Master's Program in Behavioral Science Programme description

Utdanningen består av følgende kunnskapsområder og emner - totalt 180 studiepoeng:

Kunnskapsområder:

• Barns utvikling, lek og læring (30 stp)
• Natur, helse og bevegelse (20 stp)
• Samfunn, religion, livssyn og etikk (20 stp)
• Språk, tekst og matematikk (20 stp)
• Kunst, kultur og kreativitet (30 stp)
• Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (15 stp)

Øvrige emner:

• Fordypning (30 stp)
• Bacheloroppgave (15 stp)
• Følgende tabell viser hvordan studieløpet er disponert:

1. studieår:

Natur, helse og bevegelse (NHB) (20 stp) 

Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) (10stp)

Barns utvikling, lek og læring 1 (BULL 1) (15 stp)

Praksisopplæring: 10 dager på eget arbeidsted - 20 dager i ekstern barnehage

2. studieår:

Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) (10 stp)

Språk, tekst og matematikk (STM) (20 stp)

Barns utvikling, lek og læring 2 (BULL 2) (15 stp)

Praksisopplæring: 

15 dager, i ekstern barnehage (del 1) - 15 dager i ekstern barnehage, hvorav 5 dager med overgang barnehage /skole (del 2)

3. studieår:

Kunst, kultur, kreativitet (KKK) (30 stp)

Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (15 stp)

Praksisopplæring: 

15 dager, i ekstern barnehage - 20 dager, på eget arbeidssted

4. studieår:

Fordypning (30 stp)

Bacheloroppgave (15 stp)

Praksisopplæring: Minimum 5 dager, på eget arbeidssted

Kunnskapsområdene er forskningsbasert og profesjonsrettede, og integrerer pedagogisk, og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens fagområder. Organisering og innhold i det enkelte kunnskapsområde beskrives i programplanenes emneplaner.

Utdanningen tilbyr ulike fordypninger siste studieår som bygger på kunnskapsområdene, bidrar til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene eller i fordypningen.

Pedagogikk inngår i alle kunnskapsområdene og har et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen.  Pedagogikk skal bidra til studentenes danningsprosess, utvikling av ledelseskompetanse og integrering av teori og praksis.

Pedagogiske perspektiver knyttet til psykologi, sosiologi, filosofi, didaktikk og idehistorie skal bidra til å styrke studentenes helhetlige forståelse av pedagogikk som en integrert del av kunnskapsområdene

Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert og inngå som en integrert del i alle kunnskapsområder og i fordypningen. Det skal være progresjon i praksisopplæringen.

Praksisopplæringen skal spesielt styrke studentenes kompetanse innen pedagogisk ledelse og gradvis bidra til at studenten fremstår som en profesjonell yrkesutøver i møte med barn, foreldre, kollegaer og andre samarbeidspartnere.

Gjennomgående temaer og faglig profil

Storby, mangfold og inkludering

HIOA skal speile storbyen og dens mangfold. Verdier som demokrati, likeverd og likestilling skal prege barnehagelærerutdanningen. Mangfoldet skal synliggjøres og verdsettes.  Barn, foreldre og ansatte kommer til barnehagene med ulike erfaringer og ulike forutsetninger. Barnehagelærerutdanningen skal gjøre studentene i stand til å ivareta barns rettigheter, anerkjenne ulike kulturelle uttrykk, og utnytte storbyens mange muligheter. Utdanningen skal fremme forståelse for samisk kultur og vektlegge urfolks status og rettigheter.

Internasjonalisering

Som et svar på vårt mangfoldige samfunn, globalisering, migrasjon og menneskers forflytninger over landegrensene er flerkulturelle og internasjonale perspektiver gjennomgående i hele barnehagelærerutdanningen. I studiet vil studentene kunne forholde seg til faglitteratur og læremidler på engelsk og delta på forelesninger / seminarrekker hvor engelsk er arbeidsspråket. Flere fordypninger undervises på engelsk og tar opp studenter fra samarbeidende institusjoner i en rekke land.

Ledelse og samarbeid

En barnehagelærer har et allsidig lederansvar. Pedagogisk ledelse i barnehager innebærer ledelse av både barnegrupper og personale og omfatter planlegging, organisering, gjennomføring, dokumentasjon og evaluering. Utdanningen skal gi kunnskap om og erfaring med ulike former for ledelse i ulike typer barnehager. Gjennom hele utdanningen skal studenten opparbeide seg trygghet, selvtillit og et reflektert forhold til sin fremtidige lederrolle. Barnehagelæreren skal utøve pedagogisk ledelse av barns lærings- og danningsprosesser, personalledelse, ledelse og utvikling av både organisasjon, foreldresamarbeid og samarbeid med eksterne aktører.

Samarbeidet mellom hjem og barnehage er avgjørende for barnets trivsel, læring og danning og vesentlig for barnehagens virksomhet. Gjennom utdanningen skal studenten utvikle sine evner til å kommunisere og samarbeide med ulike mennesker og familier. 

Studenten skal utvikle kunnskap om samarbeid med andre profesjoner og institusjoner, f.eks. grunnskole, barnevern, helsevesen, kulturinstitusjoner og næringsliv.

De yngste barna (0-3 år)

De yngste barna utgjør i dag en stor andel barn i barnehagene, og studentene skal gjennom sin utdanning få særskilt kompetanse knyttet til pedagogisk arbeid med denne aldersgruppen. Kompetansen skal bygge på forskningsbasert kunnskap om og erfaring med de yngste barnas behov, omsorg for de yngste - barns lek, utforsking, skapning, læring og danning.

Innovasjon 

Studentene skal få kunnskap om og erfaring med kreative prosesser og innovasjon med relevans for fremtidig profesjonsutøvelse. Gjennom studentaktive læringsformer som gruppearbeid, praktisk aktivitet på verksteder, seminarer og praksis i profesjonsfeltet, skal studenten få innblikk i og erfaring med hvordan kreativitet, nytenkning og innovasjon kan bidra til kompetanseutvikling i barnehagen. Utdanningen skal fremme forståelse for barnehagen som en lærende organisasjon og en sentral samfunnsaktør.

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling handler om miljøvern, og om solidaritet og likeverd med hele menneskeheten. Mennesket er en del av naturen, og er avhengig av naturen for å videreføre sosiale og kulturelle tradisjoner og praksiser. Barnehagen skal skape etisk refleksjon og engasjement for bærekraft hos barna, og slik bidra til bærekraftig utvikling også for kommende generasjoner.  

Digital kompetanse

Studentene skal tilegne seg digital kompetanse gjennom kreativ, skapende og reflektert bruk av digitale verktøy og digitale medier i studiet. Barnehagelærerens digitale kompetanse omfatter en bevisst og reflektert bruk av IKT i dokumentasjonsarbeid i barnehagen, i kommunikasjon med hjem og samfunn og som pedagogisk verktøy.

I utdanning vil det være variasjon mellom ulike læringsarenaer som vil endre seg i løpet av studiet, avhengig av hvilken kunnskap og ferdigheter studentene skal tilegne seg. Undervisningen skal organiseres på en slik måte at det sikrer helhet og sammenheng for studentene. Arbeids- og undervisningsformene skal være inkluderende, studentaktive og relevante for barnehagens virksomhet.

Medvirkning og demokrati

For å ivareta et demokratisk læringsmiljø skal studentene sikres dialog og medvirkning i undervisningen og ta del i planlegging, gjennomføring og evaluering av utdanningen. Arbeidsformene skal bidra til at studentene utvikler en aktiv kunnskapssøking og kritisk gransking av ulike kilder. For å utvikle en helhetlig profesjonskompetanse skal det være et forpliktende samarbeid mellom studentenes barnehage, øvingsbarnehager og HiOA. Utdanningen har et ansvar for å tilrettelegge studieforholdene for studenter med ulik bakgrunn og arbeide for at studentenes kulturelle erfaringsbakgrunn blir en ressurs for læringsmiljøet.

Barnehagelærerutdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap og etablere møteplasser for forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og profesjonsfelt. Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til at studentene tilegner seg profesjonsfaglige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Dette danner grunnlaget for studentenes handlingskompetanse og evne til kritisk refleksjon over egen og barnehagens pedagogiske praksis.

Studenten

Studenten skal i løpet av studiet utvikle trygghet og selvstendighet i sin muntlige og skriftlige fremstillingsevne, sine skapende evner og samarbeidsevner. Studenten skal tilegne seg skriftlige, muntlige, praktiske, estetiske og digitale ferdigheter som er relevante i profesjonssammenheng.

Studentene skal tilegne seg digital kompetanse gjennom kreativ, skapende, reflektert og innovativ bruk av digitale verktøy, digitale medier og digitale læringsplattformer i studiet.

Barnehagelærerens digitale kompetanse omfatter bruk av IKT i dokumentasjonsarbeid i barnehagen, i kommunikasjon med hjem og samfunn og som pedagogisk verktøy.

I enkelte tema vil det være samarbeid på tvers av kunnskapsområdene.

Universitetet og barnehagen er likeverdige og integrerte læringsarenaer hvor studentenes læring i praksis er like viktig som læring på høgskolen. I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap, som utvikles i sosiale prosesser.  Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg på høgskolen skal belyse ulike praksiser i barnehagen og gi mening og kontekst til teorien.

Praksisopplæringen omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisopplæringen skal studentene blant annet øve seg på samspill med barn, lede læringsprosesser med barn og endrings og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen. 

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene får øve sine muntlige og skriftlige ferdigheter og gi anledning til å drøfte ulike problemstillinger i møte med foreldre og ansatte i barnehagen. Praksisopplæringen fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisopplæringen skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger 

Praksisopplæringen er knyttet til innholdet i kunnskapsområdene og relateres til studentenes erfaringsbakgrunn og kompetanse. Praksisopplæringens innhold skal gjennomføres i nært og forpliktende samarbeid mellom praksisbarnehager, praksislærere i barnehagen, studenter og faglærere på universitetet. Det skal etableres forpliktende møteplasser mellom de ulike aktørene for planlegging og erfaringsutveksling. 

Fordeling av praksisdagene gjennom studiet skal sikre progresjon og kontinuitet. Praksisopplæringens plassering, organisering og varighet skal begrunnes ut ifra læringsutbyttebeskrivelser i kunnskapsområdene.

Vurdering

Vurdering av praksisopplæringen er fordelt mellom praksislærer i barnehagen og av høgskolens faglærere. Praksisopplæringen vurderes til bestått / ikke bestått. Det går fram av tabellen under hvem som vurderer de ulike praksisperiodene.  

Mer informasjon om praksisstudier finnes i "Retningslinjer for praksis" og i heftet "Informasjon om praksisoppgaven", som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden

Praksisfordeling

Praksisopplæringen omfatter minst 100 dager hvorav 35 dager på eget arbeidssted.

1. studieår: 

Praksisopplæringen i er en integrert del i kunnskapsområdene:

• Natur, helse og bevegelse (NHB)
• Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE)
• Barns utvikling, lek og læring 1 (BULL 1)

2. studieår:

Praksisopplæring består av to praksisdeler som til sammen utgjør en 30 dagers praksisperiode. Praksisperioden vurderes når del 2 er gjennomført i fjerde semester. 

Praksisopplæringen er en integrert del i kunnskapsområdene:

• Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE)
• Språk, tekst og matematikk (STM)
• Barns utvikling, lek og læring 1 (BULL 2)

3. studieår: 

Praksisopplæringen i femte semester er en integrert del i kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet (KKK). I sjette semester er det fokus på ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid.

4. studieår:

Praksisopplæringen er en integrert del av valgt fordypningemne

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksisopplæring

Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning og spesifisert i programplan for barnehagelærerutdanningen. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn.  I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet. (Retningslinjer for praksisopplæring ved barnehagelærerutdanningen)

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser - og etterarbeid på høgskolen er obligatorisk. Ved fravær må studenten gjennomføre kompensatorisk oppgave.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til "Ikke bestått" i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksisperioden blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet.

Hvis praksisperioden blir vurdert til "Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes.

Utsatt praksisperiode

Ved fødsel, militær verneplikt eller langvarig sykdom vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksisopplæring når den arrangeres for neste årskull.

Progresjonsregler

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår.  Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. (Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet)

Retningslinjer for praksisopplæring

Retningslinjer for praksisopplæring er et dokument som inneholder informasjon om:

• innlevering av politiattest og dokumentasjon knyttet til MRSA/TUB
• reisestøtte i praksisperioden
• tilstedeværelse på praksissted
• utfyllende informasjon om fravær fra praksisperioden
• utfyllende informasjon om ny og utsatt praksisperiode

Nærmere informasjon om retningslinjene, se www.oslomet.no og i heftet "Informasjon om praksisoppgaven", som publiserese på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden.

A graduate of this program has acquired the following learning outcomes defined as knowledge, skills and competence:

Knowledge

The graduate

• can demonstrate thorough familiarity with basic and advanced principles of experimental, conceptual and applied behavior analysis
• can discuss the relationship between theoretical knowledge, experiments, and applied science
• can analyze and state the difference between description and explanation
• can generalize knowledge over settings and phenomena
• can demonstrate theoretical and working knowledge of the ethical principles that govern scientific research

Skills

The graduate

• can analyze practical problems in terms of applied behavior analysis; Organizational Behavior Management; complexity, and systems dynamics, and argue for the analysis with reference to relevant scientific literature
• can conduct experiments and demonstrate working knowledge of the natural scientific method
• can demonstrate appropriate strategies for measuring effects of interventions by using different designs and inferential statistics
• can critically assess various sources of information
• can conduct a supervised research project in accordance with research ethical guidelines and regulations

Competence

The graduate

• can contribute to the development of evidence-based methods for intervention and change
• can manage complexity in projects and processes of change, and promote the development of learning in complex systems
• can share knowledge and skills with public and peers according to the standards of professional scientific communication, including the current APA standards
• can justify his/her professional behavior with reference to relevant professional and ethical guidelines, general ethical considerations, and assessment of the situation
• can enhance processes of individual and organizational change by optimizing human, technological and economic resources

Program Structure

The master's program comprises 120 ECTS credits, or a workload of two years full time study. Classes and projects are organized for student flexibility, making it possible to complete the program as a part-time student over maximum 4 years (minimum 50% progression).

The languages of instruction are Norwegian and English. Textbooks and reading packages are in English.

Elective courses are offered every Fall term. Students enroll for courses by deadlines each semester and the department reserves the right to cancel courses with insufficient enrolment. Depending on the number of students enrolled, changes may be made in the way the courses are conducted.

The program constitutes a scientifically and pedagogically integrated whole; with mandatory and elective components (all comprising 10 ECTS).

Mandatory courses (a total of 70 ECTS)

These courses are mandatory for all students:

• MALK4000-401 Complexity, Science and Society;
• MALK4000-402 Relational Skills;
• MALK4000-403 Introduction to Behavior Analysis;
• MALK211 Introduction to Concepts;
• MALK212 Refinement of Terms;
• MALKA213 Laboratory and Practical Exercises
• MALK214 Experimental Design and Functional Analysis.  

Elective courses (a total of 20 ECTS)

Each student chooses two (2) of the following courses:

• MALKA215 Complex Human Behavior;
• MALKA218 Ethical Considerations in the Application of Behavior Analysis;
• MALKA217 Early intervention for children with pervasive developmental disorders;
• MALKA219 Organizational Behavior Management;
• MALKA220 Behavioral Economics
• MALKA221 Complex Systems and Risk Management.

Master's thesis

The individual thesis constitutes the final 30 ECTS credits and is usually a work in progress during the elective courses, when students participate in research projects with faculty.

The 2 mandatory seminars on research ethics are open for students from all levels of the program, but must have been completed before submitting the proposal for the thesis. One seminar is held every semester; both must be completed. 

Note: 

To sit for the BACB-exam, students must complete MLAK4000-403, MALKA211-215 and MALKA218.

MALKA 217 may be substituted for MALKA218.

Fulltime students attend two of the elective courses during the Fall term of the second year of the program.

Academic Content:

Mandatory course sequence (MALK4000-401 to MALKA214)

These courses provide basic insight and practical skills in behavior analysis.

The philosophy of science that is fundamental to behavior analysis is introduced and placed in a wider context of philosophy of science. The status of various scientific approaches in modern society is discussed. The courses place the study of human behavior in a natural scientific tradition and emphasize a selectionist understanding of change processes. Basic ontological and epistemological questions are discussed: unity of knowledge; the relationship between natural sciences, social sciences and the humanities; determining and defining analytical units in research; and methodological approaches suitable for promoting effective action based on functional analyses. Behavior analysis - experimental, conceptual and applied - is introduced as a cumulative science of behavior. Laboratory techniques; experimental design, and scientific method in behavioral research conclude the mandatory course sequence.

Elective courses

In the elective courses, various behaviorally based approaches to initiating, facilitating and managing change processes in individual behavior repertoire, organizations and systems are studied. Behavioral technology comprises everything from basic self-control techniques to sophisticated tools for initiating and managing complex processes in large organizations. Important features in this methodology are operational measures of change and continuous data collection.

Master's thesis

The master's thesis is prepared from the start of the elective courses, at the latest. Students theses will usually be written with a basis in research projects run by faculty in the program, or projects in institutions with which the university college has a formal collaboration agreement. The program appoints a thesis advisor.

The mandatory seminars in research ethics cover academic honesty; the work of Regional Ethics Committees; the guidelines of HiOA on research ethics and research fraud; current publication manuals and APA style manuscript preparation, and the use of electronic reference management tools.

Progression Requirements

All coursework requirements must be approved to sit for the final course exam. Coursework requirements must be approved to participate and submit coursework requirements according to the following:

• MALK4000-402:  MALK4000-401 or equivalent
• MALKA211:  MALK4000-401 or equivalent
• MALKA 212:  MALK4000-401, MALK4000-402, MALKA 211 or equivalent
• MALKA 213:  MALK4000-401, MALK4000-402, MALKA 211, MALKA212, or equivalent
• MALK4000-403:  MALK4000-401, MALK4000-402, MALKA 211, or equivalent
• MALKA214:  MALK4000-401, MALK4000-402, MALKA 211, MALKA212, MALK4000-403, MALKA213, or equivalent
• MALKA215: MALK4000-401, MALK4000-402, MALKA 211, MALKA212, MALK4000-403, MALKA213, MALKA 214, or equivalent
• MALKA218, MALKA 217, MALKA219, MALKA220 and MALKA221: MALK4000-401, MALK4000-402, MALKA 211 and MALKA 212 or equivalent
• MALK5000: All courses must be completed with pass grades and the coursework requirements must be approved before the candidate may submit the master's thesis

Exemption from the provisions of progression requirements may in special cases and upon application by the student, be granted.

Vurdering er et viktig element i profesjonskvalifiseringen og knyttes til arbeidskrav, eksamener og praksisopplæring. Studentene skal kunne prøves i forhold til forventet læringsutbytte.

Gjennom studiet møter studentene ulike vurderingsformer. Studenten vil prøves i både skriftlige, muntlige, digitale og praktiske vurderingsformer. De ulike vurderingsformene skal bidra til progresjon i utdanning og ivareta studenter med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og behov. Detaljerte beskrivelser av vurderingsformer framgår av den enkelte emneplan.

Underveisvurdering knyttes til forventninger og mål gitt i emnet/kunnskapsområdet som en del av læreprosessen. Slike vurderinger kan være muntlige og skriftlige, formelle og uformelle.

Det er studentenes ansvar å gjøre seg kjent med tid og sted for eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at han eller hun er meldt opp til eksamen.

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur ved de ulike vurderingene i utdanningen. Ved tilsynssensur oppnevnes en tilsynssensor som har i oppgave å evaluere emnets vurderingsprosess og/eller utarbeide kriterier eller veiledning for sensur. Evalueringen dokumenteres i en rapport hvor eventuelle forslag til endringer i vurderingsform og vurderingsprosess framkommer.

Vurderingskriterier

Følgende nasjonale vurderingskriterier legges til grunn for vurdering:

A: Fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B: Meget bra: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C: God: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D: Nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E: Tilsterkkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet

F: Ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barns liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre barnehagelæreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Skikkethetsvurderingen forgår gjennom hele studiet.

www.hioa.no/Studier/Skikkethetsvurdering

Studieprogresjon

I henhold til §3 i Den nasjonale forskriften om rammeplan for barnehagelærerutdanningen (Kunnskapsdepartementet 2012) skal pedagogikk være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsretting av utdanningen. Dette innebærer ifølge merknader til forskriften at pedagogisk kunnskap skal sikre et felles integrert barnehagefaglig fundament i alle kunnskapsområdene og fordypningen og slik ivareta en gjennomgående profesjonsfaglig og vitenskapelig plattform i en helhetlig og integrert utdanning. Det understrekes videre i merknadene at pedagogikk spesielt skal bidra til studentens danningsprosess, personlige vekst og utvikling, analytiske ferdigheter, integrering av teori og praksis, innsikt i vitenskapelig tenkemåte og etisk refleksjon.

Ansvar for progresjon og profesjonsretting vil bli ivaretatt ved at sentrale aspekter fra barnehagens hverdagsliv vil bli belyst i forhold til relevante temaer i hvert av de seks kunnskapsområdene.

Rent organisatorisk vil de samme aspektene bli drøftet i lys av stadig nye faglige perspektiver. Det vil bli arrangert seminarer der barnehagens hverdagsliv skal være i fokus. Intensjonen med gjennomføring av slike seminarer er å bidra til at studentene gjennom gjentatte drøftinger av samme temaer og begreper i lys av stadig nye faglige perspektiver vil utvikle dypere forståelse av og innsikt i barnehagefaglige temaer som berører hverdagslivet i barnehagen. Gjentakelsene og gjenkjenningen vil for studentene handle om å ta del i dannelsesprosesser som kan føres videre i fordypning og arbeidet med bacheloroppgaven der kunnskapen tas i bruk i et vitenskapelig og profesjonsrettet arbeid

Progresjonsregler

Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet har fastsatte progresjonskrav. Studenter må oppfylle følgende krav for å kunne påbegynne tredje studieår:

• Studenten må ha bestått alle eksamener fra 1. studieår
• Studenten må ha oppnådd minimum 70 studiepoeng ved utgangen av 2. studieår
• Praksisperioden må være bestått før studenten kan gå videre til neste studieår

Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravene får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta opp manglende eksamener/veiledet praksisopplæring.

Kostnader ved ekskursjon m.m.

Ekskursjoner m.m. i nærområdet/regionen kan inngå som del av undervisningen. Eventuelle kostnader knyttet til dette må dekkes av studenten.

For å være kvalifisert for opptak på bachelor i barnevern kreves generell studiekompetanse.

Søkere uten generell studiekompetanse kan søke om opptak på bakgrunn av realkompetanse. Da kreves det minst 5 år relevant yrkespraksis, og alder minst 25 år i løpet opptaksåret jf. retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved OsloMet.

Politiattest

Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet. Politiattesten leveres ved studiestart. Det vises for øvrig til forskrift om opptak til høyere utdanning, § 6-1 og § 6-2.

For all courses except MALKA213 Laboratory and practical exercises and MALK5000 Master's thesis there is a final individual written exam with invigilation. Exams are tailored to the learning outcomes, course content and teaching and learning methods. The exam in MALKA213 is an empirical article based on experiments and lasts for 3 weeks (hjemmeeksamen).

Exam questions are in English. Students may submit their exams in Norwegian, Swedish, Danish or English. All ordinary exams are held in the same term as the corresponding course.

All exams are evaluated and graded by two examiners; one from program faculty and one external to the program. The grading scale on all exams is:  A (highest) to F (lowest) where A to E are pass grades and F is a fail grade.

All examinations taken are specified on the diploma, as is the title of the master's thesis.

Assessments are carried out in accordance with the Act Relating to Universities and University Colleges, Regulations Relating to Studies and Examinations at Oslo Metropolitan University and Guidelines for Appointment and Use of Examiners at Oslo Metropolitan University. See http://www.hioa.no/eng/Programs/Acts- and-regulations.

In accordance with Regulations Relating to Appointment and Use of Examiners at Oslo Metropolitan University, external program supervisors are affiliated with this study program. The external program supervisors shall through feedback and advice contribute to ensuring that:

• the Master's Degree program is a high-quality program judged by the standards for equivalent degrees at other national and international higher education institutions
•  there is a coherence between the learning outcomes, teaching and forms of assessment
• there is a coherence between the different courses of the program
• the students knowledge and skills are tested and assessed in an impartial and satisfactory way.

The external program supervisors prepare a report that will be included in the department's quality assurance work.