MAREH4200 Philosophy of Science and Research Ethics Course description

Emnet inneholder grunnleggende innføring i ulike vitenskapsteoretiske retninger med fokus på temaer med spesiell relevans for helsefagene som kunnskaps- og virksomhetsområde. Sentrale temaer er forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, evidensbasert og erfaringsbasert kunnskap, vitenskapelig realisme og konstruktivisme, og mellom holisme og reduksjonisme. Ulike menneskesyn drøftes og eksempler på ulike teoretiske innfallsvinkler til kroppen diskuteres. Emnet tar opp utfordringer for helsefaglig teori og praksis i møte med moderne vitenskap.

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har inngående kunnskap om:

• de viktigste vitenskapsteoretiske tradisjoner og problemstillinger som har formet synet på kunnskap i helsefagene
• etiske teorier, modeller og problemstillinger som er viktige for fagområdet

Ferdigheter

Studenten kan:

• bruke vitenskapsteoretisk kunnskap i møte med praksisnære problemstillinger
• analysere og drøfte kritisk ulike kilder, og anvende disse i faglige resonnement
• identifisere og diskutere etiske problemstillinger og dilemmaer i helsefaglig arbeid

Generell kompetanse

Studenten kan:

• anvende, analysere og kritisk vurdere forskningsbasert kunnskap innen fagområdet
• analysere relevante fag- yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• analysere forholdet mellom teoretisk kunnskap, fagutøvelse og etikk

Undervisningsspråk: Norsk

Formålet med emnet er å utvikle studentenes ferdigheter og relasjonskompetanse i psykisk helsearbeid. Emnet omfatter menneskelige reaksjoner knyttet til traumatiske belastninger, samt sentrale arbeidsformer og forebyggingsstrategier på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Studenten skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter for å kunne identifisere, vurdere og samhandle med mennesker med psykiske reaksjoner som følge av traumer og kriser.

Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i psykisk helsearbeid og videreutdanning i psykisk helsearbeid hel- og deltid har felles emnegjennomføring.

Ingen arbeidskrav.

Læringsutbyttene.

Individuell hjemmeeksamen over 3 uker. Besvarelse på 3000-3500 ord.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte betydningen av traumer, kriser og menneskelige reaksjoner på disse, i en sosial og kulturell kontekst;
• kan vurdere hvordan holdninger påvirker relasjons- og omsorgsarbeid
• har innsikt i hvordan kommunikasjon kan brukes som et middel i relasjons- og omsorgsarbeid
• kan redegjøre for sentrale forklaringsmodeller for sammenhengen mellom traumatiske belastninger, psykisk lidelse og tilhørende arbeidsmetoder
• kan kritisk vurdere relasjonens betydning i møte med mennesker med lidelse knyttet til traumatiske belastninger

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende forskningsbasert kunnskap i arbeidet med mennesker med traumatiske belastninger og psykisk lidelse på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
• kan drøfte og anvende faglige teorier i arbeidet med mennesker med traumatiske belastninger og psykisk lidelse på individ, - gruppe, - og samfunnsnivå
• kan anvende relasjonskunnskap i samhandling med brukere/pasienter med traumeerfaring
• kan identifisere og vurdere selvmords- og voldsrisiko

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte sammenhenger mellom faglig forståelse, menneskesyn og holdninger i samspillet med mennesker med traumatiske belastninger og psykiske lidelser
• kan anvende faglig kunnskap om traumatiske belastninger i møte med brukere/pasienter, pårørende, fagpersoner og allmennheten

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Arbeids- og undervisningsformene omfatter studiegrupper, forelesninger, seminarer, selvstudier, simulerings- og relasjonell ferdighetstrening. Anerkjent terapeutisk metodikk innen psykisk helsearbeid er grunnlaget for simuleringen.

Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier og vurderer minimum 20 % av besvarelsene sammen med en intern sensor. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.