MASAN5100 Nurse Anaesthesia Course description

Anestesisykepleie innebærer å ivareta pasienten som skal gjennomgå kirurgi eller undersøkelser som krever anestesi eller sedasjon, og til akutt og/eller kritisk syke pasienter. I forbindelse med operasjon og anestesi er pasientene sårbare for både fysiske og psykiske belastninger. Anestesisykepleiere har kunnskap, kompetanse og forutsetninger for å ivareta pasientens autonomi og selvbestemmelse i en høyteknologisk kontekst.

Anestesisykepleiefagets historiske utvikling er påvirket av generelle samfunnsmessige endringer, og er sterkt preget av de faglige oppgaver og utfordringer som faggruppen har blitt satt til å ivareta.

Profesjonell ivaretagelse av pasienten krever at en er oppdatert i aktuell forskning og kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) knyttet til anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, og ved dette forstå betydningen av forskning og kvalitetsarbeid i klinisk anestesisykepleie.

Prosjekteksamen i form av en prosjektbeskrivelse til masteroppgaven ligger i dette emnet.

I dette emnet utgjør selvvalgt pensum til sammen 1000 sider.

Opptak til studiet.

MASANPRA10 Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1, 10 stp. og MASY4050 Vitenskapsteori, forskningsmetode og kvalitetsarbeid, 10 stp., må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen i dette emnet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan analysere og evaluere anestesisykepleiens profesjonelle identitetsdannelse, egenart, fagområdets historie, tradisjon og plass i samfunnet
• kan vurdere anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder i tråd med nasjonale og internasjonale anestesistandarder
• kan drøfte profesjonens etiske retningslinjer, inkludert krav til dokumentasjon av anestesi
• kan drøfte kunnskap om helsekompetanse, hvilken betydning kultur- og språkbakgrunn har for sykdomsfortåelse, pasientmedvirkning og pasienterfaringer innen anestesisykepleie
• kan drøfte kunnskap om kommunikasjon, opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter og pårørende
• kan drøfte kunnskap om ikke-tekniske ferdigheter
• kan drøfte anestesisykepleierens rolle ved pandemier, beredskap- og krisehåndtering ved større ulykker, terror og i krigs- og katastrofeområder
• kan vurdere kirurgiske metoders betydning for anestesi
• kan vurdere konsekvenser hensyn forbundet med leiring av pasient under anestesi
• har spesialisert innsikt i kunnskap om funksjon, kontroll, bruk og vedlikehold av avansert medisinsk teknisk utstyr innenfor anestesi- og akuttmedisin for å kunne håndtere avvik og ivareta pasientsikkerhet
• kan drøfte kommunikasjon og samhandling på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå
• kan analysere betydningen av fagspesifikt og tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon, samt ledelse av eget fag
• kan analysere fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, stressreaksjoner og mestringsstrategier, og hvordan arbeidsbelastninger kan forebygges og reduseres
• har avansert kunnskap om pedagogiske prinsipper i undervisning og veiledning til kollegaer og studenter

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke relevante metoder for å ivareta god pasientbehandling samt tilpasse kommunikasjon og samhandling ut fra pasienters og pårørendes helsekompetanse og språklige bakgrunn
• kritisk vurdere og bruke egen kompetanse og situasjonsforståelse for å yte omsorg, fremme helse og velvære for den enkelte pasient, i samsvar med lover, forskrifter, retningslinjer og rammer for yrkesutøvelsen
• kan analysere og ta selvstendig stilling i etiske dilemmaer og kommunisere disse ut i faglige diskusjoner
• kan bruke anerkjente pedagogiske prinsipper til å veilede og undervise pasienter, pårørende og kollegaer

Generell kompetanse

Studenten

• kan bruke sin forståelse om økonomiske og organisatoriske rammer for å sikre forsvarlig pasientbehandling
• kan kommunisere og fremme anestesisykepleierens avanserte kliniske rolle og funksjon i helsepolitiske og profesjonelle sammenhenger for øvrig

Forelesninger, simulering, gruppearbeid, refleksjonsgrupper, seminar og selvstudier.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Minimum 80 prosent tilstedeværelse i timeplanfestet aktiviteter som er merket obligatorisk.
• Test i legemiddelregning.
• Individuell oppgave: Den våkne pasienten (for eksempel regional anestesi).
  • Studenten utarbeider problemstilling selv.
  • Omfang: 3000 ord (+/-20 %).
  • Selvvalgt pensum skal anvendes i besvarelsen med minimum to relevante forskningsartikler.
  • Besvarelsen skal skrives i henhold til «Vurdering av skriftlige arbeider» i programplanens kapittel Vurdering.
  • Studenten får skriftlig tilbakemelding fra lærer.
• Gruppeoppgave: Generell anestesi
  • Studentene utarbeider problemstilling selv.
  • Omfang: 3000 ord (+/-20 %).
  • Selvvalgt pensum skal anvendes i besvarelsen, med minimum to relevante forskningsartikler.Besvarelsen skal skrives i henhold til «Vurdering av skriftlige arbeider» i programplanens kapittel Vurdering. Studenten får skriftlig og muntlig tilbakemelding fra medstudenter og muntlig tilbakemelding fra lærer i et seminar.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten kan

• gjøre rede for den deriverte som momentan endring
• ta utgangspunkt i definisjonen av den deriverte, og gjøre rede for hvordan man kan bestemme en tilnærmet verdi av den deriverte numerisk
• regne ut eksakte verdier av den deriverte ved å bruke analytiske metoder, og sammenlikne svaret med numeriske verdier
• bruke den deriverte til å løse optimaliseringsproblemer

• gjøre rede for det ubestemte integralet som antiderivert
• bruke numeriske og analytiske metoder til å beregne bestemte integraler
• forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser som f eks areal, volum, arealmoment, ladning eller andre størrelser

• gjøre rede for analytiske og numeriske løsningsmetoder for første ordens differensiallikninger, som for eksempel separasjon av variable, retningsfelt og Eulers metode
• regne med komplekse tall
• løse andre ordens homogene og inhomogene differensiallikninger med konstante koeffisienter, både med reelle og komplekse løsninger av den karakteristiske likningen
• å løse systemer av differensiallikninger

• regne med vektorer, matriser og determinanter
• overføre totalmatriser for likningssystemer til redusert trappeform
• gjøre rede for betingelser som må være oppfylt for at det skal være mulig å regne ut den inverse til matriser
• gjøre rede for antall løsninger til et lineært likningssystem
• beskrive lineære transformasjoner ved hjelp av matriser
• bruke dataverktøy til å løse problemer i lineær algebra
• løse likninger ved for eksempel halveringsmetoden, sekantmetoden og Newtons metode.

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende den deriverte til å modellere og analysere dynamiske systemer
• diskutere hvordan ideen bak definisjonen av det bestemte integralet kan brukes til å sette opp integraler for beregning av størrelser
• drøfte ideene bak noen analytiske og numeriske metoder som brukes for å løse differensiallikninger, og sette opp og løse differensiallikninger for praktiske problemer som er relevante innen eget fagområde
• drøfte metoder for å løse lineære likningssystemer ved hjelp av matriseregning og drøfte numeriske metoder for å løse likninger, og sette opp og løse likninger for praktiske problemer fra eget fagområde

Generell kompetanse

Studenten kan

• vurdere resultater fra matematiske beregninger
• forklare og bruke grunnleggende numeriske algoritmer som inneholder kodeelementene tilordning, for-og while-løkker og if-tester.
• skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon
• vurdere egne og andre studenters faglige arbeider, og formulere skriftlige og muntlige vurderinger av disse arbeidene på en faglig korrekt og presis måte
• overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses - analytisk eller numerisk
• bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for eget fagfelt
• bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger
• gjøre rede for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger

Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir introdusert. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner i grupper, individuell øving i å løse oppgaver, øvelser i problemformulering og problemløsing, og vurdering av egne og andres besvarelse av oppgaver.

Studentene skal bli i stand til å vurdere egne og andres faglige arbeider, og formulere vurderinger av disse på en slik måte at vurderingen gir råd om videre studiearbeid. Øving i dette foregår i den timeplanlagte delen av arbeidsøktene. Studentene skal derfor gjennomføre ukevurderinger av oppgaver som bygger på ukeoppgaver. Informasjon om hvordan ukevurderingene skal gjennomføres, blir gitt i forelesningene.

I periodene mellom arbeidsøktene må studentene løse oppgaver. Øvingsoppgavene som blir foreslått er knyttet direkte opp mot læringsutbyttet i emnet. Egenvurdering av besvarelsene vil gi studentene innsikt i hvor stor grad målene er nådd

Hver besvarelse vurderes av 2 sensorer, hvorav 1 sensor må være ekstern.

Individuell skriftlig eksamen på 3 timer.

Eksamensresultatet kan påklages.