Master in Vocational Pedagogy Programme description

Utdanning for lærere i yrkesfag startet med et ettårig studium ved Statens Yrkeslærerskole i 1947, og ble slått sammen med Statens yrkeslærerkurs i 1967 under navnet Pedagogisk seminar for yrkeslærere. Behovet for høyere utdanning var stadig økende i takt med utvikling av kunnskapssamfunnet, og i 1978 ble hovedfag i yrkespedagogisk forsøks- og utviklingsarbeid utviklet for å møte dette behovet. Målet var både å utdanne lærere i yrkesfag til å arbeide med forskningsbasert forsøks- og utviklingsarbeid, og å gi disse lærerne tilgang til studier med krav om forskerkompetanse på hovedfagsnivå. Hovedfaget ble i 2003 endret til master i yrkespedagogikk.

Yrkespedagogikk

Yrkespedagogikk har sin egenart i at den omhandler og er forankret i yrkesutøvernes arbeidsoppgaver, arbeids- og produksjonsprosesser. De fleste arbeidsoppgaver utføres i arbeidsfellesskap som krever kommunikasjon og samhandling. Kompetanse i samarbeid og kommunikasjon er derfor viktige deler av det yrkespedagogiske feltet. Yrkespedagogens rolle er å bidra til at oppgaver og prosesser i arbeid og produksjon synliggjøres, settes ord på, dokumenteres, systematiseres, reflekteres over, drøftes, læres og utvikles videre. I dette arbeidet er det å kunne lede og strukturere læring og håndtere mangfold sentralt. Yrkespedagogen skal kunne legge til rette for at kunnskap og erfaring tas vare på og videreutvikles. Vektlegging av likeverdighet, demokrati, mestring og myndiggjøring er viktig når slikt arbeid gjøres.

Nær kontakt med skole og arbeidsliv er grunnleggende. Yrkespedagogisk utviklingsarbeid har lange tradisjoner i fagfeltet. Endringsarbeid i skole og arbeidsliv bidrar til spenninger. Utforskning av sosialt samspill, dannelse og kultur er en naturlig del av det yrkespedagogiske kunnskapsområdet. Flerkulturell forståelse og samfunnsinnsikt inngår i helheten. Yrkespedagogikken omfatter fellesfagenes betydning for utvikling av en helhetlig yrkeskompetanse. Tverrfaglige perspektiver er en viktig del. Yrkeskultur og allmenndannende kulturelle dimensjoner inngår også. Yrkespedagogikken er uløselig knyttet til samtiden og samfunnet og må forholde seg til nasjonale, internasjonale og transnasjonale utfordringer.

På masternivå setter studiet krav til at studentene skal kunne analysere fagfeltets teori og anvende vitenskapsteori og forskningstilnærminger i prosjektoppgaver og masteroppgaven. Studenten skal lære å utvikle, dokumentere, systematisere, reflektere og drøfte på måter som er relatert til kritisk, hermeneutisk og fenomenologisk vitenskapsteori og handlingsorientert forskerhåndverk. Det skal være rom for et mangfold av forskningstilnærminger. Forskerhåndverket er inspirert av både kvantitative, kvalitative og aksjonspregede strategier og kombinasjoner av disse. Yrkespedagogikk har læring for og i yrker som sitt særlige forskningsfelt. Sammenheng mellom læring og arbeid er sentralt for å utvikle innsikt i teknologiske, sosiale, ideologiske og politiske drivkrefter og interesser som medvirker til endringer i arbeidsliv og utdanning.

Formål med studiet

Masterprogrammet i yrkespedagogikk har som formål å utvikle forskningsbasert yrkespedagogisk og yrkesdidaktisk kunnskap. Studiet skal bidra til å utvikle kompetanse for utviklingsorientert forskning, og organisering og ledelse av yrkesrettet læring.

Sluttkompetansen i studiet er relevant for

• undervisning og ledelse av yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring
• undervisning og ledelse av profesjonsstudier
• annet arbeid som innebærer opplæringsansvar og/eller lederoppgaver
• forskning- og utviklingsarbeid som sikter mot å forbedre og utvikle læringsformer
• ledelse av forsknings- og utviklingsarbeid i utdanningssystemet og arbeidslivet generelt

Målgruppe for studiet er personer som arbeider med yrkesrettet læring i skole og arbeidsliv:

• lærere, veiledere, skoleledere og andre med ansvar for fag- og yrkesopplæring og yrkespedagogisk utvikling
• opplæringsledere, veiledere, instruktører, og andre med ansvar og interesse for fag- og yrkesopplæring, kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling i arbeidslivet

Det er fire ulike former for yrkes- eller profesjonsfaglig bakgrunn som gir grunnlag for opptak:

• fullført treårig yrkesfaglærerutdanning (bachelorgrad)
• fagbrev + 4 års praksis i faget + 2 års yrkesteoretisk utdanning + ettårig PPU for yrkesfag
• annen 3-årig yrkes- eller profesjonsrettet bachelorutdanning, eller annet yrkes- eller profesjonsrettet utdanningsløp tilsvarende bachelornivå
• realkompetanse, vurdering av utdanning og erfaring som tilsvarer opptakskravet. Kompetansen som vurderes er kortere eller lengre utdanning på ulike nivåer, og dokumentert erfaring med opplæring og/eller praksis i virksomheter i arbeidslivet.

Uavhengig av opptaksgrunnlag stilles det krav om en fordypning på samlet minst 60 studiepoeng i pedagogikk og yrkesdidaktikk, eller tilsvarende, enten som en del av utdanningsløpet eller som et tillegg.

Tilleggspoeng

Relevant utdanning utover det faglige opptaksgrunnlaget gir tilleggspoeng. Relevant utdanning er etter- og videreutdanning for lærere, pedagogisk eller samfunnsvitenskapelig utdanning eller tilsvarende.

Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis. Som relevant yrkespraksis regnes arbeid relatert til læring og utvikling, eller tilsvarende.

Det gis to ekstra tilleggspoeng til søkere med bakgrunn fra yrkesfaglige utdanningsprogram som er underrepresentert i søkermassen.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har fordypet kunnskap på sitt fagfelt relatert til yrkesopplæring i skole og/eller i arbeidsliv
• behersker vitenskapsteori og forskningsmetoder som er relevante for det yrkespedagogiske fagfeltet
• har teoretisk og praktisk kunnskap om yrkespedagogiske problemstillinger
• kan vurdere kritisk kunnskapsgrunnlaget og kunnskapsbehovet på sitt fagområde

Ferdigheter

Kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere et større forsknings- og utviklingsarbeid av faglig relevante sammenhenger i fagområdet
• kan innhente, analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder
• kan bruke relevante metoder for forsknings- og utviklingsarbeid på en selvstendig måte

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere relevante yrkesetiske og forskningsetiske problemstillinger
• kan bidra til nytenking og til å utvikle ny yrkespedagogisk kunnskap og praksis
• kan lede læringsprosesser og formidle eget og andres forsknings- og utviklingsarbeid på en faglig forsvarlig måte

Studiet tilbys vanligvis på deltid over fire år. Det kan i spesielle tilfeller tilpasses på heltid over to år, for eksempel for utenlandsstudenter med engelsk som undervisningsspråk. Krav til studieprogresjon og utdanningsplan avtales da individuelt. Studiet består av obligatoriske emner på til sammen 60 studiepoeng og masteroppgave på 60 studiepoeng. Andre avlagte emner på masternivå kan innpasses, fortrinnsvis andre studieår, slik at de inngår istedenfor MAYP4300.

Innholdet i studiet tilrettelegges med utgangspunkt i studentenes erfaringer fra utdanning og arbeidsliv. Vanligvis forankres kunnskapsutviklingen i studentenes arbeidsplass og i arbeidslivet generelt, og det forutsettes at studentene bruker sin profesjonelle erfaring aktivt i utvikling av ny kunnskap.

I hvert emne skal studentene alene eller i grupper gjennomføre og dokumentere et selvstendig forskningsbasert prosjekt. Prosjektene skal gi studentene mulighet til å arbeide konkret og praktisk med ulike forskningstilnærminger, og samtidig diskutere relasjoner til ulike vitenskapsteoretiske perspektiver i eget arbeid. Det legges vekt på å se forskning som et helhetlig fenomen, vektlegge ulike tradisjoner og strategier og samtidig vurdere hvilke metoder og perspektiver som kan egne seg best til ulike forsknings- og utviklingsprosjekter. Prosjektene kan bygge på hverandre, men hvert prosjekt skal være et helhetlig arbeid. Kravene til prosjektene sikrer progresjonen i studiet.

Gjennomgående kjerneområder i hvert emne

Det er to sentrale kjerneområder som integreres i undervisning og veiledning:

a)Yrkespedagogisk arbeid og kunnskapsutvikling Fagfeltet omhandler pedagogiske spørsmål og forskningsperspektiver relatert til yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske arbeidsmåter. Ut fra kunnskapsteoretiske tradisjoner og aktuell forskning beskrives og begrunnes bruk av lærestoff og teori, arbeidsmåter, aktiviteter og vurderingsmåter i opplæring og utdanning, som også omfatter tilrettelegging for læring i arbeidslivet gjennom fag- og yrkesopplæring.

b)Vitenskapsteori og forskningsstrategier Området omhandler vitenskapsteori, ulike forskningstilnærminger, forskningsdesign og ulike metoder for datagenerering og systematisk databehandling. Det legges vekt på at studentene skal få inngående kunnskap om kravene til innhold og struktur i forsknings- og utviklingsprosjekter. Studentene skal reflektere over egen og andres yrkespedagogiske praksis, og over systembetingelser for å drive forsknings- og utviklingsarbeid på ulike nivå.

Sentralt i de to kjerneområdene er refleksjon over yrkespedagogiske utfordringer og problemstillinger, og hvordan disse utfordringene kan løses gjennom yrkespedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid. Kritisk holdning til og anvendelse av andres forskningsresultater er gjennomgående

Masteroppgaven utgjør 30 studiepoeng, det vil si halvtids arbeidsinnsats over to semestre, eller heltids innsats i ca. fem måneder. Masteroppgaven er et selvstendig vitenskapelig arbeid. Studentene skal velge et tema fra studiets fagområder som skal belyses gjennom systematisk bruk av samfunnsvitenskapelige metoder. Problemstillingen kan ha kopling til egne erfaringer.

For å kunne starte på masteroppgaven må studenten ha bestått MSL4200 Forskningsmetoder og vitenskapsteori.

Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det krav om 80 % obligatorisk tilstedeværelse på samlingsdagene i hvert emne. Arbeidskrav defineres i hver enkelt emnebeskrivelse. Arbeidskrav må være godkjent for å få avlegge eksamen og få en avsluttende vurdering i emnet.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• avansert kunnskap i et spesialisert felt innenfor styring og ledelse, primært i offentlig virksomhet
• inngående kunnskap i teorier som er relevante for temaet som behandles i masteroppgaven
• grundig innsikt i et tema eller fenomen fra flere ulike perspektiver
• innsikt i akademisk krav for analyse og skriftlig produksjon

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre et avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i samsvar med gjeldende forskningsetiske normer
• ta i bruk relevante metoder i utredningsarbeid og evalueringer
• skrive en tekst med de krav til form og innhold som stilles til masteroppgaven

Generell kompetanse

Studenten kan

• lese forskningslitteratur kritisk og reflektert
• vurdere metodebruk i, og resultater fra, undersøkelser og evalueringer
• formidle kunnskap og egne forskningsresultater skriftlig og muntlig
• anvende kunnskaper og ferdigheter i innhenting og bruk av aktuelle kilder, litteratur og annen informasjon, kan henvisnings- og sitatteknikk, og kan definere hva som er plagiat og fusk

Studentene oppfordres til å velge tema og problemstilling tidlig i studieløpet, og benytte valgmuligheter i forbindelse med emner og skriftlige arbeider underveis som forberedelse til masteroppgaven. Tema, problemstilling og metodisk opplegg for undersøkelsen kan legges fram på et presentasjonsseminar tidlig i det første semesteret som er satt av til arbeidet med masteroppgaven.

Veiledning

Hver student får oppnevnt en veileder. Studentene har rett til inntil åtte timer individuell veiledning (eventuelt to studenter sammen) og må møte til minimum fire veiledningstimer og felles veiledningsseminarer. Veiledning gis normalt ikke mer enn ett studieår utover normal studieprogresjon.

Når veileder er oppnevnt, skal student og veileder i løpet av den første veiledningstimen gå gjennom innholdet av og signere veiledningsavtale. Denne regulerer forholdet mellom veileder og student, rettigheter og plikter i veiledningsforholdet.