Natural Sciences 2 for Lower Secondary School Programme description

Programplanen bygger på Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning, trinn 5-10, fastsett av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning, trinn 5-10 og Programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved OsloMet, fastsett av studieutvalet 16. november 2016.

Språk er grunnleggande for tenking, forståing, oppleving og kommunikasjon. Dette gjer norskfaget til eit sentralt fag i skole og lærarutdanning. Norsk er eit kunnskaps- og danningsfag, eit estetisk fag og eit reiskapsfag. Norskfaget har eit særleg ansvar for opplæring i tre av dei grunnleggande ferdigheitene: munnlege ferdigheiter, skriving og lesing. Norsklærarar må ha kunnskapar om språkutvikling, ord- og omgrepslæring. Dei må ha kunnskapar om utvikling av lesing og skriving, språk og litteratur. Lese- og skrivekunnskapar legg grunnlag for vidare utdanning og arbeidsliv. Norsklærarar må ha innsikt i litterære tekstar som kan engasjere barn og unge.

Mål for studiet er å gjere lærarar i stand til å møte norskfaglege utfordringar i eit fleirkulturelt og multimedialt samfunn. Studiet skal gi studentane høve til å utvikle eit fagleg og didaktisk grunnlag for tilpassa norskopplæring i grunnskolen. Arbeidet med norskfaget skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentane sitt eige arbeid med språk og tekstar og didaktisk refleksjon.

Programplanen bygger på Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning, trinn 5-10, fastsett av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning, trinn 5-10 og Programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved OsloMet, fastsett av studieutvalet 16. november 2016.

Språk er grunnleggande for tenking, forståing, oppleving og kommunikasjon. Dette gjer norskfaget til eit sentralt fag i skole og lærarutdanning. Norsk er eit kunnskaps- og danningsfag, eit estetisk fag og eit reiskapsfag. Norskfaget har eit særleg ansvar for opplæring i tre av dei grunnleggande ferdigheitene: munnlege ferdigheiter, skriving og lesing. Norsklærarar må ha kunnskapar om språkutvikling, ord- og omgrepslæring. Dei må ha kunnskapar om utvikling av lesing og skriving, språk og litteratur. Lese- og skrivekunnskapar legg grunnlag for vidare utdanning og arbeidsliv. Norsklærarar må ha innsikt i litterære tekstar som kan engasjere barn og unge.

Mål for studiet er å gjere lærarar i stand til å møte norskfaglege utfordringar i eit fleirkulturelt og multimedialt samfunn. Studiet skal gi studentane høve til å utvikle eit fagleg og didaktisk grunnlag for tilpassa norskopplæring i grunnskolen. Arbeidet med norskfaget skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentane sitt eige arbeid med språk og tekstar og didaktisk refleksjon.

Studiet er ei vidareutdanning med samlingar for lærarar på 5.-10. trinn som har mindre enn 30 studiepoeng i norsk. Norsk 1 trinn 5-10 er eit deltidsstudium, og studentane har arbeidskrav knytt til undervisning i grunnskolens 5.-10. trinn. Studiet er eit studietilbod i regi av lærarutdanninga si etterutdannings- og oppdragsverksemd, og er ein del av vidareutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet - strategi for vidareutdanning av lærarar.

Studiet er ei kombinert nettbasert og samlingsbasert vidareutdanning for lærarar på 5.-10. trinn som har mindre enn 30 studiepoeng i norsk. Norsk 1 trinn 5-10 er eit deltidsstudium, og studentane har arbeidskrav knytt til undervisning i grunnskolens 5.-10. trinn. Studiet er eit studietilbod i regi av lærarutdanninga si etterutdannings- og oppdragsverksemd, og er ein del av vidareutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet – strategi for vidareutdanning av lærarar.

Videreutdanning for lærere i Naturfag nivå 2, trinn 5-10 er rettet mot lærere i 5.-10. trinn. Studiet bygger på Naturfag 1 (30 studiepoeng). Tilbudet består av to emner à 15 studiepoeng fordelt på to semester. Det er organisert med tre samlinger i hvert semester à tre dager.

Videreutdanningen vil ha en tydelig praksisforankring der målet er læring gjennom kompetanseutvikling på egen arbeidsplass, utvikling av læringsfellesskapet studentene imellom, samt utvikling av studentenes profesjonalitet som naturfaglærere. Undervisningen er variert og har en praktisk tilnærming for å støtte studentenes bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer i egen undervisning. Det er lagt opp til nettbasert (omvendt) undervisning mellom samlingene slik at det frigjøres tid til erfaringsdeling av egne praksiserfaringer samt det praktiske og utforskende naturfaget på samlingene.

Undervisningen skjer ute i naturen og på dedikerte spesialrom tilpasset lærerutdanning. Studentene vil gjennom arbeidskrav prøve ut det praktiske og utforskende naturfaget med egne elever og dele ervervet kompetanse med kollegaer på egen arbeidsplass. Studentene lærer å tilrettelegge for progresjon i elevers læring og vurdering i naturfag, med spesielt fokus på vurdering av praktisk arbeid. Studietilbudet ser naturfaget som en helhet og bærekraftig utvikling er et gjennomgående tema i kurset. Det er fokus på å bidra til handlingskompetanse gjennom tverrfaglig arbeid.

I tråd med de sentrale verdiene i naturfag i LK20 vektlegges det hvordan naturfaget kan bidra til undring, nysgjerrighet, skaperglede, engasjement kritisk tenkning og nytenkning hos elevene. Studentene får erfaring med å arbeide praktisk og utforskende med faget, noe de kan ta med seg videre til egen naturfagundervisning. Programmering er et nytt tema i norsk skole og en naturlig del av moderne naturvitenskap og teknologi, og dette er integrert i faget hvor studentene får erfare gjennom en praktisk tilnærming hvordan programmering i naturfag kan brukes i klasserommet.

I tillegg til omvendt undervisning og programmering vil studentene gjennom studiet arbeide med andre digitale læringsressurser og også prøve ut og reflektere over bruk av slike ressurser i naturfagundervisning. Dette omfatter både digitale arbeidsmetoder og verktøy i fagundervisning og som samarbeids og organisasjonsplattform hvor hensikten er å utvikle studentenes egen digitale kompetanse som grunnlag for videre bruk i skolens naturfagundervisning.

I begge emnene vil det bli lagt vekt på relevante og læringsfremmende vurderingsformer samt refleksjon over bruken av disse i undervisningen. Studiet skal gi studentene anledning til å utvikle et faglig og didaktisk grunnlag for å gi en god, inkluderende naturfagundervisning tilpasset elevenes forutsetninger og bruke vurdering som støtte for elevers læreprosesser og lærelyst gjennom varierte arbeidsformer og læringsarenaer.

Overordnet mål for begge emnene er å gi studentene en god forståelse for naturfaget i LK20 og gjøre dem i stand til å implementere læreplanen i naturfagundervisningen på sin arbeidsplass. Arbeidet med fagets kjerneelementer vil være sentrale, og undervisningen vil dekke temaene naturfaglige praksiser og tenkemåter, teknologi, energi og materie, jorda og livet på jorda samt kropp og helse. Læreplanens tverrfaglige temaer er også sentrale og naturfagets muligheter i tverrfaglig samarbeid blir synliggjort. I tillegg til bærekraftig utvikling er helse og livsmestring sentralt. Kritisk tenkning i naturfag i forbindelse med temaet demokrati og medborgerskap blir vektlagt. Emneplanene for studiet er tilpasset de nasjonale retningslinjene for naturfag i grunnskolelærerutdanningen.

Studentene vil møte nyere fagdidaktisk forskning i pensum. Gjennom undervisningen skal studentene også få kjennskap til forskning som drives i naturfagseksjonen. Studentenes egen utvikling som naturfagslærer er viktig, og må sees i sammenheng med skiftende læreplaners krav til faglig og didaktisk fornyelse.

Undervisningen i de to emnene henger sammen, og innholdet i emne 2 bygger videre på det som er lært i emne 1.

Læringsutbyttet fremkommer i emneplanene.

Hovedformålet med vurdering og veiledning er å forbedre den faglige og didaktiske utviklingen hos den enkelte student. Vurdering og veiledning skal skje fortløpende gjennom hele året. Skriftlige arbeider følges opp av faglærere med veiledning og muntlig og/eller skriftlig tilbakemelding. Etter hvert halvår skal studenter og faglærere oppsummere og evaluere undervisningen og andre læringsaktiviteter.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

For nærmere informasjon om avsluttende vurdering, se emneplanene.

Sensorordning

Se emneplaner.

Vurderingsuttrykk

A: Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling.

Svært god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

B: Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Meget god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

C: Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. God evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

D: Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

E: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser noe evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

F (Ikke bestått): Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag.

Studiet er bygd opp av to emne á 15 studiepoeng. Innhaldet i emne 2 bygger på innhaldet i emne 1.

For nærare informasjon, sjå emneplanane.