Norwegian as a Second Language for Teachers in Adult Education Programme description

Videreutdanningen Norsk som andrespråk for lærere i voksenopplæringen skal bidra til å gi formell kompetanse til å undervise i norsk som andrespråk, i tråd med formålet i Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (Integreringsloven).

Videreutdanningen skal gi lærerne økt innsikt i språkets form-, innholds- og bruksside samt et faglig grunnlag for didaktisk refleksjon og utvikling av kunnskap om andrespråkslæring og undervisning i andrespråk. Hensikten er å dyktiggjøre lærerne til å ta adekvate pedagogiske og metodiske avgjørelser som både vil anerkjenne andrespråksinnlærernes medbrakte kompetanse, bidra til at de oppøver kritisk holdning til egen språklig formidling og lære å bruke det norske språket som redskap for videre læring og utvikling.

Målgruppen for studiet er lærere som underviser voksne andrespråksinnlærere i norsk etter læreplan i norsk for voksne innvandrere. Disse lærerne vil prioriteres ved opptak, men studiet vil også, ved ledig kapasitet, være åpent for lærere som underviser voksne innvandrere i norsk i grunnskolen/ Forberedende voksenopplæring (FVO), videregående opplæring, arbeidsmarkedsbedrifter, studieforbund, Kompetansepluss eller liknende.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskap om barnehagens historie, egenart og utviklingstrekk
• kunnskap om ulike syn på barn, barns utvikling, danning, omsorg, lek og læring i forhold til aktuelle teorier
• kunnskap om ulike kvaliteter ved samspill mellom barn og voksne og mellom barn
• kunnskap om barns utvikling, lek og læring i lys av fysisk og sosialt miljø i barnehagen
• kunnskap om pedagogisk ledelse og veiledning
• kjennskap til syn på barn og barndom i samisk kultur og tradisjon
• kunnskap om framgangsmåter for observasjon og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende relevant kunnskap om barn, barns utvikling, lek og læring i møte med barna og miljøet i barnehagen
• skape gode relasjoner og samspillsituasjoner mellom barn og voksen og mellom barn
• vurdere egen væremåte og samspill med enkeltbarn og barnegruppe, og se det i forhold til fremtidig yrkesrolle
• anvende ulike observasjonsmetoder og didaktisk kunnskap for å planlegge, gjennomføre og evaluere pedagogisk arbeid med barn

Generell kompetanse

Studenten kan

• utvikle et miljø for omsorg, lek og læring for alle barn i barnehagen
• legge til rette for barns medvirkning i barnehagen
• analysere og reflektere kritisk over faglige og profesjonsetiske utfordringer knyttet til pedagogisk arbeid med barns utvikling, lek, læring og danning
• artikulere, formidle og videreutvikle sin kompetanse om pedagogisk arbeid med barn.

Se emneplanen.

Avsluttende vurdering er en individuell skriftlig hjemmeeksamen over fem dager, 3000 ord (+/- ti prosent). Eksamen vurderes av to interne sensorer. Tilsynssensor utarbeider vurderingskriterier/sensorveiledning.

Det gis gradert karakter, A-F.

Ny/utsatt eksamen

Studenter som ikke består hjemmeeksamenen leverer ny oppgave på grunnlag av ny oppgavetekst til ny/utsatt eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Pensumliste

Pedagogikk

*Alvestad, T. (2013): Relasjonens betydning i barns lek. I: E. Foss og O.F. Lillemyr: Til barnas beste. Veier til omsorg og lek, læring og danning. Oslo: Gyldendal Akademisk. (20 s.)

Askland, L. (2011): Kontakt med barn . Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 3 (s. 53-66) og 7. (90 s.)

Bae, B. (1996): Det interessante i det alminnelige . Oslo: Pedagogisk Forum. Kap. 8, 9 og 12. (57 s.)http://www.nb.no/nbsok/nb/3ab0372db8b889caececb839d13e89a8#0

*Bae, B: (2009): Å se barn som subjekter - noen konsekvenser for oppvekstarbeid. I: S. Mørreaunet, V. Glaser, O. F. Lillemyr og K. H. Moen (red.): Inspirasjon og kvalitet i praksis - med hjerte for barnehagefeltet.Oslo: Pedagogisk Forum. (18 s.)

*Bae, B. (red). (2012): Medvirkning i barnehagen. Potensialer i det uforutsette . Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1. (15 s.)

Becher, A. A. (2006): Flerstemmig mangfold: Samarbeid med minoritetsforeldre . Kap. 2 og 4 Bergen: Fagbokforlaget. (31 s.)

*Benn, S. (2003): Det å oppdage barns læringsprosesser. I: E. Johansson og I. Pramling Samuelsson (red.):Barnehagen - barnas første skole . Oslo: Pedagogisk Forum. (15 s.)

Birkeland, Å og Carson, N. (2013): Veiledning for barnehagelærere . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 3 og 6. (19 s.)

*Bustos, M. M. F. (2009): Hvor kommer du egentlig fra? Problematiseringer av språklige konstruksjoner av virkeligheter. I: K. E. Fajersson, E. Karlsson, A. A. Becher og A. M. Otterstad (red): Grip sjansene! Profesjonskompetanse, barn og kulturelt mangfold. Oslo: Cappelen Damm AS. (9 s.)

Drugli, M. B. (2010): Liten i barnehagen. Forskning, teori og praksis . Oslo: Cappelen Damm. Del 1 og del 3 (s. 79-120, minus s. 103-107). (71 s.)

Eik, L. T., Steinnes, G. S. og Ødegård, E. (2016): Barnehagelæreres profesjonslæring. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4, 5 og 6. (67 s.)

*Evenstad, R. (2007): Å overse et barn. I: Barn nr. 3-4, s. 115-123. (8 s.)

*Gjervan, M. (2004): Når ordene ikke strekker til. I: Barnehagefolk nr. 04/02 (Særtrykk) (5 s.)

Gjervan, M., Andersen, C. E. og Bleka, M. (2012): Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk. Kap. 2 og 4. (37 s.)

Gunnestad, A. (2014): Didaktikk for barnehagelærere. En innføring . Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 3 og 4. (88 s.)

Haugen, S., Løkken, G. og Röthle, M. (red.) (2005): Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 2, 4 og 7. (48 s.)

*Holten, I. S. (2011): Språklig mangfold og normalitet. I: A. M. Otterstad og J. Rhedding-Jones:Barnehagepedagogiske diskurser . Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.)

*Irgens, E. J. (2007): Profesjon og organisasjon. Å arbeide som profesjonsutdannet . Bergen: Fagbokforlaget. Del 2, s. 91-114 (23 s.)

Korsvold, T. (2005): For alle barn. Barnehagens framvekst i velferdsstaten . Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 3 og 4. (56 s.)

Lamer, K. (2001): Du og jeg og vi to! Om å fremme barns sosiale kompetanse. Teoriboka. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1 og 8. (36 s.)

Lillemyr, O. F. (2011): Lek - Opplevelse - Læring i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2, 3, 5 og 7. (65 s.)

*Lidèn, H. (2002): Bli som oss? Kulturelt mangfold og barnehagen som kulturformidler. I: I. Mjør (red.)Kulturbarnehagen . Oslo: Samlaget. (10 s.)

*Malmo, B. og Stemshaug, M. (2002): Samhandling - veien til kompetanse . Oslo: Damm. Kap. 3. (13 s.)

Nordin-Hultman, E. (2004): Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping . Oslo: Pedagogisk Forum. Kap. 1 og 2. (34 s.)

*Nordtømme, S. (2013): Om læringsteorier. Hva kjennetegner de vanligste læringssynene, og hvordan kan de se ut i praksis? I: Barnehagefolk nr. 1/2013, s. 23-27 (5 s.)

Olofsson, B. K. (1993): Lek for livet . Oslo: Forsythia. Kap. 1, 5, 7 og 9. (55 s.)

*Otterstad, A. M. (2006): Dekonstruksjon - døråpner til alternative barnehagepraksiser. I: Barnehagefolk nr. 3/2006, s. 40-46. (5 s.)

*Pedersen, K. og Hysing, J. (2001) Når barn faller utenfor leken. I: Spesialpedagogikk (nr. 9/2001, s. 38-44. (7 s.)

*Rossholt, N.(2009): Begrepene omsorg, lek og læring. I: N. Rossholt og L. Askland: Kjønnsdiskurser i barnehagen: Mening, makt og medvirkning. Bergen: Fagbokforlaget. (9 s.)

*Rossholt, N. (2010): Gråtens mange ansikter. Toner og tempo i barnehagen. I : Nordic Studies in Education.No 2, s. 133-143. (10 s.)

*Röthle, M. (2007): Norsk barnehagepedagogikk - et historisk og komparativt perspektiv. I: T. Moser og M. Röthle (red.) Ny Rammeplan - ny barnehagepedagogikk ? Oslo: Universitetsforlaget. (13 s.)

Sjøvik, P. (red.) (2014): En barnehage for alle . Spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1, 2 og 14. (67 s.)

Svenning, B. (2009): Hva fortelles om meg ? Barns rettigheter og muligheter til medvirkning i barnehagens bruk av dokumentasjon. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 2, 4 og 5. (28 s.)

Glaser, V., Hoås Moen, K., Mørreaunet, S. og Søbstad, F. (red.) (2011): Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 4, 6, 11, 17, 18 og 20. (80 s.)

Wolf, K. D. (2014): Små barns lek og samspill i barnehagen . Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 3 og 7. (37 s.)

Zachrisen, B. (2015): Like muligheter i lek? Interetniske møter i barnehagen . Oslo Universitetsforlaget. Kap. 4, 5 og 7. (50 s.)

*Øksnes, M. (2011): Med plikt til å leke? I: Barnehagefolk nr. 2. s. 21-25. (3 s.).

Åberg, A. og Hillevi, L. T. (2006): Lyttende pedagogikk - etikk og demokrati i pedagogisk arbeid . Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2 og 7 (44 s.)

(Til sammen 1258 sider)

Det forutsettes kjennskap til

• rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (KD 2011)
• lov om barnehager
• rammeplanens temahefter

Titlene finnes på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/utdanningslopet/barnehage/

Pensum merket med * finnes i kompendiet.

Norsk

Fodstad, C. D. (2015): Poetiske tekster - døråpner til et nytt språk? I Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv . Bergen: Fagbokforlaget. (17 s.).

Giæver, K. (2014): Inkluderende språkfellesskap i barnehagen . Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3 og 6. (50 s.)

Karrebæk, M. S. (2009): Den prutter: Deltagelse og sproglig forhandling i børnehavebørns leg. I: L. Holm og H. P. Laursen (red): En bog om sprog i daginstitusioner. Analyser af sproglig praksis. København: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag. (s. 21-50) (29 s.)

Kiil, H. (2014): «Please don¿t try to be Norwegian». Ung jente i krysspress i kortfilmen Skylappjenta. I: E. S. Tønnessen (red.): Jakten på fortellinger. Oslo: Universitetsforlaget. (12 s.)

Kulset, N. (2015). Musikk og andrespråk. Ballade.no , publisert 6.10.2015 (5 s.)

Sandvik, M. (2012): Skal vi ta eventyr eller tegne? Om bruk av interaktive tavler og lesebrett i flerspråklige barnegrupper. I: H. Jæger & J. K. Torgersen (red.). Medialisert barndom: digital kultur i barnehagen . Oslo: Universitetsforlaget. (23 s.)

Til sammen 136 sider .

Det forutsettes at studentene har kjennskap til følgende temahefter:

Gjervan, M. (red.) (2011). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold . Kunnskapsdepartementet. (52 s.)

Eksamen gjennomføres i vårsemesteret.

x

Se emneplanen.

Godkjent på fullmakt av Prodekan for utdanning 18.04.2023

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget ved LUI 18.03.2024