Spanish 2 Programme description

Spanish 2 (30 ECTS credits) builds on Spanish 1 and requires 30 ECTS credits of Spanish equivalent of Spanish 1. In this course, work continues developing the students’ language skills, communication, language in context, language learning strategies and the use of digital tools, as well as cultural and factual knowledge and textual competence. Emphasis is placed on didactic aspects with respect to pupils in years 8-10.

For the students, this means further developing into reflective language users and language disseminators. The students shall also have a broad understanding of the cultures and societies of Spanish speaking countries. They shall further develop an analytical and reflective perspective on their own and their pupils’ learning. Another objective of this course is to create interest and pleasure in language and language learning in a lifelong perspective both for the students and their future pupils.

Spanish 2 consists of two courses: Spanish Language and Culture (15 ECTS credits) and Didactics and Literature of Spanish (15 ECTS credits). To be qualified as a teacher in Spanish in lower secondary school, the student has to complete the whole programme of 30 ECTS credits.

The target group for the programme is in-service teachers teaching at years 8‒10 in Norwegian schools, and also teachers who wish to qualify for teaching at the lower secondary level.

Planen er utarbeidet ved OsloMet etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av

Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.

3-terminsordningen gir mulighet til å fullføre en 3-årig bachelor i ingeniørfag, og gir utdanning og kompetanse i henhold til valg av ingeniørfag. Denne planen må sees i kombinasjon med programplanen for valg ingeniørfag.

3-terminsordningens målgruppe er søkere som ønsker høyere utdanning innen ingeniørfag, men som mangler spesiell studiekompetanse med fordypning i matematikk og fysikk.

Ved at det avholdes en tredje sommertermin (i tillegg til ordinær høst og vårtermin) de to første studieårene gis disse mulighet til å oppnå en fullverdig bachelor i ingeniørfag i løpet av 3 år med heltidsstudier.

Opptak til 3-terminsordningen medfører opptak til et fullt 3-årig utdanningsløp som resulterer i en fullverdig bachelorgrad.

Via 3-terminsordningen gis det studieåret 2023-2024 opptak til:

-Bachelor i ingeniørfag - Bioteknologi og kjemi

-Bachelor i ingeniørfag - Bygg

-Bachelor i ingeniørfag - Elektronikk og Informasjonsteknologi

-Bachelor i ingeniørfag - Energi og miljø i bygg

-Bachelor i ingeniørfag - Maskin

Generell studiekompetanse/realkompetanse eller 2-årig teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003.

Det vises til forskrift om opptak til høyere utdanning.

For søkere som søker på grunnlag av realkompetanse fastsettes følgende studiespesifikke bestemmelser:

-Minst 5 års heltids yrkeserfaring innen tekniske fag.

-Bestått matematikk fra norsk videregående skole på nivå med kravet til generell studiekompetanse (224 årstimer / 5 uketimer).

3-terminsordningens særlige innhold består av:

• en sommertermin før første høstsemester.
• ekstra undervisning gjennom første høstsemester og første vårsemester.
• en sommertermin nummer 2 mellom første og andre studieår.

Det å ha ekstra undervisning gjennom første høstsemester og første vårsemester kan oppleves som svært krevende, men belønningen er å kunne fullføre ingeniørutdanning på tre år.

Med unntak av Matematikk 1000, følges ordinært opplegg fra valgt ingeniørutdanning for alle studiepoenggivende emner. Nærmere beskrivelse av denne delen av studiets innhold og oppbygging finnes i programplanen for valgt ingeniørutdanning. Studenter som følger 3-terminsordningen må gjennomføre 2 ekstra emner, ett i matematikk og ett i fysikk, for å oppnå fullført bachelorgrad, i tillegg til at tidspunktet for Matematikk 1000 forskyves.

Undervisningen i ekstra emner i matematikk og fysikk og Matematikk 1000 foregår i sekvens slik at ekstra emne i matematikk undervises i sommertermin 1 og første del av høstsemesteret med eksamen anslagsvis i uke 39, ekstra emne i fysikk undervises i slutten av høst- og begynnelsen av vårsemesteret med eksamen anslagsvis i uke 8 og Matematikk 1000 undervises i resten av vårsemesteret og i sommertermin 2 med eksamen anslagsvis i uke 31 eller 32.

Arbeids- og undervisningsformene vil variere noe fra emne til emne, men vil ofte bygge på problembasert undervisning og læring. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon.

Det benyttes forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier.

Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet.

Emneplanene for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnets arbeids- og undervisningsform. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en undervisningsplan med fremdriftsplan, pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget.

Internasjonalisering vil foregå i henhold til programplanen for valgt ingeniørfag.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet ogforskrift om rammeplan for ingeniørutdanning.

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensresultatene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiet. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet

Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Det tas forbehold om endringer. Oversikten nedenfor viser kun emner spesifikt knyttet til tre-terminsordningen. Oversikt over øvrige eksamener og eksamensformer finnes i programplanen for valgt ingeniørfag. Eksamen avholdes i slutten av siste semester emnet arrangeres.

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem