epn-portlet

Programme description forMaster Programme in Journalism

Programme name, Norwegian
Masterstudium i journalistikk, deltid
Valid from
2018 FALL
ECTS credits
120 ECTS credits
Duration
8 semesters
Schedule
schedule
Programme History

Introduction

Norge har hatt journalistutdanning i statlig regi siden 1965, da den ettårige Norsk Journalistskole startet. Skolen ble toårig i 1971, og skiftet navn til Norsk Journalisthøgskole i 1980, da journalistikk ble et høgskolefag. Institutt for journalistikk og mediefag ved Fakultet for samfunnsvitenskap, OsloMet - storbyuniversitetet er en direkte fortsettelse av Norsk Journalisthøgskole. Institutt for journalistikk og mediefag tilbyr bachelorutdanning i journalistikk, fotojournalistikk og medier og kommunikasjon. Instituttet har lange tradisjoner innenfor journalistfaget og er det eldste og største i Norge.

Masterstudiet i journalistikk ved OsloMet - storbyuniversitetet bygger på bachelorstudiet i journalistikk. Internasjonalt har journalistfaget de siste tiårene gått gjennom en akademisering som har kommet til uttrykk i ny forskning og nye utdanningstilbud på master- og ph.d.-nivå.  Masterstudiet er et akademisk og forskningsrettet høyere grads studium, som representerer et viktig bidrag både til journalistikkforskningen og til bransjen.

Masterstudiet gir studentene spesialisert innsikt i vitenskapelige metoder, samt avansert kunnskap om vitenskapsfilosofi og forskningsetikk. I tillegg gis tilbud om undervisning i mer spesialiserte emner innen faget, med vekt på globalisering, etikk og journalistikkens betydning i samfunnet og samfunnsstrukturen.

Gradens benevnelse er master i journalistikk (120 studiepoeng), tilhørende tittel er master i journalistikk. Gradens engelske benevnelse og den tilhørende tittel er Master of Journalism. 

Target group

Målgruppen er personer som har bachelorgrad med fordypning i journalistikk, fotojournalistikk eller mediefag, og som har et faglig behov og interesse for forskning og utviklingsarbeid innen journalistikk. Studiet vil være et tilbud til personer som arbeider innenfor journalistikk og mediefeltet, og som har behov for profesjonsfaglig utvikling på høyere nivå.

Admission requirements

Mastergraden oppnås i samsvar med departementets forskrift om krav til mastergrad, § 3.

Studiet har 25 studieplasser. Det er opptak én gang i året med studiestart hver høst.

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Grunnlaget for opptak er en bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende med en faglig fordypning i journalistikk, fotojournalistikk eller mediefag på minimum 80 studiepoeng.

For opptak til masterstudier må søker ha karaktersnitt C eller bedre i det faglige grunnlaget for opptak.

For søkere med bokstavkarakter er det faglige minstekravet opptak 5,0, jf. §10.

For søkere med tallkarakterer er det faglige minstekravet for opptak 2,7 .

Søkegruppe 1

25 prosent av plassene ved opptak forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. Søkere som ikke når opp i søkegruppe 1 konkurrerer videre i søkegruppe 2.

Søkegruppe 2

forbeholdes søkere som tildeles tilleggspoeng for dokumentert relevant utdanning og/eller praksis ut over minstekravet. Med relevant utdanning menes fag innen humaniora, samfunnsvitenskap eller realfag.

Med relevant praksis menes heltidsarbeid som journalist i trykte medier, radio, fjernsyn eller nettredaksjon i minimum seks måneder sammenhengende etter endt utdanning. Tilleggspoeng gis slik det fremgår av § 13 i forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Rangering av søkere reguleres av § 12 i forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

I enkeltemner kan det åpnes opp for opptak av eksterne deltakere hvis det er ledig kapasitet. Opptakskravet til enkeltemner er spesifisert i den enkelte emneplan.

Frist for innsending av dokumentasjon

All utdanning, praksis og andre forhold som skal gi grunnlag for opptak, må være dokumentert med attesterte kopier ved søknadsfristens utløp.

Søkere som avslutter utdanning som gir grunnlag for opptak etter søknadsfristens utløp, må sende inn foreløpig dokumentasjon innen angitt søknadsfrist. 

Klage på opptak

Klage på opptak til masterstudiet stiles til Seksjon for opptak og veiledning ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Learning outcomes

Ved å fullføre masterstudium i journalistikk ved OsloMet - storbyuniversitetet forventes det at kandidaten tilegner seg teoretiske og forskningsbaserte kunnskaper om journalistikkens metoder knyttet til utøvelsen og utviklingen av journalistyrket. Videre skal kandidatene opparbeide seg et teoretisk grunnlag for å reflektere kritisk over journalistikken som institusjon og kunnskapsområde. De skal styrke sin skriftlige kompetanse i presentasjon av både akademisk og journalistisk materiale, og de skal være i stand til å gi og motta konstruktiv kritikk. Endelig forventes det at kandidaten vil være i stand til å utvikle et selvstendig forskningsarbeid.

Kandidaten skal etter fullført program ha følgende totale læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

  • har dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av journalistikken, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og eierskap, beslutningsprosesser og lederroller, globaliseringsteorier, profesjonsteorier, fortolkningsteorier eller teknologisk utvikling

  • har inngående teoretisk innsikt i prosesser som former journalistikken i hvordan journalistikken påvirker samfunnet 

  • har inngående kunnskap om forholdet mellom kjønn og journalistikk med spesielt vekt på redaksjonelle forhold, profesjonsrolle og journalistisk representasjon

  • har utdypende forståelse for ulike retninger innen journalistikkforskningen -derunder etiske normer i journalistikk og journalistikkforskning

  • har avansert kunnskap om ulike journalistiske metoder, sjangrer og fagfelt

  • har avanserte kunnskaper om ulike kvantitative og kvalitative metoder innen journalistikkforskningen

  • har avansert kunnskap om faglige problemstillinger og journalistiske tekster med utgangspunkt i journalistikkens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende relevante forskningsmetoder på et journalistisk materiale med stor grad av selvstendighet

  • kan orientere seg selvstendig og kritisk innenfor journalistisk og mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt

  • kan trekke egne slutninger og drøfte disse kritisk på grunnlag av et stort materiale

  • kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt av praktisk og/eller teoretisk art under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer for vern av kilder og kildemateriale

  • kan utøve journalistikk både på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet

  • er i stand til å gjennomføre komparative studier av journalistikk i ulike medier, av journalistikk før og nå

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har kompetanse i presentasjon både av akademisk og journalistisk materiale, og har utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger

  • har kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder

  • har utviklet sine journalistiske ferdigheter gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis

  • kan se nye problemstillinger slik at de kan stille originale og fruktbare spørsmål

  • kan analysere og håndtere et forskningsmateriale kritisk og har evnen til selvstendig tenkning og refleksjon - også rundt egen forskerrolle og profesjon

  • er i stand til å analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger

Content and structure

Studiet tas normalt som heltidsstudium på to år, fordelt på fire semestre eller som deltidsstudium over fire år, fordelt på åtte semestre.

I et masterstudium er det viktig at studentene reflekterer over egne valg og prioriterer sine faglige interesser. Det er bakgrunnen for at vi tilbyr mange valgfrie emner på masternivå. Den akademiske disiplinen journalistikk er tverrfaglig, og gjennom valgfriheten må studentene bli bevisste sin egen retning for framtidig fordypning og forskning.

I emnetabellen finner du en oversikt over emner som er planlagt i de kommende semestrene.

I et masterstudium er det viktig at studentene reflekterer over egne valg og prioriterer sine faglige interesser. Det er bakgrunnen for at vi tilbyr mange valgfrie emner på masternivå. Den akademiske disiplinen journalistikk er tverrfaglig, og gjennom valgfriheten må studentene bli bevisste sin egen retning for framtidig fordypning og forskning.

Emnene som tilbys, gir muligheter for spesialisering innen overordnede områder som følgende:

  1. Humaniora (språk, diskursanalyse og litterær journalistikk, pressehistorie, visuell kommunikasjon).

  2. Samfunnsvitenskapelige emner (flerkulturell forståelse, krigsjournalistikk, medieøkonomi og eierskap).

  3. Naturvitenskap (forskningsjournalistikk).

Selv med denne inndelingen i fagområder oppfordrer vi studentene til tverrfaglighet, og vi aksepterer et studieløp som velger emner fra alle områder. Slik kan studentene selv velge om de vil prioritere spesialisering eller tverrfaglighet. Hvert semester tilbys emner som gjør det mulig både å spesialisere seg og å tenke tverrfaglig.

Alle emnene bygger videre på introduksjonsemnet og tilbyr fordyping i teorier knyttet til emnene, metodiske ferdigheter og reiser etiske spørsmål. Samtidig oppfordres studentene til å velge tema for masteroppgave som bygger på kunnskapen de har tilegnet seg gjennom emnene.

Studentene har også mulighet til å ta ett av emnene som vitenskapelig assistent for en av forskerne i staben. Dermed får de innsikt i forskningsprosessen, de får innsikt i den forskningen som pågår i staben og de får mulighet til å knytte seg til stabens forskningsprosjekter.

Det obligatoriske emnet Journalistikkforskning - teori og metode utgjør 20 studiepoeng. Emnet må tas i første semester. For øvrig velger studenten fritt blant de emner avdelingen til enhver tid tilbyr i journalistikk på masternivå. Studenten må ha fullført og bestått Journalistikkforskning - teori og metode før man kan ta emnet Vitenskapelig assistent . Studenten kan alternativt søke om å få godkjent eksterne relevante masteremner.

Masteroppgaven skal være et vitenskapelig arbeid innenfor det journalistfaglige området og kan utvikles i to varianter. Den skal være følgende:

Enten

  • En vitenskapelig undersøkelse av teoretisk og/eller empirisk art med et omfang på inntil 100 sider.

Eller

  • En praktisk/teoretisk oppgave. Den praktiske oppgaven skal være et større journalistisk selvstendig arbeid samt en teoretisk og metodisk analyse. Analysedelen skal ha et omfang på ca. 50 sider.

Studieprogresjon

Emnet Journalistikkforskning - teori og metode og valgfrie emner på til sammen 40 studiepoeng må være bestått før studenten kan lever masteroppgaven inn til sensur.

Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv

Sammenhengen mellom utenriksjournalistikk og journalistikk om det flerkulturelle samfunn blir utforsket teoretisk og metodisk. I emner som Språk og diskurs i journalistikken samt Gender, Journalism and Social Media inngår det flerkulturelle og internasjonale perspektivet både i pensum og i praktiske eksempler.

Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet ivaretas også ved at det tilbys flere valgfrie emner på engelsk. På disse emnene deltar både norske og utenlandske studenter, og studentene bruker erfaringer fra sine respektive hjemland i det pedagogiske opplegget. 

Optional course Spans multiple semesters

2nd year of study

3rd year of study

5. semester

6. semester

Teaching and learning methods

På masterstudiet i journalistikk legges det vekt på variasjon i arbeids- og undervisningsformer.

Studiets arbeids- og undervisningsformer vil være forelesninger, seminarer, gruppearbeid med veiledning samt oppgaveløsning. Under arbeidet med masteroppgaven inngår fellesseminarer og individuell veiledning. Studentene oppfordres til å etablere kollokviegrupper. Arbeids- og undervisningsformer for hvert emne er valgt ut fra hva som best kan føre fram til forventet læringsutbytte.

Oppnådd læringsutbytte av forelesninger vil være å bli introdusert til viktige kunnskapsområder og få en forståelse av kjerneområdene i journalistikken.

Tradisjonelle forelesninger suppleres av arbeids- og undervisningsformer der det legges opp til studentaktive læringsformer med vekt på drøfting, samarbeid og medstudentrespons. Oppnådd læringsutbytte av seminarer og gruppearbeid med veiledning og oppgaveløsning vil være evnen til å orientere seg selvstendig innenfor et journalistfaglig materiale, vise evne til nytenkning og refleksjon over egen journalistisk praksis, kunne presentere egen journalistikkforskning på en forståelig måte samt vise evne til kritisk og konstruktiv analyse av andres journalistikk og -forskning.

Individuell veiledning vil være den sentrale arbeidsformen for utvikling av masteroppgaven. Oppnådd læringsutbytte av individuell veiledning vil være å kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen journalistikk i tråd med gjeldende forskningsetiske normer samt være i stand til å analysere journalistiske og forskningsetiske problemstillinger. Studentene oppfordres under arbeidet med masteroppgaven til å etablere kollokviegrupper. Læringsutbytte av slike kollokviegrupper vil være å kunne drøfte kritisk med medstudenter egne slutninger på grunnlag av et stort materiale og gjennom konstruktiv tilbakemelding stimulere hverandre til videre utvikling av oppgaven.

Internationalisation

Studentene kan søke om utveksling ett semester. Institutt for journalistikk og mediefag har avtaler innenfor Erasmus-programmet og Nordplusprogrammet, og studentene kan også søke via OsloMet - storbyuniversitetets avtaler utenfor Europa.

Når det gjelder studenter fra andre utdanningsinstitusjoner, inneholder emneporteføljen tilbud om fordypning i journalistikk og transnasjonale perspektiver, det vil si ulike innfallsvinkler til transnasjonale mediebegivenheter (for eksempel krig og konflikt) og til utfordringer og endringer i journalistenes rolle ved økt globalisering i et samfunn som blir stadig mer kulturelt komplekst.

Assessment

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus .

Vurderingsformene varierer fra emne til emne og omfatter skriftlige arbeider, hjemmeeksamen og muntlig eksamen.

Oppnådd læringsutbytte av hjemmeeksamen vil være at studentene i løpet av et begrenset tidsrom er i stand til å besvare en problemstilling som viser at de har spesialisert kunnskap om ulike teorier knyttet til journalistikk.  Gjennom å bruke pensumlitteratur og eventuelle henvisninger til litteratur som er gjennomgått i undervisningen, skal de vise at de har oversikt over emnet. Drøftingsdelen av oppgaven vil vise om de har inngående teoretisk innsikt i prosesser som former journalistikken og i hvordan journalistikken påvirker samfunnet.

Oppnådd læringsutbytte av emner med semesteroppgaver som vurderingsform vil være at studentene får trening i å gå i dybden og i å arbeide med et tema / en problemstilling over tid og under veiledning av en faglærer. Gjennom denne eksamensformen får studentene vist at de har utdypende forståelse for ulike retninger innen journalistikkforskningen, og de får vist at de har ferdigheter til å analysere faglige problemstillinger og journalistiske tekster.

Noen av emnene, inkludert masteroppgaven, har muntlig vurdering i tillegg til den skriftlige. Muntlig eksamen vil fungere som et supplement til den skriftlige delen av eksamen ved at det er mulig for studenten å utdype den skriftlige besvarelsen og vise evne til kritisk tenkning og refleksjon, både rundt egen forskerrolle og rundt journalistikk som profesjon.

Masteroppgaven er et selvstendig forskningsarbeid knyttet til et selvvalgt tema.  Eksamensformen er enten en avhandling eller en praktisk oppgave i kombinasjon med et teoretisk refleksjonsnotat, samt en muntlig eksaminasjon. Oppnådd læringsutbytte av denne eksamensformen er kompetanse i presentasjon både av akademisk og journalistisk materiale og utvikling av journalistiske ferdigheter gjennom avansert kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis.

I flere av emnene kan studenten velge mellom to ulike eksamensformer, enten en teoretisk semesteroppgave eller en praktisk semesteroppgave. I det siste tilfellet består oppgaven av en produksjonsoppgave med tilhørende refleksjonsnotat. For de studentene som velger praktisk variant av masteroppgaven, vil det som regel være en fordel å velge praktisk semesteroppgave for å utvikle evnen til å produsere parallelt med å utøve kritisk refleksjon over eget arbeid fundert i journalistikkfagets vitenskapelig teori og metoder.

Det benyttes ekstern og intern sensor på alle eksamensbesvarelser. I tillegg har institutt for journalistikk og mediefag en tilsynssensor som skal føre tilsyn med studieprogrammet, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.

Vurderingsuttrykk

Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ved vurderinger som avsluttes med en muntlig prøve, kan karakter for den skriftlige besvarelsen justeres opp eller ned én karakter. For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen må den skriftlige eksamensdelen være bestått.

Sensur kan påklages i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 5-3.

Nedenfor er det gitt en oversikt over emneporteføljen for studiet.

Emnene tilbys normalt annenhver høst/vår, men det tilbys alltid minimum 30 studiepoeng per semester.