MAREH4000 Rehabilitation as Knowledge and Practice Course description

Emnet tar for seg rehabilitering som begrep, kunnskapsområde og praksis i et helse- og samfunnsfaglig perspektiv. Det legges særlig vekt på forståelser av funksjonshemming, brukerperspektiver, medvirkningsformer og medvirkningspolitikk. Rehabilitering rammes inn som et praksisfelt med utgangspunkt i gjeldende lovverk og organisatoriske rammer. Livsløpsperspektiv, kunnskapsbasert rehabilitering, tverrprofesjonelt samarbeid, og kommunikasjon og samhandling står sentralt. Emnet drøfter ulike tilnærminger til kartlegging, målsetting og evaluering i individuelle rehabiliteringsprosesser, samt utvikling- og kvalitetsforbedring av tjenesteytingen.

Studenten må være tatt opp på studiet eller på andre masterstudier innen helse- og sosialfag, idrett, pedagogikk eller samfunnsvitenskapelige fag.

Forkunnskapskrav for studenter som tar enkeltemne

Emnet tilbys som enkeltemne. Det kreves bachelorgrad eller lignende av minimum tre års omfang.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har inngående kunnskap om

• rehabilitering som begrep, kunnskapsområde og politisk felt i en historisk og samtidig og kulturell kontekst
• ulike brukerperspektiver, forståelser av funksjonshemming og organisatoriske og institusjonelle rammer for rehabiliteringsvirksomheten
• brukermedvirkning og tverrprofesjonelt samarbeid knyttet til samhandling mellom tjenester og tjenestenivåer
• kommunikasjon og samhandling i individuelle rehabiliteringsprosesser

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere betydningen av ulike forståelser av rehabilitering, funksjonshemming og brukermedvirkning for videre utvikling av rehabilitering som fagfelt, virksomhet og rettighet
• analysere kommunikasjons- og interaksjonsprosesser mellom tjenestebrukere og profesjonelle
• gjennomføre kritiske analyser av kartleggings- og målsettingsarbeid og evaluering innen rehabilitering
• håndtere og integrere ulike former for kunnskap i arbeidet med å utvikle og kvalitetsforbedre rehabiliteringspraksis

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere kritisk over rehabilitering som kunnskap og praksis
• analysere strukturelle forhold, ansvars-, og oppgavefordeling innen rehabilitering og hvordan disse kan påvirkes
• tilrettelegge for individuelle rehabiliteringsprosesser og drøfte utfordringer

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer og gruppevise og individuelle arbeidsoppgaver.

Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene.

Vurderingsuttrykk: Bestått/ ikke bestått. Studenten får én samlet karakter.

Eksamensform

Kombinert eksamen:

1. Mappe bestående av tre skriftlige arbeider á 1500 til 2000 ord, hvorav hvorav ett kan være gruppebesvarelse (gruppe på to til tre studenter).
2. Individuell muntlig eksamen, inntil 30 minutter.

De tre skriftlige arbeidene i mappen må være bestått før studenten kan fremstille seg til muntlig eksamen.

Sensorordning

Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier og vurderer minimum 20 prosent av besvarelsene sammen med en intern sensor. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Sensur på den skriftlige delen av eksamen kan påklages i samsvar med universitets- og høyskoleloven § 5-3. Karakterfastsetting på muntlig eksamen kan ikke påklages.

Dersom studenten får ikke bestått på én eller flere oppgaver i mappen gis det anledning til å levere omarbeidet versjon av aktuell(e) oppgave(r) til ny/utsatt eksamen. Innleveringsfrist er ca. fem uker etter at sensur er falt.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Alle hjelpemidler tillatt i første del av eksamen. Til muntlig eksamen kan studenten medbringe sin eksamensmappe og stikkordliste knyttet til de valgte læringsutbyttene.

Pensumliste

Pensum er på ca. 1800 sider. Av disse er ca. 1600 sider oppgitt i pensumlisten og ca. 200 sider velges av studenten i forbindelse med mappeeksamen.

Bøker

Askheim, O. P. (2012). Empowerment i helse- og sosialfaglig arbeid: Floskel, styringsverktøy, eller frigjøringsstrategi? Oslo: Gyldendal akademisk [Kap. 1-3, 6, 8.] [102 sider]

Breimo, J. P., Normann, T., Sandvin, J. T. & Thommesen, H. (2015). Individuell plan: Samspill og unoter . Oslo: Gyldendal Akademisk. [Kap. 2, 3, 7] [52 sider]

Dysthe, O., Hertzberg, F. & Hoel, T. L. (2010). Skrive for å lære: Skriving i høyere utdanning . Oslo: Abstrakt [Kap. 2-5, 7] [80 sider]

Jensen, P. & Ulleberg, I. (2011). Mellom ordene: Kommunikasjon i profesjonell praksis . Oslo: Gyldendal akademisk [Kap. 3, 6, 15, 16]. [50 sider]

McPherson, K., Gibson, B., & Lepege, A. (2015 ). Rethinking Rehabilitation: Theory and Practice . New York: CRC Press [Kap. 1, 3, 4, 10, 11, 13]. [110 sider]

Skau, G. M. (2013). Mellom makt og hjelp: Om det flertydige forholdet mellom klient og hjelper . Oslo: Universitetsforlaget [Kap. 2-7]. [114 sider]

Solvang, P. K. & Slettebø, Å. (Red.) (2012). Rehabilitering: Individuelle prosesser, fagutvikling og samordning av tjenester . Oslo: Gyldendal akademisk [Kap. 1-5, 7-11, 15-19]. [213 sider]

Terum, L. I. & Grimen, H. (Red.) (2009). Evidensbasert profesjonsutøvelse . Oslo: Abstrakt [Kap. 1-2, 7-10]. [93 sider]

Willumsen, E. (Red.) (2014) Tverrprofesjonelt samarbeid . Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 2, 3, 7]. [43 sider]

Artikler og enkeltkapitler i bøker

Andreassen, T. A. Når pasienter blir brukere (2008) (s. 93-116). I K. Asdal. & I. Moser, (Red.), Ekspertise og brukermakt . Oslo: Unipub. [24 sider]

Barclay-Goddard, R., King, J., Dubouloz, C.-J. & Schwartz, C. E. (2012). Building on Transformative Learning and Response Shift Theory to Investigate Health-Related Quality of Life Changes Over Time in Individuals With Chronic Health Conditions and Disability. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation, 93 (2), 214-220. doi: dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1016/j.apmr.2011.09.010 . [7 sider]

Bickenbach, J. E., Chatterji, S., Badley, E. M. & Üstün, T. B (1999). Models of disablement, universalism and the international classification of impairments, disabilities and handicap. Social Science & Medicine, 48(9), 1173.-1187. [15 sider]

Bonanno, G. A. (2004). Loss, Trauma, and Human Resilience: Have We Underestimated the Human Capacity to Thrive After Extremely Aversive Events? American Psychologist, 59 (1), 20-28. doi: dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1037/0003-066X.59.1.20 [9 sider]

Brekk, Å. (2014). Profesjonsbygging og avtalt samarbeid. I E. Willumsen & A. Ødegård (Red.),Tverrprofesjonelt samarbeid - et samfunnsoppdrag (s. 30-54). Oslo: Universitetsforlaget. [26 sider]

Brewer, K., Pollock, N. & Wright, F. V. (2014). Addressing the Challenges of Collaborative Goal Setting with Children and Their Families. Physical & Occupational Therapy in Pediatrics, 34 (2), 138-152. doi: dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.3109/01942638.2013.794187 [15 sider]

Bøckmann, K. & Kjellevold, A. (2015) Innledning: Kunnskapsbasert praksis. I K. Bøckmann & A. Kjellevold (Red.) Pårørende i helse- og omsorgssektoren: En klinisk og juridisk innføring (2 utg., s. 15-39). Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 1]. [27 sider]

Chou, C. C., Ditchman, N., Pruett, S. R., Chan, F. & Hunter, C. (2009). Application of Self-Efficacy Related Theories in Psychosocial Interventions. I E. D. S. Cardoso, J. A. Chronister & F. Chan (Red.),Understanding psychosocial adjustment to chronic illness and disability: A handbook for evidence-based practitioners in rehabilitation (XVII, 584 s.). New York: Springer. [25 sider]

Dijkers, M. P., Murphy, S. L. & Krellman, J. (2012). Evidence-based practice for rehabilitation professionals: Concepts and controversies. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation, 93 (8 Suppl.), 164-176. doi: dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1016/j.apmr.2011.12.014 [23 sider]

Donabedian, A. (1997). The quality of care. How can it be assessed? (Repr. 1988) Archives of Pathology & Laboratory Medicine, 121 (11), 1145-1150. [6 sider]

Erez, M. (2013). Cross-Cultural Issues in Goal Setting. I E.A Locke & G.T. Latham (Red.), New Developments in Goal Setting and Task Performance . New York & London: Routledge. [10 sider]

Glasziou, P, Ogrinc, G., & Goodman, S. (2011). Can evidence-based medicine and clinical quality improvement learn from each other? BMJ Quality and Safety, 20 (Suppl. 1), 113-117. doi: dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1136/bmjqs.2010.046524 [5 sider]

Grimshaw, J. M., Eccles, M. P., Lavis, J. N. Hill, S. J. & Squires, J. E. (2012). Knowledge translation of research findings. Implementation Science , 7:50. doi: dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1186/1748-5908-7-50 [17 sider]

Grue, J. (2016). The social meaning of disability: A reflection on categorisation, stigma and identity.Sociology of Health and Illness . doi: dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1111/1467-9566.12417 [8 sider]

Hammell, K. W. (2006). Theoretical models of disability. I K. W. Hammell, Perspectives on disability & rehabilitation: Contesting assumptions; challenging practice (s. 53-70). Edinburgh: Churchill Livingstone/Elsevier [Kap. 4] [18 sider]

Hansen, E. B. (2015). Ældres deltagelse i hverdagsrehabilitering - muligheder og udfordringer. København, KORA. Hentet fra http://www.kora.dk/media/3481531/10972_notat_aeldres-deltagelse-i-rehabilitering.pdf [23 sider]

Herbert, R. Jamtvedt, G., Hagen, K. B. & Mead, J. (2012). Practical evidence-based physiotherapy . Edinburgh: Elsevier Churchill Livingstone [Kap. 2-3] [28 sider]

Iversen, H. P. & Ødegård, A. (2015). Hverdagsinnovasjon - et kompleksteoretisk perspektiv. I E. Willumsen & A. Ødegård (Red.), Sosial innovasjon: Fra politikk til tjenesteutvikling . Bergen; Fagbokforlaget. [18 sider]

Kvärnström, S., Hedberg, B. & Cedersund, E. (2013). The dual faces of service user participation: Implications for empowerment processes in interprofessional practice. Journal of Social Work, 13 (3), 287-307. doi: dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1177/1468017311433234 [20 sider]

Langeland, E., Wahl, A. K., Kristoffersen, K. & Hanestad, B. R. (2007). Promoting Coping: Salutogenesis among People with Mental Health Problems. Issues in Mental Health Nursing, 28 (3), 275-295. doi: dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1080/01612840601172627 [21 sider]

Langley, G. J. (2009). The Improvement guide: A practical approach to enhancing organizational performance. San Francisco, Calif.: Jossey-Bass. [Kap. 1, 2, 5] [53 sider]

Levack, W. M. M., Weatherall, M., Hay-Smith, E. J. C., Dean, S. G., McPherson, K., Siegert, R. J. (2015). Goal setting and strategies to enhance goal pursuit for adults with acquired disability participating in rehabilitation (Review). Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 7. Art. No.: CD009727. DOI: dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1002/14651858.CD009727.pub2 [s. 1-42] [42 sider]

Lid, I. M. (2014). Universal Design and disability: An interdisciplinary perspective. Disability & Rehabilitation, 36 (16), 1344-1349. doi: 10.3109/09638288.2014.931472. [6 sider]

Martinsen, K. (2002). Samtalen, kommunikasjonen og sakligheten i omsorgsyrkene. Omsorg, 19 (1), 14-22. [9 sider]

Priestley, M. (2003). Concepts (s. 11-34). I M. Priestley, Disability: A life course approach . Cambridge: Polity. [Kap. 1] [24 sider].

Quale, A. J. & Schanke, A.-K. (2010). Resilience in the Face of Coping with a Severe Physical Injury: A Study of Trajectories of Adjustment in a Rehabilitation Setting. Rehabilitation Psychology, 55 (1), 12-22. doi: dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1037/a0018415 [11 sider]

Ravenek, M. J., Skarakis-Doyle, E., Spaulding, S. J., Jenkins, M. E. & Doyle, P. C. (2013). Enhancing the conceptual clarity and utility of the international classification of functioning, disability & health: The potential of a new graphic representation. Disability & Rehabilitation, 35 (12), 1015-1025. doi: 10.3109/09638288.2012.717582. [10 sider]

Reinhardt, J. D. (2011). ICF, theories, paradigms and scientific revolution. Re: Towards a unifying theory of rehabilitation. Journal of Rehabilitation Medicine, 43 (3), 271-273. doi: dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.2340/16501977-0673 [3 sider]

Røsstad, T., Garåsen, H., Steinsbekk, A., Sletvold, O. & Grimsmo, A. (2013). Development of a patient-centred care pathway across healthcare providers: A qualitative study. BMC Health Services Research, 13 , 121-121. doi: 10.1186/1472-6963-13-121. [9 sider]

Scobbie, L. & Dixon, D. (2014). Theory-based Approach to Goal Setting. I R. J. Siegert & W. M. M. Levack (2014) (Red.), Rehabilitation Goal setting: Theory, Practice and Evidence . London & New York: CRC Press. [24 sider]

Skår, R. (2013). Læring i arbeidet - betydning for endring og forbedring. I Å. Bergland & I. Moser (Red.),Kvalitetsarbeid i helsetjenester til eldre . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. [18 sider]

Sverdrup, S. (2014 ) . Evaluering: Tilnærminger, modeller og eksempler . Oslo: Gyldendal Akademisk [Kap. 2]. [36 sider]

Slettebø, T., Brodtkorb, E. & Dalen, H. (2012). Brukernes erfaringer og syn på kollektiv brukermedvirkning.Fontene Forskning, 1 (12), 43-55. [14 sider]

Tuntland, H., Aaslund, M. K., Espehaug, B., Førland, O. & Kjeken, I. (2015). Reablement in community-dwelling older adults: A randomised controlled trial. BMC Geriatrics, 15 : 145. doi: dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1186/s12877-015-0142-9 [11 sider]

Wagner, C. C. & McMahon, B. T. (2004). Motivational interviewing and rehabilitation counseling practice.Rehabilitation Counseling Bulletin, 47 (3), 152-161. [10 sider]

Wenger, E. (2000). Communities of Practice and Social Learning Systems. Organization, 7 (2), 225-246. doi: dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1177/135050840072002 [20 sider]

Wethington, E., Glanz, K., & Schwartz, M. D. (2015). Stress Coping and Health Behavior. I K. Glanz, B. K. Rimer & K. Viswanath (Red.), Health behavior: Theory, research, and practice (5th edition). San Francisco, Calif.: Jossey-Bass. [20 sider]

Williams, S. (2000). Chronic illness as biographical disruption or biographical disruption as chronic illness? Reflections on a core concept. Sociology of Health & Illness, 22 (1), 40-67. doi: dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1111/1467-9566.00191 [28 sider]

Willumsen, E., Ahgren, B., & Ødegård, A. (2012). A conceptual framework for assessing interorganizational integration and interprofessional collaboration. Journal of Interprofessional Care , 26, 198-204. doi: dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.3109/13561820.2011.645088 [6 sider]

Ørstavik, S. (2002). Det tvetydige brukerperspektivet - en teoretisk analyse. I R. Norvoll (Red.), Samfunn og psykiske lidelser: Samfunnsvitenskapelige perspektiver - en introduksjon . Oslo: Gyldendal Akademisk. [15 sider]

Østensjø, S., Øien, I. & Fallang, B. (2008). Goal-oriented rehabilitation of preschoolers with cerebral palsy¿a multi-case study of combined use of the Canadian Occupational Performance Measure (COPM) and the Goal Attainment Scaling (GAS). Developmental Neurorehabilitation, 11 (4), 252-259. doi: dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1080/17518420802525500 [8 sider]

(Pensumliste ajour: 20.06.2016, biblioteket P48/kr )