EPN-V2

Master’s Programme in Health Sciences – Interdisciplinary Specialisation in Mental Health and Addiction, part-time Programme description

Programme name, Norwegian
Masterstudium i helsevitenskap – tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, deltid
Valid from
2023 FALL
ECTS credits
120 ECTS credits
Duration
8 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history

Introduction

The programme was established under the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

Candidates who pass the programme will be awarded the degree Master of Health Sciences (Norwegian: Master i helsevitenskap) in accordance with Section 3 of the Regulations concerning Requirements for the Master's Degrees. A specialisation in one of the following 15 specialisations forms part of the master’s degree programme:

Specialisations for applicants with backgrounds in health or social care:

  • Health Sciences
  • Empowerment and Health Promotion
  • Mental Health Care and Addiction
  • Rehabilitation and Habilitation

Specialisations for applicants who are authorised health personnel in the specified professional fields:

  • Nutrition for Health Personnel
  • Occupational Therapy
  • Physiotherapy for Children and Adolescents
  • Physiotherapy for the Older Adult
  • Physiotherapy for Musculoskeletal Health
  • Psychomotor Physiotherapy
  • Advanced Nursing Practice
  • Public Health Nursing
  • Cancer Nursing
  • Nursing – Clinical Research and Professional Development

Specialisations for applicants from the professional field of nutrition:

  • Public Health Nutrition

The specialisation will also be stated on the diploma alongside the name of the degree: Master of Health Sciences.

The master’s degree programme has a scope of 120 ECTS credits. Some of the specialisations are taken full-time over two years, while others are taken part-time over three or four years.

The programme comprises compulsory common courses, compulsory specialisation courses and elective courses, in addition to the master’s thesis. A more detailed overview of the programme’s structure for each specialisation is given under the section Content and structure.

According to the UN Agenda 2030, a prerequisite for achieving sustainable development is that everyone is able to live healthy lives. The Master’s Degree Programme in Health Sciences is primarily aimed at the UN Sustainable Development Goal (SDG) 3, Good Health and Well-being, while SDGs 4, 5 and 10 on ensuring inclusive and equitable quality education and promoting lifelong learning opportunities for all, and achieving gender equality and reducing inequality, are also relevant. The 17 SDGs must be seen as a whole, however, where each goal is seen in conjunction with the others. The purpose of the programme is therefore to educate candidates who are qualified to help to ensure good health and promote quality of life for everyone, regardless of age, gender, ethnicity, education, sexuality and functional ability, while also attempting to address considerations relating to sustainability, including life-long learning.

The students taking the programme can choose a specialisation in health promotion, illness prevention, treatment, palliative care and (re)habilitation work. The programme teaches the students to handle professional problems at the individual, group and system level in close cooperation with other professions, patients, users, next of kin and other services. The candidates should also be able to contribute to safe, effective, holistic and integrated services with good use of resources, and to innovation, improvement work and systematic user involvement.

Relevance to working life

Possible fields of work and careers after completing the programme include:

  • research and development in the health sciences
  • teaching, development and advisory functions in the guidance, administration and dissemination of knowledge in the health professions
  • clinical work that is based on specialised expertise
  • health and social care management positions

Relevance to further education

Students taking the Master's Degree Programme in Health Sciences who choose to write a master’s thesis worth 50 ECTS credits can apply for admission to the research programme for health sciences while taking the master’s programme. This is taken in parallel to and as an extension of the master’s programme. The research programme develops researcher expertise over and above that provided during the master’s programme and results in a research work that can later form part of a PhD-level work.

Candidates with a Master's Degree in Health Sciences are qualified to apply for admission to PhD programmes, including the PhD Programme in Health Sciences at OsloMet.

Specialisations

The Master's Degree Programme in Health Sciences has a number of specialisations that candidates can choose. Applicants must choose and apply directly for the specialisation they wish to take when applying for the master’s programme. The specialisations are subject to different admission requirements. However, the students will take a significant part of the programme together with students from the other specialisations, partly through compulsory common courses and partly through elective courses across the specialisations. More information about this is found in the section Content and structure.

MAPSY: Mental Health and Addiction

The Specialisation in Mental Health and Addiction qualifies for preventive, treatment and rehabilitation within municipal health, social and welfare services, mental health care and interdisciplinary specialised drug treatment (TSB). The education is research-based, practice-based and experience-based, and meets society's demands for equal and knowledge-based services. It involves safeguarding human rights, participation, and development opportunities in society, and promoting good mental and physical health for people with mental health, drug and/or addiction problems. The first 60 credits meet the requirements of the regulations on national guidelines for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid (the Ministry of Education and Research, 2022). After completing the programme, the student can familiarize himself with research in the field and be able to make independent professional assessments and decisions in interaction with the person it mainly concerns, his family, network and others involved in health, social and welfare services. Practical training forms part of the specialisation.

For more information, see regulations on national guidelines for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-03-14-387

Target group

Mastergraden oppnås i samsvar med departementets;forskrift om krav til mastergrad, § 3.

Studiet har 25 studieplasser. Det er opptak én gang i året med studiestart hver høst.

Opptak skjer i henhold til;forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo;og Akershus.

Grunnlaget for opptak er en bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende med en faglig;fordypning i journalistikk, fotojournalistikk eller mediefag på minimum 80 studiepoeng.

For opptak til masterstudier må søker ha karaktersnitt C eller bedre i det faglige grunnlaget for opptak.

For søkere med bokstavkarakter er det faglige minstekravet opptak 5,0, jf. §10.

For søkere med tallkarakterer er det faglige minstekravet for opptak 2,7;.

Søkegruppe 1

25 prosent av plassene ved opptak forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. Søkere som ikke når opp i søkegruppe 1 konkurrerer videre i søkegruppe 2.

Søkegruppe 2

forbeholdes søkere som tildeles tilleggspoeng for dokumentert relevant utdanning og/eller praksis ut over minstekravet. Med relevant utdanning menes fag innen humaniora, samfunnsvitenskap eller realfag.

Med relevant praksis menes heltidsarbeid som journalist i trykte medier, radio, fjernsyn eller nettredaksjon i minimum seks måneder sammenhengende etter endt utdanning. Tilleggspoeng gis slik det fremgår av §;13 i;forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Rangering av søkere reguleres av §;12 i;forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

I enkeltemner kan det åpnes opp for opptak av eksterne deltakere hvis det er ledig kapasitet. Opptakskravet;til enkeltemner er spesifisert i den enkelte emneplan.

Frist for innsending av dokumentasjon

All utdanning, praksis og andre forhold som skal gi grunnlag for opptak, må være dokumentert med attesterte kopier ved søknadsfristens utløp.

Søkere som avslutter utdanning som gir grunnlag for opptak etter søknadsfristens utløp, må sende inn foreløpig dokumentasjon innen angitt søknadsfrist.;

Klage på opptak

Klage på opptak til masterstudiet stiles til Seksjon for opptak og veiledning ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Admission requirements

Admission takes place directly to the chosen specialisation. The requirement for admission to the Master’s Degree Programme in Health Sciences is a bachelor's degree or an equivalent degree within a specified field, with an average grade of at least C. However, an average grade of C does not guarantee admission. If the number of qualified applicants exceeds the number of places on the programme, the applicants will be ranked according to the applicable ranking rules.

Reference is made to the Regulations relating to Admission to Studies at OsloMet. The specialisations will only be run if a sufficient number of qualified candidates apply.

Admission requirements for the Specialisation in Mental Care and Addiction

A bachelor's degree or an equivalent degree which gives the occupational title of Social Worker, Social Educatorist, Child Wealfare Worker, Nurse, Physiotherapist or Occupational Therapist.

Applicants who accept an offer for a place on the programme must submit a transcript of police records.

Year 2023 og 2024

Candidates who have previously completed an Advanced Programme in Mental Health Care (60 ECTS credits) under the national curriculum of 2005, may apply for direct admission to the third year of the programme.

For more information see https://www.oslomet.no/studier/hv/innpassing-psykisk-helsearbeid

From year 2025

Candidates who have previously completed an Interdisciplinary Advanced Programme in Mental Health and Addiction (60 ECTS credits) under the regulations on national guidelines for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid (the Ministry of Education and Research, 2022), may apply for direct admission to the third year of the programme.

Learning outcomes

Ved å fullføre masterstudium i journalistikk ved OsloMet - storbyuniversitetet;forventes det at kandidaten tilegner seg teoretiske og forskningsbaserte kunnskaper om journalistikkens metoder knyttet til utøvelsen og utviklingen av journalistyrket. Videre skal kandidatene opparbeide seg et teoretisk grunnlag for å reflektere kritisk over journalistikken som institusjon og kunnskapsområde. De skal styrke sin skriftlige kompetanse i presentasjon av både akademisk og journalistisk materiale, og de skal være i stand til å gi og motta konstruktiv kritikk. Endelig forventes det at kandidaten vil være i stand til å utvikle et selvstendig forskningsarbeid.

Kandidaten skal etter fullført program ha følgende totale læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

  • har dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av journalistikken, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og eierskap, beslutningsprosesser og lederroller, globaliseringsteorier, profesjonsteorier, fortolkningsteorier eller teknologisk utvikling
  • har inngående teoretisk innsikt i prosesser som former journalistikken i hvordan journalistikken påvirker samfunnet;
  • har inngående kunnskap om forholdet mellom kjønn og journalistikk med spesielt vekt på redaksjonelle forhold, profesjonsrolle og journalistisk representasjon
  • har utdypende forståelse for ulike retninger innen journalistikkforskningen -derunder etiske normer i journalistikk og journalistikkforskning
  • har avansert kunnskap om ulike journalistiske metoder, sjangrer og fagfelt
  • har avanserte kunnskaper om ulike kvantitative og kvalitative metoder innen journalistikkforskningen
  • har avansert kunnskap om faglige problemstillinger og journalistiske tekster med utgangspunkt i journalistikkens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende relevante forskningsmetoder på et journalistisk materiale med stor grad av selvstendighet
  • kan orientere seg selvstendig og kritisk innenfor journalistisk og mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
  • kan trekke egne slutninger og drøfte disse kritisk på grunnlag av et stort materiale
  • kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt av praktisk og/eller teoretisk art under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer for vern av kilder og kildemateriale
  • kan utøve journalistikk både på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet
  • er i stand til å gjennomføre komparative studier av journalistikk i ulike medier, av journalistikk før og nå

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har kompetanse i presentasjon både av akademisk og journalistisk materiale, og har utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
  • har kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder
  • har utviklet sine journalistiske ferdigheter gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis
  • kan se nye problemstillinger slik at de kan stille originale og fruktbare spørsmål
  • kan analysere og håndtere et forskningsmateriale kritisk og har evnen til selvstendig tenkning og refleksjon - også rundt egen forskerrolle og profesjon
  • er i stand til å analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger

Content and structure

Studiet tas normalt som heltidsstudium på to år, fordelt på fire semestre eller som deltidsstudium over fire år, fordelt på åtte semestre.

I et masterstudium er det viktig at studentene reflekterer over egne valg og prioriterer sine faglige interesser. Det er bakgrunnen for at vi tilbyr mange valgfrie emner på masternivå. Den akademiske disiplinen journalistikk er tverrfaglig, og gjennom valgfriheten må studentene bli bevisste sin egen retning for framtidig fordypning og forskning.

I emnetabellen finner du en oversikt;over emner som er planlagt i de kommende semestrene.

I et masterstudium er det viktig at studentene reflekterer over egne valg og prioriterer sine faglige interesser. Det er bakgrunnen for at vi tilbyr mange valgfrie emner på masternivå. Den akademiske disiplinen journalistikk er tverrfaglig, og gjennom valgfriheten må studentene bli bevisste sin egen retning for framtidig fordypning og forskning.

Emnene som tilbys, gir muligheter for spesialisering innen overordnede områder som følgende:

  1. Humaniora (språk, diskursanalyse og litterær journalistikk, pressehistorie, visuell kommunikasjon).
  2. Samfunnsvitenskapelige emner (flerkulturell forståelse, krigsjournalistikk, medieøkonomi og eierskap).
  3. Naturvitenskap (forskningsjournalistikk).

Selv med denne inndelingen i fagområder oppfordrer vi studentene til tverrfaglighet, og vi aksepterer et studieløp som velger emner fra alle områder. Slik kan studentene selv velge om de vil prioritere spesialisering eller tverrfaglighet. Hvert semester tilbys emner som gjør det mulig både å spesialisere seg og å tenke tverrfaglig.

Alle emnene bygger videre på introduksjonsemnet og tilbyr fordyping i teorier knyttet til emnene, metodiske ferdigheter og reiser etiske spørsmål. Samtidig oppfordres studentene til å velge tema for masteroppgave som bygger på kunnskapen de har tilegnet seg gjennom emnene.

Studentene har også mulighet til å ta ett av emnene som vitenskapelig assistent for en av forskerne i staben. Dermed får de innsikt i forskningsprosessen, de får innsikt i den forskningen som pågår i staben og de får mulighet til å knytte seg til stabens forskningsprosjekter.

Det obligatoriske emnet Journalistikkforskning - teori og metode utgjør 20 studiepoeng. Emnet må tas i første semester. For øvrig velger studenten fritt blant de emner avdelingen til enhver tid tilbyr i journalistikk på masternivå. Studenten må ha fullført og bestått;Journalistikkforskning - teori og metode;før man kan ta emnet;Vitenskapelig assistent;. Studenten kan alternativt søke om å få godkjent eksterne relevante masteremner.

Masteroppgaven skal være et vitenskapelig arbeid innenfor det journalistfaglige området og kan utvikles i to varianter. Den skal være følgende:

Enten

  • En vitenskapelig undersøkelse av teoretisk og/eller empirisk art med et omfang på inntil 100 sider.

Eller

  • En praktisk/teoretisk oppgave. Den praktiske oppgaven skal være et større journalistisk selvstendig arbeid samt en teoretisk og metodisk analyse. Analysedelen skal ha et omfang på ca. 50 sider.

Studieprogresjon

Emnet Journalistikkforskning - teori og metode og valgfrie emner på til sammen 40 studiepoeng må være bestått før studenten kan lever masteroppgaven inn til sensur.

Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv

Sammenhengen mellom utenriksjournalistikk og journalistikk om det flerkulturelle samfunn blir utforsket teoretisk og metodisk. I emner som Språk og diskurs i journalistikken samt Gender, Journalism and Social Media;inngår det flerkulturelle og internasjonale perspektivet både i pensum og i praktiske eksempler.

Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet ivaretas også ved at det tilbys flere valgfrie emner på engelsk. På disse emnene deltar både norske og utenlandske studenter, og studentene bruker erfaringer fra sine respektive hjemland i det pedagogiske opplegget.;

Optional course Spans multiple semesters

2nd year of study

3. semester

4th year of study

7. semester

8. semester

Teaching and learning methods

På masterstudiet i journalistikk legges det vekt på variasjon i arbeids- og undervisningsformer.

Studiets arbeids- og undervisningsformer vil være forelesninger, seminarer, gruppearbeid med veiledning samt oppgaveløsning. Under arbeidet med masteroppgaven inngår fellesseminarer og individuell veiledning. Studentene oppfordres til å etablere kollokviegrupper. Arbeids- og undervisningsformer for hvert emne er valgt ut fra hva som best kan føre fram til forventet læringsutbytte.

Oppnådd læringsutbytte av forelesninger vil være å bli introdusert til viktige kunnskapsområder og få en forståelse av kjerneområdene i journalistikken.

Tradisjonelle forelesninger suppleres av arbeids- og undervisningsformer der det legges opp til studentaktive læringsformer med vekt på drøfting, samarbeid og medstudentrespons. Oppnådd læringsutbytte av seminarer og gruppearbeid med veiledning og oppgaveløsning vil være evnen til å orientere seg selvstendig innenfor et journalistfaglig materiale, vise evne til nytenkning og refleksjon over egen journalistisk praksis, kunne presentere egen journalistikkforskning på en forståelig måte samt vise evne til kritisk og konstruktiv analyse av andres journalistikk og -forskning.

Individuell veiledning vil være den sentrale arbeidsformen for utvikling av masteroppgaven. Oppnådd læringsutbytte av individuell veiledning vil være å kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen journalistikk i tråd med gjeldende forskningsetiske normer samt være i stand til å analysere journalistiske og forskningsetiske problemstillinger. Studentene oppfordres under arbeidet med masteroppgaven til å etablere kollokviegrupper. Læringsutbytte av slike kollokviegrupper vil være å kunne drøfte kritisk med medstudenter egne slutninger på grunnlag av et stort materiale og gjennom konstruktiv tilbakemelding stimulere hverandre til videre utvikling av oppgaven.

Practical training

Studentene kan søke om utveksling ett semester. Institutt for journalistikk og mediefag har avtaler innenfor Erasmus-programmet og Nordplusprogrammet, og studentene kan også søke via OsloMet - storbyuniversitetets avtaler utenfor Europa.

Når det gjelder studenter fra andre utdanningsinstitusjoner, inneholder emneporteføljen tilbud om fordypning i journalistikk og transnasjonale perspektiver, det vil si ulike innfallsvinkler til transnasjonale mediebegivenheter (for eksempel krig og konflikt) og til utfordringer og endringer i journalistenes rolle ved økt globalisering i et samfunn som blir stadig mer kulturelt komplekst.

Internationalisation

The increasing globalisation of the labour market makes international experience and knowledge of languages and cultures increasingly important. Internationalisation contributes to raising the quality of education and strengthens the academic community relating to the master’s programme, at the same time as it strengthens the students as global citizens.

The programme has a focus on multicultural and global problems. This approach contributes to an increased understanding and improves the students' ability to work in a professional capacity in a multicultural society. The students gain access to specialist terminology in English through the syllabus, which comprises both textbooks and international research literature.

The staff’s network, research collaboration and cooperation with colleagues in other countries contribute to internationalisation. The programme is represented in international networks.

OsloMet has exchange agreements with educational institutions in Europe and worldwide.

Courses adapted to incoming exchange students

The following courses have been adapted for incoming exchange students:

  • MAVIT4050 Theory of Science and Research Methods, 10 ECTS credits
  • MAVIT4060 Qualitative and Quantitative Research Methods, 10 ECTS credits
  • MAVIT4100 Quality Improvement and Implementation of Evidence-based Practice, 10 ECTS credits
  • MAPHN4100 National and Global Nutrition Challenges, 10 ECTS credits
  • MAPHN4200 Public Health Nutrition Policies and Interventions, 10 ECTS credits
  • MAMUS4100 Physical Therapy for Musculoskeletal Conditions – Part 1, 10 ECTS credits
  • MAFAR4100 Innovation within Healthcare, 10 ECTS credits
  • MAVIT4700 Food, Health and Sustainability, 10 ECTS credits
  • MAVIT4900 Quality of Life, 10 ECTS credits
  • MAVIT5100 Health Communication, 10 ECTS credits
  • MAPSY4400 Mental Health of Migrants and Minorities, 10 ECTS credits
  • MAVIT5400 Alliance and Shared Decision Making, 10 ECTS credits
  • MAVIT5600 Physical Activity and Exercise in a Life Course Perspective and with a Special Focus on Aging, 10 ECTS credits
  • MAVIT5700 Pain – Multidimensional Assessment and Health Professional Interventions, 10 ECTS credits

The course MAVIT4100 Quality Improvement and Implementation of Evidence-based Practice will always be taught in English. The other courses listed above will be taught in English if international students have registered for them. Otherwise, courses will generally be taught in Norwegian.

Semesters adapted to outbound exchange students

Students who wish to take courses at an educational institution abroad as part of their master’s degree normally go on an exchange in the third semester. Students admitted to a specialisation that as a norm has a master’s thesis worth 50 ECTS credits can apply to instead write a master’s thesis worth 30 ECTS credits to realize this. The students are responsible for finding relevant courses at partner institutions and must apply to have them approved in advance. An international coordinator can provide guidance in relation to selecting a course.

Reference is otherwise made to the criteria that apply to student exchanges and the information about stays abroad.

Work requirements

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og;forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus;.

Vurderingsformene varierer fra emne til emne og omfatter skriftlige arbeider, hjemmeeksamen og muntlig eksamen.

Oppnådd læringsutbytte av hjemmeeksamen vil være at studentene i løpet av et begrenset tidsrom er i stand til å besvare en problemstilling som viser at de har spesialisert kunnskap om ulike teorier knyttet til journalistikk. ;Gjennom å bruke pensumlitteratur og eventuelle henvisninger til litteratur som er gjennomgått i undervisningen, skal de vise at de har oversikt over emnet. Drøftingsdelen av oppgaven vil vise om de har inngående teoretisk innsikt i prosesser som former journalistikken og i hvordan journalistikken påvirker samfunnet.

Oppnådd læringsutbytte av emner med semesteroppgaver som vurderingsform vil være at studentene får trening i å gå i dybden og i å arbeide med et tema / en problemstilling over tid og under veiledning av en faglærer. Gjennom denne eksamensformen får studentene vist at de har utdypende forståelse for ulike retninger innen journalistikkforskningen, og de får vist at de har ferdigheter til å analysere faglige problemstillinger og journalistiske tekster.

Noen av emnene, inkludert masteroppgaven, har muntlig vurdering i tillegg til den skriftlige. Muntlig eksamen vil fungere som et supplement til den skriftlige delen av eksamen ved at det er mulig for studenten å utdype den skriftlige besvarelsen og vise evne til kritisk tenkning og refleksjon, både rundt egen forskerrolle og rundt journalistikk som profesjon.

Masteroppgaven er et selvstendig forskningsarbeid knyttet til et selvvalgt tema.; Eksamensformen er enten en avhandling eller en praktisk oppgave i kombinasjon med et teoretisk refleksjonsnotat, samt en muntlig eksaminasjon. Oppnådd læringsutbytte av denne eksamensformen er kompetanse i presentasjon både av akademisk og journalistisk materiale og utvikling av journalistiske ferdigheter gjennom avansert kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis.

I flere av emnene kan studenten velge mellom to ulike eksamensformer, enten en teoretisk semesteroppgave eller en praktisk semesteroppgave. I det siste tilfellet består oppgaven av en produksjonsoppgave med tilhørende refleksjonsnotat. For de studentene som velger praktisk variant av masteroppgaven, vil det som regel være en fordel å velge praktisk semesteroppgave for å utvikle evnen til å produsere parallelt med å utøve kritisk refleksjon over eget arbeid fundert i journalistikkfagets vitenskapelig teori og metoder.

Det benyttes ekstern og intern sensor på alle eksamensbesvarelser. I tillegg har institutt for journalistikk og mediefag en tilsynssensor som skal føre tilsyn med studieprogrammet, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.

Vurderingsuttrykk

Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ved vurderinger som avsluttes med en muntlig prøve, kan karakter for den skriftlige besvarelsen justeres opp eller ned én karakter. For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen må den skriftlige eksamensdelen være bestått.

Sensur kan påklages i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 5-3.

Nedenfor er det gitt en oversikt over emneporteføljen for studiet.

Emnene tilbys normalt annenhver høst/vår, men det tilbys alltid minimum 30 studiepoeng per semester.

Assessment

Different forms of assessment are used on the programme that are adapted to the learning outcomes of the various courses. The forms of assessment used are intended to support learning and document the students’ level of competence in relation to the expected learning outcomes. The forms of assessment and criteria are described in each course description. All examinations taken and the title of the master’s thesis will be stated on the diploma. In general, the following forms of assessment are used in the programme:

Supervised individual examination

Taken at the university’s examination premises over a set number of hours.

Home examination

Taken over a set period of time at the end of the course, normally with a set question/assignment text unless otherwise stated in the course description.

Project examination

Taken over the whole or large parts of the course, normally with a topic decided by the students themselves unless otherwise stated in the course description.

Oral examination

Can take place individually or in groups. It can either be an independent form of assessment or used to adjust the grade awarded for another examination.

Practical examination

The assessment of specific practical skills either at the university or in the field of practice.

Assessment of practical training

Supervised practical training, assessed in accordance with the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University Chapter 8.

The assessment of examinations and practical training is carried out in accordance with the applicable rules set out in the Act relating to Universities and University Colleges, the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet and the Guidelines for Appointment and Use of examiners at OsloMet.

Examinations

All courses conclude with an examination. The assessment is based on the learning outcomes for the course, and the degree to which the student has achieved the stipulated learning outcomes is assessed. In theoretical courses, the grades used are pass/fail or letter grades from A to F, with A being the highest grade and E the poorest pass grade. The grade F means that the student has failed the examination. The grades pass/fail are used for the assessment of practical training.

Resit and rescheduled examinations are carried out in the same manner as the ordinary examination unless otherwise specified in the course description. In special cases, resit and rescheduled examinations in courses with group examinations may be held as individual examinations.

For examinations where a percentage of the examination papers are selected for assessment by an external examiner, the external examiner's assessment should benefit all the students. In such cases, one external and one internal Examiner will first grade the selected papers. The internal examiner then continues grading the remaining papers together with another internal examiner. The assessments from the first part are summarised to serve as guidelines for the assessments carried out by the two internal examiners.

The grade awarded for a written examination can be appealed, cf. Section 5-3 of the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet. It is not possible to appeal the grades awarded for oral and practical examinations. In connection with group examinations, the result of an appeal will only have consequences for the candidate(s) who submitted the appeal. The other students will keep their original grade.

External programme supervisor

An external programme supervisor scheme is in place for the programme as required by the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet. The external supervisor will write an annual report on their work that will be included in the faculty’s area of the university’s quality assurance system.

Other information

Programme description considered by the Academic Affairs Committee at the Faculty of Health Sciences on 12 February 2020 and finally approved by tehe Academic Affairs Committee at the Faculty of Health Sciences on 7 December 2022 (Specialisation in Mental Health and Addiction)

Adopted by the University Board 9 september 2020

Faculty of Health Sciences

The programme description applies to students starting the programme in 2022