Master's Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Anaesthesia Nursing Programme description

Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialiseringer er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005.

Studiet gir spesialisering i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleie, heretter forkortet til spesialsykepleie.

Bestått studium kvalifiserer for graden Master i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter (engelsk: Master of Advanced Practice Nursing to Critically Ill Patients) med en av følgende spesialiseringer, som vil komme frem på vitnemålet:

• akuttsykepleie
• anestesisykepleie
• barnesykepleie
• intensivsykepleie
• operasjonssykepleie

Engelsk programnavn: Master`s Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Emergency Nursing/Anaesthesia Nursing/Paediatric Nursing/Intensive Care Nursing/Operating Theatre Nursing.

Masterstudiet er basert på forskrift om nasjonale retningslinjer for anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 26.10.2021. Studenter fra anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie kan avslutte etter 90 studiepoeng og har da kompetanse som spesialsykepleier i henhold til sine nasjonale retningslinjer. Studenter fra akuttsykepleie har også mulighet til å avslutte etter 90 studiepoeng jamfør godkjente videreutdanninger ved OsloMet.

Spesialisering i anestesisykepleie, MASAN

Anestesisykepleie er å utøve sykepleie og anestesiologisk virksomhet i forbindelse med operasjoner, prosedyrer eller undersøkelser og ved akutte situasjoner i og utenfor sykehus. Anestesisykepleie er en selvstendig fagutøvelse som foregår i nært samarbeid spesielt med anestesiologer, men også med øvrige deltakere i helseteamet. Pasientmålgruppen omfatter mennesker i alle aldersgrupper og livssituasjoner.

På sykehus arbeider anestesisykepleieren i anestesiavdelinger, operasjonsavdelinger, postoperative avdelinger, akuttmottak, undersøkelses- og behandlingsrom, smerteklinikker og røntgenavdelinger. Anestesisykepleieren har en sentral plass i prehospitalt arbeid, ved utrykninger og ved transport av akutt og/eller kritisk syke pasienter. Andre aktuelle arbeidsområder er i virksomheter hvor det kreves høy beredskap og evne til selvstendig arbeid i akutte situasjoner, eksempelvis i offshorevirksomhet eller håndtering av intensivpasienter under pandemi eller i annen beredskapssituasjon. Tradisjonelt er også anestesisykepleieren aktiv innenfor ulike former for internasjonalt hjelpearbeid.

For mer informasjon se forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleie https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-10-26-3091

Relevans for arbeidsliv

Studiet skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke, primært i spesialisthelsetjenesten, men også i primærhelsetjenesten.

Spesialsykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og/eller kritisk sykdom. Spesialisthelsetjenesten etterspør spesialsykepleiere med et solid klinisk og vitenskapelig fundament for yrkesutøvelsen. I dag behandles mennesker med en rekke sykdommer og skader som tidligere ikke var mulig å behandle. Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er sykere enn før. Fellestrekk for mange pasienter er at de flyttes fra sitt kjente miljø og inn i sykehusavdelinger som er preget av høyteknologisk utstyr, mange personalgrupper med klart definerte oppgaver og høy effektivitet.

En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til spesialsykepleieren. Samfunnet krever at spesialsykepleiere skal være oppdatert og arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. De skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og kunne utøve spesialsykepleie til akutt og kritisk syke. Spesialsykepleieren skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis, og bruke relevante metoder for forskning og kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) på en selvstendig måte innen valgt spesialisering.

Det er et økende behov for spesialisert kompetanse innen sykepleie i primærhelsetjenesten. Ifølge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) har kommunene fått en utvidet rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Spesialsykepleiere vil derfor også være etterspurt i primærhelsetjenesten.

En kandidat med fullført masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter innen valgt spesialisering vil ha handlingskompetanse innen sitt spesialfelt, og vil ha kompetanse i å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kandidaten er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.

Relevans for videre studier

En kandidat med mastergrad i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter er kvalifisert til å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.- programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Bærekraft

Ifølge FNs Agenda 2030, er det en forutsetning at alle skal kunne leve friske og sunne liv for å kunne oppnå en bærekraftig utvikling. Masterprogrammet «Spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter» retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning som fremmer muligheter for livslang læring for alle, samt i å kunne fremme likestilling og redusere ulikhet. De 17 bærekraftsmålene danner en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne. Samtidig søkes å ivareta andre bærekraftshensyn.

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleier, primært i spesialisthelsetjenesten, men også med behandling av akutt syke i primærhelsetjenesten.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I det faglige grunnlaget kan annen videreutdanning og masterutdanning innen helsefag inngå. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst 2 års somatisk yrkespraksis som sykepleier fra spesialisthelsetjenesten etter autorisasjon. For opptak til alle masterstudier ved OsloMet – storbyuniversitetet kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre fra det faglige grunnlaget. Det er ingen egen kvote for søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.

Personer med fullført videreutdanning ved OsloMet etter revidert programplan gjeldende fra januar 2014 kan søke eget innpassingsopptak til masterstudiet. Rangering foregår etter ordinære regler fastsatt i forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jamfør forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Tilleggspoeng yrkespraksis

Anestesisykepleie

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis som sykepleier ved akuttmottak, intensivavdeling, medisinsk overvåking, postoperativ avdeling eller yrkespraksis i prehospitalt arbeid etter autorisasjon som sykepleier.

En kandidat med fullført masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialisering i anestesisykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• har inngående kunnskap om behandling av akutt og kritisk syke i alle aldre
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode
• har inngående kunnskap om kvalitetsarbeid, herunder metoder for kvalitetsforbedring og kvalitetskontroll
• har inngående kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv
• har inngående kunnskap om hvordan pasientens kognitive tilstand og utviklingsnivå påvirker pasientens mestringsevne og helsekompetanse ved akutt og/eller kritisk sykdom
• kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i anestesisykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• har spesialisert innsikt i de valgte metodiske tilnærmingene i det aktuelle forsknings- eller kvalitetsarbeidet som kandaten har gjennomført*
• har avansert kunnskap og spesialisert innsikt i et avgrenset område relevant for utøvelse av anestesisykepleie*

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen anestesisykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert behandling og anestesisykepleie
• kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende
• kan forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, skade og avansert helsehjelp
• kan redusere stress, smerte og ubehag ved avansert behandling og sykepleie
• kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i helseteamet
• kan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til anestesisykepleiens funksjons- og ansvarsområder
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer*
• kan reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle i samsvar med egen kompetanse, etiske prinsipper, personvern og gjeldende lovverk

Generell kompetanse

Kandidaten

• har handlingskompetanse i anestesisykepleie og bidrar til pasientsikkerhet
• kan gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved alvorlig svikt i pasientens ressurser for å ivareta sine grunnleggende behov
• kan anvende prinsipper om pasient- og familiesentrert omsorg
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen anestesisykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver innen anestesisykepleie
• kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte prosjekter innen anestesisykepleie *
• kan utøve kunnskapsbasert praksis
• kan sikre sensitive personopplysninger etter gjeldende lover og forskrifter
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker uttrykksformene innenfor anestesisykepleie *
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor anestesisykepleie både med spesialister og til allmenheten
• kan samhandle flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen
• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i klinisk praksis *
• kan bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet, og bistå medarbeidere/kolleger med deres opplevelse og reaksjoner
• kan forholde seg kritisk til teknologiens muligheter og begrensninger

*Studenter som velger å avslutte etter 90 studiepoeng oppnår ikke disse læringsutbyttene

Masterprogrammet er organisert som et heltidsstudium med 90 studiepoeng i de tre første semestrene. Masteroppgaven på 30 studiepoeng fordeler seg over ett år. Studiets normerte tid er til sammen to og et halvt år. Spesialiseringene i anestesisykepleie har 30 uker med praksisstudier fordelt på de tre første semestrene. Praksisstudiene beskrives under kapittel Praksisstudier.

Programmet har i tillegg til felles masteroppgave to fellesemner som er Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap, 10 stp. og Vitenskapsteori, forskningsmetode og kvalitetsarbeid, 15 stp.

Spesialiseringene har egne emner for sine funksjons- og ansvarsområder og andre spesialiseringsemner. Prosjektbeskrivelse til masteroppgaven ligger i spesialsykepleiers emner for funksjons- og ansvarsområder for anestesisykepleie.

Masteroppgaven skrives over to semestre og tilrettelegger dermed for at studentene kan arbeide ved siden av, parallelt med oppgaveskriving.

Normal arbeidsinnsats på fulltid er 40 timer per uke. Dette inkluderer praksisstudier, timeplanlagt aktivitet, studentens egenaktivitet, arbeidskrav og eksamen.

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studentene deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Gjennom hele studiet anvendes arbeidsformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studentene integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap, og bidrar til at studentene stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder.

OsloMet ønsker studenter som er aktive deltagere i egen læringsprosess og som tar en aktiv rolle i studiets arbeids- og undervisningsformer. Studentene kan være med å bestemme tema for arbeidskrav, prosjektbeskrivelse og masteroppgave med selvvalgt pensum. Læringsutbytter i praksis konkretiseres av hver student på bakgrunn av hvilke læringsbehov studenten har og hvilke læringsmuligheter som finnes på praksisstedet. Studentene har mulighet til å organisere en del av praksisstudiene utenfor universitetets avtalte praksisplasser. Å svare på evalueringer i studiet og delta i klassens time kan gi grunnlag for endring og videreutvikling av utdanningen. Målet med arbeidsformene er å stimulere til selvstendighet, nytenkning, egenaktivitet og refleksjon. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ (fortløpende) vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen fremover.

I studiet benyttes ulike typer digitale læringsressurser for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Ressursene kan bl.a. inngå som del av studentenes forberedelser til undervisning, som støtte i samarbeidsprosesser eller som hjelp til å øve eller å teste egne kunnskaper.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesninger vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og faglærer.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det masterseminarer, der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene vil sentrale temaer tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp. Hensikten er å tilrettelegge for faglige diskusjoner mellom studenter og faglærere, kritisk-analytiske metoderefleksjoner og vitenskapsteoretiske refleksjoner.

Simulering

Simulering brukes for å innøve prosedyrer og for å bli fortrolig med utstyr og apparater. Simulering anvendes også for å opparbeide erfaring og kompetanse i teamarbeid ved livstruende og sjelden forekommende situasjoner, særlig i kompliserte situasjoner som krever rask og korrekt handling. Simulering gir studentene mulighet til å stoppe opp i situasjoner som krever refleksjon i handling. Etter refleksjon over egne handlinger kan studenten gjenta situasjonen og forbedre handlingsberedskapen.

Undervisning/veiledning til pasient og/eller medstudenter

I løpet av studiet gjennomfører studenten undervisning av medstudenter, kolleger og veiledning av pasient, og eventuelt familie/pårørende. For eksempel preoperativ informasjon.

Refleksjonsgrupper

I refleksjonsgrupper skal studentene reflektere over spesialsykepleierens funksjon og ansvar ved helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke pasienter. Studentene deles inn i mindre grupper. Refleksjonsgruppene ledes av faglærere.

Selvstudier

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Praksisstudier

Praksisstudier utgjør en viktig arbeidsform i studiet. Se nærmere beskrivelse i eget kapittel.

Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialiseringer er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005.

Studiet gir spesialisering i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleie, heretter forkortet til spesialsykepleie.

Bestått studium kvalifiserer for graden Master i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter (engelsk: Master of Advanced Practice Nursing to Critically Ill Patients) med en av følgende spesialiseringer, som vil komme frem på vitnemålet:

• akuttsykepleie
• anestesisykepleie
• barnesykepleie
• intensivsykepleie
• operasjonssykepleie

Engelsk programnavn: Master`s Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Emergency Nursing/Anaesthesia Nursing/Paediatric Nursing/Intensive Care Nursing/Operating Theatre Nursing.

Masterstudiet er basert på forskrift om nasjonale retningslinjer for anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 26.10.2021. Studenter fra anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie kan avslutte etter 90 studiepoeng og har da kompetanse som spesialsykepleier i henhold til sine nasjonale retningslinjer. Studenter fra akuttsykepleie har også mulighet til å avslutte etter 90 studiepoeng jamfør godkjent videreutdanning ved OsloMet.

Spesialisering i akuttsykepleie, MASAK

Akuttsykepleie er spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke og/eller skadde pasienter, fortrinnsvis i sykehusenes akuttmottak. Det stilles høye krav til akuttsykepleierens kompetanse og handlingsberedskap for å kunne overvåke og administrere behandling til pasienter, i alle aldre, som kommer inn med uavklarte diagnoser og problemstillinger. Akuttsykepleie handler også om å begrense omfang av skade, forbygge forverring og redusere utvikling av potensiell svikt i livsviktige funksjoner. Man bidrar til å redusere belastninger pasienten kan oppleve i forbindelse med sykdom, skade og behandling, ved å sørge for at pasienten og pårørende får informasjon og opplever trygghet. Akuttsykepleieren jobber selvstendig, men er også en del av det tverrfaglige teamet og den akuttmedisinske kjeden, og bidrar i vurdering av behandlingsnivå og plan for videre pasientforløp.

I tillegg til akuttmottak, er andre aktuelle arbeidsplasser postoperativ avdeling, overvåkningsavdeling, intermediæravdeling, AMK-sentraler og legevakt. Akuttsykepleieren er også kompetent til å arbeide i katastrofe- og krigsområder.

Relevans for arbeidsliv

Studiet skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke, primært i spesialisthelsetjenesten, men også i primærhelsetjenesten.

Spesialsykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og/eller kritisk sykdom. Spesialisthelsetjenesten etterspør spesialsykepleiere med et solid klinisk og vitenskapelig fundament for yrkesutøvelsen. I dag behandles mennesker med en rekke sykdommer og skader som tidligere ikke var mulig å behandle. Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er sykere enn før. Fellestrekk for mange pasienter er at de flyttes fra sitt kjente miljø og inn i sykehusavdelinger som er preget av høyteknologisk utstyr, mange personalgrupper med klart definerte oppgaver og høy effektivitet.

En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til spesialsykepleieren. Samfunnet krever at spesialsykepleiere skal være oppdatert og arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. De skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og kunne utøve spesialsykepleie til akutt og kritisk syke. Spesialsykepleieren skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis, og bruke relevante metoder for forskning og kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) på en selvstendig måte innen valgt spesialisering.

Det er et økende behov for spesialisert kompetanse innen sykepleie i primærhelsetjenesten. Ifølge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) har kommunene fått en utvidet rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Spesialsykepleiere vil derfor også være etterspurt i primærhelsetjenesten.

En kandidat med fullført masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter innen valgt spesialisering vil ha handlingskompetanse innen sitt spesialfelt, og vil ha kompetanse i å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kandidaten er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.

Relevans for videre studier

En kandidat med mastergrad i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter er kvalifisert til å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.- programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Bærekraft

Ifølge FNs Agenda 2030, er det en forutsetning at alle skal kunne leve friske og sunne liv for å kunne oppnå en bærekraftig utvikling. Masterprogrammet «Spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter» retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning som fremmer muligheter for livslang læring for alle, samt i å kunne fremme likestilling og redusere ulikhet. De 17 bærekraftsmålene danner en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne. Samtidig søkes å ivareta andre bærekraftshensyn.

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleier, primært i spesialisthelsetjenesten, men også med behandling av akutt syke i primærhelsetjenesten.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I det faglige grunnlaget kan annen videreutdanning og masterutdanning innen helsefag inngå. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst 2 års somatisk yrkespraksis som sykepleier fra spesialisthelsetjenesten etter autorisasjon. For opptak til alle masterstudier ved OsloMet – storbyuniversitetet kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre fra det faglige grunnlaget. Det er ingen egen kvote for søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.

Personer med fullført videreutdanning ved OsloMet etter revidert programplan gjeldende fra januar 2014 kan søke eget innpassingsopptak til masterstudiet. Rangering foregår etter ordinære regler fastsatt i forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jamfør forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Tilleggspoeng yrkespraksis

Akuttsykepleie

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis som sykepleier ved somatiske avdelinger i sykehus/spesialisthelsetjenesten.

En kandidat med fullført masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialisering i akuttsykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• har inngående kunnskap om behandling av akutt og kritisk syke i alle aldre
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode
• har inngående kunnskap om kvalitetsarbeid, herunder metoder for kvalitetsforbedring og kvalitetskontroll
• har inngående kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv
• har inngående kunnskap om hvordan pasientens kognitive tilstand og utviklingsnivå påvirker pasientens mestringsevne og helsekompetanse ved akutt og/eller kritisk sykdom
• kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i akuttsykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• har spesialisert innsikt i de valgte metodiske tilnærmingene i det aktuelle forsknings- eller kvalitetsarbeidet som kandidaten har gjennomført*
• har avansert kunnskap og spesialisert innsikt i et avgrenset område relevant for utøvelse av akuttsykepleie*

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen akuttsykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert behandling og akuttsykepleie
• kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende
• kan forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, skade og avansert helsehjelp
• kan redusere stress, smerte og ubehag ved avansert behandling og sykepleie
• kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i helseteamet
• kan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til akuttsykepleiens funksjons- og ansvarsområder
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer*
• kan reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle i samsvar med egen kompetanse, etiske prinsipper, personvern og gjeldende lovverk

Generell kompetanse

Kandidaten

• har handlingskompetanse i akuttsykepleie og bidrar til pasientsikkerhet
• kan gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved alvorlig svikt i pasientens ressurser for å ivareta sine grunnleggende behov
• kan anvende prinsipper om pasient- og familiesentrert omsorg
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen akuttsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver innen akuttsykepleie
• kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte prosjekter innen akuttsykepleie *
• kan utøve kunnskapsbasert praksis
• kan sikre sensitive personopplysninger etter gjeldende lover og forskrifter
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker uttrykksformene innenfor akuttsykepleie *
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor akuttsykepleie både med spesialister og til allmenheten
• kan samhandle flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen
• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i klinisk praksis *
• kan bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet, og bistå medarbeidere/kolleger med deres opplevelse og reaksjoner
• kan forholde seg kritisk til teknologiens muligheter og begrensninger

*Studenter som velger å avslutte etter 90 studiepoeng oppnår ikke disse læringsutbyttene

Masterprogrammet er organisert som et heltidsstudium med 90 studiepoeng i de tre første semestrene. Masteroppgaven på 30 studiepoeng fordeler seg over ett år. Studiets normerte tid er til sammen to og et halvt år. Spesialiseringen i akuttsykepleie har 30 uker med praksisstudier fordelt på de tre første semestrene. Praksisstudiene beskrives under kapittel Praksisstudier.

Programmet har i tillegg til felles masteroppgave to fellesemner som er Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap, 10 stp. og Vitenskapsteori, forskningsmetode og kvalitetsarbeid, 15 stp.

Spesialiseringene har egne emner for sine funksjons- og ansvarsområder og andre spesialiseringsemner. Prosjektbeskrivelse til masteroppgaven ligger i spesialsykepleiers emner for funksjons- og ansvarsområder for akuttsykepleie.

Masteroppgaven skrives over to semestre og tilrettelegger dermed for at studentene kan arbeide ved siden av, parallelt med oppgaveskriving.

Normal arbeidsinnsats på fulltid er 40 timer per uke. Dette inkluderer praksisstudier, timeplanlagt aktivitet, studentens egenaktivitet, arbeidskrav og eksamen.