Master Programme in Applied Social Sciences - Programme Option Family Therapy, part time Programme description

Studieretning familiebehandling har en spesiell innretning mot familier med barn og unge og deres hverdagsliv. Studieretningen vil gi spesialkompetanse i arbeidet med barn og unge og deres familier.

Studiet har et fokus på barn og unge innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, familievernet, PP-tjenesten, barneverninstitusjoner, rusmiddelomsorgen, voksenpsykiatrien, kommunen og i andre sektorer. Familieperspektivet brukes gjennomgående som et analytisk perspektiv. Relasjonelle, systemiske og psykologiske perspektiver settes i sammenheng med samfunnsvitenskapelige perspektiver. Det veksles mellom teoretisk undervisning ved OsloMet - storbyuniversitet og veiledet klinisk praksis i helseforetak, familievernkontorer eller i kommunene.

Studenter kan selv finne praksissted, men universitetet vil foreta en faglig vurdering før praksisstedet kan godkjennes.

Familiebehandling er et deltidsstudium med tre års normert studietid, og har et omfang på 120 studiepoeng. Studiebelastningen er på 67 prosent. Praksisemnet masterklinikk er på 30 studiepoeng, masteroppgaven 30 studiepoeng, og de teoretiske emnene er på til sammen 60 studiepoeng.

Studiet kan blant annet kvalifisere til:

• endringsarbeid i virksomheter innenfor barne- og ungdomspsykiatri, barnevern og familievern
• arbeid med familiefaglige problemstillinger i velferdsforvaltningen
• stillinger knyttet til utviklings - og forskningsprosjekter innen fagfeltet
• opptak til ph.d.-studier

Masterstudium i sosialfag, studieretning familiebehandling er et tilbud til dem som har fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie, medisin, psykologi eller pedagogikk. Studiet egner seg for dem som både ønsker en teoretisk fordypning innen familieforskning og terapeutisk trening i arbeid med familier.

Studiet kan godkjennes som ledd i en spesialisering som klinisk sosionom for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere med fordypning i familieterapi. De teoretiske kravene til denne godkjenningen vil være fullt innfridd. Deler av veiledningskravet kan dekkes av masterklinikken etter søknad til FO (Fellesorganisasjonen for sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere). FO krever at søkeren har arbeidet i relevant stilling i to år før en starter på sin videreutdanning/masterutdanning, og er i 50 prosent klinisk stilling under utdannelsen for å kunne godkjenne masterklinikken i den kliniske spesialiseringen.

Opptakskravet er fullført og bestått bachelorgrad eller tilsvarende i sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie, medisin, psykologi, pedagogikk eller tilsvarende utdanning.

Opptak skjer i henhold til Forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet. For opptak til masterstudiet i sosialfag, studieretning familiebehandling kreves karakteren C eller bedre, 2,7 eller bedre, eller vurderingen Bestått.

Tilleggspoeng

Det gis 1 tilleggspoeng for søkere med grunnutdanning i barnevern og sosialt arbeid.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1) for relevant praksis ut over opptaksgrunnlaget. Relevant praksis er erfaring fra helse-, sosial- og utdanningsfeltet.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1) for relevant tilleggsutdanning utover opptaksgrunnlaget. Relevant utdanning er emner fra sosialfaglige, samfunnsvitenskapelige, utdanningsvitenskapelige og helsevitenskapelige fag.

Politiattest

Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet. Politiattesten leveres ved studiestart. Det vises for øvrig til Forskrift om opptak til høyere utdanning, § 6-1 og § 6-2.

Regler for oppnåelse av flere studieretninger/grader innen samme studieprogram

Kandidater som har gjennomført en studieretning og oppnådd en grad innenfor studieprogrammet kan søke om nytt opptak til en ny studieretning innen masterprogrammet i sosialfag. Man må da ta 60 nye studiepoeng i den nye studieretningen, inkludert ny masteroppgave, jf. Forskrift om godskriving av høyere utdanning § 3 og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 2-9.2.

Overgangsordninger

Studenter som ønsker overgang til annen studieretning må søke om nytt opptak. Dersom nytt opptak/overføring innvilges, godskrives emner som allerede er gjennomført og bestått dersom de kan innpasses i den nye studieretningen. Masteroppgaven må oppfylle de faglige kravene innenfor studieretningen man skal ta grad i.

En kandidat med fullført studium skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap

Kandidaten har

• avansert kunnskap om samfunnsvitenskapelige teorier og forskningsmetoder, familiepolitikk og familiesosiologi
• inngående kunnskap om sosiologiske og psykologiske perspektiver på barn
• inngående kunnskap om familieteori og familieterapeutiske behandlingsmetoder
• avansert kunnskap om helsefremmende perspektiver i familiebehandling

Ferdigheter

Kandidaten kan

• utføre endringsarbeid med familier innenfor ulike helse- og velferdsinstanser
• anvende ulike teorier som analytiske redskap i arbeid med familier
• utøve kritisk refleksjon i forhold til ulike former for familiebehandling
• anvende barnespesifikk kunnskap som en integrert del av det terapeutiske repertoar
• arbeide systematisk med utvikling av hjelpetjenester for familier og familiepolitiske problemstillinger i ulike helse- og velferdstjenester
• gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene

Generell kompetanse

Kandidaten har

• inngående kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger for familiebehandlingsfeltet
• inngående kunnskap om og kan analysere etiske problemstillinger

Kandidaten kan

• vurdere og anvende inngående ulike terapeutiske metoder i klinisk praksis
• formidle inngående kunnskap om familiers livsvilkår og bruke familieperspektiv på en relevant måte
• utøve avansert vitenskapsteoretisk og metodologisk refleksjon over problemstillinger i familiebehandlingsfeltet
• velge egnet forskningsmetode i forhold til forskningsproblemstilling

Studieretningen tilbys kun på deltid med en studiebelastning på 67 %. Studiet består av tre deler; obligatoriske teoriemner, masterklinikk og masteroppgave.

All undervisning foregår på dagtid, og er ikke samlingsbasert. Undervisningen vil forsøksvis legges i bolker.

Teoriemnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølge de er satt opp i i oversiktstabellen.

I andre semester tas Vitenskapsteori, samt ett av metodeemnene. Det gjenstående metodeemnet tas i fjerde semester. Studenter bør derfor først velge metoden de planlegger å bruke i masteroppgaven.

Emnene SFB4100 Systemisk grunnlagsforståelse og SFB5110 Psykiske tilstandsbilder hos barn og unge må være bestått før studenten kan begynne sin praksisperiode. Teoriemnene går ellers parallelt med masterklinikken. I masterklinikken integreres ulike behandlingsmetoder gjennom veiledet praksis.

Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng. Pågående forskningsprosjekter som studenter kan knytte seg til vil bli presentert i andre semester på instituttets mastertorg. I andre semester skal studentene utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter søke om veiledning. Oppgaven ferdigstilles i sjette semester.

Alle emner som inngår i graden må være bestått før studenter kan levere inn masteroppgaven til sensur. 

Emnet gir et overblikk over sentrale informasjonsrettslige temaer som personvern, offentlighetsprinsippet og opphavsrett, og bevaring bruk og formidling av informasjonsressurser som kulturarv. Emnet kombinerer oversikt over norsk rett på området med europeisk og internasjonal lovgivning som har betydning for den norske rettstilstanden.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kjennskap til grunnleggende trekk ved samspillet mellom norsk rett og overnasjonale rettslige føringer
• god oversikt over offentlighetsloven og offentlighetsprinsippets forankring i Grl. § 100
• god oversikt over personopplysningsloven og den europeiske personvernforordningen
• grunnleggende kjennskap til opphavsrett i norsk lov, europeiske direktiver og internasjonale konvensjoner
• kjennskap til rettslige grunnlag for formidling og bruk av informasjonsressurser
• grunnleggende kjennskap til rettslig vern av kulturarv i norsk lov og internasjonale konvensjoner

Ferdigheter

Studenten kan

• overholde elementære krav til personvern, allmennhetens innsynsrett, og opphavsrett som profesjonsutøver innen arkiv eller bibliotek
• legge frem mer kompliserte rettslige spørsmål knyttet til personvern og opphavsrett for fageksperter eller virksomhetens ledelse til nærmere vurdering

Generell kompetanse

Studenten

• forstår samspill mellom norsk informasjonsrett og de føringer og forpliktelser som norsk informasjonsrett møter fra EØS-avtalen og internasjonale konvensjoner

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, diskusjoner og øvingsoppgaver

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Ett individuelt skriftlig arbeidskrav. Arbeidskravet skal bevisstgjøre studentene om de bakenforliggende hensynene som lovgivningen innen emnet dreier seg om. Arbeidskravets tema vil være knyttet til et av de overordnede hensynene i emnet, personvern, ytringsfrihet eller offentlighetsprinsippet. Omfang 3-6 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Arbeidskravet er obligatorisk, og må være gjennomført og godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist