EPN-V2

Suplementary Education in Cardiological Nursing Programme description

Programme name, Norwegian
Videreutdanning i kardiologisk sykepleie
Valid from
2025 FALL
ECTS credits
60 ECTS credits
Duration
3 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history
  • Introduction

    Videreutdanning i kardiologisk sykepleie er et tre-semesters deltidsstudium som gir 60 studiepoeng (60 ECTS). Studiet gir spesialisert klinisk kompetanse og kvalifiserer for arbeid som kardiologisk sykepleier. Studiet gir grunnlag for arbeid og utvikling av kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.

    En økning i antall pasienter med hjertesykdom, drevet av livsstilsendringer og en aldrende befolkning, samt fremskritt i medisinsk diagnostikk og behandling, innebærer et økende behov for spesialisert kompetanse i kardiologisk sykepleie. Kardiologisk sykepleie er aktuelt i forebygging- og behandling av kardiologisk sykdom. Ettersom flere pasienter nå lever lenger med hjertesykdom er det også økende behov for videre oppfølging av pasientgruppen.

    Endringer i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, som kortere sykehusopphold og utvidede behandlingsmuligheter, legger press på helsevesenets ressurser og behovet for spesialkompetanse. Pasienter skrives tidligere ut fra sykehus for videre behandling og oppfølging i kommunehelsetjenesten og gjennom ulike rehabiliteringstilbud. Pasienten med kardiologisk sykdom følges i økende grad gjennom polikliniske konsultasjoner og digital hjemmeoppfølging. Studiet gir kompetanse for digital samhandling og oppfølging, som foruten støtte og veiledning, kan innebære egenmåling og pasientrapporterte opplysninger om helsetilstand.

    Relevans for arbeidsliv

    Kardiologiske sykepleiere jobber i både spesialist- og kommunehelsetjenesten, der de blir spesialister og ressurspersoner i tverrfaglige team.

    Studiet er rettet mot sykepleiere og spesialsykepleiere som arbeider, eller ønsker å arbeide, med pasienter med hjerte- og karsykdommer og deres pårørende. Studiet skal gi studentene avansert sykepleiefaglig kompetanse i behandling av og i møte med pasienter med kardiologisk sykdom og deres pårørende, i et livsløpsperspektiv. Studiet er svært relevant for sykepleiere som er engasjert i kardiologiske problemstillinger og har ønske om å styrke fagutvikling og vitenskapelig praksis.

    Relevans for videre utdanning

    Videreutdanning i kardiologisk sykepleier på masternivå kan også være et utgangspunkt for videre masterstudier ved OsloMet – storbyuniversitetet eller andre utdanningsinstitusjoner. Dette innebærer at studenten, ved et eventuelt senere opptak til et masterprogram, kan søke den aktuelle institusjonen/programmet om innpassing av hele eller deler av videreutdanningen som del av mastergraden. Innpasset vil være basert på en faglig vurdering fra det aktuelle masterstudiet.

    Bærekraft

    De Forente Nasjoners (FN’s) felles mål for en bærekraftig utvikling omfatter arbeid for god helse og livskvalitet for alle. Videreutdanning i kardiologisk sykepleie retter seg primært mot FNs bærekraftsmål nummer tre; Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. I samsvar med andre bærekraftsmål tar studiet sikte på en inkluderende, rettferdig og god utdanning som fremmer muligheter for livslang læring for alle, samt å fremme likestilling og redusere ulikhet i helse. Studieprogrammet skal utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til god helse og fremme livskvalitet for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne.

  • Target group

    Målgruppen er sykepleiere som har eller som ønsker arbeid rettet mot kardiologiske sykdommer, enten det er forebygging, behandling eller rehabilitering. Studiet er tilrettelagt for studenter i arbeid.

  • Admission requirements

    Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Opptakskrav er tre-årig bachelorutdanning i sykepleie med norsk autorisasjon og minimum 2 års arbeidserfaring.

    Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. I forbindelse med opptak til utdanningen må søkere fremlegge politiattest, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning.

  • Learning outcomes

    The programme was established under the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

    Candidates who pass the programme will be awarded the degree Master of Health Sciences (Norwegian: Master i helsevitenskap) in accordance with Section 3 of the Regulations concerning Requirements for the Master's Degrees. A specialisation in one of the following 15 specialisations forms part of the master’s degree programme:

    Specialisations for applicants with backgrounds in health or social care:

    • Health Sciences
    • Empowerment and Health Promotion
    • Mental Health and Addiction
    • Rehabilitation and Habilitation

    Specialisations for applicants who are authorised health personnel in the specified professional fields:

    • Nutrition for Health Personnel
    • Occupational Therapy
    • Physiotherapy for Children and Adolescents
    • Physiotherapy for the Older Adult
    • Physiotherapy for Musculoskeletal Health
    • Psychomotor Physiotherapy
    • Advanced Nursing Practice
    • Public Health Nursing
    • Cancer Nursing
    • Nursing – Clinical Research and Professional Development

    Specialisations for applicants from the professional field of nutrition:

    • Public Health Nutrition

    The specialisation will also be stated on the diploma alongside the name of the degree: Master of Health Sciences.

    The master’s degree programme has a scope of 120 ECTS credits. Some of the specialisations are taken full-time over two years, while others are taken part-time over three or four years.

    The programme comprises compulsory common courses, compulsory specialisation courses and elective courses, in addition to the master’s thesis. A more detailed overview of the programme’s structure for each specialisation is given under the section Content and structure.

    According to the UN Agenda 2030, a prerequisite for achieving sustainable development is that everyone is able to live healthy lives. The Master’s Degree Programme in Health Sciences is primarily aimed at the UN Sustainable Development Goal (SDG) 3, Good Health and Well-being, while SDGs 4, 5 and 10 on ensuring inclusive and equitable quality education and promoting lifelong learning opportunities for all, and achieving gender equality and reducing inequality, are also relevant. The 17 SDGs must be seen as a whole, however, where each goal is seen in conjunction with the others. The purpose of the programme is therefore to educate candidates who are qualified to help to ensure good health and promote quality of life for everyone, regardless of age, gender, ethnicity, education, sexuality and functional ability, while also attempting to address considerations relating to sustainability, including life-long learning.

    The students taking the programme can choose a specialisation in health promotion, illness prevention, treatment, palliative care and (re)habilitation work. The programme teaches the students to handle professional problems at the individual, group and system level in close cooperation with other professions, patients, users, next of kin and other services. The candidates should also be able to contribute to safe, effective, holistic and integrated services with good use of resources, and to innovation, improvement work and systematic user involvement.

    Relevance to working life

    Possible fields of work and careers after completing the programme include:

    • research and development in the health sciences
    • teaching, development and advisory functions in the guidance, administration and dissemination of knowledge in the health professions
    • clinical work that is based on specialised expertise
    • health and social care management positions

    Relevance to further education

    Students taking the Master's Degree Programme in Health Sciences who choose to write a master’s thesis worth 50 ECTS credits can apply for admission to the research programme for health sciences while taking the master’s programme. This is taken in parallel to and as an extension of the master’s programme. The research programme develops researcher expertise over and above that provided during the master’s programme and results in a research work that can later form part of a PhD-level work.

    Candidates with a Master's Degree in Health Sciences are qualified to apply for admission to PhD programmes, including the PhD Programme in Health Sciences at OsloMet.

    Specialisations

    The Master's Degree Programme in Health Sciences has a number of specialisations that candidates can choose. Applicants must choose and apply directly for the specialisation they wish to take when applying for the master’s programme. The specialisations are subject to different admission requirements. However, the students will take a significant part of the programme together with students from the other specialisations, partly through compulsory common courses and partly through elective courses across the specialisations. More information about this is found in the section Content and structure.

    MABU: Physiotherapy for Children and Adolescents

    The Specialisation in Physiotherapy for Children and Adolescents is based on the understanding that development of movement, motor learning and participation are always physically, relationally and contextually based. The programme facilitates critical reflection on the relationship between theory, research and practice. This is important to how physiotherapists assess and support children and adolescents’ movement, physical activity, play and participation. The specialisation emphasises family-based approaches and interprofessional cooperation. Children and adolescents’ right to participation in the design of their own goals and therapy outcome measures is emphasised as of vital importance.

  • Content and structure

    Videreutdanningen består av fem obligatoriske emner og gjennomføres på deltid over tre semestre. Studiet er tilrettelagt for studenter i arbeid og er organisert i samlinger og nettbasert undervisning. Det legges opp til 2-3 ukesamlinger per semester. I andre semester vil det i tillegg være simuleringstrening og også observasjonspraksis. MAVIT4050 i første- og MAVIT4100 i tredje semester gjennomføres i stor grad nettbasert. Mellom samlinger og undervisning arbeider studenten selvstendig og i grupper. Det er forventet en arbeidsinnsats på gjennomsnittlig ca. 26 timer pr. uke over til sammen 60 uker. Gjennomført studium gir 60 studiepoeng.

    Progresjon i studiet

    Det anbefales å gjennomføre emnene i rekkefølge. Særskilt gjelder følgende:

    • Det anbefales å ha fulgt undervisning og bestått arbeidskrav i KARDI6100 for å påbegynne KARDI6200
    • Det anbefales å ha gjennomført KARDI6100 og KARID6200 for å påbegynne MAVIT4100
    Optional course Spans multiple semesters

    1st year of study

    1. semester

    2. semester

  • Teaching and learning methods

    Studiet består av emner med fysiske/digitale samlinger, observasjonspraksis og selvstudie.

    Ressursforelesninger

    Forelesninger holdt av eksterne eller interne forelesere i samlinger eller i nettbasert undervisning. Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesninger vil primært holdes på norsk, men kan også foregå på engelsk.

    Seminarer

    Seminarene vektlegger aktiv deltagelse og faglige diskusjoner slik at studentenes faglige utvikling stimuleres. Seminarene kan også inneholde studentpresentasjoner og faglige diskusjoner rundt disse. Seminarene er lukkede aktiviteter forbeholdt de som er tatt opp til studiet.

    Samlingsbaserte arbeidsformer

    Samlinger går vanligvis over en uke, og kan omfatte forelesninger, seminarer og praktiske øvelser på simulerings og ferdighetsenheten. Studentene er medskapere av kunnskap og kunnskapsutvikling og det forutsettes at studentene er aktivt deltagende i diskusjoner med medstudenter og fagpersoner. Studentenes erfaring trekkes med i diskusjoner og underbygges med teoretiske perspektiver.

    Nettbaserte arbeidsformerE-læringsverktøy brukes for kommunikasjon, informasjon, kunnskapsinnhenting, kunnskapsutvikling og oppgaveinnleveringer.

    Digital undervisningTo emner gjennomføres i hovedsak digitalt og felles med studenter fra andre spesialiseringer. I digital undervisning er studentene aktive deltagere. Læringsplattformen benyttes til å legge ut presentasjoner, arbeidsoppgaver, presentasjoner, faglige tekster og interaktive oppgaver. I fellesemner gjennomføres gruppeoppgaver i tema innenfor kardiologisk sykepleie fortrinnsvis i grupper med studenter fra spesialiseringen.

    Observasjonspraksis

    Studentene har selv ansvar for å avtale og gjennomføre tilsammen 5 dager observasjonspraksis, som godkjennes av universitetet. Observasjonspraksis gir studenter mulighet til å lære gjennom å observere kardiologiske klinikere i praksis, for nærmere innsikt i vurdering av pasientens hjertehelse, bruk av medisinsk utstyr og behandling i akutte situasjoner eller under planlagte inngrep. Observasjonspraksis er ikke veiledet.

    Selvstudier og gruppearbeid

    Studentens egenaktivitet er en vesentlig del av studieinnsatsen. Denne skal sikre kontinuitet i læring og gjennomføring. Egenaktivitet er oftest individuelt arbeid, men omfatter også samarbeid med medstudenter. Enkelte eksamener og arbeidskrav leveres i grupper.

    Simulering

    Simulering brukes for å innøve prosedyrer, stimulere til refleksjon og for å bli fortrolig med observasjoner og utstyr.

  • Internationalisation

    Programmet har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer studentens evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Studentene får tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur.

  • Work requirements

    Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

    Hensikten med arbeidskravene er å

    • fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
    • stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
    • legge til rette for samhandling og kommunikasjon omkring faglige spørsmål

    Studiet har arbeidskrav i form av presentasjoner, muntlige og skriftlige arbeider, flervalgstester, praktisk prøve, hverandrevurdering og observasjonspraksis. Flervalgstestene gjennomføres primært i universitetets læringsplattform. De praktiske testene foregår fortrinnsvis på simulerings- og ferdighetsenheten.

    Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Flervalgstest og praktisk prøve som ikke blir godkjent må tas på nytt. Emneansvarlig kan vurdere alternativ oppgave for studenter som er forhindret fra å delta i muntlige arbeider og hverandrevurdering. Felles for arbeidskrav er at dersom annen gangs innlevering/gjennomføring ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

    Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

    Observasjonspraksis

    Som del av emnet KARDI6200 inngår til sammen 5 dager obligatorisk observasjonspraksis. Dersom observasjonspraksis ikke er gjennomført, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har selv ansvar for å avtale, planlegge og gjennomføre observasjonspraksisen, og planer skal forhåndsgodkjennes av universitetet. Observasjonspraksis kan gjennomføres på egen arbeidsplass.

  • Assessment

    Vurderingsuttrykk

    Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får alle i gruppen samme karakter.

    Ny og utsatt eksamenNy og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

    Klage på karakterSensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

  • Other information

    Godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 6.desember 2006

    Sist godkjent i utdanningsutvalget ved fakultet for helsevitenskap, OsloMet 11. desember 2024