Programplaner og emneplaner - Student
Master´s Programme in Pharmacy Programme description
- Programme name, Norwegian
- Masterstudium i farmasi
- Valid from
- 2025 FALL
- ECTS credits
- 120 ECTS credits
- Duration
- 4 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
The Master’s Programme in Pharmacy is a two-year programme of professional study (120 ECTS credits) and builds on a bachelor’s degree in pharmacy or equivalent. Students who pass the programme are awarded a Master’s Degree in Pharmacy in accordance with Section 3 of the Regulations concerning Requirements for the Master’s Degrees, which forms the basis for authorisation as a pharmacist with a master’s degree (‘provisorfarmasøyt’) in accordance with the Act relating to Health Personnel etc. The master’s degree can also be included in an application for approval as a ‘qualified person’ (QP), who is responsible for certifying the release of batches of medicinal products to pharmacies and industrial enterprises.
The programme description has been drawn up on the basis of the Regulations relating to National guidelines for pharmacy education, bachelor’s and master’s degree programmes in pharmacy, adopted by the Ministry of Education and Research, and meets the requirements of Directive 2005/36/EC with subsequent amendments under Directive 2013/55/EU. The programme was established under the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.
There is a high and increasing demand for pharmacists with a master’s degree in private pharmacies and hospital pharmacies, the specialist health service, the municipal sector and the pharmaceutical industry. Given the major increase in the number of pharmacies in Norway, candidates with master’s degrees are needed to fulfill the needs of the society. More experts in the field of pharmacy are also needed in the specialist health service and the municipal health services. Among the Norwegian start-up companies in the health care field, companies focusing on pharmaceutical development currently represent a significant part of value creation, and high-level pharmaceutical expertise is in demand.
The Master’s Programme in Pharmacy is research-based and covers everything from the development and production of pharmaceuticals to clinical use by individuals and groups of patients. The programme will prepare the student for the role of pharmacist (provisorfarmasøyt) and provides a basis for further studies and research.
The master’s programme at OsloMet has a profile where patient-centred follow-up and innovation are important components. The patient-centred aspects can be addressed in many arenas where pharmacists traditionally work, such as interaction with patients in pharmacies or in clinical pharmacy in the municipal health services and specialist health service. An increasing focus on individualised treatment and new possibilities including e.g. biological medicines, mean that in the future, more patients will be able to receive personalised treatment and follow-up.
Pharmaceutical development entails innovative thinking, and greater focus on innovation in education is a national priority area. Pharmaceutical trends have created significant demand and many opportunities for university-based innovation in the field along the whole value chain from lab-based research to patient/next of kin, including both product and service innovation.
The candidates will be able to contribute to correct use of medicines in the best interests of individual patients and society at large, and to systematic development and improvement work, quality assurance, user involvement and patient safety.
According to the UN Agenda 2030, a prerequisite for achieving sustainable development is that everyone is able to live healthy lives. The Master’s Programme in Pharmacy is in line with the UN Sustainable Development Goal 3, Good Health and Well-being, and Goal 4, Quality Education. The programme will educate candidates who can contribute to good health and promote well-being for all, while taking account of sustainability, innovation and lifelong learning.
Relevance to working lifeThe expertise of pharmacists is in high demand in many areas where pharmaceutical expertise and quality development are key. Possible fields of work and career paths after completing the programme include:
- professional and administrative leadership responsibility in pharmacies (with an operating licence)
- work in hospital pharmacies, with various tasks relating to clinical pharmacy and the production and distribution of medicinal products
- the role of pharmaceutical expert in interdisciplinary teams
- in public health management, for example the Directorate of Health, the Board of Health Supervision, the Norwegian Medicines Agency, the Norwegian Poison Information Centre and the Norwegian Institute of Public Health
- in research and development in academia and the pharmaceutical industry
Relevance to further educationCandidates with a Master’s Degree in Pharmacy are qualified to apply for admission to PhD programmes, including the PhD Programme in Health Sciences at OsloMet.
Target group
The programme’s target group is people with a three-year bachelor’s degree in pharmacy or equivalent pharmacy education.
Admission requirements
Læringsutbytte på programnivå for masterstudiet i helsevitenskap
Studiets totale læringsutbytte for masterstudiet i helsevitenskap dekker i sin helhet beskrivelsen for masternivå (nivå 7) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har avansert kunnskap om helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid innen sitt spesialiseringsområde
- kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helsevitenskapenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
- har kunnskap om ulike oppfatninger av kropp, helse, sykdom, funksjon og funksjonsnedsettelse
- har inngående kunnskap om individets rett til autonomi og brukermedvirkning, og om viktige avveininger i utviklingen av likeverdige helsetjenester og i helsefremmende arbeid
- har innsikt i hva tverrprofesjonelt samarbeid betyr for å oppnå resultater i helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid
- har innsikt i FNs bærekraftsmål og spesielt mål 3, God helse og forståelse for sammenhengen mellom helse og bærekraftig samfunnsutvikling
- har inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetoder og etikk med spesiell relevans for helsevitenskap og sitt spesialiseringsområde
Ferdigheter
Kandidaten
- kan forstå, motivere, samhandle med individer og pårørende som er i helserelaterte lærings-, mestrings- og endringsprosesser
- kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen helsevitenskap og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
- kan tilpasse helsetjenester og helsefremmende arbeid til ulike grupper i samfunnet
- kan bidra til god og riktig bruk av teknologi for å bedre kvaliteten på helsetjenestene
- kan anvende kunnskap om kvalitetsforbedring og implementering i tjenesteforbedring
- kan analysere og kritisk vurdere kunnskap og innsikter fra ulike kilder i faglige resonnementer
- kan selvstendig anvende tilpassede og anerkjente metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid
- kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen sin spesialisering under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer og lovverk
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan analysere sammenhengen mellom individnivå, tjenestenivå og samfunnsnivå i utformingen av helserelaterte tjenester og i helsefremmende arbeid
- kan bidra til innovasjon og kvalitetsforbedring som bygger på relevant fag- og forskningskunnskap, brukerkunnskap og erfaringskunnskap
- kan arbeide i tverrprofesjonelle team for lettere å møte komplekse helsefaglige utfordringer
- har et internasjonalt perspektiv i sitt fagområde
- kan vurdere egnet forskningsdesign og forskningsmetode basert på en konkret problemstilling
- kan formidle faglige problemstillinger, analyser og forskningsresultater på en forskningsetisk forsvarlig måte til spesialister og allmennheten
- kan bidra til nytenkning og innovasjon innen helsetjenestene og helsefremmende arbeid
Rehabilitering og habilitering
Kandidater med spesialisering i rehabilitering og habilitering har i tillegg følgende læringsutbytte:
- kan tilrettelegge for individuelle (re)habiliteringsprosesser og drøfte utfordringer knyttet til prosessene
- kan gjennomføre kritiske analyser av kartleggings- og målsettingsarbeid innen (re)habilitering
- kan analysere (re)habilitering som prosess og virksomhet på individ-, institusjons- og samfunnsnivå
- kan analysere strukturelle forhold innen (re)habilitering og hvordan de kan endres gjennom ansvars- og oppgavefordeling
Learning outcomes
Masterprogrammet skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold og pedagogiske virkemidler kobles sammen, slik at det er tydelig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer.
Masterstudiet i helsevitenskap omfatter 3-4 obligatoriske fellesemner, avhengig av valgt spesialisering. I tillegg kommer minimum 2 obligatoriske spesialiseringsemner for den enkelte spesialisering, samt masteroppgave på enten 30 eller 50 studiepoeng, avhengig av spesialisering. Videre kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Unntak fra dette er kreftsykepleie, helsesykepleie og psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid som kun har obligatoriske emner i sitt studieløp.
Emnene i studieprogrammet bygger delvis på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse innenfor hver spesialisering. Emnene går i hovedsak som langsgående emner gjennom semesteret, med emnestart i begynnelsen av semesteret og eksamen ved semesterslutt. Unntakene er enkelte obligatoriske spesialiseringsemner hvor ekstern, veiledet praksis inngår.
Studieåret er på 40 uker, og for en fulltidsstudent forventes det en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytter, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.
Innhold i obligatoriske fellesemner
I programmet inngår et obligatorisk fellesemne MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp. Formålet med dette emnet er å gjøre studentene i stand til å bidra aktivt i arbeid med å fremme helse- og omsorgstjenester som er trygge og av god kvalitet. Med helse- og omsorgstjenestene menes både offentlige og godkjente private tjenester, samt helsefremmende arbeid innen offentlig og privat sektor. Emnet gir en innføring i organisering og ledelse av helse- og omsorgstjenestene, og forbereder til tverrprofesjonelt kvalitetsforbedrende arbeid. Gjennom emnet vil studentene lære om ulike modeller innen kvalitetsforbedring, og om samspillet mellom brukerkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap i kliniske beslutningsprosesser.
Videre inngår tre fellesemner innen vitenskapsteori og forskningsmetode: MAVIT4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp., MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, 10 stp. og MAVIT4070/MAHAB4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Disse emnene skal gjøre studenten i stand til å lese, forstå og kritisk vurdere forskningslitteratur, kritisk vurdere ulike kunnskapskilder som inngår i kliniske beslutningsprosesser, tilegne seg dybdekunnskap om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder samt lede til utarbeidelse av en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven.
I det første emnet, MAVIT4050, gis studenten en innføring i vitenskapsteori og forskningsmetoder, og forskningsetikk.
I det andre emnet, MAVIT4060, skal studenten få en dypere forståelse for kvalitative og kvantitative forskningsmetoder.
I det tredje emnet, MAVIT4070/MAHAB4070, fordyper studenten seg ytterligere i sin valgte metode og utarbeider prosjektbeskrivelse for sin masteroppgave. Slik sikres det at studenten kommer tidlig i gang med arbeidet knyttet til masteroppgaven.
Masteroppgave – 30 og 50 studiepoeng
Programmet har masteroppgave på henholdsvis 50 studiepoeng (MAVIT5900/MAHAB5900) eller 30 studiepoeng (MAVIT5910). I hvilken grad studentene har anledning til å velge omfang på masteroppgaven avhenger av hvilken spesialisering de er tatt opp på. Studentene utarbeider normalt prosjektbeskrivelsen som del av emnet MAVIT4070/MAHAB4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Prosjektbeskrivelsen utarbeides med støtte fra faglærer som kvalitetssikrer prosjektet med tanke på omfang og vanskelighetsgrad.
Uansett lengde på oppgaven, ligger de samme rammene for vitenskapelig arbeid og forskningsmessig håndverk til grunn. Studentene kan velge om de vil skrive masteroppgaven individuelt eller i gruppe på to. Studenter på tvers av spesialiseringer kan søke om å skrive masteroppgaven sammen, forutsatt at de skriver masteroppgave av likt omfang. Ved tverrfaglige innovasjonsprosjekter kan inntil 4 studenter søke om å skrive masteroppgave sammen. Studentene oppfordres til å oppsøke potensielle veiledere om mulige prosjektideer.
Valgfrie emner
I løpet av masterprogrammet kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Dette gjelder ikke kreftsykepleie, helsesykepleie , psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid som kun har obligatoriske emner i sitt studieløp. Hvilke valgfrie emner som tilbys hvert semester vil variere. De valgfrie emnene dekker et bredt spekter innen det helsevitenskapelige området. Studentene søker plass på sine valgfrie emner senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Se nærmere informasjon om valgfrie emner her: https://student.oslomet.no/valgemner-master-helsevitenskap
Det vil være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på hvert valgfritt emne. Gjennomføring av valgfrie emnene forutsetter et visst minimum av studenter. Ved færre enn 20 påmeldte studenter, kan fakultetet velge å ikke tilby emnet.
Følgende emner er valgfrie for alle studenter på masterstudiet i helsevitenskap:
MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
MAVIT4600 Veiledning, 10 stp.
MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.
MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp.
MAVIT4900 Livskvalitet, 10 stp.
MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
MAVIT5300 Kunnskapstranslasjon, 10 stp.
MAVIT5500 Ungdom og helse, 10 stp.
MAVIT5600 Fysisk aktivitet og trening i et livsløp med spesielt fokus på aldring, 10 stp.
MAVIT5700 Smerte – multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak, 10 stp.
MAVIT5800 Innføring i kliniske studier for helsepersonell, 10 stp.
MAPSY4400 Psykisk helse for migranter og minoriteter, 10stp
MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse, 10 stp.
MAVIT4400 Klinisk nevrofysiologi, 10 stp.
VSHSO6000 Seksuelle overgrep - Forebygging, avdekking og oppfølging, 10 stp.
VSHFS6000 Seksuell helse ved funksjonshemming og sykdom, 10 stp.
HETEK4300 Bakteriologi og antimikrobiell resistens, 10 stp.
I tillegg gis det mulighet for at enkelte obligatoriske spesialiseringsemner kan velges som valgfrie emner av studenter på øvrige spesialiseringer. Forutsetningen er at studenten fyller forkunnskapskravene som er angitt i den aktuelle emneplanen, og med forbehold om ledig plass. Dette gjelder:
Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap
MAEMP4100 Folkehelse, empowerment og helsefremmende arbeid, 10 stp.
MAEMP4200 Helsepedagogikk, 10 stp.
MAHAB4100 Mestring og medvirkning i (re)habiliteringsprosessen, 10 stp.
Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som helsepersonell
MAERN4100 Energi og næringsstoffer, 10 stp.
MERG4200 Komplekse intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv, 10 stp.
Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha 20. stp. innen ernæringsfag
MAPHN4100 Nasjonale og globale ernæringsutfordringer, 10. stp.
Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som sykepleier
MAKLI4200 Praktisk etikk
MAKRE4100 Teoretiske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder 1
Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som ergoterapeut
MERG4100 Kunnskapsgrunnlaget for aktivitet og deltakelse, 10 stp.
Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som fysioterapeut
MABU4100 Fysioterapi for barn og unge – Del 1, 10 stp.
MAELD4100 Fysioterapi for hjemmeboende eldre personer 10 stp.
Progresjon i studiet
Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:
MAVIT4070/MAHAB4070 må være bestått før masteroppgaven kan påbegynnes.
Alle obligatoriske emner i studiet må være bestått før innlevering av masteroppgaven til sensur
Enkelte emner kan ha særskilte progresjonskrav. Se den enkelte emneplan.
Se emneplanene for MAHAB4100 og MAHAB4200 for nærmere beskrivelse av innholdet i spesialiseringsemnene.
Content and structure
I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Timeantallet til tilrettelagt undervisning av universitetet vil være på et relativt lavt nivå. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og evt. ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i hvert emne i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Praksisstudier omtales i eget kapittel, se nedenfor.
Nettbaserte arbeids- og undervisningsformer
I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester, læringsstier og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som skype-møter, webinarer etc.
Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid
Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.
Forelesninger
Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.
Seminar
Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.
I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det vil være muligheter for at seminarene kan gjøres på digitale samhandlingsflater.
Skriftlige oppgaver og veiledning
Gjennom skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.
Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet. Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.
2nd year of study
3. semester
4. semester
Teaching and learning methods
Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Internasjonalisering bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet ved å styrke fagmiljøet ved masterprogrammet, samtidig som det styrker studentene som globale borgere.
Programmet har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer studentens evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Studentene får tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur.
De ansattes nettverk, forskningssamarbeid og samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen. Programmet er representert i internasjonale nettverk.
OsloMet har utvekslingsavtaler med utdanningsinstitusjoner i Europa og resten av verden.
Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter
Følgende emner er tilrettelagt for innreisende studenter:
- MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
- MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.
- MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
- MAPSY4400 Mental Health of Migrants and Minorities, 10 ECTS credits
Emnene i listen ovenfor vil foregå på engelsk dersom internasjonale studenter deltar. Ellers vil undervisningen hovedsakelig foregå på norsk.
Semester som er tilrettelagt for utreisende studenter
Studenter som ønsker å avlegge emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden, drar normalt på utveksling i sitt 3. semester. Studentene som er tatt opp på en spesialisering som normalt bare tilbyr masteroppgave på 50 stp, kan etter søknad skrive masteroppgave på 30 studiepoeng i stedet. Studentene er selv ansvarlig for å finne relevante emner ved partnerinstitusjonen og må søke om forhåndsgodkjenning av disse. Internasjonal koordinator bidrar med veiledning i forhold til emnevalg.
Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.
Practical training
Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være individuelle eller i gruppe. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.
Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap. Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og tester.
Obligatorisk tilstedeværelse
Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene.
Dersom studenten overskrider øvre fraværsgrense gitt i emneplanen eller ikke deltar på gruppepresentasjon, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav. Dette kan f.eks. være skriftlige oppgaver eller muntlige presentasjoner, individuelt eller i gruppe. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.
Skriftlige arbeider
Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver eller rapporter som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.
Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull.
Internationalisation
I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte. Alle avlagte emner som inngår i spesialiseringen vil framkomme på vitnemålet med et omfang på totalt 120 studiepoeng, samt tittelen på studentens masteroppgave. Studenter som avlegger flere valgfrie emner utover 120 studiepoeng får disse på karakterutskrift, og må selv velge hvilke valgfrie emner som skal inngå på vitnemål. I dette studiet brukes i hovedsak følgende eksamensformer:
Skriftlig eksamen under tilsyn
Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.
Hjemmeeksamen
Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.
Prosjekteksamen
Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.
Muntlig eksamen
Gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.
Praktisk eksamen
Vurdering av spesifikke praktiske ferdigheter gjennomføres ved universitet eller i praksisfeltet.
Vurderte praksisstudier
Veiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.
Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet i hver emneplan.
Eksamen
Hvert emne avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.
Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.
Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.
Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-10 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.
Tilsynssensor
Det er tilknyttet tilsynssensor til enkelte emner i studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.
Skikkethetsvurdering
Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som pågår gjennom hele utdanningen. En student må være skikket for yrkesutøvelse for å kunne motta sluttdokumentasjon for fullført utdanning.
Hvis en student ser ut til å kunne skade liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet for pasienter, brukere eller andre studenten møter under praksis eller kommer til å møte under senere yrkesutøvelse, bør det stilles spørsmål ved om studenten passer for yrkesutøvelsen. Ansatte på universitetet, i praksisfeltet og medstudenter kan melde fra om tvil. Studenter skal informeres så snart som mulig hvis en slik tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd om hvordan de kan forbedre seg, eller råd om å avslutte utdanningen.
https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering
Skikkethetsvurdering benyttes i spesialisering i helsesykepleie, spesialisering i kreftsykepleie og tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.
Work requirements
Programplan ble godkjent i Utdanningsutvalget HV 12.02.2020, med siste endringer godkjent av prodekan 13.03. 2025.
Etablert av universitetsstyret 09.09.2020.
Fakultet for helsevitenskap (HV)
Programplanen gjelder for kull 2025.
Assessment
Different forms of assessment are used that are adapted to the learning outcomes of the different courses in the programme. The forms of assessment used are intended to support learning and document the students’ level of competence in relation to the expected learning outcomes. The students will receive advice and supervision and have their performance assessed during the programme. It is important and necessary to assess students’ knowledge and skills often, so that they receive feedback on whether their performance is in line with the programme’s requirements and whether they have achieved the learning outcomes.
The assessment of exams and practical training is carried out in accordance with the applicable rules set out in the Act relating to Universities and University Colleges, the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet and the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet.
The forms of assessment used in each course in the programme are described below. All exams taken and the title of the master’s thesis will be stated on the diploma.
Exams
All courses conclude with an exam. The following forms of assessment are used in the programme:
Home examTaken over a set period of time at the end of the course, normally with a set question/assignment text unless otherwise stated in the course description.
Project examTaken over the whole or large parts of the course, normally with a topic decided by the students themselves unless otherwise stated in the course description.
Oral examCan take place individually or in groups. It can either be an independent form of assessment or used to adjust the grade awarded for another exam.
Supervised individual examTaken at the university’s exam premises over a set number of hours.
Portfolio examA collection of written assignments that the students work on throughout the course. The students can receive feedback on their assignments once during the work process, provided that they are submitted by the stipulated deadline. The portfolio is submitted for final assessment at the end of the course.
Most courses have required coursework that must be approved before the student can take the exam. See the course descriptions for more details.
Resit and rescheduled exams are carried out in the same manner as the ordinary exam unless otherwise specified in the course description.
Grades awarded for written exams can be appealed, cf. Section 5-3 of the Act relating to Universities and University Colleges. It is not possible to appeal the grades awarded for oral and practical exams. For a group exam, the result of an appeal will only have consequences for the candidates who submitted the appeal. This means that all members of the group do not have to participate in the appeal.
Assessment of practical training
Practical training is assessed as pass/fail. The assessment of practical training is based on the learning outcomes for the course and the formative assessment. The formative assessment, i.e. the assessment of the student’s knowledge, skills, competence and suitability, is carried out during the period of practical training, and summarised half-way through and at the end of the period.
To pass the practical training, the student must have met the compulsory attendance requirement. A minimum attendance requirement of 90% applies to the practical training. The attendance requirement applies both to time spent at the practical training institution and any teaching activities provided as part of the programme. The following also applies to absence:
- Less than 10% absence: The student can complete the practical training course as normal.
- Between 10% and 20% absence: the student can make up for the practical training/teaching activities missed, insofar as this is possible. This must be agreed with the practical training supervisor and the person responsible for the course at the university.
- More than 20% absence: The student must normally retake the whole practical training course. This will result in delayed progress in the programme.
If the student exceeds the maximum limit for absence, the course will be registered as failed and count as one (1) attempt.
Suitability
Diplomas for the completed programme will only be awarded to graduates who are suited to practise the profession. A student who represents a potential threat to the physical or mental health, rights and safety of their patients and colleagues is not suited for the profession.
Suitability assessments are made on a continuous basis throughout the study programme and will be included in the overall assessment of the students’ professional and personal suitability for work as health personnel. Students who demonstrate little ability to master the profession must be informed of this at the earliest possible stage of the programme. They will be given supervision and advice on how to improve or be advised to leave the programme. Special suitability assessments are used in exceptional cases, cf. the Regulations concerning Suitability Assessment in Higher Education, cf. Regulations to the Act relating to Universities and University Colleges, Chapter 7.
Other information
Programme description:
Approved by the Academic Affairs Committee at the Faculty of Health Sciences on 21 April 2021. Adopted by the University Board on 28 October 2021
Most recent amendments adopted by the Vice-Dean of the Faculty of Health Sciences on 18 December 2023Applies to students starting the programme in 2025 Autumn, Full-time