Programplaner og emneplaner - Student
Bachelor's Programme - Specialized Teacher Training in Design, Arts and Crafts Programme description
- Programme name, Norwegian
- Faglærerutdanning i design, kunst og håndverk
- Valid from
- 2017 FALL
- ECTS credits
- 180 ECTS credits
- Duration
- 6 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Bestått studium kvalifiserer for graden master i helsevitenskap (engelsk: Master in Health Sciences) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad. Masterstudiet innebærer spesialisering i én av følgende 15 spesialiseringer;
Spesialiseringer for søkere med helse- eller sosialfaglig bakgrunn:
- Helsevitenskap
- Empowerment og helsefremmende arbeid
- Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
- Rehabilitering og habilitering
Spesialiseringer for søkere med autorisasjon som helsepersonell innen angitt profesjonsområde:
- Ernæringskompetanse for helsepersonell
- Ergoterapi
- Fysioterapi for barn og unge
- Fysioterapi for eldre personer
- Fysioterapi for muskelskjeletthelse
- Psykomotorisk fysioterapi
- Avansert klinisk allmennsykepleie
- Helsesykepleie
- Kreftsykepleie
- Sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling
Spesialisering for søkere med ernæringsfaglig bakgrunn:
- Samfunnsernæring
I tillegg til graden master i helsevitenskap fremkommer valgt spesialisering på vitnemålet.
Masterstudiet har et omfang på 120 studiepoeng. Enkelte av spesialiseringene går over to år på heltid, andre på deltid over 3 eller 4 år.
Masterprogrammet består av obligatoriske fellesemner, obligatoriske spesialiseringsemner og valgfrie emner, samt masteroppgave. Nærmere oversikt over studieløpet for den enkelte spesialisering fremkommer under Innhold og oppbygging.
En forutsetning for å kunne oppnå bærekraftig utvikling, ifølge FNs Agenda2030, er at alle skal kunne leve friske og sunne liv. Masterprogrammet i helsevitenskap retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle, samt å kunne fremme likestilling og å redusere ulikhet. Samtidig utgjør de 17 bærekraftsmålene en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne, og samtidig søke å ivareta andre bærekraftshensyn, inkludert livslang læring.
Studentene i dette studieprogrammet kan velge å spesialisere seg innen helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, lindrende og (re)habiliterende arbeid. Programmet gir kompetanse til å håndtere faglige problemstillinger på individ-, gruppe- og systemnivå, i nært samarbeid med andre profesjoner, pasienter, brukere, pårørende og andre tjenester. Kandidatene skal kunne bidra til trygge, virkningsfulle, helhetlige og integrerte tjenester med god ressursutnyttelse og til innovasjon, forbedringsarbeid og systematisk brukerinvolvering.
Relevans for arbeidsliv
Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være
- forskning og fagutvikling innenfor helsevitenskap
- undervisnings-, utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor helsefaglig veiledning, forvaltning og kunnskapsformidling
- klinisk arbeid som bygger på spesialkompetanse
- helse- eller sosialfaglige lederstillinger
Relevans for videre utdanning
Studenter på masterstudiet i helsevitenskap som skriver masteroppgave på 50 stp. kan underveis i masterstudiet søke opptak til forskerlinjen for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjen utvikler forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resulterer i en forskningsoppgave som kan inngå i et senere doktorgradsarbeid.
En kandidat med mastergrad i helsevitenskap er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.
Spesialiseringer
Masterstudiet i helsevitenskap tilbyr flere spesialiseringer. Søkere må foreta valg av spesialisering ved søknad om opptak til masterstudiet i helsevitenskap, ved at det søkes direkte på ønsket spesialisering. Det er forskjellige opptakskrav til de forskjellige spesialiseringene. Studenten vil imidlertid erfare at vesentlige deler av studiet gjennomføres sammen med studenter fra de øvrige spesialiseringene på programmet, dels gjennom obligatoriske fellesemner og dels gjennom valgmuligheter på tvers av spesialiseringene. Nærmere informasjon om dette fremkommer under Studiets innhold og oppbygging.
MAKRE: Kreftsykepleie
Spesialiseringen kvalifiserer for arbeid som kreftsykepleier med handlingskompetanse til å bidra og utvikle kunnskapsbasert praksis innen eget fagområde. Kandidaten skal være i stand til å initiere og lede forbedringsarbeid samt bidra til at resultat fra forskning omsettes i praksis. Utdanning fyller kravet til Forskrift om nasjonal retningslinje for kreftsykepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 2021. Praksis inngår i spesialiseringen.
For mer informasjon se forskrift om nasjonal retningslinje for kreftsykepleiehttps://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-10-26-3093
Target group
Målgruppen er studenter med bachelorgrad innen helse- eller sosialfag som ønsker å arbeide med fagutvikling og/eller delta i forskning innen sitt fagområde, og eventuelt arbeide klinisk innen sin valgte spesialisering. Studiet er en aktuell påbygging for en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger.
Admission requirements
En kandidat med oppnådd bachelorgrad i økonomi og administrasjon skal ha følgende samlede læringsutbytte:
Kunnskap
- Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor det økonomisk-administrative fagområdet.
- Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i metodefag, administrasjonsfag og i bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske fag.
- Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor fagene.
- Kandidaten har tilegnet seg kunnskap om hvordan beslutninger treffes på mikronivå innenfor private og offentlige organisasjoner med sikte på å koordinere bruken av knappe ressurser for å nå organisasjonens mål.
- Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.
Ferdigheter
- Kandidaten har utviklet forståelse for økonomiske problemstillinger, og har oppøvet sine ferdigheter til analytisk og kritisk tenkning, og kan gjennomføre grunnleggende analyser innenfor fagområdet.
- Kandidaten behersker sentrale og aktuelle metoder, teknikker og uttrykksformer i sitt fagfelt
- Kandidaten kan anvende resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid og begrunne sine valg
- Kandidaten kan planlegge og gjennomføre prosjekter og arbeidsoppgaver både selvstendig og i team, i tråd med etiske krav og retningslinjer.
- Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
- Kandidaten kan bidra til å synliggjøre ulike regelverks betydning og konsekvenser.
Generell kompetanse
- Kandidaten har innsikt i miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av tjenester og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et samfunnsnyttig, etisk og bærekraftig perspektiv.
- Kandidaten kan formidle relevant faglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig.
- Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
- Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
- Kandidaten kjenner til hvordan økonomisk-administrative emner kan støtte oppunder nytenkning, innovasjon og entreprenørskap.
Dette er det overordnede, generelle læringsutbyttet kandidatene skal ha etter oppnådd bachelorgrad i økonomi og administrasjon, men profilvalget vil også definere den enkelte students samlede læringsutbytte ettersom det er mulig å velge ulike profiler innenfor dette studietilbudet
Learning outcomes
Første studieår
Alle emner er obligatoriske.
Andre studieår
Studenter som planlegger å ta profil Regnskap må velge:
REREG2000 Videregående finansregnskap og regnskapsteori på 3. og 4. semester
ØAJUR2100 Rettslære på 4.semester
Studenter som planlegger å ta profil Samfunnsøkonomi må velge:
ØAMET2200 Business Decision-making using data på 3. semester
ØASPR2000 Professional English på 3. semester
ØAETI2000 Etikk, Bærekraft og samfunnsansvar på 4. semester
ØASØK2000 Mikroøkonomi på 5. semester
Studenter som planlegger å ta profil International business, Bedriftsøkonomisk analyse og Strategi og ledelse, og studenter som skal på utveksling, må velge:
Enten ØAMET2100 Samfunnsvitenskapelig metode eller ØAMET2200 Business Decision-making using data
ØASPR2000 Professional English på 3. semester
ØAETI2000 Etikk, Bærekraft og samfunnsansvar på 4. semester
Tredje studieår
Våren før 3. studieår velger studenter profil, og ferdigstiller sin utdanningsplan med profilemner og valgemner. Profilene bygger på kunnskaper og ferdigheter fra de to første årene
Studentene velger mellom følgende fem profiler:
- Regnskap
- International Business
- Bedriftsøkonomisk analyse
- Strategi og ledelse
- Samfunnsøkonomi
I tillegg til profilemner og valgfrie emner, inngår en obligatorisk bacheloroppgave. Bacheloroppgaven (15 studiepoeng) er et avsluttende arbeid i siste semester, hvor ulik teori og metode anvendes innenfor fagområdet. Bacheloroppgaven skrives innenfor valgt profil.
Tabellen nedenfor viser hvilke emner som er obligatoriske og hvilke som er valgemner i hvert semester, samt innenfor de ulike profiler.
Merk at dersom et valgemne har svært få påmeldte kan emnet avlyses.
Profil: Regnskap
Profilen regnskap er et studium for deg som ønsker høy kompetanse innen regnskapsfag, skatte- og avgiftsrett og rettslære. Du får også god kompetanse innen andre økonomisk- administrative områder.
Utdanningen følger anbefalt plan for økonomisk-administrative studier- profilering regnskapsfører. Denne planen inneholder bl.a. emner innen skatte- og avgiftsrett, rettslære, finansregnskap, regnskapsførerregelverket og regnskapsorganisering.
Fullført bachelor med profil regnskap sammen med to års godkjent praksis, oppfyller kravet til å bli autorisert regnskapsfører.
Studenter får ikke ta eksamen i Årsregnskap/god regnskapsskikk før Videregående finansregnskap og regnskapsteori er bestått.
Profil: Strategi og ledelse
Studentene som velger denne profilen får innsikt i aktuelle problemstillinger og utvikler en selvstendig og kritisk holdning til fagområdene. De får kunnskap og ferdigheter i administrative oppgaver og prosesser og får økt sin forståelse for utfordringer i administrativt og ledende arbeid.
Profil: International Business
Emnene innenfor "International Business" undervises på engelsk. Studenter som velger denne profilen vil få et teoretisk grunnlag for å forstå den internasjonale virksomhet, og et faglig grunnlag for økonomisk/administrativt arbeid i organisasjoner, offentlig forvaltning og bedrifter med internasjonalt rettet virksomhet. Videre får studentene en oversikt over internasjonaliseringens bakgrunn og virkninger gjennom kunnskaper om økonomiske, rettslige og samfunnsmessige forhold, samt at de får mulighet til å oppøve sine ferdigheter i engelsk. Det blir lagt vekt på europeiske forhold samtidig som det globale perspektiv er sentralt.
Profil: Bedriftsøkonomisk analyse
Studentene som velger denne profilen får et fokus på kjerneområder i finansiell økonomi som har praktisk relevans, og på teori som er egnet til å analysere beslutningsproblemer for å oppnå effektive strategier for bedrifter og organisasjoner.
Profil: Samfunnsøkonomi
Studentene som velger denne profilen får et teoretisk grunnlag for å analysere samfunnsøkonomiske problemstillinger som arbeidsledighet, pengepolitikk og finanspolitikk. De vil også kunne analysere internasjonal handel og samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk, og behovet for offentlige inngrep ved markedssvikt.. Studentene kan, etter å ha tatt denne profilen, vurdere investeringsprosjekter ut fra samfunnsøkonomiske kriterier.
Utveksling ved UiO i Samfunnsøkonomi:
Handelshøyskolen har en utvekslingsavtale med Økonomisk institutt ved UiO for studenter som ønsker å ta en master i samfunnsøkonomi (ved UiO). Denne avtalen innebærer at man kan følge forelesninger i samfunnsøkonomi ved UiO i 5. semester. Man må ha bestått eksamen i Matematikk II og Mikroøkonomi II i 2. år.
Emnene som foreleses ved UiO er ECON2310 Makroøkonomi 2 og ECON2610 Welfare and Trade og enten ECON2951 Economic History and Inequality eller ECON3220 Microeconomics 3. Emnene er på 10 sp. Studentene får et teoretisk grunnlag for å analysere samfunnsøkonomiske problemstillinger som arbeidsledighet, renteendringer, valutaendringer mv. De vil også kunne analysere hvilke faktorer som påvirker endringer i vekst og næringsstruktur. Studentene kan vurdere investeringsprosjekter ut fra samfunnsøkonomiske kriterier.
Dette kvalifiserer til å fortsette med en mastergrad i samfunnsøkonomi ved UiO.
Studiet er bygget opp ut fra en klar faglig progresjon:
Innen fagområdet bedriftsøkonomi kommer innføringsemnene først, dvs. regnskap, bedriftsøkonomi og investering og finansiering. Disse etterfølges av økonomistyring som utgjør det siste emnet i de obligatoriske 30 studiepoengene i fagområdet bedriftsøkonomi. I samfunnsøkonomi er mikroøkonomi I lagt til første semester, da moderne makroøkonomi metodisk bygger på mikroteori. De obligatoriske administrasjonsfagene består både av organisasjon og ledelse, og av markedsføring og strategi. Strategi bygger på markedsføring og må derfor komme senere i studiet. Emnene organisasjonsteori og organisasjonsforståelse anses begge som innføringsemner i organisasjonsfaget. Studentenes kunnskaper og ferdigheter i metode er bygget opp systematisk: For å kunne beherske statistikk er det nødvendig med kunnskaper i matematikk. For å beherske samfunnsvitenskapelig metode/Business Decision-Making Using Data må studentene ha kunnskaper og ferdigheter i statistikk. I tillegg er matematikk et verktøy for de økonomiske emnene og er derfor lagt tidlig i studieløpet.
Det er viktig å merke seg at dersom studenter melder seg til undervisning og vurdering i emner på ulike årstrinn, må man regne med både timeplankollisjoner og kollisjoner mellom eksamensdatoer.
Det kan også være faglig utfordrende å ta emner fra høyere årstrinn dersom dette bygger på et annet emne studenten mangler.
Progresjonskrav tilknyttet bacheloroppgaven
For å få tildelt veileder kreves det at studenten minimum har bestått 75 av studiepoengene som inngår i graden, inkludert Statistikk og enten Samfunnsvitenskapelig metode, eller Business Decision-Making Using Data.
Content and structure
Læringsutbytte på programnivå for masterstudiet i helsevitenskap
Studiets totale læringsutbytte for masterstudiet i helsevitenskap dekker i sin helhet beskrivelsen for masternivå (nivå 7) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har avansert kunnskap om helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid innen sitt spesialiseringsområde
- kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helsevitenskapenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
- har kunnskap om ulike oppfatninger av kropp, helse, sykdom, funksjon og funksjonsnedsettelse
- har inngående kunnskap om individets rett til autonomi og brukermedvirkning, og om viktige avveininger i utviklingen av likeverdige helsetjenester og i helsefremmende arbeid
- har innsikt i hva tverrprofesjonelt samarbeid betyr for å oppnå resultater i helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid
- har innsikt i FNs bærekraftsmål og spesielt mål 3, God helse og forståelse for sammenhengen mellom helse og bærekraftig samfunnsutvikling
- har inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetoder og etikk med spesiell relevans for helsevitenskap og sitt spesialiseringsområde
Ferdigheter
Kandidaten
- kan forstå, motivere, samhandle med individer og pårørende som er i helserelaterte lærings-, mestrings- og endringsprosesser
- kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen helsevitenskap og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
- kan tilpasse helsetjenester og helsefremmende arbeid til ulike grupper i samfunnet
- kan bidra til god og riktig bruk av teknologi for å bedre kvaliteten på helsetjenestene
- kan anvende kunnskap om kvalitetsforbedring og implementering i tjenesteforbedring
- kan analysere og kritisk vurdere kunnskap og innsikter fra ulike kilder i faglige resonnementer
- kan selvstendig anvende tilpassede og anerkjente metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid
- kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen sin spesialisering under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer og lovverk
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan analysere sammenhengen mellom individnivå, tjenestenivå og samfunnsnivå i utformingen av helserelaterte tjenester og i helsefremmende arbeid
- kan bidra til innovasjon og kvalitetsforbedring som bygger på relevant fag- og forskningskunnskap, brukerkunnskap og erfaringskunnskap
- kan arbeide i tverrprofesjonelle team for lettere å møte komplekse helsefaglige utfordringer
- har et internasjonalt perspektiv i sitt fagområde
- kan vurdere egnet forskningsdesign og forskningsmetode basert på en konkret problemstilling
- kan formidle faglige problemstillinger, analyser og forskningsresultater på en forskningsetisk forsvarlig måte til spesialister og allmennheten
- kan bidra til nytenkning og innovasjon innen helsetjenestene og helsefremmende arbeid
Kreftsykepleie
Kandidater med spesialisering i kreftsykepleie har i tillegg følgende læringsutbytte:
- har avansert kunnskap innenfor kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder
- kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder
- har handlingskompetanse i kreftsykepleiens funksjons- og ansvarsområder
1st year of study
2nd year of study
3rd year of study
Teaching and learning methods
Studentene på studiet kan ta ett semester som utveksling ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa og resten av verden. Produksjoner i emnene kan også gjennomføres i utlandet etter nærmere avtale.
Det er et ønske å motivere studentene til å gjennomføre deler av studiet ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Utdanningen underviser et valgfritt emne og et obligatorisk emne på engelsk fjerde semester, til sammen 30 studiepoeng. Utenlandske studenter på innveksling følger disse emnene.
Studentutveksling og utenlandsopphold
Studier ved utenlandsk universitet/høgskole legges til 4. eller 5. semester, og erstatter da enkeltmoduler eller ett helt semester. Før studentene tar utenlandske delstudier, må de søke om å få disse godkjent jf. de krav som til enhver tid gjelder ved OsloMet - storbyuniversitetet. Gjennomførte og beståtte studier ved godkjent utenlandsk undervisningsinstitusjon krediteres som del av bachelorgraden.
Utdanningen har egne avtaler i Norden og Europa innenfor stipendprogrammet Erasmus. Studentene kan også benytte seg av OsloMet - storbyuniversitetets generelle avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på OsloMet - storbyuniversitetets og fakultetets hjemmesider.
Utvekslingsopphold kan også legges til sjette semester, men det må da først søkes om å ta bacheloroppgaven i femte semester. I tillegg til bacheloroppgaven tar man et av de valgfrie eller det obligatoriske emnet i femte semester. Eventuelt kan et emne som tilsvarer bacheloroppgaven ved utvekslingsinstitusjonen forhåndsgodkjennes for sjette semester.
Practical training
I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.
Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).
Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten. Studenter som mangler tekniske kurs må fullføre disse neste gang emnet tilbys og deretter fremstille seg for eksamen.
Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.
Arbeidskrav vurderes som godkjent/ ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.
Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.
Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.
Internationalisation
Frist for å søke om fritak/innpassing er 5. september og det søkes samlet for alle emner en ønsker fritak for gjennom hele studiet. Det er ikke mulig å søke fritak før studenten er tatt opp og har startet på studiet.
Studenter kan søke om å få innpasset ett eksternt emne som valgemne på 2. eller 3. år. For at emnet skal godkjennes må det vurderes som;som relevant innenfor læringsutbyttene som beskrives i programplanen.
På følgende nettside finner du informasjon om fritak/godskriving.; https://student.oslomet.no/fritak-handelshoyskolen-hioa#generell%20innpassing
Work requirements
Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være oppgaver, muntlige presentasjoner, skriftlige grupperapporter osv. i formgiving, kunst og håndverk innen praktisk skapende arbeid, digitale medier, material- og miljølære og fagdidaktikk, pedagogikk og praksis, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.
Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.
Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ ikke godkjent.
Ved forsinkelser i studiet kan studenter få godkjent tidligere godkjente arbeidskrav to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.
Det kreves 80 prosent frammøte med aktiv deltakelse i undervisnings- og veiledningssituasjoner. Studenter som har mer fravær enn 20 % der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.
Ikke godkjente arbeidskrav
Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få tilrettelagt for et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle lærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.
Assessment
Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider.
Det skilles mellom vurdering i læringsløpet og avsluttende vurdering. Vurderingen i læringsløpet har læring som formål, og tilbakemeldingen skal bidra konstruktivt til ytterligere læring hos studenten.
Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Tabellen under synliggjør de emner som inngår i studieløpet og hvilke eksamensformer som gjelder. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått, og bestått/ikke bestått for praksisopplæringen.
Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.
Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer.
Studieprogresjon
Studenter som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen. Alle eksamener må være bestått - ved ordinær eksamen eller ved ny/utsatt eksamen - før studenten kan fortsette på trinnet over. Unntak fra bestemmelsene ovenfor kan endresetter søknad dersom særskilte grunner skulle tale for det.
Utsatt/ ny eksamen
Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres i Studentweb. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb. For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan.
Ekstern sensur
Emner som ikke har ekstern sensur skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.
Kvalitetssikring
Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er
- å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
- å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
- å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling
For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:
- Emneevalueringer.
- Årlige studentundersøkelser felles for HiOA.
Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet.
Tilsynssensorordning
Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.
Utdanningen er underlagt skikkethetsvurdering
Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studenter som tar studiet som en del av faglærerutdanningen, er skikket for læreryrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen må bygge på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.
Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.
Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering.
Forskriften leses i sin helhet på Lovdata.