Programplaner og emneplaner - Student
Suplementary Education in Cardiological Nursing Programme description
- Programme name, Norwegian
- Videreutdanning i kardiologisk sykepleie
- Valid from
- 2025 FALL
- ECTS credits
- 60 ECTS credits
- Duration
- 3 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
Videreutdanning i kardiologisk sykepleie er et tre-semesters deltidsstudium som gir 60 studiepoeng (60 ECTS). Studiet gir spesialisert klinisk kompetanse og kvalifiserer for arbeid som kardiologisk sykepleier. Studiet gir grunnlag for arbeid og utvikling av kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.
En økning i antall pasienter med hjertesykdom, drevet av livsstilsendringer og en aldrende befolkning, samt fremskritt i medisinsk diagnostikk og behandling, innebærer et økende behov for spesialisert kompetanse i kardiologisk sykepleie. Kardiologisk sykepleie er aktuelt i forebygging- og behandling av kardiologisk sykdom. Ettersom flere pasienter nå lever lenger med hjertesykdom er det også økende behov for videre oppfølging av pasientgruppen.
Endringer i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, som kortere sykehusopphold og utvidede behandlingsmuligheter, legger press på helsevesenets ressurser og behovet for spesialkompetanse. Pasienter skrives tidligere ut fra sykehus for videre behandling og oppfølging i kommunehelsetjenesten og gjennom ulike rehabiliteringstilbud. Pasienten med kardiologisk sykdom følges i økende grad gjennom polikliniske konsultasjoner og digital hjemmeoppfølging. Studiet gir kompetanse for digital samhandling og oppfølging, som foruten støtte og veiledning, kan innebære egenmåling og pasientrapporterte opplysninger om helsetilstand.
Relevans for arbeidsliv
Kardiologiske sykepleiere jobber i både spesialist- og kommunehelsetjenesten, der de blir spesialister og ressurspersoner i tverrfaglige team.
Studiet er rettet mot sykepleiere og spesialsykepleiere som arbeider, eller ønsker å arbeide, med pasienter med hjerte- og karsykdommer og deres pårørende. Studiet skal gi studentene avansert sykepleiefaglig kompetanse i behandling av og i møte med pasienter med kardiologisk sykdom og deres pårørende, i et livsløpsperspektiv. Studiet er svært relevant for sykepleiere som er engasjert i kardiologiske problemstillinger og har ønske om å styrke fagutvikling og vitenskapelig praksis.
Relevans for videre utdanning
Videreutdanning i kardiologisk sykepleier på masternivå kan også være et utgangspunkt for videre masterstudier ved OsloMet – storbyuniversitetet eller andre utdanningsinstitusjoner. Dette innebærer at studenten, ved et eventuelt senere opptak til et masterprogram, kan søke den aktuelle institusjonen/programmet om innpassing av hele eller deler av videreutdanningen som del av mastergraden. Innpasset vil være basert på en faglig vurdering fra det aktuelle masterstudiet.
Bærekraft
De Forente Nasjoners (FN’s) felles mål for en bærekraftig utvikling omfatter arbeid for god helse og livskvalitet for alle. Videreutdanning i kardiologisk sykepleie retter seg primært mot FNs bærekraftsmål nummer tre; Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. I samsvar med andre bærekraftsmål tar studiet sikte på en inkluderende, rettferdig og god utdanning som fremmer muligheter for livslang læring for alle, samt å fremme likestilling og redusere ulikhet i helse. Studieprogrammet skal utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til god helse og fremme livskvalitet for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne.
Target group
Målgruppen er sykepleiere som har eller som ønsker arbeid rettet mot kardiologiske sykdommer, enten det er forebygging, behandling eller rehabilitering. Studiet er tilrettelagt for studenter i arbeid.
Admission requirements
This programme description was prepared by OsloMet pursuant to the Norwegian Qualifications Framework for Higher Education, which was adopted by the Ministry of Education and Research on 20 March and 15 December 2011. It provides an overview of the overall learning outcomes defined in terms of the knowledge, skills and general competence candidates are expected to have achieved after completing the education.
The Bachelor’s Degree Programme in Information Technology provides a basic, broad and professions-related education in information technology, focusing in particular on programming, software, system and application development. The programme also comprises system-oriented and technical engineering courses. Of all the computer science programmes at OsloMet, this is the one that provides the most comprehensive education in computer science, since all the courses on the programme are directly related to IT. The programme qualifies students for a number of computer science jobs in private and public enterprises, such as programming, software engineering, consultancy services, system operation, user support and user training. The programme also forms a good basis for entrepreneurship and innovative activities. Furthermore, it qualifies students for further education in information technology at master’s degree level at universities and university colleges, for example the master programme Applied Computer and Information Technology (ACIT) at OsloMet.
It is a full-time three-year programme, and candidates who complete the programme earn 180 credits and are awarded the degree Bachelor of Information Technology.
Learning outcomes
The target group is first and foremost students who want a broad, solid and practical education in information technology and who want to work in the area of data processing and information technology.
Content and structure
Videreutdanningen består av fem obligatoriske emner og gjennomføres på deltid over tre semestre. Studiet er tilrettelagt for studenter i arbeid og er organisert i samlinger og nettbasert undervisning. Det legges opp til 2-3 ukesamlinger per semester. I andre semester vil det i tillegg være simuleringstrening og også observasjonspraksis. MAVIT4050 i første- og MAVIT4100 i tredje semester gjennomføres i stor grad nettbasert. Mellom samlinger og undervisning arbeider studenten selvstendig og i grupper. Det er forventet en arbeidsinnsats på gjennomsnittlig ca. 26 timer pr. uke over til sammen 60 uker. Gjennomført studium gir 60 studiepoeng.
Progresjon i studiet
Det anbefales å gjennomføre emnene i rekkefølge. Særskilt gjelder følgende:
- Det anbefales å ha fulgt undervisning og bestått arbeidskrav i KARDI6100 for å påbegynne KARDI6200
- Det anbefales å ha gjennomført KARDI6100 og KARID6200 for å påbegynne MAVIT4100
1st year of study
1. semester
2. semester
2nd year of study
Teaching and learning methods
Studiet består av emner med fysiske/digitale samlinger, observasjonspraksis og selvstudie.
Ressursforelesninger
Forelesninger holdt av eksterne eller interne forelesere i samlinger eller i nettbasert undervisning. Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesninger vil primært holdes på norsk, men kan også foregå på engelsk.
Seminarer
Seminarene vektlegger aktiv deltagelse og faglige diskusjoner slik at studentenes faglige utvikling stimuleres. Seminarene kan også inneholde studentpresentasjoner og faglige diskusjoner rundt disse. Seminarene er lukkede aktiviteter forbeholdt de som er tatt opp til studiet.
Samlingsbaserte arbeidsformer
Samlinger går vanligvis over en uke, og kan omfatte forelesninger, seminarer og praktiske øvelser på simulerings og ferdighetsenheten. Studentene er medskapere av kunnskap og kunnskapsutvikling og det forutsettes at studentene er aktivt deltagende i diskusjoner med medstudenter og fagpersoner. Studentenes erfaring trekkes med i diskusjoner og underbygges med teoretiske perspektiver.
Nettbaserte arbeidsformerE-læringsverktøy brukes for kommunikasjon, informasjon, kunnskapsinnhenting, kunnskapsutvikling og oppgaveinnleveringer.
Digital undervisningTo emner gjennomføres i hovedsak digitalt og felles med studenter fra andre spesialiseringer. I digital undervisning er studentene aktive deltagere. Læringsplattformen benyttes til å legge ut presentasjoner, arbeidsoppgaver, presentasjoner, faglige tekster og interaktive oppgaver. I fellesemner gjennomføres gruppeoppgaver i tema innenfor kardiologisk sykepleie fortrinnsvis i grupper med studenter fra spesialiseringen.
Observasjonspraksis
Studentene har selv ansvar for å avtale og gjennomføre tilsammen 5 dager observasjonspraksis, som godkjennes av universitetet. Observasjonspraksis gir studenter mulighet til å lære gjennom å observere kardiologiske klinikere i praksis, for nærmere innsikt i vurdering av pasientens hjertehelse, bruk av medisinsk utstyr og behandling i akutte situasjoner eller under planlagte inngrep. Observasjonspraksis er ikke veiledet.
Selvstudier og gruppearbeid
Studentens egenaktivitet er en vesentlig del av studieinnsatsen. Denne skal sikre kontinuitet i læring og gjennomføring. Egenaktivitet er oftest individuelt arbeid, men omfatter også samarbeid med medstudenter. Enkelte eksamener og arbeidskrav leveres i grupper.
Simulering
Simulering brukes for å innøve prosedyrer, stimulere til refleksjon og for å bli fortrolig med observasjoner og utstyr.
Internationalisation
Programmet har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer studentens evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Studentene får tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur.
Work requirements
Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.
Hensikten med arbeidskravene er å
- fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
- stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
- legge til rette for samhandling og kommunikasjon omkring faglige spørsmål
Studiet har arbeidskrav i form av presentasjoner, muntlige og skriftlige arbeider, flervalgstester, praktisk prøve, hverandrevurdering og observasjonspraksis. Flervalgstestene gjennomføres primært i universitetets læringsplattform. De praktiske testene foregår fortrinnsvis på simulerings- og ferdighetsenheten.
Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Flervalgstest og praktisk prøve som ikke blir godkjent må tas på nytt. Emneansvarlig kan vurdere alternativ oppgave for studenter som er forhindret fra å delta i muntlige arbeider og hverandrevurdering. Felles for arbeidskrav er at dersom annen gangs innlevering/gjennomføring ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.
Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.
Observasjonspraksis
Som del av emnet KARDI6200 inngår til sammen 5 dager obligatorisk observasjonspraksis. Dersom observasjonspraksis ikke er gjennomført, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har selv ansvar for å avtale, planlegge og gjennomføre observasjonspraksisen, og planer skal forhåndsgodkjennes av universitetet. Observasjonspraksis kan gjennomføres på egen arbeidsplass.
Assessment
The work and teaching methods will vary from course to course, but will often build on problem-based teaching and learning. The students will work continuously on solving problems, assignments and developing projects of different kinds. Computers, tablets, mobile phones, the internet, the web and other electronic channels and units are used systematically for learning, dissemination, guidance, development and communication purposes.
Lectures, exercises with individual and group supervision, coursework requirements (compulsory assignments), group projects, contact with the business community (including guest lectures) and self-study will be used.
The programme concludes with an extensive, independent and practical bachelor’s thesis that is normally an assignment from a commercial client.
The course descriptions for the individual courses contain details about the work and teaching methods used on the courses. In addition, a teaching plan containing a progress schedule, reading list, deadlines for submitting required coursework and information about teaching and exercises will be drawn up at the start of the semester.
Other information
Information technology is an international subject area. Most of the course literature is in English, and most of the systems, work tools and development environments use English as their working language. Some of the teaching may be in English. The individual course descriptions will state the courses this concerns. The students will thereby gain experience and knowledge of both general and computer-related English.
The programme does not contain special courses with multicultural or general international perspectives. The students are a diverse group as regards their ethnic and cultural backgrounds, however. This means that the students will gain experience of cooperating across cultural and language barriers.
The programme is adapted for internationalisation in that the students can take courses abroad, mainly from the fourth semester. See https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer
In addition, OsloMet collaborates with institutions in several European countries on an English-language course called European Project Semester (EPS). It is worth 30 credits and is mainly intended for incoming exchange students, but can also be relevant for OsloMet’s own third-year students in the sixth semester. Admission to the course is based on individual application.