One Year Programme in Migration and Integration Management Programme description

De siste tiårene har Norge blitt et land med relativt høy innvandring. Norge har på kort tid gått fra å være en homogen nasjonalstat, til å bli et nasjonalt mangfoldig samfunn. Denne utviklingen både engasjerer og bekymrer politikere og den øvrige befolkningen. Staten og kommunene står overfor nye utfordringer av sammen satt karakter. Innvandring kan både avhjelpe et stramt arbeidsmarked, men kan også føre til press på velferdsordninger.

Det er mange former for innvandring. Det er store forskjeller på europeisk arbeidsinnvandring kontra flyktninger og asylsøkere. I tillegg kommer familiegjenforeninger og irregulær innvandring som skaper ulike forvaltnings- og integreringsutfordringer. Det er en politisk målsetning at innvandrere skal bli aktive borgere og skattebetalere på linje med øvrige innbyggere. Dette krever en betydelig egeninnsats, men både offentlige myndigheter og private aktører kan bidra i denne prosessen.

Integrering av innvandrere er et område som går på tvers av vanlige sektorinndelinger i offentlig politikk. Samordning av tjenester fører til utfordringer både på sentralt og lokalt nivå.

Årsstudium i migrasjon- og integrasjonsforvaltning vil bidra til økt kompetanse om integreringsutfordringer i Norge. Ved en kombinasjon av teoretiske og praktiske tilnærminger, vil studentene oppøve evne til analyse og refleksjon, og være i stand til å løse oppgaver knyttet til integrasjonsproblematikk.

Studiet er et fulltidsstudium over ett år - 60 studiepoeng. Årsstudium er ikke en selvstendig grad, men studentene kan søke å få studiet godskrevet/innpasset i en bachelorgrad.

Studiet er et tilbud for de som ønsker å fordype seg i problematikk knyttet til migrasjons- og integrasjonsforvaltning. Studiet egner seg for studenter uten erfaring fra feltet, for studenter som allerede er i et utdanningsløp og for personer som allerede er i arbeidslivet og ønsker å kvalifisere seg for stillinger knyttet til sektoren.

Generell studiekompetanse

En kandidat med fullført årsstudium i migrasjons- og integrasjonsforvaltning har følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten har

• innsikt i migrasjon i et historisk, kulturelt, sosiologisk og økonomiske perspektiv
• kunnskap om migrasjon og integrering av ulike grupper innvandrere
• forståelse for utfordringer og mulige målkonflikter i migrasjonspolitikken
• kunnskap om juridiske begreper og prinsipper knyttet til innvandringslovgivning/-regulering
• kunnskap om virkningen av ulike integrasjonstiltak

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende relevant akademisk kunnskap på praktiske problemer knyttet til integrasjonsforvaltning
• har juridisk og organisatorisk forståelse av migrasjons- og integrasjonsforvaltningen
• kan reflektere over egen faglig utøvelse
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser problemstillinger knyttet til migrasjons- og integrasjonsarbeidet

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger ved integrasjon og migrasjonsarbeid
• kan selvstendig planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver, i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan bidra til utvikling av god praksis i integrasjonsarbeidet

Undervisningen i det enkelte emnet går over hele eller deler av semesteret.

Undervisningsformen er en kombinasjon av forelesninger, seminarer, gruppearbeid, ulike skriftlige arbeider og presentasjoner.

Studentenes ansvar for egen læring forutsetter aktiv deltakelse. I studiet blir det i tillegg til forelesninger benyttet ulike studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid, muntlig framføring, seminarer etc.

Det er ikke praksis i studiet.

På grunn av studiets varighet åpnes det ikke for å ta deler av studiet ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon.

Et av emnene vil i sin helhet bli undervist på engelsk, som dermed åpner for innvekslingsstudenter.

Alle arbeidskrav, fastsatt i den enkelte emneplan, må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Frist for innlevering av arbeidskrav fastsettes av emneansvarlig ved oppstart.

Skriftlige arbeidskrav blir vurdert av en faglærer. Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding på arbeidskravet. Ved ikke godkjent arbeidskrav gis studenten mulighet til å forbedre arbeidskravet innen en fastsatt frist. Dersom det foreligger særlige grunner kan en student etter søknad gis utsettelse på innlevering av arbeidskravet. Studenter som ikke har fått godkjent alle obligatoriske arbeidskrav, har ikke rett til å avlegge eksamen. Når en oppgave ikke godkjennes vil faglærer gi en skriftlig eller muntlig tilbakemelding om hva som bør forbedres. Studenten får så mulighet til å levere på ny innen en gitt frist.

Når det i et arbeidskrav stilles krav om deltakelse i et gruppearbeid, skal gruppen bekrefte at de enkelte medlemmene har fylt dette kravet gjennom en skriftlig erklæring som leveres sammen med arbeidskravet. Samme prosedyre gjelder ved underkjenning av gruppearbeidskrav som ved individuelle arbeidskrav.

Vurderingsformene i studiet varierer fra emne til emne, og er enten hjemmeeksamen eller skoleeksamen.

Et uttrekk på minst 25 prosent av besvarelsene sensureres av ekstern sensor.

Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.

Alle emner har graderte karakterer fra A til E for bestått og F for ikke bestått.