Master Programme in Applied Social Sciences - Programme Option Family Therapy, part time Programme description

Studieretning familiebehandling har en spesiell innretning mot familier med barn og unge og deres hverdagsliv. Studieretningen vil gi spesialkompetanse i arbeidet med barn og unge og deres familier.

Studiet har et fokus på barn og unge innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, familievernet, PP-tjenesten, barneverninstitusjoner, rusmiddelomsorgen, voksenpsykiatrien, kommunen og i andre sektorer. Familieperspektivet brukes gjennomgående som et analytisk perspektiv. Relasjonelle, systemiske og psykologiske perspektiver settes i sammenheng med samfunnsvitenskapelige perspektiver. Det veksles mellom teoretisk undervisning ved OsloMet ¿ storbyuniversitet og veiledet klinisk praksis i helseforetak, familievernkontorer eller i kommunene.

Studenter kan selv finne praksissted, men universitetet vil foreta en faglig vurdering før praksisstedet kan godkjennes.

Familiebehandling er et deltidsstudium med tre års normert studietid, og har et omfang på 120 studiepoeng (stp). Studiebelastningen er på 67 prosent. Praksisemnet masterklinikk er på 30 stp., masteroppgaven 30 stp., og de teoretiske emnene er på til sammen 60 stp.

Studiet kan blant annet kvalifisere til:

• endringsarbeid i virksomheter innenfor barne- og ungdomspsykiatri, barnevern og familievern
• arbeid med familiefaglige problemstillinger i velferdsforvaltningen
• stillinger knyttet til utvikling- og forskningsprosjekter innen fagfeltet
• opptak til ph.d.-studier

Overgangsordninger

Studenter som ønsker overgang til annen studieretning må søke om nytt opptak. Dersom nytt opptak/overføring innvilges, godskrives emner som allerede er gjennomført og bestått dersom de kan innpasses i den nye studieretningen. Masteroppgaven må oppfylle de faglige kravene innenfor studieretningen man skal ta grad i.

Masterstudium i sosialfag, studieretning familiebehandling er et tilbud til de som har oppnådd bachelorgrad, eller fullført treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie, medisin, psykologi, pedagogikk eller tilsvarende utdanning. Studiet egner seg for dem som både ønsker en teoretisk fordypning innen familieforskning og terapeutisk trening i arbeid med familier.

Studiet kan godkjennes som ledd i en spesialisering som klinisk sosionom for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere med fordypning i familieterapi. De teoretiske kravene til denne godkjenningen vil være fullt innfridd. Deler av veiledningskravet kan dekkes av masterklinikken etter søknad til FO (Fellesorganisasjonen for sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere). FO krever mellom annet at deltakeren har arbeidet i relevant stilling i to år før man starter på sin videreutdanning/masterutdanning og er i 50 prosent klinisk stilling under utdannelsen, for å kunne godkjenne masterklinikken i den kliniske spesialiseringen.

Opptakskravet er fullført og bestått bachelorgrad eller tilsvarende i sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie, medisin, psykologi, pedagogikk eller tilsvarende utdanning.

Opptak skjer i henhold til Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). For opptak til masterstudiet i sosialfag, studieretning familiebehandling kreves karakteren C eller bedre i bachelorstudium i sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie, medisin, psykologi, pedagogikk eller tilsvarende utdanning.

Tilleggspoeng

Det gis to tilleggspoeng for søkere med grunnutdanning i barnevern og sosialt arbeid.

Det gis inntil to poeng for relevant praksis ut over opptaksgrunnlaget. Relevant praksis er erfaring fra helse-, sosial- og utdanningsfeltet.

Det gis inntil to poeng for relevant tilleggsutdanning utover opptaksgrunnlaget. Relevant utdanning er emner fra sosialfaglige, samfunnsvitenskapelige, utdanningsvitenskapelige, og helsefagvitenskapelige fag.

Politiattest

Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet. Politiattesten leveres ved studiestart. Det vises for øvrig til Forskrift om opptak til høyere utdanning, § 6-1 og § 6-2.

Regler for oppnåelse av flere studieretninger/grader innen samme studieprogram

Kandidater som har gjennomført en studieretning og oppnådd en grad innenfor studieprogrammet kan søke om nytt opptak til en ny studieretning innen masterprogrammet i sosialfag. Man må da ta 60 nye studiepoeng i den nye studieretningen, inkludert ny masteroppgave. Jf. Forskrift om godskriving av høyere utdanning § 3, og forskrift om studier og eksamen § 2-9.2.

Kandidatene skal etter gjennomført program ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• inngående kunnskap om samfunnsvitenskapelige teorier og forskningsmetoder, familiepolitikk og familiesosiologi
• inngående kunnskap om sosiologiske og psykologiske perspektiver på barn
• inngående kunnskap om familieteori og familieterapeutiske behandlingsmetoder
• avansert kunnskap om helsefremmende perspektiver i familiebehandling

Ferdigheter

Kandidaten kan

• utføre endringsarbeid med familier innenfor ulike helse- og velferdsinstanser
• anvende ulike teorier som analytiske redskap i arbeid med familier
• utøve kritisk refleksjon i forhold til ulike former for familiebehandling
• anvende barnespesifikk kunnskap som en integrert del av det terapeutiske repertoar
• arbeide systematisk med utvikling av hjelpetjenester for familier og familiepolitiske problemstillinger i ulike helse- og velferdstjenester
• delta i forskningsprosjekter og gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene

Generell kompetanse

Kandidaten

har inngående kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger for familiebehandlingsfeltet

• har inngående kunnskap om og kan analysere etiske problemstillinger
• kan vurdere og anvende inngående ulike terapeutiske metoder i klinisk praksis
• kan formidle inngående kunnskap om familiers livsvilkår og bruke familieperspektiv på en relevant måte
• kan utøve avansert vitenskapsteoretisk og metodologisk refleksjon over problemstillinger i familiebehandlingsfeltet
• kan velge egnet forskningsmetode i forhold til forskningsproblemstilling

Med forbehold om endringer ved revideringer av programplanen.

Studieretningen tilbys kun på deltid, med en studiebelastning på 67 %. Studiet består av tre deler: obligatoriske teoriemner, masterklinikk og masteroppgave.

Teoriemnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølge de er satt opp i programplanen i oversiktstabellen. Emnet SFB5110Psykiske tilstandsbilder hos barn og unge må være bestått før studenten kan begynne sin praksisperiode. Teoriemnene går ellers parallelt med masterklinikken. I masterklinikken integreres ulike behandlingsmetoder gjennom veiledet praksis.

Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng. Det er en fordel at studenter så tidlig som mulig begynner å reflektere rundt tema og problemstilling for masteroppgaven. Arbeidet med masteroppgaven starter i 2. semester. I emnet Forskningsmetode og design skal studentene utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven. Når prosjektskissen er godkjent tildeles veileder. Ved å delta på mastertorg i 2. semester blir man introdusert for pågående forskningsprosjekter som man eventuelt kan knytte seg til.

Alle obligatoriske eksamener må være bestått før studenten kan levere inn masteroppgaven til sensur.

I følgende skjema vises studiets struktur og oppbygging. I tillegg vises skjematisk tidspunkt for seminarer, veiledning og studieaktiviteter i tilknytning til fremdrift av masteroppgave.

Studentene blir presentert for varierte arbeidsformer og arbeidskrav. Gjentagende skriftlig arbeid skal trene studentene i å få reflektert, argumentativ og ryddig framstilling av sine arbeider. Muntlige framlegg og diskusjoner skal oppøve studentene i dialogiske og drøftende ferdigheter. Studieretningen fremmer ikke minst faglig selvstendighet gjennom egenstudium og arbeid med et større vitenskapelig arbeid. Det fremgår av emnebeskrivelsene om arbeidskravene må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Se regler for studieprogresjon.

Større skriftlige oppgaver som semesteroppgave og hjemmeeksamen skal bli utført etter instituttets mal for oppgaveskriving.

Det oppfordres til deltakelse i studentdrevne litteraturkollokvium.

I emnet masterklinikk får studentene trening i å integrere personlig terapeutisk utvikling, teori, forskningsbasert kunnskap og metode. I praksisperioden fra 2. til 5. semester får studentene trening i å arbeide med nettverk, familie, par og enkeltklienter, og får evaluert eget arbeid fra en veileder og medstudenter. Både undervisningen, praksisen og arbeidskravene i masterklinikken er lagt opp med tanke på at det skal være en progresjon i den personlige terapeutiske utviklingen og læringen i løpet av de tre årene i emnet masterklinikk. Samspillet mellom teori og praksis står sentralt gjennom hele utdanningen.

Praksis og workshop/undervisning i emnet SFBPRA masterklinikk fordeler seg slik:

• 2. semester: 48 timer undervisning / 75 timer praksis / 12 timer workshop/casebasert undervisning ved OsloMet..
• 3. semester: 75 timer praksis ved tildelt praksissted og 12 timer workshop/casebasert undervisning ved OsloMet.
• 4. semester: 75 timer praksis ved tildelt praksissted og 12 timer workshop/casebasert undervisning ved OsloMet.
• 5. semester: 75 timer praksis ved tildelt praksissted og 12 timer workshop/casebasert undervisning ved OsloMet.
• 6. semester: 48 timer undervisning /workshop / avsluttende videoeksamen.

Pensumet er hentet både fra nasjonal og internasjonal litteratur.

Studenter som ønsker det, vil som en del av sitt masterstudium ha mulighet for et opphold ved et lærersted i utlandet. OsloMet ¿ storbyuniversitetet har samarbeid med en rekke utenlandske universitet og høgskoler. Det arbeides kontinuerlig med å etablere faste ordninger med andre universitet og høgskoler vedrørende utveksling for masterstudenter i studieretning familiebehandling.

Bachelorstudium i sykepleie er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til graden bachelor i sykepleie. Studiet er basert på rammeplan for 3-årig sykepleierutdanning og forskrift til rammeplan, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25. januar 2008.

Utdanningen foregår hovedsakelig i Sandvika - Kunnskapens hus, med praksisstudier hovedsakelig i Bærum kommune. Det må også påregnes noe undervisning og praktiske øvelser i Pilestredet 32. Utdanningens nærhet til storbyen Oslo med sosiale og økonomiske forskjeller mellom beboerne utfordrer sykepleierutdanningen kontinuerlig. Det kan være rusproblemer og psykiske lidelser, ungdomsproblemer, flere enslige og eldre personer og større forekomst av kriminalitet, vold og ulykker. Storbyens utfordringer utgjør en stor og viktig del av erfaringsgrunnlaget som studentene tilegner seg gjennom praksis.  

Det kulturelle mangfoldet er en realitet i alle samfunnssektorer. Denne utviklingen er spesielt synlig i storbyen og dens nærområder, som har en etnisk og kulturelt mer sammensatt befolkning. Studiet har derfor som mål å utdanne sykepleiere som er i stand til å møte dette mangfoldet og yte helsehjelp i samsvar med endringer i behov for helsehjelp og pasientenes kulturelle og språklige bakgrunn.

Bachelorstudiet tilbyr det fremste innen forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Utdanningen skjer i samarbeid med instituttets forskningsmiljøer og praksisfelt.

Sykepleiens verdigrunnlag

Mennesket er i kontinuerlig samspill og forandring, og lever i spenning mellom helse, sykdom, velvære og lidelse. Sykepleie som profesjon retter sin innsats mot enkeltindivider og grupper av pasienter og pårørende, mot helsetjeneste og samfunn. Formålet er å fremme helse, behandle og rehabilitere pasienter under og etter sykdom og å lindre lidelse.

Omsorg anses som sykepleievitenskapen og sykepleiens kjerne. Fundamentet er et helhetlig menneskesyn som bygger på respekt, ansvar, likeverd, rettferdighet, kjærlighet til mennesket og ivaretakelse av menneskets autonomi, integritet og verdighet. Med et helhetlig menneskesyn forstås mennesket som en enhet av fysiske, psykiske, sosiale og åndelige dimensjoner.

Sykepleiens kunnskapsgrunnlag

Pleie, omsorg og behandling utgjør ifølge rammeplanen hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse. Sykepleieutøvelsen er kompleks og mangfoldig og må støtte seg på kunnskap hentet fra flere fagdisipliner, som representerer forskjellig type kunnskap.

Sykepleie som profesjon i helsetjenesten

Sykepleiere er sentrale aktører i norsk helsetjeneste og er én av flere profesjoner i helsefeltet. Tverrprofesjonelt samarbeid er en forutsetning for kvalitet i helsetjenesten, i tillegg til god samhandling mellom ulike tjenestenivåer og ulike aktører. Sykepleiere forventes å ha en åpen holdning til den teoretiske og metodiske kompleksiteten de vil møte i både klinikk og forskning og til bruk av moderne teknisk utstyr, digital kommunikasjon og datasystemer. I tillegg skal sykepleieren ha en kritisk og reflekterende holdning til maktforhold, samfunn og helsepolitikk.

Praksis gjennomføres i hovedsak i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i Bærum kommune. I kommunehelsetjenesten vil studentene møte helseproblemer knyttet til det å bo i nærhet til storby, med sosiale, kulturelle og økonomiske skillelinjer. I forbindelse med Samhandlings-reformen (St. meld. nr. 47 2008-2009) har kommunehelsetjenesten overtatt et utvidet ansvar for behandling og omsorg ved helseproblemer. Oppgaver som tidligere var ivaretatt av spesialisthelsetjenesten ligger nå til kommunene ansvarsområde og helsetjenestetilbud. For å ivareta faglig forsvarlig helsehjelp vil kommunene styrke hjemmebehandling og forebyggende helsetjenester.

Relevans for arbeidsliv

Bachelorgraden i sykepleie gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier i henhold til lov om helsepersonell, godkjent av Helse- og omsorgsdepartementet 2. juli 1999, og kvalifiserer for arbeid i alle deler av helsetjenesten: sykehus, sykehjem, hjemmesykepleie, forebyggende helsearbeid, bedriftshelsetjeneste, offshore, ambulansetjenesten og internasjonale hjelpeorganisasjoner.

Relevans for videre utdanning

Studiet kvalifiserer til videreutdanninger og mastergradsstudier, både ved OsloMet - storbyuniversitetet  og ved andre institusjoner.

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse.

I tillegg har sykepleierutdanningene ved OsloMet - storbyuniversitetet følgende spesielle opptakskrav:

• Det er krav om karakteren 3 eller bedre i faget norsk Vg3 (393 timer) fra norsk videregående skole (gjennomsnitt av alle karakterene i norsk; hovedmål, sidemål og muntlig).

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksis er det praksisstedets regler for bekledning som gjelder.