Master Programme in Applied Social Sciences - Programme Option Family Therapy, part time Programme description

Studieretning familiebehandling har en spesiell innretning mot familier med barn og unge og deres hverdagsliv. Studieretningen vil gi spesialkompetanse i arbeidet med barn og unge og deres familier.

Studiet har et fokus på barn og unge innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, familievernet, PP-tjenesten, barneverninstitusjoner, rusmiddelomsorgen, voksenpsykiatrien, kommunen og i andre sektorer. Familieperspektivet brukes gjennomgående som et analytisk perspektiv. Relasjonelle, systemiske og psykologiske perspektiver settes i sammenheng med samfunnsvitenskapelige perspektiver. Det veksles mellom teoretisk undervisning ved OsloMet - storbyuniversitet og veiledet klinisk praksis i helseforetak, familievernkontorer eller i kommunene.

Studenter kan selv finne praksissted, men universitetet vil foreta en faglig vurdering før praksisstedet kan godkjennes.

Familiebehandling er et deltidsstudium med tre års normert studietid, og har et omfang på 120 studiepoeng. Studiebelastningen er på 67 prosent. Praksisemnet masterklinikk er på 30 studiepoeng, masteroppgaven 30 studiepoeng, og de teoretiske emnene er på til sammen 60 studiepoeng.

Studiet kan blant annet kvalifisere til:

• endringsarbeid i virksomheter innenfor barne- og ungdomspsykiatri, barnevern og familievern
• arbeid med familiefaglige problemstillinger i velferdsforvaltningen
• stillinger knyttet til utviklings - og forskningsprosjekter innen fagfeltet
• opptak til ph.d.-studier

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2020, og nasjonale retningslinjer for lærerutdanning i praktiske og estetiske fag, godkjent av Universitets- og høgskolerådet 21. januar 2021.

Lærerutdanning i praktisk og estetiske fag for trinn 1-13, kroppsøving og idrettsfag, er en femårig profesjonsrettet og integrert lærerutdanning på masternivå. Utdanningen skal kvalifisere til å arbeide som lærer i grunnopplæringen, til å fremme kvalitet i opplæringen og til å drive kontinuerlig profesjonell utvikling i skolen. Fullført studium kvalifiserer også til å søke på relevante ph.d.-studier.

Kroppsøving og idrettsfag er masterfaget i denne lærerutdanningen (undervisningsfag 1). Kroppsøving er et obligatorisk og gjennomgående fag i hele grunnopplæringen, fra 1. til 13. trinn. Idrettsfag er et studieforberedende utdanningsprogram på videregående skole. I lærerutdanningen skal studentene også velge ett annet undervisningsfag på 60 studiepoeng (undervisningsfag 2), to undervisningsfag på 30+30 studiepoeng (undervisningsfag 2 og 3) eller ett undervisningsfag (undervisningsfag 2) og studentutveksling på 30+30 studiepoeng. Samlet sett kvalifiserer utdanningen for å undervise på alle trinn i grunnopplæringen og på idrettsfag. Men gjennom valg av undervisningsfag 2 og eventuelt undervisningsfag 3, får studentene en grad av spesialisering rettet inn mot ulike trinn i grunnopplæringen.

I denne lærerutdanningen blir studentene kvalifisert til å drive undervisning og vurdering som er inkluderende, inspirerende og utviklende for elever på alle trinn. De kan tilrettelegge for trygge læringsmiljø og samarbeide med andre lærere, foreldre/foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere. Studentene lærer å tilrettelegge for gode lærings- og danningsprosesser og til å drive forsvarlig undervisning både inne, i ulike utemiljø, til forskjellige årstider og i, på og ved vann.

Gjennom å integrere profesjonsfag og undervisningsfag i de ulike emnene, blir studentene kvalifisert til å kunne videreutvikle sin egen undervisningspraksis og profesjonsutøvelse i lys av forskning og skiftende styringsdokumenter, slik som nye læreplaner. Studentene skal også utvikle evne til etisk refleksjon, kreativitet, kritisk vurdering og problemløsning. Som profesjonelle yrkesutøvere vil de, alene og sammen med andre, kunne drive variert og motiverende undervisning ut fra et profesjonsetisk grunnlag tuftet på likestilling, mangfold og inkludering. De vil også kunne gjennomføre og rapportere forsknings- og utviklingsarbeid i skolen.

Det er en progresjon og sammenheng mellom syklus 1 (1.-3. studieår) og syklus 2 (4.-5. studieår) i utdanningen når det gjelder profesjonskompetanse, praksis, FoU-kompetanse, vurderingskompetanse og profesjonsfaglig digital kompetanse.

Praksis er en sentral del av studiet og er integrert med undervisningsfagene i alle studieårene i utdanningen. Studentene følger praksis i det faget de til enhver tid tar. Det betyr at studentene har praksis i kroppsøving og idrettsfag (undervisningsfag 1), undervisningsfag 2 og eventuelt i undervisningsfag 3.

Fullført og bestått studium kvalifiserer for vitnemål for graden «Master i lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, kroppsøving og idrettsfag».

Målgruppen for studiet er personer som ønsker å bli lærer med særlig vekt på kroppsøving og idrettsfag i grunnskolen, i videregående opplæring, på folkehøgskoler, ev. annet arbeid knyttet til barn, unge og voksne innenfor idrett og andre frivillige organisasjoner. Utdanningen skal også kvalifisere til videre studier på ph.d.-nivå.

Opptakskrav er generell studiekompetanse. I tillegg stilles det krav om:

• Minimum karakter 3 i norsk og 3 i matematikk(*)
• Minimum 35 skolepoeng

(*) Studenter som velger matematikk som del av utdanningen (undervisningsfag 2), må minst ha karakter 4 i faget (kan erstattes av bestått fag på høyere nivå fra videregående skole). Dette samsvarer med opptakskravet til grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Det er ikke mulig å søke opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse.

Studieretningen tilbys kun på deltid med en studiebelastning på 67 %. Studiet består av tre deler; obligatoriske teoriemner, masterklinikk og masteroppgave.

All undervisning foregår på dagtid, og er ikke samlingsbasert. Undervisningen vil forsøksvis legges i bolker.

Teoriemnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølge de er satt opp i i oversiktstabellen.

I andre semester tas Vitenskapsteori, samt ett av metodeemnene. Det gjenstående metodeemnet tas i fjerde semester. Studenter bør derfor først velge metoden de planlegger å bruke i masteroppgaven.

Emnene SFB4100 Systemisk grunnlagsforståelse og SFB5110 Psykiske tilstandsbilder hos barn og unge må være bestått før studenten kan begynne sin praksisperiode. Teoriemnene går ellers parallelt med masterklinikken. I masterklinikken integreres ulike behandlingsmetoder gjennom veiledet praksis.

Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng. Pågående forskningsprosjekter som studenter kan knytte seg til vil bli presentert i andre semester på instituttets mastertorg. I andre semester skal studentene utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter søke om veiledning. Oppgaven ferdigstilles i sjette semester.

Alle emner som inngår i graden må være bestått før studenter kan levere inn masteroppgaven til sensur. 

Syklus 1

I syklus 1 er profesjonsfag (30 studiepoeng) og kroppsøving og idrettsfag (undervisningsfag 1, 90 studiepoeng) likt for alle. Det inngår en 15 studiepoengs FoU-oppgave i undervisningsfag 1 og profesjonsfaget. Innenfor undervisningsfag 1 skal studentene velge en fordypning på 15 studiepoeng, enten undervisning på idrettsfag (emne 8a) eller undervisning på barnetrinnet (emne 8b).

I tillegg skal studentene for 4., 5. og 6. semester velge andre undervisningsfag på til sammen 60 studiepoeng, enten ett fag på 60 studiepoeng (undervisningsfag 2a+2b eller 2c+2d) eller to fag på 30+30 studiepoeng (undervisningsfag 2a og 3). Undervisningsfag 2 skal være et undervisningsfag med læreplan i grunnopplæringen. Det samme gjelder undervisningsfag 3, men studenten kan i tillegg velge spesialpedagogikk. Valg av øvrige undervisningsfag vil være styrende for hvilken av de to fordypningene innen kroppsøvings- og idrettsfag studentene kan velge, henholdsvis på barnetrinnet eller i idrettsfag på videregående nivå.

Studenter som velger ett undervisningsfag på 60 studiepoeng, kan velge mellom matematikk, norsk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, RLE, musikk, kunst og håndverk eller norsk tegnspråk (for trinn 1-7 eller trinn 5-10), eller fransk, tysk eller spansk (for trinn 5-10, kan tas som utveksling).

De som velger to fag på 30+30 studiepoeng, kan velge to fag blant naturfag, samfunnsfag, RLE, musikk, kunst og håndverk, mat og helse og spesialpedagogikk (for trinn 1-7 eller trinn 5-10), eller engelsk (for trinn 1-7).

I undervisningsfag 2a, 2b, 2c, 2d og 3 har studentene undervisning sammen med studentene på Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 eller for trinn 5-10 og følger da fag- og emneplaner tilhørende de valgte fagene. Det tilstrebes å kunne tilby et stabilt fagtilbud fra studieår til studieår, men dette kan ikke garanteres. Studentene får hvert studieår informasjon om fagtilbudet i god tid før fagvalg skal skje.

Syklus 2

I syklus 2 er profesjonsfag (30 studiepoeng), kroppsøvings- og idrettsfag (30 studiepoeng), vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng) og masteroppgaven (45 studiepoeng) likt for alle.

Emne 1: M1KP1100 Fra læreplan til undervisning (15 studiepoeng)Emne 2: M1KP1200 Kroppen i bevegelse (15 studiepoeng)

Emne 3: M1KP1300 Tverrfaglige temaer i skolen (15 studiepoeng)Emne 4: M1KP1400 Klasserommet ute (15 studiepoeng)

Emne 5: M1KP2100 Læring og vurdering i kroppsøving (15 studiepoeng)Emne 6: M1KP2200 Mangfold og inkludering i kroppsøving (15 studiepoeng)

Tre valg:

Enten

Undervisningsfag 2a (naturfag, samfunnsfag, RLE, musikk eller kunst og håndverk for trinn 1-7 eller trinn 5-10, eller engelsk for trinn 1-7) (30 studiepoeng)

eller

Emne 7: M1KP2300 FoU-oppgave (15 studiepoeng)

Emne 8a: M1KP2400 Fordypning i undervisning på idrettsfag (15 studiepoeng)

eller Studentutveksling (30 studiepoeng)

De som velger undervisningsfag 2a i 4. semester har tre valg:

Enten

Undervisningsfag 2b (fortsette med naturfag, samfunnsfag, RLE, musikk eller kunst og håndverk for trinn 1-7 eller 5-10, eller engelsk for trinn 1-7) (30 studiepoeng)

eller

Emne 7: M1KP2300 FoU-oppgave (15 studiepoeng)

Emne 8b: M1KP3100 Fordypning i undervisning på barnetrinnet (15 studiepoeng)

eller Studentutveksling (30 studiepoeng)

De som velger emne 7 og 8a i 4. semester har ett valg:

Undervisningsfag 2c (matematikk, norsk, engelsk, norsk tegnspråk, fransk, tysk eller spansk for trinn 5-10) (30 studiepoeng)

6. semester (individuelle fagvalg)

De som velger fag 2a og 2b i 4. og 5. semester har to valg:

Emne 7: M1KP2300 FoU-oppgave (15 studiepoeng)

Emne 8a: M1KP2400 Fordypning i undervisning på idrettsfag (15 studiepoeng)

eller Studentutveksling (30 studiepoeng)

De som velger undervisningsfag 2c i 5. semester har ett valg:

Undervisningsfag 2d (fortsette med matematikk, norsk, engelsk, norsk tegnspråk, fransk, tysk eller spansk for trinn 5-10 (30 studiepoeng)

De som velger emne 7 og 8b i 5. semester har ett valg:

Undervisningsfag 3: (naturfag, samfunnsfag, RLE, musikk, kunst og håndverk, mat og helse eller spesialpedagogikk for trinn 1-7 eller trinn 5-10, engelsk for trinn 1-7,) (30 studiepoeng)

Emne 9: MGVM4100 Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng)Emne 10: M1KP4200 Forskning og utvikling i kroppsøvingsfaget (15 studiepoeng)

Emne 11: M1KP4300 Kropp og læring (15 studiepoeng)Emne 12: M1KP4400 Profesjonsutvikling og tverrfaglig undervisning (15 studiepoeng)

Emne 13: M1KP5100 Prosjektarbeid i kroppsøving og idrettsfag (15 studiepoeng)Emne 14: M1KP5900 Masteroppgave (45 studiepoeng)

10. semester (felles for alle)

Emne 14: M1KP5900 Masteroppgave (45 studiepoeng)

Skikkethet

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Lærere, praksislærere, veiledere og andre som har med studenten å gjøre i utdanningssituasjonen har ansvar for å følge med og foreta løpende vurderinger. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet.

Profesjonsfaglig kompetanse

Gjennom studiet vil studentene bli kvalifisert til å utøve læreprofesjonen innenfor kroppsøving og idrettsfag og minst ett annet undervisningsfag. Profesjonsfaglig kompetanse innebærer å kunne knytte sammen ulike kunnskaps- og ferdighetselementer i utdanningen, slik at studentene kan jobbe med et faglig innhold på didaktisk relevante måter og samtidig ha øye for elevenes faglige og menneskelige utvikling og danning. Profesjonsfaglig kompetanse er faglig forankret i forskning, og vil bli tett koblet til studentenes praksis og forankret i utdanningens læringsutbytter. Fra mindre avgrensede oppgaver og ansvarsområder i begynnelsen av studiet øker omfanget underveis fram mot å bli ferdig utdannet lærer. Etter hver praksisperiode møter studenten et arbeidskrav med mål å knytte praksiserfaringen til relevante forskningsbaserte tema og teoretiske perspektiver i emnet.

Kompetanse i forsknings- og utviklingsarbeid (FoU)

Lærerutdanningen er forskningsbasert. Det vil si at innholdet i fag og didaktikk er basert på relevant, oppdatert forskning. Videre betyr det at studentene gjennom å lære om forskningsmetode både vil kunne gjennomføre selvstendige, vitenskapelige arbeider og bli kritiske lesere av forskningsbasert kunnskap. I dette ligger blant annet kompetanse til å lese resultatene av de store skoleundersøkelsene, forstå hva disse rapporterer og hva de ikke sier noe om, samt kunne anvende denne kunnskapen til å styrke egen undervisning. FoU-kompetanse i lærerutdanningen er konkretisert i læringsutbytter understøttet av pensumlitteratur som problematiserer ulike sider ved akademisk virksomhet. Studentene vil tidlig i studiet bli introdusert til grunnleggende kompetanse i skriving av faglige tekster, muntlig presentasjon av eget eller andres arbeid, deltakelse i seminarer og annen undervisning, krav til hverandrevurdering enten dette er skriftlige eller muntlige bidrag, samt litteratursøk. Gjennom systematisk øvelse og jevnlige formative vurderinger, vil de gradvis opparbeide en mer inngående FoU-kompetanse fram mot fullført masteroppgave. Etter endt utdanning skal studentene være i stand til å delta aktivt i forskningsbaserte profesjonsfellesskap.

Mangfolds- og inkluderingskompetanse

Studentene skal gjennom studiet opparbeide grunnleggende mangfolds- og inkluderingskompetanse som gjenspeiler det samfunnet vi lever i. Perspektiver på mangfold og inkludering skal være en grunnleggende og gjennomgående verdi i studiet enten dette gjelder kjønn, seksuell legning, klasse, religion, funksjonsnedsettelse, etnisitet eller kulturell bakgrunn. Studiet inntar et normkritisk perspektiv for at studentene skal forstå hvordan mobbing, trakassering og krenkelser ofte spiller på flere identitetskategorier samtidig. Studentene skal kunne gjenkjenne og utfordre normer og diskurser som reproduserer og forsterker et “vi” og “dem”, og gjennom dette utvikle sin handlingskompetanse til å skape gode læringsarenaer for den mangfoldige elevgruppen. Perspektiver på mangfold og inkludering skal bygge på forskning, være tett koblet til studentenes praksis, eksplisittgjort i utdanningens læringsutbytter, fulgt opp i ulike typer av oppgaver og arbeidskrav, samt gjenspeilet i pensumlitteraturen.

Kompetanse i bærekraft

Bærekraft blir tematisert i utdanning for eksempel gjennom friluftsliv som er en viktig del av kroppsøving og idrettsfag. Gjennom å bli opptatt av og finne glede i naturferdsel, blir både studenter og elevers bevissthet om naturvern og bærekraft styrket. Perspektiver på bærekraft skal være gjennomgående i studiet, og et tema både for aktiviteter i nærfriluftsliv og på lengre turer. Studentene vil bli utfordret til etisk refleksjon rundt forbruksdimensjon ved friluftslivsaktiviteter. Bærekraft som tema kommer til uttrykk i læringsutbyttebeskrivelser, i pensumbidrag, og følges opp i arbeidskrav. I tillegg til disse fagspesifikke dimensjonene ved bærekraft, vil studentene også møte flerfaglige perspektiver på bærekraft, for eksempel aktualisert gjennom arbeid med FNs bærekraftsmål.

Digital kompetanse

Profesjonsfaglig digital kompetanse blir introdusert tidlig i studiet, gradvis videreutviklet og eksplisitt omtalt i læringsutbytter. Studentene får kjennskap til ulike digitale undervisningsmetoder og blir introdusert for digitale verktøy som er relevante for observasjon og analyse av undervisning, læring og vurdering i både kroppsøving, idrettsfag og andre undervisningsfag. Studentene skal også benytte ulike digitale verktøy for gjennomføring av arbeidskrav og i forbindelse med annen vurdering. Gjennom studiet skal også studentene utvikle god digital dømmekraft.

Progresjonskrav i studiet

For å kunne starte i tredje studieår må alle eksamener fra første studieår være bestått. I tillegg på minimum 30 studiepoeng fra andre studieår være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studieår.

For å kunne starte i fjerde studieår må alle eksamener til og med femte semester være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i tredje studieår.

Emne 7: FoU-oppgaven og Emne 9: Vitenskapsteori og metode må være bestått før studentene kan begynne på Emne 14: Masteroppgaven.

Det er også progresjonskrav knyttet til praksis. Se informasjon om dette under overskriften Praksis.

I emnet masterklinikk får studentene trening i å integrere personlig terapeutisk utvikling, teori, forskningsbasert kunnskap og metode. I praksisperioden fra 2. til 5. semester får studentene trening i å arbeide med nettverk, familie, par og enkeltklienter, og får evaluert eget arbeid fra en veileder og medstudenter. Både undervisningen, praksisen og arbeidskravene i masterklinikken er lagt opp med tanke på at det skal være en progresjon i den personlige terapeutiske utviklingen og læringen i løpet av de tre årene i emnet masterklinikk. Samspillet mellom teori og praksis står sentralt gjennom hele utdanningen.

Praksis og workshop/undervisning i emnet SFBPRA masterklinikk fordeler seg slik:

• 1. og 2. semester: 48 timer undervisning/75 timer praksis/18 timer workshop/casebasert undervisning ved OsloMet.
• 3. semester: 75 timer praksis og 18 timer workshop/casebasert undervisning ved OsloMet.
• 4. semester: 75 timer praksis og 18 timer workshop/casebasert undervisning ved OsloMet.
• 5. semester: 75 timer praksis og 18 timer workshop/casebasert undervisning ved OsloMet.
• 6. semester: 48 timer undervisning/workshop og avsluttende videoeksamen.

Pensumet er hentet både fra nasjonal og internasjonal litteratur.

Studenter som ønsker det, vil som en del av sitt masterstudium ha mulighet for et opphold ved et lærersted i utlandet. OsloMet - storbyuniversitetet har samarbeid med en rekke utenlandske universitet og høgskoler. Det arbeides kontinuerlig med å etablere faste ordninger med andre universitet og høgskoler vedrørende utveksling for masterstudenter i studieretning familiebehandling.

Studenter som ønsker å ta et semester i utlandet bør gjøre dette i samråd med studieadministrasjonen.

I henhold til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 5-1.2 kan det settes vilkår for å gå opp til eksamen.

Det fremgår av emnebeskrivelsene om det er satt opp arbeidskrav (herunder krav til obligatorisk nærvær) innenfor et emne. Arbeidskravet må være godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er levert eller ikke er godkjent mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i det enkelte emne.

For alle emner vil det være obligatorisk oppmøte første dagen om ikke annet er særskilt avtalt. Utover dette er det kun obligatorisk oppmøte dersom det kreves som del av et arbeidskrav.

Regler for deltakelse i gruppearbeid under arbeidskrav og eksamen

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppen. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen med hensyn til likeverdig bidrag/deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med veileder/fagkoordinator og eventuelt tas videre til fagansvarlig. Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke godkjent» for den aktuelle studenten og han/hun får ikke gå opp til eksamen. Det gis normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår.

Det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emnebeskrivelsene hvilken vurderingsform som benyttes for det enkelte emne.

Det benyttes intern og ekstern sensor til vurdering av masterklinikk og masteroppgaven. Til vurdering av de øvrige eksamenene benyttes ekstern sensor ved tvil om en besvarelse er bestått og til sensurering av et tilfeldig utvalg på 25 prosent av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Ved klage på sensur benyttes to nye sensorer, hvorav minst én ekstern til ny sensur.

Det benyttes gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. I emnet masterklinikk benyttes karakteruttrykket bestått/ikke bestått.

Det fremgår av emnebeskrivelsene hvilke hjelpemidler som er tillatt på skriftlig skoleeksamen. Merk at det må søkes om å få bruke tospråklig ordbok på skoleeksamen. Se fakultetets nettsider om eksamen.

Studenter som ønsker det kan besvare alle skriftlige eksamener, inkludert masteroppgaven, på engelsk. Det blir ikke utgitt engelsk oppgavetekst for dem som ønsker å besvare på engelsk.

Studenten bes gjøre seg kjent med Lov om universiteter og høgskoler, og gjeldende forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Vi gjør særlig oppmerksom på regelverket om fusk under § 7-5 i forskriften, og utfyllende regelverk og presiseringer fra Klagenemnda under universitetets nettsider om eksamen og fusk.

Studenter ved Institutt for sosialfag skal benytte APA-stil ved kildehenvisninger i skriftlige arbeider.