanse belyses og drøftes. Notatet må inneholde drøfting av alle ferdighetene gjennomgått på kommunikasjonsseminaret. Opptaket og notatet leveres til den som er ansvarlig for kommunikasjonsseminaret, innen én måned etter seminarets siste dag. Opptaket og notatet må være godkjent før studenten kan påbegynne praksisstudiene. Ved fravær på over 40 prosent må seminaret tas om igjen i sin helhet.

Andre seminarer

Det er obligatorisk tilstedeværelse ved seminarene. Det er krav om minst 80 prosent tilstedeværelse. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull.

Veiledning til fordypningsoppgaven

To veiledningstimer er obligatoriske i forbindelse med fordypningsoppgaven (inkluderer ikke veiledning som er felles for alle studentene). Hvis studenten ikke deltar i disse veiledningstimene, kan studenten ikke levere fordypningsoppgaven til sensur.

Kravet om tilstedeværelse fravikes ikke på grunn av sykdom eller andre grunner.

Pensum

Pensum er på til sammen ca. 4000 sider og består av både obligatorisk og selvvalgt litteratur. Selvvalgt pensum består av ca. 150 sider til emnet VPSY6000/VPSYD6000 Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid, og ca. 500 sider med relevans for emnet VPSY6900/VPSYD6900 Fordypningsoppgave.

Skjønnlitteratur kan inngå som del av selvvalgt litteratur. Da regnes sidetallet med 25 prosent av faktisk sidetall. Inntil 10 prosent av selvvalgt litteratur for hver skriftlige oppgave (arbeidskrav) eller fordypningsoppgaven kan bestå av skjønnlitteratur.

Progresjonskrav

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Alle arbeidskravene i et emne må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.
• Kommunikasjonskurset må være godkjent før studenten kan gå ut i praksis.
• For å levere VPSY6900/VPSYD6900 Fordypningsoppgave til sensur må alle øvrige emner være bestått.