One Year Programme in Migration and Integration Management Programme description

The content and structure of the study programme are based on the following six competence areas defined in Section 3 of the Regulations relating to national guidelines for prosthetics and orthotics education:

• Technology in Prosthetics and Orthotics;– practice and theory
• The functions of the body and biomechanics
• Materials technology and design
• Profession, psychology and communication
• Society, public health and ethics
• Habilitation, rehabilitation and cooperation
• Innovation, production and quality assurance
• Theory of science and research methods

The programme is divided into 17 compulsory courses and incorporates both practical and theoretical teaching at the university and in external practical training. Each year of the programme has a scope of 60 credits.

The first year of study is divided into six courses. One of these courses is common to all students at the Faculty of Health Sciences and provides an introduction to living and working in a digitalised world. The other five courses are subject-specific and will together provide the students with fundamental knowledge about the human being, professional practice in clinical and orthopaedic technology, and lower and upper leg prostheses.

The second year of study is divided into six courses. One of these courses is common to all students at the Faculty of Health Sciences and provides an introduction to knowledge-based practice. This is followed by a course in theory of science and research methods. The other four subject-specific courses focus on disease processes and diseases relevant to the field of prosthetics and orthotics, and on different types of foot orthoses/prostheses and lower limb and spinal orthoses.

The third year of study is divided into five courses. One of these courses is common to all students at the Faculty of Health Sciences and provides an introduction to the health services, legislation and public health. The other four courses include practical training in the subject area lower limb orthoses and knowledge of some of the rarer and more complex orthopaedic appliances. The student will also delve into materials, design, service development, innovation processes and entrepreneurship. The work on the bachelor’s thesis is related to research and development projects available at OsloMet or with other partners.

The study programme’s courses build on one another with gradual progression both in terms of theoretical knowledge and practical skills. All courses have a final exam and/or assessment. Reference is made to the course descriptions for more detailed information about the content of the individual courses.

The academic year is 40 weeks long, and the expected workload is 40 hours per week. This includes scheduled activities, the students’ own activity, required coursework and exams.

Courses and teaching activities taught jointly with other programmes at OsloMet

The Bachelor’s Degree Programme in Prosthetics and Orthotics includes the following courses and teaching activities that also form part of other programmes at the university:

• ORI1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 credits
• ORI1050 Public Health and Health Management, 5 credits
• ORI1070 Technology and Society, 5 credits
• INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth)

In the courses ORI1050;Public Health and Health Management (5 credits);and;ORI1060;Evidence-Based;Practice;(EBP) in Health Care (5 credits), different academic environments at the Faculty of Health Sciences join forces to provide the students with a common competence platform in line with national guidelines.;In ORI1050, focus is on the health services’ organisation, health legislation and health administration, as well as preventive and health promoting work.;In ORI1060, students will learn about the rationale for evidence-based practice, with a focus on critical thinking and shared decision-making.;For more details, see the individual course descriptions.;

ORI1070 Technology and Society (5 credits) forms part of most bachelor’s degree programmes at OsloMet. The course provides a basic understanding of the digital world and how technology influences people’s lives and the way we work, and will help students to enter the labour market with a basic understanding of technology. The Department of Computer Science at OsloMet is responsible for the practical implementation of the course. See the course description for more detailed information.

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youths) is an interdisciplinary teaching project at OsloMet, where students from both the health and social care subjects and the teacher/kindergarten teacher education programmes come together in interdisciplinary groups. The purpose is to ensure that the students acquire the skills needed to meet society’s demand for better coordination of services that concern children and young people. INTERACT is based on pedagogical principles of interactivity and spiral learning, with extensive use of digital learning and assessment tools to support learning.;

The teaching (INTER1100, INTER1200 and INTER1300) is carried out in the first week of teaching each spring semester for students in the first, second and third year of the programme, respectively, and is integrated as a compulsory coursework requirement in the existing courses in the programme description. In the Bachelor’s Degree Programme in Prosthetics and Orthotics, INTERACT forms part of the following courses: ORI1300, ORI2300 and ORI3100. For more details see: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact

Study progress

The following progress requirements apply to the programme:

• Students must have passed the first year of the programme before they can start the second year
• Students must have passed the second year of the programme before they can start the third year.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold

;

Praksis- og problemorientering

Utgangspunktet i studiet er utfordringer og oppgaver i trafikklæreryrket. Det vil si at praktisk lærerarbeid og refleksjon har en sentral plass i studiet. Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemer og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid, både individuelt og i gruppe. ;

Opplevelsesorientering

Studentene skal gjennom øvelser og erfaringer gi uttrykk for sine følelser og refleksjoner i ulike situasjoner. De skal også tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever. ;

Erfaringslæring

Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over egen praksis, vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner. Bruk av videopptak av undervisning i bil og klasserom er et sentralt verktøy. Øvelser i klasserom/gruppe/bil tas opp på video og drøftes. ;

Studentmedvirkning

Det benyttes variert studentaktivitet. Studentene utarbeider mål og planer for egen læring. Planlegging, gjennomføring og vurdering av egen undervisning i bil og klasserom/gruppe er sentralt, både ved trafikkskole og som øvelser sammen med medstudenter. Studentene trekkes også med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.

Studenten utfører selvstendig studiearbeid, slik som litteraturstudier, fremlegging i grupper, skriving av logg og refleksjonsnotater.

Deler av studiet kan foregå som fjernundervisning via Skype, Adobe Connect og/eller andre digitale kommunikasjonskanaler.

Organisering av aktiviteter:

• veiledet lærerpraksis ved trafikkskole
• forberedelse til og etterarbeid av egen undervisning
• forelesninger, øvelser, gruppearbeid
• individuelt studiearbeid
• observasjonsstudier og ekskursjoner i trafikkskoler, trafikkstasjoner, myndigheter, forskningsinstitutter og andre trafikkfaglige miljøer
• bruk av IKT

Teoriundervisningen skal være reflekterende overfor erfaringer fra praksisfeltet, og praksisfeltet skal være åpent for innspill fra teorifeltet.

Studentene får øvelse i undervisning og veiledning ved trafikkskole hos godkjent praksisveileder. Praksis er veiledet, og studentene er ute i praksis om lag 2 dager per uke gjennom hele semesteret (kan slås sammen til flere dager i sammenheng). Praksisopplæringen består av fire praksisperioder og omfatter planlegging, gjennomføring og etterarbeid av observasjon og egen undervisning og veiledning i bil og klasserom.

Vurdering av praksis

Vurdering av praksis gjøres i samarbeid mellom praksisveileder ved praksisskolene og faglærer ved OsloMet. Endelig karaktersetting gjøres av faglærer.

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått, og inneværende praksisperiode må være gjennomført og bestått før studenten kan starte i neste semester.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for trafikklærerutdanningen, i denne er innhold, fokus og oppgaver i de enkelte praksisperiodene nærmere beskrevet.

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksis

Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er i tråd med kravene fra Statens Vegvesen.

Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner og det kan ikke lempes på kravet til tilstedeværelse. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig, og senest innen utgangen av semesteret.

Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn. I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet (Retningslinjer for praksisopplæring ved trafikklærerutdanningen).

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser og etterarbeid på universitetet er obligatorisk. Ved fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til «Ikke bestått» i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte semester, men får ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til «Bestått» ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet.

Hvis praksisperioden blir vurdert til «Ikke bestått» ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes j.fr Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Utsatt praksisopplæring

Ved nedkomst, militær verneplikt eller langvarig sykdom kan studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre semesteret, men kan ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksisopplæring når den arrangeres for neste årskull.

Progresjonsregler

Praksisopplæringen i første semester må være bestått før studenten kan fortsette i andre semester, tilsvarende krav gjelder for alle semestrene i utdanningen.

Studiet inneholder fire praksisperioder:

• TLBPRA1, minimum 20 dager observasjonspraksis og et minimum antall timer med observasjon av kjøreopplæring, veiledning og undervisning av elever på kjøreskolene, jfr praksisguiden. Gjennomføres i første semester, må være bestått for å kunne starte i andre semester
• TLBPRA2, minimum 30 dagers undervisningspraksis og og et minimum antall timer med observasjon av kjøreopplæring, veiledning og undervisning av elever på kjøreskolene, jfr praksisguiden. Gjennomføres i andre semester, må være bestått for å kunne starte i tredje semester
• TLBPRA3, minimum 20 dager observasjonspraksis og og et minimum antall timer med observasjon av kjøreopplæring, veiledning og undervisning av elever på kjøreskolene, jfr praksisguiden. Gjennomføres i tredje semester, må være bestått for å kunne starte i fjerde semester
• TLBPRA4, minimum 30 dager observasjonspraksis og og et minimum antall timer med observasjon av kjøreopplæring, veiledning og undervisning av elever på kjøreskolene, jfr praksisguiden. Gjennomføres i fjerde semester

Politi og helseattest må være levert inn innen gjeldende frist før praksis kan påbegynnes.

Gjennom Minimum European Requirements for driving Instructor Training (MERIT) har EU utarbeidet grunnlaget for trafikklærerutdanning i Europa. I EU arbeides det med trafikkfaglige spørsmål og utredninger ved flere universiteter og fagmiljøer. ;

Det kan tilrettelegges for studentutveksling ved trafikkfaglige institusjoner/studiemiljøer i utlandet som ledd i studiearbeidet i 4. semester.

Et arbeidskrav er en oppgave, et prosjektarbeid, en framføring, en praktisk øvelse eller annet studiearbeid som studenten måutføre og få godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen.

Arbeidskrav skal være levert innen fastsatte frister. Studenter som på grunn av spesielle årsaker ikke leverer innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist må i hvert enkelt tilfelle avtales med faglærer.

Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til ny godkjenning ytterligere én gang. Studenten må da selv avtale ny tid for innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert årsak eller avtalt med faglærer, får ingen nye forsøk og vil derfor måtte utsette studiet med ett år.

Arbeidskravene utarbeides og lagres i Klassenotatblokker i OneNote, og innleveres i egne innleveringsrom i Canvas.

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres.

Tilstedeværelse

Studiet bygger på aktiv deltakelse, i undervisningsøvelser og samarbeid med andre studenter og i praksis på praksisskolen. Teoriundervisningen er forberedelse til praksis, og praktisk øvelse er forutsetning for teorien. Det stilles derfor krav til tilstedeværelse i hele studiet dersom ikke annet er eksplisitt bestemt og avtalt med faglærer (for eksempel ved studiedager til individuelt arbeid).

I alle emner er det krav om tilstedeværelse 80% av undervisningstiden. I tilfeller der studentenes fravær av spesielle årsaker er større enn 20 %, kan faglærer, der denne mener det er nødvendig og hensiktsmessig, pålegge studenten et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen. Se nærmere under det enkelte emne

The assessment arrangements are intended to assess the students regularly throughout the programme in order to promote learning, while also providing information about study progress and the results achieved to the programme and the student.

Assessment of practical training

The programme lecturers assess whether students have met the coursework requirements for practical training modules, while the students' performance is assessed as pass/fail by their practical training supervisor. The criteria for having achieved the learning outcomes are stipulated in the teaching plans.

The assessment of practical training cannot be appealed, cf. the Act relating to Universities and University Colleges Section 5-3(5).

Exam

All modules conclude in an exam or, for the practical training modules, a final assessment, see the table below. Most modules have required coursework that must be approved before the student can take the exam/undergo final assessment. See the module descriptions for more detailed provisions. 

Resit and rescheduled exams are carried out in the same manner as the ordinary exam unless otherwise specified in the module description.

Detailed information will be provided in the guidelines for the individual exams well before the exam date.

For modules where a percentage of the exam papers are randomly selected for assessment by an external examiner, the external examiner's assessment shall benefit all the students. In such cases, one external and one internal examiner will first grade the selected papers. The internal examiner then continues grading the rest of the papers together with another internal examiner. The assessments from the first part are summarised to serve as guidelines for the internal examiners.

Grades awarded for written exams can be appealed, cf. the Act relating to Universities and University Colleges Section 5-3 and the Regulations Relating to Studies and Examinations at OsloMet Section 7-3(2). Grades awarded on reassessment following an appeal are final and cannot be appealed.

Grades awarded for oral and practical exams cannot be appealed. In connection with a group exam, the result of an appeal will only have consequences for the candidate(s) who submitted the appeal. This means that all students in the group do not have to participate in the appeal.

All written exam papers, including multiple choice exams, are submitted digitally.

Examiners

One external and one internal examiner will assess at least 20% of the papers. The remaining papers will be assessed by two internal examiners. The external examiner's assessment shall serve as a guideline for the assessments carried out by the two internal examiners in order to benefit all the students.

External programme supervisor

The programme has an external programme supervisor who is to contribute to quality assurance and development of the programme. The external programme supervisor should preferably be employed by a Scandinavian educational institution, since Oslo Metropolitan University has the only programme of its kind in Norway. The person in question must understand Norwegian in order to be able to read all the relevant documents that form the basis for the work.

The external programme supervisor is charged with evaluating the programme's structure and coherence, including the relationship between the learning outcomes as described in the programme description, the work and teaching methods and assessment arrangements. The external programme supervisor should normally supervise all the modules in the programme over the course of a three-year period and provide feedback and advice that the academic environment can use in its further work on the quality of education.

Suitability

Diplomas for the completed programme will only be awarded to graduates who are suited to practise the profession. A student who represents a potential threat to the life, physical or mental health, rights and security of users is not suited for the profession.

Suitability assessments are made on a continuous basis throughout the study programme, and will be included in the overall assessment of the students' professional and personal suitability for work as health personnel. Students who demonstrate little ability to master the prosthetist/orthotist profession must be informed of this at the earliest possible stage of the programme. They will be given supervision and advice on how to improve, or be advised to leave the programme. Special suitability assessments are used in special cases, cf. the Regulations concerning Suitability Assessment in Higher Education.

Studentene på studiet kan ta ett semester som utveksling ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa og resten av verden. Produksjoner i emnene kan også gjennomføres i utlandet etter nærmere avtale.

Det er et ønske å motivere studentene til å gjennomføre deler av studiet ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Utdanningen underviser et valgfritt emne og et obligatorisk emne på engelsk fjerde semester, til sammen 30 studiepoeng. Utenlandske studenter på innveksling følger disse emnene.

Studentutveksling og utenlandsopphold

Studier ved utenlandsk universitet/høgskole legges til 4. eller 5. semester, og erstatter da enkeltmoduler eller ett helt semester. Før studentene tar utenlandske delstudier, må de søke om å få disse godkjent jf. de krav som til enhver tid gjelder ved OsloMet - storbyuniversitetet. Gjennomførte og beståtte studier ved godkjent utenlandsk undervisningsinstitusjon krediteres som del av bachelorgraden.

Utdanningen har egne avtaler i Norden og Europa innenfor stipendprogrammet Erasmus. Studentene kan også benytte seg av OsloMet - storbyuniversitetets generelle avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på OsloMet - storbyuniversitetets og fakultetets hjemmesider.

Utvekslingsopphold kan også legges til sjette semester, men det må da først søkes om å ta bacheloroppgaven i femte semester. I tillegg til bacheloroppgaven tar man et av de valgfrie eller det obligatoriske emnet i femte semester. Eventuelt kan et emne som tilsvarer bacheloroppgaven ved utvekslingsinstitusjonen forhåndsgodkjennes for sjette semester.

I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.

Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).

Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten. Studenter som mangler tekniske kurs må fullføre disse neste gang emnet tilbys og deretter fremstille seg for eksamen.

Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.

Arbeidskrav vurderes som godkjent/ ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.

Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.

Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.

Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.

Sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Pensumet er hentet både fra nasjonal og internasjonal litteratur.