Programplaner og emneplaner - Student
NATB6210 Natural Sciences 2 for Lower Secondary School, Subject 1 Course description
- Course name in Norwegian
- Naturfag 2, trinn 5-10, emne 1
- Study programme
-
Natural Sciences 2 for Lower Secondary School
- Weight
- 15.0 ECTS
- Year of study
- 2025/2026
- Curriculum
-
FALL 2025
- Schedule
- Programme description
- Course history
-
Introduction
Forståelse av naturfaglige fenomener og systemer er sentralt. Emnet inneholder fire hovedtemaer: naturfag og naturfagdidaktikk, kjemi, biologi og fysikk.
Learning outcomes
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om grunnleggende modeller og teorier for beskrivelse av naturen
- har kunnskap om elevers læring i naturfag og hvordan en kan legge til rette for begrepsdannelse og utvikling av naturfaglig språk på ulike trinn
- har kunnskap om hvordan en kan drive dialogisk, variert og utforskende undervisning med elever på ulike trinn
- har kunnskap om elevers hverdagsforestillinger i naturfag
- har kunnskap om progresjon i elevers læring av naturfaglige fenomener
- har kunnskap om gener, arv og mekanismer bak evolusjon og naturlig utvalg
- har kunnskap om fysiologiske og bygningsmessige tilpasninger til miljøet hos planter og dyr
- har kunnskap om energi og sentrale begreper som bevaring, overføring og energikvalitet og kan knytte disse til ulike områder av naturfaget
- har kunnskap om elektronikk og elektromagnetisme og deres betydning i naturfaglige og samfunnsmessige sammenhenger
- har kunnskap om bruk av ulike modeller som viser størrelsesordener i naturen, herunder fenomener utenfor solsystemet og vår forståelse av hvordan universet har oppstått og utviklet seg
- har kunnskap om kroppen som system
- har kunnskap om kretsløp, uorganiske og organiske stoffer og deres reaksjoner og betydning i naturfaglige prosesser og i miljøsammenhenger
Ferdigheter
Studenten
- kan gjennomføre aktiviteter, forsøk og målinger inne og ute med bruk av egnet utstyr, bearbeide og presentere måledata, samt vurdere nødvendige sikkerhetstiltak
- kan gjøre beregninger i temaer det er relevant
- kan håndtere kjemikalier og lage kjemiske blandinger og løsninger
- har kjennskap til og kan gjennomføre sentrale laboratorieteknikker og tester
- kan tilrettelegge praktisk, utforskende og kontekstbasert undervisning i naturfag og teknologi som gir god progresjon mellom ulike trinn
- kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring og gi læringsfremmende tilbakemeldinger tilpasset elevers forutsetninger og behov
- kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig og naturfagdidaktisk forskning, informasjon og fagstoff og anvende dette i undervisning og drøfting med kollegaer
- kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere undervisningsopplegg i naturfag
Generell kompetanse
Studenten
- kan drøfte egen rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer
- har innsikt i fagdidaktisk forskning om undervisning og læring i naturfag med fokus på progresjon og dybde i begrepsdanning, kritisk tenkning og argumentasjon
- har innsikt i vitenskapsteori og metoder innenfor naturfagdidaktisk forskning og kan bidra og delta i prosjekter for å utvikle undervisningspraksis i naturfag
- kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet
Content
Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten kan:
- gjøre rede for posisjon, fart, akselerasjon, vinkelhastighet og vinkelakselerasjon
- forklare innholdet i Newtons lover og lovenes begrensninger
- forklare hva massesenteret representerer og hvorfor massesenteret er viktig
- gjøre rede for betingelsene for statisk likevekt
- forklare hva treghetsmoment er og hvilken rolle det spiller ved rotasjonsbevegelse
- forklare konsentrasjonsendringer som funksjon av tid ved hjelp av hastighetslover og identifisere nulte-, første- og andreordens reaksjoner
- beskrive kjernekjemiske reaksjoner som nedbrytning av radioaktive stoffer
- beskrive ulike typer stråling som a, b og g stråling og skadevirkning på biologisk vev
- beregne konsentrasjoner ut ifra massebalanser for åpne systemer
- grunnlaget for risikovurderinger av kjemikalier med hensyn på helse og miljø
- redegjøre for de viktigste forurensninger i vann og luft
Ferdigheter
Studenten kan:
- identifisere krefter og beregne kraftmomenter
- anvende Newtons 2. lov og spinnsatsen på konkrete fysiske problemer
- beskrive bevegelse matematisk, blant annet ved hjelp av egnet programvare
- løse likevektproblemer for stive legemer
- avgjøre reaksjonsordener ut ifra reaksjonshastigheter og stoffkonsentrasjoner samt beregne halveringstider
- sette opp enkle kjernekjemiske reaksjoner
- beregne aktivitet i radioaktive stoffer ut fra halveringstider og mengder
- vurdere ulike typer stråling og deres skadevirkning på biologisk vev
- beregne stoffkonsentrasjoner ut ifra massebalanser for åpne systemer
- beregne helserisikoen av farlige kjemikalier
Generell kompetanse
Studenten kan:
- reflektere over ulike løsningsstrategier for et konkret fysisk problem
- vurdere og tolke resultater fra analytiske og numeriske løsninger av et fysisk problem
- vurdere kvaliteten på eget og andres arbeid
- kommunisere faglig korrekt og presist
- vurdere forurensningsproblemer inneklima
- vurdere energiutbyttet
- vurdere helse- og miljøfaren ved bruk av kjemikalier
Teaching and learning methods
Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier, arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og ulike digitale verktøy. Gjennom studiet skal studentene benytte sin praksiserfaring som lærer til drøfting og refleksjon i møte med teori og forskning i faget.
Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisningen og benytter naturfagrommets samlinger og utstyr til å øve seg på praktisk arbeid. Deltakelse i undervisningen er viktig for faglig utbytte i studiet.
Course requirements
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.
- Kartlegge og vurdere sikkerhet i naturfagrom og/eller -undervisningen på egen skole. Arbeidet skal dokumenteres og deles med kolleger på egen skole. Omfang 500 ord +/- 10%
- Utvikle og prøve ut en kort digital læringssekvens i selvvalgt emne fra naturfag 2 for elever. Sekvensen skal være på inntil fem minutter og inngå i et naturfaglig undervisningsopplegg. Undervisningsopplegget skal reflekteres over med fagdidaktisk begrunnelse og den digitale læringssekvensen legges med som vedlegg. Nærmere beskrivelse oppgis på digital læringsplattform. Arbeidet utføres individuelt. Omfang: 1500 ord +/- 10%
- Objektsamling (15 - 20 objekter) med didaktisk refleksjon i grupper på inntil tre studenter. Omfang didaktisk refleksjon: 500 ord +/- 10%.
Faglige aktiviteter med krav om deltakelse
Fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det knyttet krav om 100 prosent deltakelse på aktivitet nevnt nedenfor.
- Deltakelse på feltkurs
For utfyllende informasjon om arbeidskrav og krav til tilstedeværelse, se programplan.
Assessment
Individuell skriftlig 4-timers eksamen under tilsyn.
Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Studenters rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.
Permitted exam materials and equipment
Kalkulator - ikke programmerbar
Formelhefte vil være tilgjengelig på eksamen.
Grading scale
Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen.
Examiners
I fysikk fokuseres det på grunnleggende mekanikk relevant for studieprogrammet. Emnet gir viktig grunnlagskunnskap som benyttes i andre emner senere i studiet. Fysikkdelen undervises i høstsemesteret.
I kjemidelen gis det et grunnlag for inneklimatiske beregninger, spesielt rettet mot den atmosfæriske delen av inneklima. For eksempel beregning av stasjonærkonsentrasjon av forurensende stoffer, massebalanser ved ventilering av boliger, og kjernekjemiske reaksjoner (f.eks. radonstråling og beregning av stråledoser). Det fokuseres også på energibruk ved konvertering mellom ulike energiformer og effektive forbrenningsovner. Videre vil studentene få et grunnlag til å kunne vurdere helserisiko av farlige stoffer i og utenfor bygninger. Undervises i vårsemesteret.
Admission requirements
Ingen ut over opptakskrav.