Master Programme in Rehabilitation and Habilitation Programme description

Studiets målgruppe er helse- og sosialarbeidere med ønske om faglig fordypning i psykisk helsearbeid. Som følge av rammeplanens sterke betoning av tverrfaglighet, oppfordres i tillegg andre med 3-årig høgskole- eller universitetsutdanning, for eksempel lærere i grunn- og videregående skole og politi, til å søke opptak.

Opptak til studiet gjennomføres ifølge forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus og rammeplan og forskrift for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Det faglige grunnlaget for opptak er 3-årig helse- eller sosialfaglig utdanning på bachelornivå eller annen relevant utdanning på samme nivå, eller tilsvarende realkompetanse. I tillegg kreves det minst 1 års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning. Med relevant yrkespraksis menes direkte pasient-/brukerarbeid.

Det gis tilleggspoeng for all høyere utdanning utover minstekravet for opptak.

Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet for opptak. Med relevant yrkespraksis menes direkte pasient-/brukerarbeid.

Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må fremlegge politiattest.

Rammeplanen understreker at kandidatene skal utvikle sin relasjons- og omsorgskompetanse og sin evne til samarbeid med brukere, pårørende og andre yrkesgrupper. Videre at kompetanseutviklingen omfatter både forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering i forhold til mennesker med psykiske lidelser. 

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om perspektiver, begreper og teorier knyttet til beskrivelse, klassifisering og forståelse av psykisk helse og psykisk lidelse
• har inngående kunnskap om behandling, habilitering og rehabilitering av mennesker med psykiske lidelser
• har kunnskap om hvordan kulturelle utfordringer påvirker den psykiske helsen
• har inngående kunnskap om vitenskapsteoretisk og forskningsmetodologisk forankring i kunnskapsfeltet psykisk helse og psykisk helsearbeid
• har inngående kunnskap om menneskets utvikling, mangfold og risikofaktorer for utvikling av psykiske lidelser
• har kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid i forhold til aktuelle befolkningsgrupper i et empowermentperspektiv

Ferdigheter

Kandidaten

• kan etablere relasjoner med og gi omsorg til mennesker som har psykiske lidelser og deres pårørende, med utgangspunkt i deres resurser, ønsker og behov
• kan kommunisere og samhandle på tvers av faggrupper og nivåer
• kan forholde seg kritisk til sammenhengene mellom faglig forståelse, etikk og behandlingsmodeller 
• kan analysere og forholde seg kritisk til egen personlige kompetanse; kreativitet og mot, samt styrke egen evne til videre utvikling
• ser betydningen av og behovet for å kunne analysere og forholde seg kritisk til opplevelser og konsekvenser av psykiske lidelser
• kan reflektere over og analysere en problemstilling i lys av etisk, empirisk og teoretisk kunnskap
• kan analysere og forholde seg kritisk til eget fags særegne bidrag i psykisk helsearbeid 
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulikt datamateriale, og identifisere og reflektere over forskningsetiske problemstillinger

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan anvende aktuelle forskningsmetoder og analysere forskningsetiske problemstillinger som er relevante innen eget fagområde
• har inngående forståelse av behovet for varierte, sammenhengende og helhetlige tilbud
• kan anerkjenne og gjøre seg bruk av andre faggruppers kompetanse i et forpliktende tverrfaglig samarbeid
• kan formidle fagområdets kjernekunnskap
• kan initiere helse /sosialpolitiske diskusjoner som fremmer psykisk helse og kunnskap om psykisk helsearbeid

Etter fullført studium har kandidaten solid kompetansegrunnlag for å samordne tiltak og tilrettelegge for samhandlingsprosesser i rehabiliteringsfeltet gjennom kritisk refleksjon over teori og praksis. Han/hun har en nyansert og forskningsbasert forståelse av rehabilitering som et fag- og sektorovergripende kunnskaps- og virksomhetsområde. Denne forståelsen kan brukes på en selvstendig måte i arbeidet med å utforske rehabiliteringspraksis ut fra funksjonshemmede og kronisk sykes behov og rettigheter.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om ulike teoretiske perspektiver på forståelse av funksjonshemming, rehabilitering og profesjonsutøvelse og kan anvende denne kunnskapen på en selvstendig måte
• har solid kunnskap om ulike vitenskapsteoretiske retninger med spesiell relevans for rehabilitering som grunnlag for å kunne reflektere over forholdet mellom kunnskap, profesjonsutøvelse og etikk
• har inngående kunnskap om ulike forskningsdesign og metoder som kan anvendes for å belyse ulike forskningsspørsmål innen rehabilitering
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten kan

• arbeide selvstendig med teoretisk refleksjon og vurdering av praktisk innsats i rehabiliteringsfeltet
• analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder til forskningsbasert kunnskap innenfor rehabiliteringsfeltet og anvende disse i faglig arbeid
• løfte frem og diskutere etiske problemstillinger og dilemmaer i rehabiliteringsarbeid  
• under veiledning gjennomføre et selvstendig og klart avgrenset forskningsarbeid i henhold til gjeldende metodiske og etiske standarder for forskning i helse- og samfunnsfag

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• bidra aktivt i kritisk refleksjon over teori og praksis innenfor rehabiliteringsfeltet
• utforme og igangsette prosesser og tiltak i samspill med brukerne og andre aktører i rehabiliteringsfeltet på individ- og systemnivå
• formidle faglige spørsmål og forskningsresultater til så vel eksperter som lekfolk og beherske fagområdets uttrykksformer
• bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i rehabiliteringsfeltet

Operasjonalisering av det totale læringsutbyttet er konkretisert i form av læringsutbytte i hvert emne.

Pedagogisk tilnærming

Hovedtyngden av studentene ved dette studiet har erfaring fra arbeid innen helse- og sosialsektoren. Mange har arbeidet med mennesker med psykiske lidelser. Denne erfaringen gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. 

Studiet er utviklet på grunnlag av et sosiokulturelt læringssyn. Et overordnet prinsipp er å aktivisere studentens egne tanker, kunnskaper og erfaringer knyttet til arbeid med mennesker generelt og til psykisk helsearbeid spesielt. Studiet i psykisk helsearbeid krever at studenten deltar med stor grad av egenaktivitet. I studiet legges det vekt på vekselvirkning mellom teoretiske studier, praksisstudier og egne livserfaringer for å synliggjøre det gjensidige avhengighetsforholdet mellom disse kunnskapstypene. 

Læring i dette studiet skjer som en konsekvens av studentens egen motivasjon og innsats, alene og i samhandling med andre. Utdanningen er en prosess hvor studenten får trening i å gi og motta kritiske vurderinger i samarbeidssituasjoner på en konstruktiv måte. Et viktig element er bruk av studentaktive undervisningsmetoder. I den tilrettelagte undervisningen legges det opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærminger for å fremme læring. Ved samlingene benyttes forelesninger, gruppearbeid, seminar, skriftlige arbeider, prosjektarbeid, rollespill og øvelser. Brukerrettet prosjektpraksis og skriftlige arbeider gjennomføres både i og mellom samlinger. I tillegg forutsettes det at studenten tilegner seg kunnskap ved selvstudium. 

Studentene utfordres til å medvirke i beslutningsprosessen i forhold til gjennomføring av studiet.  

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere utvalgt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.  

Grupper

Gruppene skal være i virksomhet gjennom hele studieperioden. Gruppenes funksjon og arbeidsform vil veksle og være avhengig av hvilke temaer som står i fokus. 

Gruppene fungerer som:

• produkt- og prosessorienterte arbeidsgrupper
• utgangspunkt for å fokusere på gruppedynamikk
• redskap for egen vekst og utvikling, samt gi rom for refleksjon rundt egen yrkespraksis 

Seminar

På oppgaveseminarene skal studentene presentere sine foreløpige arbeider for medstudenter og veileder. Presentasjonen danner grunnlag for diskusjon. Hensikten er å gi felles veiledning og respons med læringsutbytte både for de som legger fram, og de som er deltakere. 

Skriftlige arbeider

Gjennom skriftlige arbeider skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.  

Prosjektarbeid

Prosjektarbeid og problemløsende læring som metode i undervisningen vektlegges. Gruppene arbeider med gitte tema og legger fram sine resultat for medstudenter. Det er opp til gruppen å velge presentasjonsform som er egnet for temaet. Ved enkelte prosjektarbeid stilles det krav om en skriftlig rapport. 

Rollespill og øvelser  Rollespill og øvelser benyttes for å gi studentene mulighet til å integrere kognitiv, affektiv og psykomotorisk kunnskap.  

Veiledning

Veiledning er organisert gjennom hele studiet, både individuelt og i gruppe. Det vil i veiledningen bli lagt vekt på å arbeide med læringssituasjoner som har betydning for den enkeltes yrkesfunksjon. På den måten integreres holdninger, verdier og fagkunnskap på en naturlig måte. 

Brukerrettet prosjektpraksis

I prosjektpraksis skal studentene ved bruk av vitenskapelig metode belyse og sette seg særlig inn i praksisrelaterte spørsmål med relevans for utdanningen. Studentene arbeider i grupper, og det vil være nødvendig med et gjensidig forpliktende samarbeid. Tema for arbeidet blir gitt i form av en bestilling fra praksisfeltet eller fra skolen. Prosjektpraksis inngår i emnet PSYDPRA Praksis- utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse, 15 sp, og knyttes opp til emnet PSYD6200 Fordypning i psykososialt arbeid.  

Undervisningen er lagt opp som veksling mellom forelesninger og studentaktive arbeidsformer som seminarer, individuelle oppgaver og gruppearbeid i tverrfaglige sammensatte grupper. Studentenes egne praksiserfaringer trekkes inn.

Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom studenter og mellom studenter og faglærer(e). Studentene samarbeider i grupper på samlinger og på nett og oppfordres til å legge ut besvarelser og problemstillinger til drøfting via høgskolens elektroniske læringsstøttesystem. Gjennom aktiv deltakelse på seminarene, arbeidsoppgaver og eksamensoppgaver får studentene fortløpende veiledning og tilbakemelding underveis i studiet i form av medstudents- og lærervurderinger. Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving vil stå sentralt i alle deler av studiet.

Individuell veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

Høgskolen i Oslo og Akershus har institusjonsavtaler med læresteder og forskningsinstitutter i flere land. For interesserte studenter vil det bli tilrettelagt for å ta emner ved andre læresteder som del av mastergraden. Det er også mulig å gjennomføre arbeidet med masteroppgaven ved læresteder eller forskningsinstitutter der det er etablert samarbeid.

Studentgruppen kan bli internasjonalt sammensatt ved at studenter ved høgskolens samarbeidsinstitusjoner i utlandet vil få tilbud om å ta masteroppgaven her. Emnene vil derfor bli undervist på engelsk ved behov.

Bestemmelser om eksamen er gitt i Lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og utfyllende retningslinjer for gjennomføring av eksamen, samt i rammeplan og forskrift. 

Studenten vil møte ulike former for vurdering gjennom studiet, både underveis og avslutningsvis i et emne. Formålet med vurderingene er å fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som yrkesutøver innen psykisk helsearbeid. 

I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. 

Ved vurdering av praksis brukes karakteren bestått/ikke bestått. 

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilsynssensor vil i løpet av en treårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet: 

• Føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for utvalgte emner i studiet.
• Føre tilsyn med standarden på resultatene innenfor studiet sammenliknet med standarden på resultatene i tilsvarende studier ved andre UH-institusjoner.
• Evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert utvalgte emne.
• Vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer.
• Gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

 Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av høgskolens kvalitetssikringssystem.

Hvert emne avsluttes med eksamen der studentens kompetanse blir vurdert ut fra læringsutbyttene. Studenten får hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter for å understøtte læringsprosessen. Tilbakemeldingene skal motivere til innsats og avdekke eventuelle behov for justering av læringsformene.

Vurderingsordning

Alle individuelle eksamener kan skrives på norsk eller engelsk. Studenten kan velge norsk eller engelsk til muntlig eksamen på masteroppgaven uavhengig av hvilket språk den er skrevet på.

Vurderingene gjennomføres i henhold til Lov om universiteter og høyskoler §§ 3-9, 4-7, 5-2 og 5-3, Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Sensorordning

Emnene MAREH4500 og MAREH5900 sensureres av en ekstern og en intern sensor.

De øvrige emnene har følgende ordning: en ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgavene og vurderingskriteriene og vurderer minimum 20 % av besvarelsene sammen med en intern sensor. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.  Ekstern og intern sensor sensurerer derfor først minimum 20 % av besvarelsene.  Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del skal oppsummeres og være retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.