EPN

Suplementary Education in Cardiological Nursing Programme description

Programme name, Norwegian
Videreutdanning i kardiologisk sykepleie
Valid from
2018 FALL
ECTS credits
60 ECTS credits
Duration
3 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history

Introduction

Videreutdanning i kardiologisk sykepleie er et deltidsstudium over tre semestre. Fullført studium gir 60 studiepoeng (60 ECTS).

 

Antall hjertepasienter forventes å øke grunnet livsstilsendringer og høyere andel eldre i befolkningen. Rask og omfattende utvikling innen medisinsk diagnostikk og behandling gjør at flere pasienter kan behandles. Stadig flere kan leve et langt liv med hjertesykdom, med behov for forebygging, behandling og oppfølging. Utvikling innen spesialisthelsetjenesten, med kortere liggetid, flere behandlingsmetoder og muligheter, gir økt press på helsetjenestens ressurser og kompetansebehov. Samhandlingsreformen gjør at pasientene blir skrevet ut fra sykehus raskere for videre behandling og oppfølging ved lokalsykehus, primærhelsetjeneste, fastlege og ulike rehabiliteringstilbud.

 

Behovet for klinisk spesialisering og kompetanseheving i kardiologisk sykepleie er en påkrevet del av denne utviklingen. Hensikten med studiet er å videreutvikle spesialisert klinisk kompetanse hos sykepleiere som arbeider med hjertepasienter. Utdanningen foregår i nær tilknytning til klinisk praksis med egen arbeidsplass som læringsarena, i tillegg til hospiteringspraksis.

 

Den kardiologiske sykepleieren arbeider både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. På sykehus arbeider den kardiologiske sykepleier primært med hjertepasienter på medisinske sengeposter eller medisinske poliklinikker, på større sykehus på hjertesengeposter, overvåkingsavdelinger eller på hjertepoliklinikker. I kommunehelsetjenesten arbeider den kardiologiske sykepleieren på distriktsmedisinske sentre, på legevakt eller sykehjem med spesiell oppfølging av hjertepasienter. Den kardiologiske sykepleieren blir en ressursperson både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten.

 

Studenter som har gjennomført videreutdanning etter programplanen av 14.9.2016, kan etter søknad få studiet innpasset i masterstudiet i Empowerment og helsefremmende arbeid. Dette forutsetter at de har fått studieplass på masterstudiet.

Target group

Studiet er rettet mot sykepleiere og spesialsykepleiere som jobber med voksne hjertepasienter og deres pårørende. Arbeidsfelt er alle hjerterelaterte avdelinger og funksjoner i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten (primærhelsetjenesten) med fokus på forebygging, behandling og rehabilitering av hjertepasienter.

Admission requirements

Opptakskrav er sykepleier med autorisasjon og minimum 2 års klinisk relevant praksis innenfor fagområdet.

 

Det vises til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus for nærmere bestemmelser om opptakskrav, rangering og poengberegning.

 

I forbindelse med opptak til utdanningen må søkere fremlegge politiattest, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning. 

 

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av kliniske studier må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

Learning outcomes

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap: Kandidaten

  • har avansert kunnskap om anatomi, fysiologi og patofysiologi relatert til hjertesykdom
  • har avansert kunnskap om diagnostikk og behandling av de hyppigste hjertesykdommer
  • har avansert kunnskap om fagområdet empowerment og sykepleierens forebyggende og helsefremmende funksjon relatert til hjertesykdom
  • har avansert kunnskap om det å få og å leve med hjertesykdom som pasient og pårørende
  • kan analysere problemstillinger i kardiologisk sykepleie innen forebygging, behandling og/ eller rehabilitering
  • har avansert kunnskap om vitenskapsteori og ulike forskningsmetoder
  • har avansert kunnskap om helsetjenestens organisering og tilbud til hjertepasienter
  • har kunnskap om hvordan pasientbehandling innen kardiologi og kardiologisk sykepleie praktiseres internasjonalt

 

 

Ferdigheter:

Kandidaten:

  • kan observere, vurdere og analysere akutte situasjoner selvstendig og iverksette tiltak som bidrar til å opprettholde og gjenopprette livsviktige funksjoner
  • har utøver- og evt. kursveilederkompetanse i hjerte- lungeredning (HLR) på ulike nivå
  • kan anvende kunnskap om patofysiologiske prosesser og medisinske tilstander i overvåkning og gjennomføring av forordnet medisinsk behandling
  • kan anvende relevante veiledningsmetoder basert på forutsetninger og behov på individ- og gruppenivå hos hjertepasienter
  • kan sikre pasienter med hjertesykdom sykepleie og omsorg av høy kvalitet basert på kunnskap og forskning
  • kan medvirke til klinisk forskning og ta initiativ til fagutvikling på eget arbeidssted
  • kan identifisere og utøve sykepleie til hjertepasienter med høy kompleksitet i sitt sykdomsbilde (kormobiditet)
  • kan anvende evidensbasert kunnskap i møte med pasienter, pårørende og kollegaer
  • kan styrke det tverrfaglige samarbeidet i helsetjenesten slik at hjertepasientene og pårørende får et koordinert og helhetlig tilpasset tilbud
  • kan kritisk vurdere egen veiledning

 

 

 

 

Generell kompetanse:

Kandidaten:

  • viser evne til selvstendig refleksjon og kritisk tenkning om egen rolle og handlingskompetanse overfor pasienter med hjertesykdom og deres pårørende
  • er bevisst pasientens og pårørendes interesser og rettigheter i et høyteknologisk miljø
  • forvalter pasienters og pårørendes rett til innsikt, aktiv deltakelse og medbestemmelse i tråd med lov om pasientrettigheter
  • viser evne til etisk refleksjon i kliniske situasjoner
  • er bevisst betydningen av å forebygge og lindre smerte, ubehag og stress i forbindelse med hjertesykdom
  • kan samhandle med hjertepasienter og deres pårørende fra ulike kulturer
  • har kompetanse til å bidra til kunnskapsbasert praksis innen fagområdet

Content and structure

Studiets innhold er organisert i 6 obligatoriske emner, som til sammen utgjør 60 studiepoeng. Utdanningen gjennomføres på deltid over 1 ½ år (tre semestre) med gjennomføring av 20 studiepoeng pr. semester.

 

Deltidsstudiet er organisert som ukesamlinger, med ca. 12 samlinger til sammen, fem samlinger i første semester, fire samlinger i 2 semester og tre samlinger i 3. semester. Hver ukesamling er på fem dager. I tillegg kommer 10 dagers hospiteringspraksis som en del av studiet, samt tre hjemmeeksamener over tre dager, to eksamener under tilsyn, en prosjektbeskrivelse og avslutningsseminar. Studentene arbeider i praksis ved sitt ordinære arbeidssted mellom samlingene. Det vil pågå ulike studentaktive arbeidsformer i og mellom samlingene.

Optional course Spans multiple semesters

2nd year of study

3. semester

Teaching and learning methods

Utdanningen består av en kombinasjon av nettbasert og samlingsbasert undervisning, og hospiteringspraksis.

 

Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi er vektlagt i studiet. Studentene skal lære å søke i databaser etter relevant og gyldig kunnskap.

 

Det forventes at studenten arbeider kontinuerlig med integrering av ny kunnskap og etisk refleksjon gjennom hele studieforløpet.

 

Samlingsbaserte arbeidsformer

Fellessamlinger består blant annet av forelesninger, gruppearbeid, hospiteringspraksis, e-læring, simulering og selvstudier.

 

Forelesninger Forelesninger vil være basert på ressursforelesninger hvor man henter inn spesialister på ulike fagområder. Forelesningene vil kombineres med diskusjon og samtaler. I enkelte emner kan forelesningene bli gjennomført felles for flere utdanninger. Forelesningene vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk.

 

Gruppearbeid Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Skriftlige oppgaver

Gjennom skriftlige oppgaver skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse og diskusjon, samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Hospiteringspraksis

Studentene tar studiet på deltid og er i sin egen praksis mellom samlingene. Det er krav om til sammen 10 dager hospiteringspraksis, hvorav to dager hospitering på selvvalgt praksissted, og 8 dager hospitering i forbindelse med emnet KARD6910 Fordypning i kardiologisk sykepleie: prosjektbeskrivelse.

 

 

E-læring

OsloMet benytter nettbaserte læringsplattformer og det forutsettes at studentene har tilgang til internett. Studentene vil komme i kontakt med ulike digitale verktøy og nettbasert undervisning i enkelte emner i løpet av studiet.

 

Simulering

Simulering brukes for å innøve prosedyrer og for å bli fortrolig med utstyr og apparater. Simulering anvendes ved trening i hjerte- og lungeredning og ved trening på situasjoner som kan oppstå hos hjertepasienter.

Selvstudier

Studentens egenaktivitet er en vesentlig del av studieinnsatsen. Denne skal sikre kontinuitet i læring og gjennomføring. Egenaktivitet er oftest individuelt arbeid, men omfatter også samarbeid med medstudenter via universitetets læringsplattform.

Internationalisation

Ved internasjonale studiebesøk og konferanser ved OsloMet eller samarbeidende institusjon, vil deltakelse og utveksling av kunnskap om pasientbehandling være en ressurs.

 

Det oppfordres til at studentenes hospiteringspraksis knyttes opp mot et utenlandsopphold. Internasjonale konferanser og kongresser kan inkluderes i studentens valgfrie fordypningsområde opp mot fordypning - prosjektbeskrivelse.    

 

For spesialisthelsetjenesten vil internasjonal utveksling gi mulighet til å sammenligne og videreutvikle klinisk standard i pasientbehandlingen til hjertepasienter og deres pårørende.

Work requirements

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

 

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og praktiske tester.Obligatorisk tilstedeværelse

All undervisning er obligatorisk. Det kreves 80 % tilstedeværelse på undervisning, gruppearbeid og hospiteringspraksis. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig lærer vurdere kompensasjon for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i emnet og må følge emnet med neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

 

 

Skriftlige arbeider

Studiet har obligatoriske skriftlige arbeider. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

 

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.Praktiske tester Et emne har sertifisering og en passeringstest som arbeidskrav. Dersom studenten får ikke godkjent på en praktisk test vil det bli tilrettelagt for ytterligere ett forsøk før ordinær eksamen. Studenten kan ikke fremstille seg til ordinær eksamen dersom den praktiske testen ikke er godkjent etter to forsøk.

 

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs forsøk ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Nærmere bestemmelser går fram av undervisningsplanen for det enkelte emne.

Assessment

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

 

Studiets vurderingsformer

 

I emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått

 

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle studentene i en gruppe behøver delta i en klage.

 

Tilsynssensor

 

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilsynssensors oppgaver er å:

  • vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
  • gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

 

 

Studieprogresjon

 

  • Arbeidskrav i KARD6120 må være godkjent for å avlegge eksamen i KARD6310
  • Arbeidskrav i KARD6310 må være godkjent for å avlegge eksamen i KARD6320
  • KARD6120, KARD6310, KARD6320, KARD6500 og KARD6050 må være bestått for å avlegge eksamen i KARD6910.

Other information

Godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 6.desember 2006

Revidert juni 2009 og november 2010, redaksjonelle endringer foretatt 12.11.13 og 18.05.2015

Behandlet i studieutvalget ved fakultet for helsefag 14. september 2016

Siste revisjon godkjent av prodekan 08.04.2018