Interdisciplinary Advanced Programme in Mental Health and Addiction - Full Time Programme description

Målgruppen er studenter med bachelorgrad innen helse- eller sosialfag som ønsker å arbeide med fagutvikling og/eller delta i forskning innen sitt fagområde, og eventuelt arbeide klinisk innen sin valgte spesialisering. Studiet er en aktuell påbygging for en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger.

Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Opptak til masterstudiet i helsevitenskap krever en bachelorgrad eller tilsvarende innen nærmere angitt bakgrunn, med gjennomsnittskarakter på minst C. Gjennomsnittskarakter på C er imidlertid ingen garanti for opptak. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter de gjeldende rangeringsreglene.

Opptak til enkeltemner

Ved opptak til enkeltemner beskrives opptakskravene i emnebeskrivelsen. For enkeltemneopptak stilles ikke karakterkrav C. Nærmere informasjon om opptak til enkeltemner finnes på studiets nettside.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Oppstart av den enkelte spesialisering eller enkeltemener forutsetter et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.

Følgende opptakskrav gjelder til spesialisering Fysioterapi for muskelskjeletthelse:

Bachelorgrad eller tilsvarende i fysioterapi og norsk autorisasjon som fysioterapeut. Søkere med turnuslisens kan også tas opp.

Læringsutbytte på programnivå for masterstudiet i helsevitenskap

Studiets totale læringsutbytte for masterstudiet i helsevitenskap dekker i sin helhet beskrivelsen for masternivå (nivå 7) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid innen sitt spesialiseringsområde
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helsevitenskapenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• har kunnskap om ulike oppfatninger av kropp, helse, sykdom, funksjon og funksjonsnedsettelse
• har inngående kunnskap om individets rett til autonomi og brukermedvirkning, og om viktige avveininger i utviklingen av likeverdige helsetjenester og i helsefremmende arbeid
• har innsikt i hva tverrprofesjonelt samarbeid betyr for å oppnå resultater i helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid
• har innsikt i FNs bærekraftsmål og spesielt mål 3, God helse og forståelse for sammenhengen mellom helse og bærekraftig samfunnsutvikling
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetoder og etikk med spesiell relevans for helsevitenskap og sitt spesialiseringsområde

Ferdigheter

Kandidaten

• kan forstå, motivere, samhandle med individer og pårørende som er i helserelaterte lærings-, mestrings- og endringsprosesser
• kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen helsevitenskap og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan tilpasse helsetjenester og helsefremmende arbeid til ulike grupper i samfunnet
• kan bidra til god og riktig bruk av teknologi for å bedre kvaliteten på helsetjenestene
• kan anvende kunnskap om kvalitetsforbedring og implementering i tjenesteforbedring
• kan analysere og kritisk vurdere kunnskap og innsikter fra ulike kilder i faglige resonnementer
• kan selvstendig anvende tilpassede og anerkjente metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid
• kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen sin spesialisering under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer og lovverk

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere sammenhengen mellom individnivå, tjenestenivå og samfunnsnivå i utformingen av helserelaterte tjenester og i helsefremmende arbeid
• kan bidra til innovasjon og kvalitetsforbedring som bygger på relevant fag- og forskningskunnskap, brukerkunnskap og erfaringskunnskap
• kan arbeide i tverrprofesjonelle team for lettere å møte komplekse helsefaglige utfordringer
• har et internasjonalt perspektiv i sitt fagområde
• kan vurdere egnet forskningsdesign og forskningsmetode basert på en konkret problemstilling
• kan formidle faglige problemstillinger, analyser og forskningsresultater på en forskningsetisk forsvarlig måte til spesialister og allmennheten
• kan bidra til nytenkning og innovasjon innen helsetjenestene og helsefremmende arbeid

Fysioterapi for muskelskjeletthelse

Kandidater med spesialisering i fysioterapi for muskelskjeletthelse har i tillegg følgende læringsutbytte:

• kan kritisk vurdere og anvende foreliggende kunnskap om de vanligste muskelskjelettskader, sykdommer og plager (MUSSP) i praksisfeltet
• kan kritisk vurdere fysioterapeuters rolle i dagens helsetjeneste vedrørende tverrfaglig samarbeid og implementering av godt dokumentert kunnskap
• kan redegjøre for kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og muskelskjeletthelse
• kan bidra i hele prosessen i forsknings- og utviklingsprosjekter på MUSSP

A candidate who has completed the Interdisciplinary Advanced Programme in Mental Health and Addiction has the following overall learning outcomes defined as knowledge, skills, and general competence(starred (*) outcomes also apply to the specialisation in Mental Health and Addiction in the Master's Programme in Health Sciences):

KnowledgeThe candidate has:

• in-depth knowledge of perspectives, concepts, and theories related to the description and understanding of mental health and addiction
• in-depth knowledge of communication, relationships, and interaction in prevention, treatment, rehabilitation, and habilitation in mental health and addiction*
• advanced competence in mental health in different societal groups, as well as in factors that promote inclusion and participation*
• advanced knowledge of the interaction between biological, psychological, social, and cultural factors with relevance to mental health and addiction*
• advanced knowledge of scientific theories and research methods related to mental health, mental disorders, and mental health and addiction
• in-depth knowledge of how the organisation of health services can hinder or promote mental health and addiction
• in-depth knowledge of ethics, human rights, and relevant legislation within mental health and addiction

SkillsThe candidate can:

• analyse and critically reflect on theories, methods, and interpretations related to mental health and addiction
• analyse and apply theoretical knowledge of communication, relationships, and collaboration in mental health and addiction
• possess advanced skills that include ethical reflection, awareness of one's own preconceptions, as well as users' and relatives' competence*
• facilitate interdisciplinary collaboration in the practice of mental health and addiction

General Competence

The candidate can:

• analyse and reflect on ethical issues related to the profession, occupation, and research
• apply their knowledge and skills to coordinate services, lead interdisciplinary teams, and facilitate collaboration across groups, sectors, services, and agencies
• plan, implement, and evaluate measures for individuals, families, networks, and communities that promote knowledge and development related to mental health and addiction, substance abuse, and addiction work
• contribute to innovation and professional development, as well as carry out and evaluate professional development projects based on research-based, practice-based, and experience-based knowledge

Masterprogrammet skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold og pedagogiske virkemidler kobles sammen, slik at det er tydelig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer.

Masterstudiet i helsevitenskap omfatter 3-4 obligatoriske fellesemner, avhengig av valgt spesialisering. I tillegg kommer minimum 2 obligatoriske spesialiseringsemner for den enkelte spesialisering, samt masteroppgave på enten 30 eller 50 studiepoeng, avhengig av spesialisering. Videre kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Unntak fra dette er kreftsykepleie, helsesykepleie og psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid som kun har obligatoriske emner i sitt studieløp.

Emnene i studieprogrammet bygger delvis på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse innenfor hver spesialisering. Emnene går i hovedsak som langsgående emner gjennom semesteret, med emnestart i begynnelsen av semesteret og eksamen ved semesterslutt. Unntakene er enkelte obligatoriske spesialiseringsemner hvor ekstern, veiledet praksis inngår.

Studieåret er på 40 uker, og for en fulltidsstudent forventes det en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytter, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.

Innhold i obligatoriske fellesemner

I programmet inngår et obligatorisk fellesemne MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp. Formålet med dette emnet er å gjøre studentene i stand til å bidra aktivt i arbeid med å fremme helse- og omsorgstjenester som er trygge og av god kvalitet. Med helse- og omsorgstjenestene menes både offentlige og godkjente private tjenester, samt helsefremmende arbeid innen offentlig og privat sektor. Emnet gir en innføring i organisering og ledelse av helse- og omsorgstjenestene, og forbereder til tverrprofesjonelt kvalitetsforbedrende arbeid. Gjennom emnet vil studentene lære om ulike modeller innen kvalitetsforbedring, og om samspillet mellom brukerkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap i kliniske beslutningsprosesser.

Videre inngår tre fellesemner innen vitenskapsteori og forskningsmetode: MAVIT4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp., MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, 10 stp. og MAVIT4070/MAMUS4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Disse emnene skal gjøre studenten i stand til å lese, forstå og kritisk vurdere forskningslitteratur, kritisk vurdere ulike kunnskapskilder som inngår i kliniske beslutningsprosesser, tilegne seg dybdekunnskap om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder samt lede til utarbeidelse av en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven.

I det første emnet, MAVIT4050, gis studenten en innføring i vitenskapsteori og forskningsmetoder, og forskningsetikk.

I det andre emnet, MAVIT4060, skal studenten få en dypere forståelse for kvalitative og kvantitative forskningsmetoder.

I det tredje emnet, MAVIT4070/MAMUS4070, fordyper studenten seg ytterligere i sin valgte metode og utarbeider prosjektbeskrivelse for sin masteroppgave. Slik sikres det at studenten kommer tidlig i gang med arbeidet knyttet til masteroppgaven.

Masteroppgave – 30 og 50 studiepoeng

Programmet har masteroppgave på henholdsvis 50 studiepoeng (MAVIT5900/MAMUS5900) eller 30 studiepoeng (MAVIT5910). I hvilken grad studentene har anledning til å velge omfang på masteroppgaven avhenger av hvilken spesialisering de er tatt opp på. Studentene utarbeider normalt prosjektbeskrivelsen som del av emnet MAVIT4070/MAMUS4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Prosjektbeskrivelsen utarbeides med støtte fra faglærer som kvalitetssikrer prosjektet med tanke på omfang og vanskelighetsgrad.

Uansett lengde på oppgaven, ligger de samme rammene for vitenskapelig arbeid og forskningsmessig håndverk til grunn. Studentene kan velge om de vil skrive masteroppgaven individuelt eller i gruppe på to. Studenter på tvers av spesialiseringer kan søke om å skrive masteroppgaven sammen, forutsatt at de skriver masteroppgave av likt omfang. Ved tverrfaglige innovasjonsprosjekter kan inntil 4 studenter søke om å skrive masteroppgave sammen. Studentene oppfordres til å oppsøke potensielle veiledere om mulige prosjektideer.

Valgfrie emner

I løpet av masterprogrammet kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Dette gjelder ikke kreftsykepleie, helsesykepleie , psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid som kun har obligatoriske emner i sitt studieløp. Hvilke valgfrie emner som tilbys hvert semester vil variere. De valgfrie emnene dekker et bredt spekter innen det helsevitenskapelige området. Studentene søker plass på sine valgfrie emner senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Se nærmere informasjon om valgfrie emner her: https://student.oslomet.no/valgemner-master-helsevitenskap

Det vil være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på hvert valgfritt emne. Gjennomføring av valgfrie emnene forutsetter et visst minimum av studenter. Ved færre enn 20 påmeldte studenter, kan fakultetet velge å ikke tilby emnet.

Følgende emner er valgfrie for alle studenter på masterstudiet i helsevitenskap:

MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.

MAVIT4600 Veiledning, 10 stp.

MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.

MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp.

MAVIT4900 Livskvalitet, 10 stp.

MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.

MAVIT5300 Kunnskapstranslasjon, 10 stp.

MAVIT5500 Ungdom og helse, 10 stp.

MAVIT5600 Fysisk aktivitet og trening i et livsløp med spesielt fokus på aldring, 10 stp.

MAVIT5700 Smerte – multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak, 10 stp.

MAVIT5800 Innføring i kliniske studier for helsepersonell, 10 stp.

MAPSY4400 Psykisk helse for migranter og minoriteter, 10stp

MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse, 10 stp.

MAVIT4400 Klinisk nevrofysiologi, 10 stp.

VSHSO6000 Seksuelle overgrep - Forebygging, avdekking og oppfølging, 10 stp.

VSHFS6000 Seksuell helse ved funksjonshemming og sykdom, 10 stp.

HETEK4300 Bakteriologi og antimikrobiell resistens, 10 stp.

I tillegg gis det mulighet for at enkelte obligatoriske spesialiseringsemner kan velges som valgfrie emner av studenter på øvrige spesialiseringer. Forutsetningen er at studenten fyller forkunnskapskravene som er angitt i den aktuelle emneplanen, og med forbehold om ledig plass. Dette gjelder:

Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap

MAEMP4100 Folkehelse, empowerment og helsefremmende arbeid, 10 stp.

MAEMP4200 Helsepedagogikk, 10 stp.

MAHAB4100 Mestring og medvirkning i (re)habiliteringsprosessen, 10 stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som helsepersonell

MAERN4100 Energi og næringsstoffer, 10 stp.

MERG4200 Komplekse intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv, 10 stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha 20. stp. innen ernæringsfag

MAPHN4100 Nasjonale og globale ernæringsutfordringer, 10. stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som sykepleier

MAKLI4200 Praktisk etikk

MAKRE4100 Teoretiske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder 1

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som ergoterapeut

MERG4100 Kunnskapsgrunnlaget for aktivitet og deltakelse, 10 stp.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som fysioterapeut

MABU4100 Fysioterapi for barn og unge – Del 1, 10 stp.

MAELD4100 Fysioterapi for hjemmeboende eldre personer 10 stp.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

MAVIT4070/MAMUS4070 må være bestått før masteroppgaven kan påbegynnes.

Alle obligatoriske emner i studiet må være bestått før innlevering av masteroppgaven til sensur

Enkelte emner kan ha særskilte progresjonskrav. Se den enkelte emneplan.

Se emneplanene for MAMUS4100 og MAMUS4200 for nærmere beskrivelse av innholdet i spesialiseringsemnene.

I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Timeantallet til tilrettelagt undervisning av universitetet vil være på et relativt lavt nivå. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og evt. ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i hvert emne i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Praksisstudier omtales i eget kapittel, se nedenfor.

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformer

I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester, læringsstier og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som skype-møter, webinarer etc.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid

Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Seminar

Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det vil være muligheter for at seminarene kan gjøres på digitale samhandlingsflater.

Skriftlige oppgaver og veiledning

Gjennom skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet. Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

The field of practice is an essential qualification arena for acquiring action competence in the specialisation. Through practical training, the students further develop their communication and interaction skills and develop an important basis for theoretical analysis and discussion.

Supervision and assessment

Practical training is supervised. Pursuant to the Act relating to Universities and University Colleges, the university is responsible for the final assessment of the student. Reference is also made to the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

Detailed information about practical training

For more detailed information about attendance requirements, scope, the practical training arena, and other details related to practical training, see the course description MAPSYPRA20 Relation, Communication and Interaction, 10 credits for the specific specialisation.

The master’s programme is designed to be comprehensive, and the academic content and educational tools are interlinked, showing a clear context between learning outcome descriptions, learning activities and forms of assessment.

The Master’s Degree Programme in Health Sciences has three or four compulsory common courses, depending on the chosen specialisation. In addition to these, there are at least two compulsory specialisation courses for each specific specialisation, and a master’s thesis worth either 30 or 50 ECTS credits, depending on the specialisation. The students can also choose one or more elective courses depending on their chosen specialisation. This does not apply to the specialisations cancer nursing, public health nursing and mental health and addiction as they only have compulsory courses in their programme structures.

The courses in the programme description build to some extent on each other to ensure progress, with increasing requirements for knowledge and understanding within each specialisation. The courses are mainly taken over the course of the semester, with start-up at the start of the semester and examinations towards the end. The exceptions are certain compulsory specialisation courses that include external supervised practical training.

The academic year is 40 weeks long, and the expected workload for a full-time student is 40 hours per week. This includes scheduled activities, students’ own study activity and examinations. The course descriptions provide more details about learning outcomes, work methods, coursework requirements and examinations.

Content of compulsory common courses

The programme includes a compulsory common course MAVIT4100 Quality Improvement and Implementation of Evidence-based Practice, 10 ECTS credits. The purpose of this course is to enable students to actively contribute to promoting safe and high-quality health and care services. By health and care services is meant both public and approved private services, as well as health promoting work in the public and private sectors. The course introduces students to the organisation and management of health and care services, and prepares for interprofessional quality improvement work. It also gives students experience of interprofessional quality improvement cooperation. Through the course, the students will learn about different quality improvement models and the interaction between user knowledge, experience-based knowledge and research-based knowledge in clinical decision-making processes.

There are also three common courses in the theory of science and research methods: MAVIT4050 Theory of Science and Research Methods, 10 ECTS credits, MAVIT4060 Qualitative and Quantitative Research Methods, 10 ECTS credits and MAVIT4070/MAPHN4070 Research Design and Project Description, 10 ECTS credits. These courses aim to help the student to read, understand and critically assess research literature, to critically assess various sources of knowledge that form part of clinical decision-making processes, to acquire in-depth knowledge of qualitative and quantitative research methods, and lead up to the development of a project description for their master’s thesis.

In the first course, MAVIT4050, the students are introduced to theory of science, research methods and research ethics.

The second course, MAVIT4060, provides students with a deeper understanding of qualitative and quantitative research methods.

The third course, MAVIT4070/MAPHN4070, the students will work more thoroughly with their chosen method and develop a project description for their master’s thesis. This is to ensure that the students get to grips with work on their master’s thesis at an early stage.

Master’s thesis – 30 and 50 ECTS credits

The master’s thesis in the programme is worth 50 ECTS credits (MAVIT5900/MAPHN5900) or 30 ECTS credits (MAVIT5910), respectively. Whether the students are able to choose the scope of their master’s thesis depends on the specialisation they have been admitted to. Normally students will develop a project description as part of the course MAVIT4070/MAPHN4070 Research Design and Project Description, 10 ECTS credits. The project description is developed with the support of the lecturer, who quality assures the project with respect to scope and degree of difficulty.

The same requirements apply to scientific and research-related work regardless of the length of the thesis. Students can choose to write the master’s thesis individually or in pairs. Students can also apply to write the master’s thesis with students from other specialisations, provided that the scope of the master’s thesis is the same. On application, interdisciplinary innovation projects can be written in groups of up to four students. Students are encouraged to contact potential supervisors about possible project ideas.

Elective courses

In the course of the master’s programme, the students can choose one or more elective courses depending on their chosen specialisation. This does not apply to the specialisations cancer nursing, public health nursing and mental health and addiction as they only have compulsory courses in their programme structures. Which elective courses that are available will vary. These elective courses cover a broad area of the health sciences. Students must apply for a place on elective courses no later than the semester before, subject to specific deadlines. More information about the elective courses can be found here. https://student.oslomet.no/valgemner-master-helsevitenskap

There will be an upper limit for places on each elective course. Elective courses could be cancelled by the Faculty if enrolment is below the minimum of 20 students.

The following courses are elective for all students taking the Master’s Programme in Health Sciences:

MAFAR4100 Innovation within Healthcare, 10 ECTS credits.

MAVIT4600 Supervision / Counselling, 10 ECTS credits

MAVIT4700 Food, Health and Sustainability, 10 ECTS credits

MAVIT4800 Personalised Nutrition, 10 ECTS credits

MAVIT4900 Quality of Life, 10 ECTS credits

MAVIT5100 Health communication 10 ECTS credits

MAVIT5300 Knowledge Translation, 10 ECTS credits

MAVIT5500 Adolescent Health, 10 ECTS credits.

MAVIT5600 Physical Activity and Exercise in a Life Course Perspective and with a Special Focus on Aging, 10 ECTS credits

MAVIT5700 Pain – Multidimensional Assessment and Health Professional Interventions, 10 ECTS credits

MAVIT5800 Introduction to Clinical Studies for Healthcare Personnel, 10 ECTS credits

MAPSY4400 Mental Health of Migrants and Minorities, 10 ECTS credits

MSLV4200 Collaboration and collaborative management, 10 ECTS credits

MAVIT4400 Clinical Neurophysiology, 10 ECTS credits

VSHSO6000 Sexual Abuse - Prevention, Detection and Follow up, 10 ECTS credits

VSHFS6000 The Impacts of Disability and Illness on Sexual Health, 10 ECTS credits

HETEK4300 Bacteriology and Antimicrobial Resistance, 10 ECTS credits

Students can also choose some compulsory specialisation courses from other specialisations as elective courses. This is on condition that the student meets the prerequisite requirements given in the relevant course description and that there is a place on the course. This applies to:

The student must have been admitted to the Master’s Programme in Health Sciences.

MAEMP4100 Public Health, Empowerment and Health Promotion, 10 ECTS credits

MAEMP4200 Health Pedagogy, 10 ECTS credits

MAHAB4100 Coping and Participation in the Rehabilitation Process, 10 ECTS credits

The student must have been admitted to the Master’s Programme in Health Sciences and hold authorisation as healthcare personnel.

MAERN4100 Energy and Nutrients, 10 ECTS credits

MERG4200 Complex Interventions in Work and Everyday Life, 10 ECTS credits

The student must have been admitted to the Master’s Programme in Health Sciences and have 20 ECTS credits in nutrition

MAPHN4100 National and Global Nutrition Challenges, 10 ECTS credits

The student must have been admitted to the Master’s Programme in Health Sciences and hold authorisation as a general nurse.

MAKLI4200 Practical Ethics, 10 ECTS credits

MAKRE4100 Nursing and Treatment for Patients with Cancer, 10 ECTS credits

The student must have been admitted to the Master’s Programme in Health Sciences and hold authorisation as an occupational therapist.

MERG4100 The Knowledge Base for Occupation and Participation, 10 ECTS credits

The student must have been admitted to the Master’s Programme in Health Sciences and hold authorisation as a physiotherapist.

MABU4100 Physiotherapy for Children and Adolescents - Part 1, 10 ECTS credits

MAELD4100 Physiotherapy for Home-dwelling Older Adults, 10 ECTS credits

Study progress

The following progress requirements apply to the programme:

MAVIT4070/MAPHN4070 must be passed before the student can start working on the master's thesis.

All compulsory courses in the programme must be passed before the student can submit their master's thesis for assessment.

Some courses may have separate progress requirements; see the individual course descriptions.

See the course descriptions for MAPHN4100 and MAPHN4200 for a more detailed description of the content of the specialisation courses.

Coursework requirements are all types of work, tests and compulsory attendance that are requirements for being permitted to take the examination. These can be written assignments, oral presentations, compulsory attendance, guidance, and similar activities. They can be carried out individually or in groups. The coursework requirements for each course are described in the relevant course description. Course requirements are given to promote student progression and development and to ensure participation where it is deemed necessary to achieve the learning outcomes. The learning activities should contribute to in-depth learning and integration of the various knowledge areas and to reflection on one's own relational skills. They should also stimulate students to seek out and acquire new knowledge. Compulsory attendanceWhere students cannot acquire skills and knowledge through self-study, mandatory attendance is required. There is an 80 % compulsory attendance requirement for seminars, study groups, guidance groups, and simulations. Attendance in practical studies, see the chapter on practical studies.If a student exceeds the specified attendance limit for mandatory attendance, the study group supervisors and course coordinators will assess whether it is possible to compensate for the absence through oral or written individual assignments. If the absence cannot be compensated for, the student loses the right to take the examination and must retake the course. The possibility of compensation depends on the extent of the absence and the activities the student has not participated in. It is the student's responsibility to keep track of their own attendance. Approval of written course requirementsCourse requirements are assessed as approved/not approved. Normally, there are three attempts for a course requirement. Course requirements that are not approved must be improved and approved before the student can take the examination. As far as possible, the second attempt is given before the regular examination/assessment, unless otherwise stated in the course description. A third and final attempt is normally given before the new and deferred examination. Non-approved course requirements may result in delays in the education.

Programplan ble godkjent i Utdanningsutvalget HV 12.02.2020, med siste endringer godkjent av prodekan 13.01.2025.

Etablert av universitetsstyret 09.09.2020.

Fakultet for helsevitenskap (HV)

Programplanen gjelder for kull 2025.

Programplan godkjent av Utdanningsutvalget HV: 7.12.2022. Sist endret av prodekan for utdanning HV, 27. februar 2024.

Bygger på forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-03-14-387, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 14. mars 2022.