EPN-V2

Master Programme in Applied Social Sciences - Programme Option Family Therapy, part time Programme description

Programme name, Norwegian
Masterstudium i sosialfag - studieretning familiebehandling, deltid
Valid from
2025 FALL
ECTS credits
120 ECTS credits
Duration
6 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history

Introduction

Masterprogrammet i sosialfag, studieretning familiebehandling gir praktisk og teoretisk spesialkompetanse innen endringsarbeid med familier med barn og unge. Studiet fokuserer blant annet på familier med hjelpebehov som faller innunder barne- og ungdomspsykiatrien, familievernet, PP-tjenesten, rusmiddelomsorgen, voksenpsykiatrien, kommunens lavterskeltilbud og andre sektorer. Systemisk tenkning er en grunntanke gjennom hele studiet.

Emnet Masterklinikk er todelt; prakisutplassering hvor studenten gjennom veiledet praksis skal øve seg på å være familieterapeut og workshops/undervisning knyttet til de ulike familieterapeutiske tilnærmingene. Emnet går over fem semestre med totalt 300 timer veiledet praksis fordelt over tre semestre. Praksisen skjer eksempelvis på familievernkontor, i barneverntjenesten, i helseforetak, i andre etater eller privat praksis. Studenten forventes i løpet av perioden å ha rollen som hovedterapeut i egne saker.

Det skal være tett sammenheng mellom det studenten lærer i praksis og det som læres i workshop. Foruten praktiske ferdigheter og samtaleteknikker lærer studenten om ulike teoretiske tilnærminger til familiebehandling.

Studiet har et bredt nedslagsfelt og kvalifiserer til:

  • endringsarbeid i virksomheter innenfor familievern og andre familievirksomheter, barnevern og i barne- og ungdomspsykiatri.
  • arbeid med familiefaglige problemstillinger i velferdsforvaltningen
  • stillinger knyttet til utviklings - og forskningsprosjekter innen fagfeltet
  • opptak til ph.d.-studier

Studenten bes gjøre seg kjent med Lov om universiteter og høgskoler og gjeldende forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Target group

Masterstudium i sosialfag, studieretning familiebehandling er et tilbud til dem som har fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie og psykologi. Studiet egner seg for dem som både ønsker en teoretisk fordypning innen familieforskning og terapeutisk trening i arbeid med familier.

Studiet kan godkjennes som ledd i en spesialisering som klinisk sosionom for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere med fordypning i familieterapi. De teoretiske kravene til denne godkjenningen vil være fullt innfridd. Deler av veiledningskravet kan dekkes av masterklinikken etter søknad til FO (Fellesorganisasjonen for sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere). FO krever at søkeren har arbeidet i relevant stilling i to år før en starter på sin videreutdanning/masterutdanning, og er i 50 prosent klinisk stilling under utdannelsen for å kunne godkjenne masterklinikken i den kliniske spesialiseringen.

Admission requirements

Planen er utarbeidet ved OsloMet etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av

Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.

3-terminsordningen gir mulighet til å fullføre en 3-årig bachelor i ingeniørfag, og gir utdanning og kompetanse i henhold til valg av ingeniørfag. Denne planen må sees i kombinasjon med programplanen for valg ingeniørfag.

Learning outcomes

En kandidat med fullført studium skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

  • avansert kunnskap om samfunnsvitenskapelige teorier og forskningsmetoder, familiepolitikk og familiesosiologi
  • inngående kunnskap om sosiologiske og psykologiske perspektiver på barn
  • inngående kunnskap om familieteori og familieterapeutiske behandlingsmetoder
  • avansert kunnskap om helsefremmende perspektiver i familiebehandling

Ferdigheter

Kandidaten kan

  • utføre endringsarbeid med familier innenfor ulike helse- og velferdsinstanser
  • anvende ulike teorier som analytiske redskap i arbeid med familier
  • utøve kritisk refleksjon i forhold til ulike former for familiebehandling
  • anvende barnespesifikk kunnskap som en integrert del av det terapeutiske repertoar
  • arbeide systematisk med utvikling av hjelpetjenester for familier og familiepolitiske problemstillinger i ulike helse- og velferdstjenester
  • gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene

Generell kompetanse

Kandidaten har

  • inngående kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger for familiebehandlingsfeltet
  • inngående kunnskap om og kan analysere etiske problemstillinger

Kandidaten kan

  • vurdere og anvende inngående ulike terapeutiske metoder i klinisk praksis
  • formidle inngående kunnskap om familiers livsvilkår og bruke familieperspektiv på en relevant måte
  • utøve avansert vitenskapsteoretisk og metodologisk refleksjon over problemstillinger i familiebehandlingsfeltet
  • velge egnet forskningsmetode i forhold til forskningsproblemstilling

Content and structure

Familiebehandling er et deltidsstudium med tre års normert studietid, og har et omfang på 120 studiepoeng. Studiebelastningen på deltid er beregnet til 27 timer inkludert selvstudium per uke. Studiet består av tre deler; obligatoriske teoriemner, masterklinikk og masteroppgave. De teoretiske emnene utgjør 60 studiepoeng, masterklinikk 30 studiepoeng og masteroppgave 30 studiepoeng.

Studiestart er obligatorisk. All undervisning foregår på dagtid, og er ikke samlingsbasert. Undervisningen vil forsøksvis legges i bolker. Teoriemnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølge de er satt opp i i oversiktstabellen.

I andre semester tas Vitenskapsteori, samt ett av metodeemnene. Det gjenstående metodeemnet tas i fjerde semester. Studenten bør derfor først velge metoden de planlegger å bruke i masteroppgaven.

Emnene Systemisk grunnlagsforståelse og Psykiske tilstandsbilder hos barn og unge må være bestått før studenten kan begynne sin praksisperiode. I masterklinikken integreres ulike behandlingsmetoder gjennom veiledet praksis.

Masteroppgaven er et selvstendig arbeid. Pågående forskningsprosjekter som studenten kan knytte seg til vil bli presentert i fjerde semester på instituttets mastertorg. I fjerde semester skal studenten utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter få tildelt veileder. Oppgaven ferdigstilles i sjette semester.

Alle emner som inngår i graden må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

Optional course Spans multiple semesters

Teaching and learning methods

En kandidat som fullfører en bachelorutdanning via 3-terminsordningen vil få et 100% tilsvarende læringsutbytte som ordinære kandidater til valgt ingeniørutdanning. For nærmere beskrivelse av læringsutbytte i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse se programplanen for valgt ingeniørfag.

Practical training

3-terminsordningens særlige innhold består av:

  • en sommertermin før første høstsemester.
  • ekstra undervisning gjennom første høstsemester og første vårsemester.
  • en sommertermin nummer 2 mellom første og andre studieår.

Det å ha ekstra undervisning gjennom første høstsemester og første vårsemester kan oppleves som svært krevende, men belønningen er å kunne fullføre ingeniørutdanning på tre år.

Med unntak av Matematikk 1000, følges ordinært opplegg fra valgt ingeniørutdanning for alle studiepoenggivende emner. Nærmere beskrivelse av denne delen av studiets innhold og oppbygging finnes i programplanen for valgt ingeniørutdanning. Studenter som følger 3-terminsordningen må gjennomføre 2 ekstra emner, ett i matematikk og ett i fysikk, for å oppnå fullført bachelorgrad, i tillegg til at tidspunktet for Matematikk 1000 forskyves.

Undervisningen i ekstra emner i matematikk og fysikk og Matematikk 1000 foregår i sekvens slik at ekstra emne i matematikk undervises i sommertermin 1 og første del av høstsemesteret med eksamen anslagsvis i uke 39, ekstra emne i fysikk undervises i slutten av høst- og begynnelsen av vårsemesteret med eksamen anslagsvis i uke 8 og Matematikk 1000 undervises i resten av vårsemesteret og i sommertermin 2 med eksamen anslagsvis i uke 31 eller 32.

Internationalisation

Arbeids- og undervisningsformene vil variere noe fra emne til emne, men vil ofte bygge på problembasert undervisning og læring. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon.

Det benyttes forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier.

Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet.

Emneplanene for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnets arbeids- og undervisningsform. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en undervisningsplan med fremdriftsplan, pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget.

Work requirements

Internasjonalisering vil foregå i henhold til programplanen for valgt ingeniørfag.

Assessment

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet ogforskrift om rammeplan for ingeniørutdanning.

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensresultatene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiet. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet

Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Det tas forbehold om endringer. Oversikten nedenfor viser kun emner spesifikt knyttet til tre-terminsordningen. Oversikt over øvrige eksamener og eksamensformer finnes i programplanen for valgt ingeniørfag. Eksamen avholdes i slutten av siste semester emnet arrangeres.

Other information

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

  • å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
  • å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
  • å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

  • emneevalueringer
  • årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem