Suplementary Education in Cardiological Nursing Programme description

Videreutdanning i kardiologisk sykepleie er et tre-semesters deltidsstudium som gir 60 studiepoeng (60 ECTS). Studiet gir spesialisert klinisk kompetanse og kvalifiserer for arbeid som kardiologisk sykepleier. Studiet gir grunnlag for arbeid og utvikling av kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde.

En økning i antall pasienter med hjertesykdom, drevet av livsstilsendringer og en aldrende befolkning, samt fremskritt i medisinsk diagnostikk og behandling, innebærer et økende behov for spesialisert kompetanse i kardiologisk sykepleie. Kardiologisk sykepleie er aktuelt i forebygging- og behandling av kardiologisk sykdom. Ettersom flere pasienter nå lever lenger med hjertesykdom er det også økende behov for videre oppfølging av pasientgruppen.

Endringer i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, som kortere sykehusopphold og utvidede behandlingsmuligheter, legger press på helsevesenets ressurser og behovet for spesialkompetanse. Pasienter skrives tidligere ut fra sykehus for videre behandling og oppfølging i kommunehelsetjenesten og gjennom ulike rehabiliteringstilbud. Pasienten med kardiologisk sykdom følges i økende grad gjennom polikliniske konsultasjoner og digital hjemmeoppfølging. Studiet gir kompetanse for digital samhandling og oppfølging, som foruten støtte og veiledning, kan innebære egenmåling og pasientrapporterte opplysninger om helsetilstand.

Relevans for arbeidsliv

Kardiologiske sykepleiere jobber i både spesialist- og kommunehelsetjenesten, der de blir spesialister og ressurspersoner i tverrfaglige team.

Studiet er rettet mot sykepleiere og spesialsykepleiere som arbeider, eller ønsker å arbeide, med pasienter med hjerte- og karsykdommer og deres pårørende. Studiet skal gi studentene avansert sykepleiefaglig kompetanse i behandling av og i møte med pasienter med kardiologisk sykdom og deres pårørende, i et livsløpsperspektiv. Studiet er svært relevant for sykepleiere som er engasjert i kardiologiske problemstillinger og har ønske om å styrke fagutvikling og vitenskapelig praksis.

Relevans for videre utdanning

Videreutdanning i kardiologisk sykepleier på masternivå kan også være et utgangspunkt for videre masterstudier ved OsloMet – storbyuniversitetet eller andre utdanningsinstitusjoner. Dette innebærer at studenten, ved et eventuelt senere opptak til et masterprogram, kan søke den aktuelle institusjonen/programmet om innpassing av hele eller deler av videreutdanningen som del av mastergraden. Innpasset vil være basert på en faglig vurdering fra det aktuelle masterstudiet.

Bærekraft

De Forente Nasjoners (FN’s) felles mål for en bærekraftig utvikling omfatter arbeid for god helse og livskvalitet for alle. Videreutdanning i kardiologisk sykepleie retter seg primært mot FNs bærekraftsmål nummer tre; Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. I samsvar med andre bærekraftsmål tar studiet sikte på en inkluderende, rettferdig og god utdanning som fremmer muligheter for livslang læring for alle, samt å fremme likestilling og redusere ulikhet i helse. Studieprogrammet skal utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til god helse og fremme livskvalitet for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne.

Målgruppen er sykepleiere som har eller som ønsker arbeid rettet mot kardiologiske sykdommer, enten det er forebygging, behandling eller rehabilitering. Studiet er tilrettelagt for studenter i arbeid.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Opptakskrav er tre-årig bachelorutdanning i sykepleie med norsk autorisasjon og minimum 2 års arbeidserfaring.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. I forbindelse med opptak til utdanningen må søkere fremlegge politiattest, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning.

Kandidaten har etter fullført videreutdanning i kardiologisk sykepleie følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om anatomi, fysiologi og patofysiologi relatert til kardiologi
• har avansert kunnskap innenfor fagområdet kardiologi og spesialisert innsikt i kardiologiske sykdommer og tilstander
• har avansert kunnskap om forebygging, diagnostikk, behandling, oppfølging og rehabilitering ved kardiologiske sykdommer, i et livsløpsperspektiv
• har inngående kunnskap om betydning av kjønn og etnisitet relatert til hjertesykdom, for å sikre likeverdige helsetjenester for alle grupper i samfunnet
• har avansert kunnskap om pasienters og pårørendes reaksjoner og behov knyttet til kardiologisk sykdom på tvers av alder, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksuell orientering og sosioøkonomisk, språklig og kulturell bakgrunn
• har kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetoder og kunnskapsbasert praksis

FerdigheterKandidaten

• kan anvende kunnskap om kardiologi i overvåkning, behandling og rehabilitering av pasienter med kardiologisk sykdom
• kan anvende kunnskapsbaserte kartleggingsskjema, algoritmer og prosedyrer i møte med pasienten med kardiologisk sykdom
• kan arbeide tverrfaglig for å gi pasienter og pårørende et helhetlig koordinert helsetilbud
• kan vurdere faglige og klinisk sammensatte kardiologiske problemstillinger
• kan anvende kommunikasjonsstrategier og digitale verktøy i profesjonell samhandling med bruker/pasient, pårørende og annet helsepersonell
• kan arbeide kunnskapsbasert i oppfølging av pasienter med hjertesykdommer
• kan samhandle digitalt

Generell kompetanseKandidaten

• kan analysere relevante etiske problemstillinger i utøvelsen av kardiologisk sykepleie
• kan formidle kardiologisk arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer, og kommunisere kardiologiske problemstillinger
• kan initiere og medvirke i innovasjonsprosesser innenfor kardiologisk sykepleie

Dette emnet inngår som en del av årsstudiet/første år av bachelorstudiet i utviklingsstudier. Emnet går i høstsemesteret.

Emnet gir studentene en grunnleggende innføring i et bredt spekter av metodiske tilnærminger og metodiske teknikker som er relevante for gjennomføring av selvstendig gruppebasert feltarbeid innen utviklingsstudier, slik det er beskrevet i emnet UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier. I tillegg omfatter emnet en innføring i vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger som er relevante innen Utviklingsstudier.

Ingen.

Programmet har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer studentens evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Studentene får tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om utviklingsstudiers vitenskapsteoretiske grunnlag;
• har bred kunnskap om metoder som er relevante for samfunnsvitenskapelig forståelse av utviklingsspørsmål (hovedfokus er på kvalitative metoder); og
• skal være klar over og ha reflektert rundt viktige etiske problemstillinger knyttet til faget.

Ferdigheter

Studenten

• har forståelse for hvordan vitenskapsteori former og setter premisser for forståelse av og utøvelse av utviklingsforskning;
• kan vurdere kritisk hvordan metoder blir brukt i utviklingsforskning;
• kan vurdere de forskningsetiske sidene ved faglige arbeider relevante innen utviklingsstudier; og
• kan planlegge datainnsamling på temaer som er relevante for utviklingsstudier.

Generell kompetanse

Studenten

• har tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om vitenskapsteoretiske problemstillinger;
• har tilegnet seg god kunnskap om etiske problemstillinger;
• kan analysere samfunnsvitenskapelige problemstillinger i lys av vitenskapsteoretisk og metodologiske perspektiver.

Emnet består av forelesninger og seminarvirksomhet, samt arbeidskrav knyttet til feltarbeid og prosjektbeskrivelse - se punkt Arbeidskrav.

Godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 6.desember 2006

Sist godkjent i utdanningsutvalget ved fakultet for helsevitenskap, OsloMet 11. desember 2024