MINF6000 Migration in a Global Perspective Course description

Emnet gir en innføring i migrasjonens nyere historie internasjonalt og i Norge. Vi spør: Hvilke typer migrasjon har vært dominerende de siste tiårene? Hvilke drivkrefter ligger bak bevegelsen av asylsøkere, arbeidsmigranter, familiemigranter og andre? Hvordan har innvandringspolitikken endret seg over tid? Videre ser vi på hva som er konsekvensene av migrasjonen for landene de reiser fra, for mottakerlandet og for migrantene selv. Kurset bruker aktuelle debatter om innvandring, integrering og mangfold som utgangspunkt for å drøfte pensumlitteraturen.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• forståelse av migrasjonsstrømmer og deres årsaker (migrasjonsteori)
• innblikk i motiver og beveggrunner for ulike typer migrasjon
• grunnleggende innblikk i migranters opplevelser
• grunnleggende innsikt i sammenhengen mellom sosial endring, økonomisk endring og migrasjon
• kunnskap om sammenhengen mellom migrasjonsstrømmer og kontroll
• kunnskap om statlige forpliktelser overfor flyktninger og migranter
• kjennskap til sentrale dilemmaer i nasjonal, europeisk og global migrasjonspolitikk

Ferdigheter

Studenten kan:

• vurdere årsaker til, virkninger av og utfordringer knyttet til migrasjon for sender- så vel som mottakerland
• gjøre faglige vurderinger basert på sentrale migrasjonsteoretiske perspektiver
• identifisere sammenhenger mellom innvandringspolitikk, integreringspolitikk og velferdspolitikk

Generell kompetanse

​Studenten

• har innsikt i migrasjonens sosiale, kulturelle og samfunnsøkonomiske virkninger både fra senderlandets og mottakerlandets perspektiv
• kan anvende teoretisk kunnskap i konkrete problemstillinger knyttet til migrasjon

Emnet omfatter grunnleggende vitenskapsteoretiske aspekter og metoder som benyttes i planlegging, utførelse og formidling av forskningsprosjekter generelt. Det fokuseres dessuten på spesielle problemstillinger knyttet til helsevitenskapelig og medisinsk forskning, forskningsetikk og aktuell lovgivning.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Studentene skal levere en kort skriftlig drøftingsoppgave (max 1500 ord), som besvarer et spørsmål definert av emneansvarlig. Denne skal leveres til oppsatt frist.
• Arbeidskrav 2: Studentene skal gjennomføre anonym medelevvurdering av en annen students oppgave. Vurderingen er en kort skriftlig vurdering (ca 100-150 ord) etter oppgitte kriterier.

Formålet med arbeidskravet er å gi studentene en mulighet til å øve på å skrive en drøftende tekst, ettersom dette forventes på eksamen.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte betydningen av de viktigste vitenskapsteoretiske tradisjonene som har formet vårt syn på hva vitenskap er og bør være
• kan vurdere sentrale metodologiske tilnærminger til epidemiologisk og helsevitenskapelig forskning
• kan drøfte innhold og betydning av internasjonale konvensjoner og grunnlagsdokumenter som er relevante for helsevitenskapelig forskning og forskningsetikk
• kan kritisk vurdere og drøfte verdien av brukermedvirkning og både spesialisert og generell forskningsformidling
• kan vurdere muligheter for innovasjon og entreprenørskap i helsevitenskapelig forsknin

Ferdigheter

Studenten

• kan beskrive og drøfte nyere hovedretninger i vitenskapsteori
• kan anvende kunnskaper om studiedesign i prosjektplanlegging
• kan reflektere over og drøfte rettigheter og plikter som gjelder forskerrollen og prosjektledelse
• kan identifisere relevante metoder i kvalitativ og kvantitativ forskning og metodeutvikling
• kan drøfte aktuelle forskningsetiske problemstillinger i helsevitenskapelig forskning
• kan anvende, drøfte og referere til lover og retningslinjer om forskningsetikk og medisinsk og helsevitenskapelig forskning

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk vurdere kvalitet og relevans i vitenskapelige artikler
• kan sammenfatte, presentere og formidle helsevitenskapelig kunnskap
• kan identifisere relevante studiedesign i planlegging av forskningsprosjekter
• kan arbeide kunnskapsbasert på eget fagområde og bidra i tverrfaglige forskningsprosjekter
• kan vurdere om et forskningsprosjekt krever ulike former for avtaler, registreringer og godkjenninger

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Undervisningen vil i hovedsak bli gjennomført digitalt, men suppleres med seminarer på campus i løpet av emnet.

Arbeids- og undervisningsformene omfatter digitale forelesninger, digitale gruppeoppgaver, selvstudier samt fordypnings- og refleksjonsoppgaver på seminar med relevante problemstillinger. I seminarene inngår muntlige fremlegg, der studentene får tilbakemelding fra medstudenter og faglærer på sitt gruppearbeid.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Muntlig fremlegg i gruppe på 3-4 studenter

Dersom undervisningen går på engelsk, må fremlegget holdes på engelsk.

Skriftlig hjemmeeksamen over 4 dager i gruppe på 3-4 studenter, inntil 3500 ord.

Besvarelsen kan gis på engelsk eller et skandinavisk språk.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.