Master in Vocational Pedagogy Programme description

Utdanning for lærere i yrkesfag startet med et ettårig studium ved Statens Yrkeslærerskole i 1947, og ble slått sammen med Statens yrkeslærerkurs i 1967 under navnet Pedagogisk seminar for yrkeslærere. Behovet for høyere utdanning var stadig økende i takt med utvikling av kunnskapssamfunnet, og i 1978 ble hovedfag i yrkespedagogisk forsøks- og utviklingsarbeid utviklet for å møte dette behovet. Målet var både å utdanne lærere i yrkesfag til å arbeide med forskningsbasert forsøks- og utviklingsarbeid, og å gi disse lærerne tilgang til studier med krav om forskerkompetanse på hovedfagsnivå. Hovedfaget ble i 2003 endret til master i yrkespedagogikk.

Yrkespedagogikk

Yrkespedagogikk har sin egenart i at den omhandler og er forankret i yrkesutøvernes arbeidsoppgaver, arbeids- og produksjonsprosesser. De fleste arbeidsoppgaver utføres i arbeidsfellesskap som krever kommunikasjon og samhandling. Kompetanse i samarbeid og kommunikasjon er derfor viktige deler av det yrkespedagogiske feltet. Yrkespedagogens rolle er å bidra til at oppgaver og prosesser i arbeid og produksjon synliggjøres, settes ord på, dokumenteres, systematiseres, reflekteres over, drøftes, læres og utvikles videre. I dette arbeidet er det å kunne lede og strukturere læring og håndtere mangfold sentralt. Yrkespedagogen skal kunne legge til rette for at kunnskap og erfaring tas vare på og videreutvikles. Vektlegging av likeverdighet, demokrati, mestring og myndiggjøring er viktig når slikt arbeid gjøres.

Nær kontakt med skole og arbeidsliv er grunnleggende. Yrkespedagogisk utviklingsarbeid har lange tradisjoner i fagfeltet. Endringsarbeid i skole og arbeidsliv bidrar til spenninger. Utforskning av sosialt samspill, dannelse og kultur er en naturlig del av det yrkespedagogiske kunnskapsområdet. Flerkulturell forståelse og samfunnsinnsikt inngår i helheten. Yrkespedagogikken omfatter fellesfagenes betydning for utvikling av en helhetlig yrkeskompetanse. Tverrfaglige perspektiver er en viktig del. Yrkeskultur og allmenndannende kulturelle dimensjoner inngår også. Yrkespedagogikken er uløselig knyttet til samtiden og samfunnet og må forholde seg til nasjonale, internasjonale og transnasjonale utfordringer.

På masternivå setter studiet krav til at studentene skal kunne analysere fagfeltets teori og anvende vitenskapsteori og forskningstilnærminger i prosjektoppgaver og masteroppgaven. Studenten skal lære å utvikle, dokumentere, systematisere, reflektere og drøfte på måter som er relatert til kritisk, hermeneutisk og fenomenologisk vitenskapsteori og handlingsorientert forskerhåndverk. Det skal være rom for et mangfold av forskningstilnærminger. Forskerhåndverket er inspirert av både kvantitative, kvalitative og aksjonspregede strategier og kombinasjoner av disse. Yrkespedagogikk har læring for og i yrker som sitt særlige forskningsfelt. Sammenheng mellom læring og arbeid er sentralt for å utvikle innsikt i teknologiske, sosiale, ideologiske og politiske drivkrefter og interesser som medvirker til endringer i arbeidsliv og utdanning.

Formål med studiet

Masterprogrammet i yrkespedagogikk har som formål å utvikle forskningsbasert yrkespedagogisk og yrkesdidaktisk kunnskap. Studiet skal bidra til å utvikle kompetanse for utviklingsorientert forskning, og organisering og ledelse av yrkesrettet læring.

Sluttkompetansen i studiet er relevant for

• undervisning og ledelse av yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring
• undervisning og ledelse av profesjonsstudier
• annet arbeid som innebærer opplæringsansvar og/eller lederoppgaver
• forskning- og utviklingsarbeid som sikter mot å forbedre og utvikle læringsformer
• ledelse av forsknings- og utviklingsarbeid i utdanningssystemet og arbeidslivet generelt

Målgruppe for studiet er personer som arbeider med yrkesrettet læring i skole og arbeidsliv:

• lærere, veiledere, skoleledere og andre med ansvar for fag- og yrkesopplæring og yrkespedagogisk utvikling
• opplæringsledere, veiledere, instruktører, og andre med ansvar og interesse for fag- og yrkesopplæring, kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling i arbeidslivet

Det er fire ulike former for yrkes- eller profesjonsfaglig bakgrunn som gir grunnlag for opptak:

• fullført treårig yrkesfaglærerutdanning (bachelorgrad)
• fagbrev + 4 års praksis i faget + 2 års yrkesteoretisk utdanning + ettårig PPU for yrkesfag
• annen 3-årig yrkes- eller profesjonsrettet bachelorutdanning, eller annet yrkes- eller profesjonsrettet utdanningsløp tilsvarende bachelornivå
• realkompetanse, vurdering av utdanning og erfaring som tilsvarer opptakskravet. Kompetansen som vurderes er kortere eller lengre utdanning på ulike nivåer, og dokumentert erfaring med opplæring og/eller praksis i virksomheter i arbeidslivet.

Uavhengig av opptaksgrunnlag stilles det krav om en fordypning på samlet minst 60 studiepoeng i pedagogikk og yrkesdidaktikk, eller tilsvarende, enten som en del av utdanningsløpet eller som et tillegg.

Tilleggspoeng

Relevant utdanning utover det faglige opptaksgrunnlaget gir tilleggspoeng. Relevant utdanning er etter- og videreutdanning for lærere, pedagogisk eller samfunnsvitenskapelig utdanning eller tilsvarende.

Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis. Som relevant yrkespraksis regnes arbeid relatert til læring og utvikling, eller tilsvarende.

Det gis to ekstra tilleggspoeng til søkere med bakgrunn fra yrkesfaglige utdanningsprogram som er underrepresentert i søkermassen.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har fordypet kunnskap på sitt fagfelt relatert til yrkesopplæring i skole og/eller i arbeidsliv
• behersker vitenskapsteori og forskningsmetoder som er relevante for det yrkespedagogiske fagfeltet
• har teoretisk og praktisk kunnskap om yrkespedagogiske problemstillinger
• kan vurdere kritisk kunnskapsgrunnlaget og kunnskapsbehovet på sitt fagområde

Ferdigheter

Kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere et større forsknings- og utviklingsarbeid av faglig relevante sammenhenger i fagområdet
• kan innhente, analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder
• kan bruke relevante metoder for forsknings- og utviklingsarbeid på en selvstendig måte

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere relevante yrkesetiske og forskningsetiske problemstillinger
• kan bidra til nytenking og til å utvikle ny yrkespedagogisk kunnskap og praksis
• kan lede læringsprosesser og formidle eget og andres forsknings- og utviklingsarbeid på en faglig forsvarlig måte

Studiet tilbys vanligvis på deltid over fire år. Det kan i spesielle tilfeller tilpasses på heltid over to år, for eksempel for utenlandsstudenter med engelsk som undervisningsspråk. Krav til studieprogresjon og utdanningsplan avtales da individuelt. Studiet består av obligatoriske emner på til sammen 60 studiepoeng og masteroppgave på 60 studiepoeng. Andre avlagte emner på masternivå kan innpasses, fortrinnsvis andre studieår, slik at de inngår istedenfor MAYP4300.

Innholdet i studiet tilrettelegges med utgangspunkt i studentenes erfaringer fra utdanning og arbeidsliv. Vanligvis forankres kunnskapsutviklingen i studentenes arbeidsplass og i arbeidslivet generelt, og det forutsettes at studentene bruker sin profesjonelle erfaring aktivt i utvikling av ny kunnskap.

I hvert emne skal studentene alene eller i grupper gjennomføre og dokumentere et selvstendig forskningsbasert prosjekt. Prosjektene skal gi studentene mulighet til å arbeide konkret og praktisk med ulike forskningstilnærminger, og samtidig diskutere relasjoner til ulike vitenskapsteoretiske perspektiver i eget arbeid. Det legges vekt på å se forskning som et helhetlig fenomen, vektlegge ulike tradisjoner og strategier og samtidig vurdere hvilke metoder og perspektiver som kan egne seg best til ulike forsknings- og utviklingsprosjekter. Prosjektene kan bygge på hverandre, men hvert prosjekt skal være et helhetlig arbeid. Kravene til prosjektene sikrer progresjonen i studiet.

Gjennomgående kjerneområder i hvert emne

Det er to sentrale kjerneområder som integreres i undervisning og veiledning:

a)Yrkespedagogisk arbeid og kunnskapsutvikling Fagfeltet omhandler pedagogiske spørsmål og forskningsperspektiver relatert til yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske arbeidsmåter. Ut fra kunnskapsteoretiske tradisjoner og aktuell forskning beskrives og begrunnes bruk av lærestoff og teori, arbeidsmåter, aktiviteter og vurderingsmåter i opplæring og utdanning, som også omfatter tilrettelegging for læring i arbeidslivet gjennom fag- og yrkesopplæring.

b)Vitenskapsteori og forskningsstrategier Området omhandler vitenskapsteori, ulike forskningstilnærminger, forskningsdesign og ulike metoder for datagenerering og systematisk databehandling. Det legges vekt på at studentene skal få inngående kunnskap om kravene til innhold og struktur i forsknings- og utviklingsprosjekter. Studentene skal reflektere over egen og andres yrkespedagogiske praksis, og over systembetingelser for å drive forsknings- og utviklingsarbeid på ulike nivå.

Sentralt i de to kjerneområdene er refleksjon over yrkespedagogiske utfordringer og problemstillinger, og hvordan disse utfordringene kan løses gjennom yrkespedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid. Kritisk holdning til og anvendelse av andres forskningsresultater er gjennomgående

Deltidsstudiet er organisert med samlinger med obligatorisk deltakelse eller som nettbasert studie. Mellom samlingene arbeider studentene selvstendig med forsknings- og utviklingsprosjekter. I dette arbeidet tilbys veiledning. Hvert årskull er organisert som en enhet med en koordinator for den faglige virksomheten i kullet. Kullene er delt inn i læringsgrupper som ledes av en faglig tilsatt.

Arbeidsformene i studiet legger vekt på oppgave- og prosessorientering, prosjekt- og utviklingsarbeid, deltakermedvirkning og erfaringslæring. Studentenes yrkesfaglige bakgrunn representerer en grunnleggende inngangsverdi, og eget fagområde utgjør en viktig referanseramme for forsknings- og utviklingsarbeidet. Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid og dialog i læringsgrupper, individuelt og felles arbeid med fag- og metodelitteratur, gjensidig erfaringsutveksling, veiledning og refleksjon, samt skriving av logg og tekstutkast.

Det er krav om aktiv deltakelse i læringsgruppene. Det innebærer å sette seg inn i hverandres arbeid og å gi og motta veiledning, skrive og dele logg som omhandler egen læring og arbeid i læringsgruppene. Loggene danner grunnlag for et refleksjonsnotat som er arbeidskrav til hvert semester. Krav til deltakelse er det samme ved nettbasert studie, der studentene må delta på samlinger på nettet.

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser. Eksamen i emnene er prosjektbasert. Det innebærer blant annet at studentene selv har ansvar for å velge hensiktsmessig litteratur i prosjektarbeidet. Litteraturen skal diskuteres med veileder i læringsgruppa. Ved selv å innhente hensiktsmessig litteratur vil studentene utvikle ferdigheter i tråd med forventet læringsutbytte. I tillegg oppgis litteratur som dekker innholdet i emnene under pensumlitteratur.

Studentene må forholde seg til informasjon på nett og bruke de elektroniske verktøyene tilrettelagt for studenter som høgskolen til enhver tid bruker. Høgskolen på sin side skal sørge for at studentene får god informasjon.

Spiralprinsippet

Den faglige gjennomgangen i undervisningen legges til rette ut fra et spiralprinsipp som innebærer at temaer introduseres i begynnelsen av studiet, og utdypes videre gjennom hele studiet slik at progresjon sikres. Spiralprinsippet innebærer at studentene i starten av studiet introduseres for begreper og rammer for å forstå og kunne anvende prinsipper, elementer og helhetlige sammenhenger i forsknings- og utviklingsarbeid, og så stadig utvikler sin kompetanse i samsvar med økende krav til gjennomføring og dokumentasjon av forsknings- og utviklingsarbeid.

Erfaringslæring

Studiet legger til rette for at studentenes erfaringer fra skole og arbeidsliv danner viktig grunnlag i læringsprosesser. Erfaringer som gjøres gjennom forsknings- og utviklingsarbeidet, bringes inn i fagdiskusjoner og i arbeidsprosesser. Den enkeltes erfaring anses som en ressurs i læringsfellesskapet i grupper, seminarer og fellesundervisning.

Medvirkning til utvikling av studiet

Medvirkning og innflytelse fra studentene er et hovedprinsipp i gjennomføring av studiet. Studentene skal delta i videreutvikling av studiet gjennom åpne og demokratiske prosesser. Studentene inviteres til en kontinuerlig vurdering av studieopplegget gjennom systematisk erfaringsutveksling med lærere og medstudenter.

Arbeid i læringsgrupper

I læringsgruppene bearbeides innhold fra undervisningen, og relateres til studentenes egne prosjekter. Sammen med studentene legger leder av læringsgruppen til rette for at gruppene fungerer godt og utvikler seg videre. Studentene skal få erfare hvordan en læringsgruppe kan bygges opp og bidra positivt til egen og andres læring. Studentene skal bruke erfaringer fra læringsgruppene som grunnlag for å vurdere sin egen læringsmåte og læringsprosess, alene og sammen med andre. Disse erfaringene og vurderingene skal de bruke i utvikling av strategier for læring og utvikling for enkeltpersoner og grupper.

I læringsgruppene skal studentene dele erfaringer, gi og få veiledning gjennom formidling av egne prosjekter, og gjensidig gi tilbakemeldinger på hverandres forsknings- og utviklingsarbeid. Studentene skal sette seg inn i medstudenters prosjekter, og i relevant yrkespedagogisk og forskningsmetodisk litteratur.

Studenter som ønsker det, vil ha mulighet for et opphold ved et lærested i utlandet. Et slikt opphold bør finne sted etter første studieår. Høgskolen i Oslo og Akershus har samarbeid med en rekke utenlandske universiteter. Utfyllende informasjon om utenlandsopphold ligger på fakultetets nettsider, eventuelt kan studieleder kontaktes

Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det krav om 80 % obligatorisk tilstedeværelse på samlingsdagene i hvert emne. Arbeidskrav defineres i hver enkelt emnebeskrivelse. Arbeidskrav må være godkjent for å få avlegge eksamen og få en avsluttende vurdering i emnet.

Veiledning og vurdering skal skje fortløpende gjennom alle studieår. Etter hvert emne og hvert semester skal studenter og faglærere vurdere og oppsummere undervisning og andre læringsaktiviteter. Skriftlige arbeider skal følges opp av fagansvarlig med både skriftlig og utdypende muntlig veiledning og vurdering. På nettbasert studie foregår dette i nettportal. Hovedformålet med vurdering og veiledning er å stimulere den faglige utviklingen hos den enkelte student og bidra til et læringsmiljø som er trygt, men samtidig utfordrende.

Kriterier for vurdering av studentenes prosjektoppgaver og masteroppgaven foreligger som vedlegg til programplanen. På vitnemålet for mastergraden i yrkespedagogikk føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på masteroppgaven skal framkomme på vitnemålet.

Alle foregående emner må være bestått for å kunne påbegynne eller gå opp til eksamen i MAYP5900/MAYPH5900. Dersom utveksling eller deltakelse i høgskolens forsknings- eller utviklingsprosjekter medfører en annen rekkefølge i gjennomføringen av studiet, inngås avtale med studentene i hvert tilfelle.

• Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 17. juni 2003                                                      
• Justert 31. mars 2011.
• Endringer godkjent av prodekan LUI 29.06.2014
• Endringer godkjent av prodekan LUI 18.06.2015
• Siste endringer godkjent av prodekan LUI 22.12.2015
• Redaksjonelle endringer 29.06.2017