Suplementary Education in Cardiological Nursing Programme description

Videreutdanning i kardiologisk sykepleie er et tre-semesters deltidsstudium som gir 60 studiepoeng (60 ECTS). Studiet gir spesialisert klinisk kompetanse og kvalifiserer for arbeid som kardiologisk sykepleier. Studiet gir grunnlag for arbeid og utvikling av kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.

En økning i antall pasienter med hjertesykdom, drevet av livsstilsendringer og en aldrende befolkning, samt fremskritt i medisinsk diagnostikk og behandling, innebærer et økende behov for spesialisert kompetanse i kardiologisk sykepleie. Kardiologisk sykepleie er aktuelt i forebygging- og behandling av kardiologisk sykdom. Ettersom flere pasienter nå lever lenger med hjertesykdom er det også økende behov for videre oppfølging av pasientgruppen.

Endringer i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, som kortere sykehusopphold og utvidede behandlingsmuligheter, legger press på helsevesenets ressurser og behovet for spesialkompetanse. Pasienter skrives tidligere ut fra sykehus for videre behandling og oppfølging i kommunehelsetjenesten og gjennom ulike rehabiliteringstilbud. Pasienten med kardiologisk sykdom følges i økende grad gjennom polikliniske konsultasjoner og digital hjemmeoppfølging. Studiet gir kompetanse for digital samhandling og oppfølging, som foruten støtte og veiledning, kan innebære egenmåling og pasientrapporterte opplysninger om helsetilstand.

Relevans for arbeidsliv

Kardiologiske sykepleiere jobber i både spesialist- og kommunehelsetjenesten, der de blir spesialister og ressurspersoner i tverrfaglige team.

Studiet er rettet mot sykepleiere og spesialsykepleiere som arbeider, eller ønsker å arbeide, med pasienter med hjerte- og karsykdommer og deres pårørende. Studiet skal gi studentene avansert sykepleiefaglig kompetanse i behandling av og i møte med pasienter med kardiologisk sykdom og deres pårørende, i et livsløpsperspektiv. Studiet er svært relevant for sykepleiere som er engasjert i kardiologiske problemstillinger og har ønske om å styrke fagutvikling og vitenskapelig praksis.

Relevans for videre utdanning

Videreutdanning i kardiologisk sykepleier på masternivå kan også være et utgangspunkt for videre masterstudier ved OsloMet – storbyuniversitetet eller andre utdanningsinstitusjoner. Dette innebærer at studenten, ved et eventuelt senere opptak til et masterprogram, kan søke den aktuelle institusjonen/programmet om innpassing av hele eller deler av videreutdanningen som del av mastergraden. Innpasset vil være basert på en faglig vurdering fra det aktuelle masterstudiet.

Bærekraft

De Forente Nasjoners (FN’s) felles mål for en bærekraftig utvikling omfatter arbeid for god helse og livskvalitet for alle. Videreutdanning i kardiologisk sykepleie retter seg primært mot FNs bærekraftsmål nummer tre; Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. I samsvar med andre bærekraftsmål tar studiet sikte på en inkluderende, rettferdig og god utdanning som fremmer muligheter for livslang læring for alle, samt å fremme likestilling og redusere ulikhet i helse. Studieprogrammet skal utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til god helse og fremme livskvalitet for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne.

Målgruppen er sykepleiere som har eller som ønsker arbeid rettet mot kardiologiske sykdommer, enten det er forebygging, behandling eller rehabilitering. Studiet er tilrettelagt for studenter i arbeid.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Opptakskrav er tre-årig bachelorutdanning i sykepleie med norsk autorisasjon og minimum 2 års arbeidserfaring.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. I forbindelse med opptak til utdanningen må søkere fremlegge politiattest, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning.

Kandidaten har etter fullført videreutdanning i kardiologisk sykepleie følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om anatomi, fysiologi og patofysiologi relatert til kardiologi
• har avansert kunnskap innenfor fagområdet kardiologi og spesialisert innsikt i kardiologiske sykdommer og tilstander
• har avansert kunnskap om forebygging, diagnostikk, behandling, oppfølging og rehabilitering ved kardiologiske sykdommer, i et livsløpsperspektiv
• har inngående kunnskap om betydning av kjønn og etnisitet relatert til hjertesykdom, for å sikre likeverdige helsetjenester for alle grupper i samfunnet
• har avansert kunnskap om pasienters og pårørendes reaksjoner og behov knyttet til kardiologisk sykdom på tvers av alder, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksuell orientering og sosioøkonomisk, språklig og kulturell bakgrunn
• har kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetoder og kunnskapsbasert praksis

FerdigheterKandidaten

• kan anvende kunnskap om kardiologi i overvåkning, behandling og rehabilitering av pasienter med kardiologisk sykdom
• kan anvende kunnskapsbaserte kartleggingsskjema, algoritmer og prosedyrer i møte med pasienten med kardiologisk sykdom
• kan arbeide tverrfaglig for å gi pasienter og pårørende et helhetlig koordinert helsetilbud
• kan vurdere faglige og klinisk sammensatte kardiologiske problemstillinger
• kan anvende kommunikasjonsstrategier og digitale verktøy i profesjonell samhandling med bruker/pasient, pårørende og annet helsepersonell
• kan arbeide kunnskapsbasert i oppfølging av pasienter med hjertesykdommer
• kan samhandle digitalt

Generell kompetanseKandidaten

• kan analysere relevante etiske problemstillinger i utøvelsen av kardiologisk sykepleie
• kan formidle kardiologisk arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer, og kommunisere kardiologiske problemstillinger
• kan initiere og medvirke i innovasjonsprosesser innenfor kardiologisk sykepleie

Videreutdanningen består av fem obligatoriske emner og gjennomføres på deltid over tre semestre. Studiet er tilrettelagt for studenter i arbeid og er organisert i samlinger og nettbasert undervisning. Det legges opp til 2-3 ukesamlinger per semester. I andre semester vil det i tillegg være simuleringstrening og også observasjonspraksis. MAVIT4050 i første- og MAVIT4100 i tredje semester gjennomføres i stor grad nettbasert. Mellom samlinger og undervisning arbeider studenten selvstendig og i grupper. Det er forventet en arbeidsinnsats på gjennomsnittlig ca. 26 timer pr. uke over til sammen 60 uker. Gjennomført studium gir 60 studiepoeng.

Progresjon i studiet

Det anbefales å gjennomføre emnene i rekkefølge. Særskilt gjelder følgende:

• Det anbefales å ha fulgt undervisning og bestått arbeidskrav i KARDI6100 for å påbegynne KARDI6200
• Det anbefales å ha gjennomført KARDI6100 og KARID6200 for å påbegynne MAVIT4100

Studiet består av emner med fysiske/digitale samlinger, observasjonspraksis og selvstudie.

Ressursforelesninger

Forelesninger holdt av eksterne eller interne forelesere i samlinger eller i nettbasert undervisning. Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesninger vil primært holdes på norsk, men kan også foregå på engelsk.

Seminarer

Seminarene vektlegger aktiv deltagelse og faglige diskusjoner slik at studentenes faglige utvikling stimuleres. Seminarene kan også inneholde studentpresentasjoner og faglige diskusjoner rundt disse. Seminarene er lukkede aktiviteter forbeholdt de som er tatt opp til studiet.

Samlingsbaserte arbeidsformer

Samlinger går vanligvis over en uke, og kan omfatte forelesninger, seminarer og praktiske øvelser på simulerings og ferdighetsenheten. Studentene er medskapere av kunnskap og kunnskapsutvikling og det forutsettes at studentene er aktivt deltagende i diskusjoner med medstudenter og fagpersoner. Studentenes erfaring trekkes med i diskusjoner og underbygges med teoretiske perspektiver.

Nettbaserte arbeidsformerE-læringsverktøy brukes for kommunikasjon, informasjon, kunnskapsinnhenting, kunnskapsutvikling og oppgaveinnleveringer.

Digital undervisningTo emner gjennomføres i hovedsak digitalt og felles med studenter fra andre spesialiseringer. I digital undervisning er studentene aktive deltagere. Læringsplattformen benyttes til å legge ut presentasjoner, arbeidsoppgaver, presentasjoner, faglige tekster og interaktive oppgaver. I fellesemner gjennomføres gruppeoppgaver i tema innenfor kardiologisk sykepleie fortrinnsvis i grupper med studenter fra spesialiseringen.

Observasjonspraksis

Studentene har selv ansvar for å avtale og gjennomføre tilsammen 5 dager observasjonspraksis, som godkjennes av universitetet. Observasjonspraksis gir studenter mulighet til å lære gjennom å observere kardiologiske klinikere i praksis, for nærmere innsikt i vurdering av pasientens hjertehelse, bruk av medisinsk utstyr og behandling i akutte situasjoner eller under planlagte inngrep. Observasjonspraksis er ikke veiledet.

Selvstudier og gruppearbeid

Studentens egenaktivitet er en vesentlig del av studieinnsatsen. Denne skal sikre kontinuitet i læring og gjennomføring. Egenaktivitet er oftest individuelt arbeid, men omfatter også samarbeid med medstudenter. Enkelte eksamener og arbeidskrav leveres i grupper.

Simulering

Simulering brukes for å innøve prosedyrer, stimulere til refleksjon og for å bli fortrolig med observasjoner og utstyr.

Programmet har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer studentens evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Studentene får tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskravene er å

• fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon omkring faglige spørsmål

Studiet har arbeidskrav i form av presentasjoner, muntlige og skriftlige arbeider, flervalgstester, praktisk prøve, hverandrevurdering og observasjonspraksis. Flervalgstestene gjennomføres primært i universitetets læringsplattform. De praktiske testene foregår fortrinnsvis på simulerings- og ferdighetsenheten.

Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Flervalgstest og praktisk prøve som ikke blir godkjent må tas på nytt. Emneansvarlig kan vurdere alternativ oppgave for studenter som er forhindret fra å delta i muntlige arbeider og hverandrevurdering. Felles for arbeidskrav er at dersom annen gangs innlevering/gjennomføring ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Observasjonspraksis

Som del av emnet KARDI6200 inngår til sammen 5 dager obligatorisk observasjonspraksis. Dersom observasjonspraksis ikke er gjennomført, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har selv ansvar for å avtale, planlegge og gjennomføre observasjonspraksisen, og planer skal forhåndsgodkjennes av universitetet. Observasjonspraksis kan gjennomføres på egen arbeidsplass.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får alle i gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamenNy og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakterSensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 6.desember 2006

Sist godkjent i utdanningsutvalget ved fakultet for helsevitenskap, OsloMet 11. desember 2024