Bachelor Programme in Child Care and Welfare - part time. Programme description

Bachelorstudiet i barnevern kvalifiserer til yrkestittelen barnevernspedagog. Utdanningen er bygd opp for å ivareta en faglig progresjon og en gradvis fordypning fra 1. til 3.studieenhet. Utdanningen er en profesjonsutdanning som kvalifiserer for arbeid innen det utvidete samfunnsfeltet barnevern. Studentene følges opp gjennom tilbakemeldinger og veiledning gjennom hele studiet.

Barnevern er også et fag- og forskningsfelt. I studiet er sosialpedagogikk den faglige samlebetegnelsen for ulike faglige perspektiver og tilnærminger for å forstå barn og unges posisjon og betingelser i samfunnet. Studiet er særlig innrettet mot hvordan barnevernspedagoger kan bidra å til bedre krenkede og utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjoner. Studentene skal gjennom studiet utvikle faglig kompetanse som også innebærer evne til etisk refleksjon over egen faglig praksis.

Barnevernspedagogers sosialpedagogiske arbeid utøves innenfor et vidt barnevernsfelt, og foregår både på barns egne arenaer, i barnevernstjenestens forvaltning av barns rettigheter i familien og samfunnet, og i den offentlige omsorgen for barn. Barnevernspedagoger skal medvirke til at barns interesser også ivaretas av andre offentlige virksomheter. Studiet legger derfor til rette for at studentene skal lære å forstå, ta del i, og utvikle sektorovergripende og tverrprofesjonelt samarbeid.

Utdanningen er bygd opp rundt følgende fem emner som er fastsatt i den statlige rammeplanen for alle barnevernspedagogutdanninger: Samfunnsvitenskapelige emner (33 stp.), juridiske emner (15 stp.), psykologiske og helsefaglige emner (33 stp.), pedagogiske emner (24 stp.) og sosialpedagogisk arbeid med barn og unge (75 stp.).

Utdanningen praktiserer en integrert studiemodell for at studentene skal se sammenhenger mellom teori og praksis, og mellom de ulike fagene og deres forsknings- og utviklingsområder. Utdanningsløpet er derfor strukturert rundt ni utdanningsspesifikke emner som integrerer de fagområdene som rammeplanen krever. Kandidatene skal etter fullført utdanning ha læringsutbytter som framgår på programnivå, og spesifiseres under de enkelte emnene. Læringsutbytte deles inn i områdene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag der menneskerettigheter står sentralt. Utdanning av helse- og sosialarbeidere bygger på følgende grunnleggende etiske prinsipper: respekt for livets ukrenkelighet, respekt for menneskets egenverdi, solidaritet med svakstilte, og barns rettigheter i henhold til FNs barnekonvensjon.

Studiet gir grunnlag for spesialisering på videreutdanningsnivå og/eller studier på master- og ph.d.-nivå.

The admission requirements are, in accordance with the Regulations concerning Admission to Higher Education, the Higher Education Entrance Qualification or prior learning and work experience.

A transcript of police records is a requirement for admission to the social education programme, cf. the Regulations concerning Admission to Higher Education.

The use of clothing that covers the face is incompatible with taking the programme's theoretical and practical training courses. During clinical training, the students must comply with the clothing regulations in force at all times at the institution where their practical training is taking place

Master i barnehagekunnskap er et studium, som skal bidra til å utvikle kvaliteten i morgendagens barnehage. Programmet retter seg både mot de som har ambisjoner om å høyne sin kompetanse til arbeid i barnehagen og barnehagefeltet, så vel som de som sikter mot en phd-utdanning. Valgfrie studieretninger gir muligheter til fordypning i ulike områder innenfor barnehagens kunnskaps- og forskningsfelt.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. For masterprogrammet i barnehagekunnskap gjelder i tillegg følgende:

• bachelor i barnehagelærerutdanning, eller annen relevant profesjonsutdanning som for eksempel barnevernspedagog, grunnskolelærer, faglærer eller annen høgere utdanning som er likeverdig med disse utdanningsløpene

eller

• søkere med kunstfaglig bachelor (som bachelor i musikk, kunst og håndverk eller drama) og 60 studiepoeng praktisk-pedagogisk utdanning

eller

• bachelorgrad med fordypning på minimum 80 studiepoeng innen de samfunnsvitenskapelige eller de humanistiske områdene og som inneholder minimum 30 studiepoeng pedagogikk

Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre, eller 2,7 eller bedre. For søkere med både tall og bokstaver som karakteruttrykk eller ugradert karakterer, følges omregningsordning som fastsatt i Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ved beregning av gjennomsnittskarakter skal karakterer i alle fag som inngår i opptaksgrunnlaget inngå.

Søkerne velger en av studieretningene når de søker opptak:

• Barnehagepedagogikk
• Barnehageledelse
• Mangfold og digitale praksiser
• Barnehagen som kulturarena

Tilleggspoeng

Søkere med bachelorutdanning i barnehagelærerutdanning gis to tilleggspoeng (utdanningspoeng) ved opptak.

The practical training is intended to help to increase the students' understanding of the relationship between theory and practical work. Practical training is intended to develop the students’ practical skills. Practical training at different practical training establishments will be facilitated to allow the students to learn about the professional role in different contexts. The students will be assigned a practical training supervisor and will receive regular supervision that will include assessment of their suitability and competence. Skills training before the practical training periods will be facilitated.

Compulsory practical training attendance makes up on average 30 hours a week. The student and the practical training supervisor must agree on what days and times the student will take the practical training. The plan must ensure the best possible learning outcomes for the student.

Students are encouraged to take part of their education at one of the university’s partner institutions abroad. In addition to the academic benefits, periods of study abroad impart additional skills for professional practice in a multicultural society. The increasing globalisation of the labour market also makes international experience and knowledge of languages and cultures more and more important.

The purpose of student exchange includes

• strengthening the discipline knowledge and acquire new perspectives on the subject
• promoting cultural understanding and acquiring language and communication skills
• improving understanding of what it means to be a part of a global community
• improving understanding of the relationship between different cultures
• qualifying students for work in a global community

The programme is organised to facilitate student exchange. A period of study abroad must last for at least three months and include both practical and theoretical studies. Student exchanges are possible in the second or third year of the programme.

Students who are accepted for an exchange must participate in a compulsory preparatory course.

Foreign exchange students who wish to take part of their studies at the university can take the following courses from the Bachelor’s Programme in Social Education:

• VERN2110/VERND2110/: Data Collection, Analysis and Learning Conditions (20 credits)
• VERN2400/VERND2400: Planning, Documentation and Evaluation (10 credits)
• VEPRA20/VEPRAD20: Proficiency and Behaviour Training (15 credits) (practical training)

These courses can be taught in English.

An up-to-date overview of the universities and university colleges with which OsloMet has cooperation agreements can be found on the university’s website.

Exams and practical training are assessed in accordance with the provisions set out in the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet. See the university's website.

During the programme, the students will be given advice and guidance and their performance will be assessed. It is important and necessary to assess students’ knowledge and skills often, so that the students receive feedback on whether their performance is in line with the programme's requirements and whether they have achieved the learning outcomes.

All courses conclude with an exam. In theoretical courses, the grades used are pass/fail or letter grades from A to F, with A being the highest grade and E the poorest pass grade. The grade F means that the student has failed the exam. The grades pass/fail are used for the assessment of practical training.

An external programme supervisor scheme exists for the programme, as required by the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet. Over a three-year period, the external programme supervisor will carry out the following supervision of the programme: 

• Supervise the assessments given and assessment processes for selected courses in the bachelor's programme
• Evaluate exam questions and assessment criteria for grading in selected courses
• Assess the connections between the programme description's learning outcome descriptions, teaching arrangements and types of assessment
• Give the academic environment feedback and advice that can be used in the ongoing work on quality of education

The external supervisor will write an annual report on their work that will be included in the department's part of the university’s quality assurance system.

The assessment forms and criteria are described in each course description. All exams taken and the title of the bachelor’s thesis will be stated on the diploma.

The exam in Drug Calculations

In the course VERNLEG1/VERNDLEG1 Drug Calculations, 1 credit, the students’ drug calculation skills are tested. To pass the exam, the student must submit a faultless exam paper. The student has three attempts at the exam. If the student does not pass the exam on the third attempt, he/she can apply for a fourth and final attempt.

Progress requirements

The programme’s progress requirements are described in the individual course descriptions.

Assessment of practical training

Practical training is assessed as pass or fail. Assessment is a continuous and compulsory part of practical training. The student and the practical training supervisor cooperate on the assessment of the student's learning outcomes during the practical training. The lecturer participates in the assessment as needed.

If, at any time during a period of supervised practical training, doubt arises as to whether a student will be able to achieve the learning outcomes and pass the practical training period, the student must be invited to a meeting between the affected parties (student, programme representative and a representative of the practical training establishment). In this meeting, the student shall be given written notification or warning that there is doubt about whether he/she will be able to achieve the learning outcomes and pass the period of practical training. This meeting must be held no later than three weeks before the end of the practical training period, and always at such a time that the student has an opportunity to demonstrate satisfactory progress during the remainder of the training period to pass. If, towards the end of the practical training period, the student acts/behaves in a manner that clearly does not give grounds for passing the practical training, the student can nonetheless be awarded the grade fail, even without advance notification.

Midway assessment

The student and practical training supervisor shall together assess the extent to which the student has achieved the learning outcomes during the practical training course. The assessment must give the student insight into and feedback on how his/her skills and knowledge are assessed during the practical training period. The midway assessment shall also clarify what the student should focus on in the final half of the practical training period. The midway assessment is usually given orally halfway through the period of practical training or no later than three weeks before the final assessment. The lecturer participates in the assessment when needed.

Final assessment

The student and practical training supervisor shall together assess the student's total learning outcomes from the practical training period. The student and practical training supervisor write their own final assessments, and the practical training supervisor will provide written feedback in relation to the assessment criteria set out in the Regulations relating to Suitability Assessment in Higher Education. The lecturer participates in the assessment as needed.

Suitability assessment

Diplomas for the completed programme will only be awarded to graduates who are suited to practise the profession. A student who represents a potential threat to the physical or mental health, rights and safety of his/her patients and colleagues is not suited for the profession.

Suitability assessments are made on a continuous basis throughout the study programme, and will be included in the overall assessment of the students' professional and personal suitability for work as health personnel. Students who demonstrate little ability to master the social educator profession must be informed of this at the earliest possible stage of the programme. They will be given supervision and advice on how to improve, or be advised to leave the programme. Special suitability assessments are used in special cases, cf. the Regulations concerning Suitability Assessment in Higher Education.

Skikkethetsvurdering

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som vernepleier, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Revisjon godkjent av dekan 22.mai 2012 på fullmakt fra fakultetsstyret

Redaksjonelle endringer 23. april 2015

Pensum oppdatert 10. mai 2017

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 29. januar 2018

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentene plikter å sette seg godt inn i gjeldende regler.

Studenter som oppfyller nærværsplikten og har fått godkjent obligatoriske arbeidskrav, har rett til å fremstille seg til eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Eksamensoppgavene tar utgangspunkt i emner det er undervist i, i litteratur (obligatorisk og selvvalgt pensum) og praksisstudiet. Relevante lover skal være tilgjengelig i eksamenslokalene ved muntlig eksaminering. Ved bachelorutdanningen i barnevern avholdes i hovedsak integrerte eksamener, og det er derfor ikke grunnlag for å innvilge fritak for deler av eksamen.

Studenten melder seg opp til eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen for inneværende semester. Ved ny/utsatt eksamen må studenter selv melde seg opp via Studentweb.

Det vises til generell informasjon om eksamen.

Vurderingsformer

Vurderingsformer som benyttes er individuell skriftlig eksamen under tilsyn, individuell hjemmeeksamen, eksamen i gruppe, individuell muntlig eksamen og individuell oppgaveskriving over en lengre periode.

Vurderingsuttrykk

Som vurderingsuttrykk brukes enten en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått eller vurderingsuttrykket "Bestått / Ikke bestått". Praksis blir vurdert med "Godkjent / Ikke godkjent" etter regler i «Reglement for praksis».

Eksamensspråk

Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk. Studenter som har prosjektperiode i utlandet, unntatt de skandinaviske land, må skrive sin prosjektrapport på engelsk.

Sensorordninger

Det benyttes både interne og eksterne sensorer på hver eksamen. Hvordan sensorer benyttes, beskrives nærmere under hvert emne.

Tillatte hjelpemidler til eksamen

Tillatte hjelpemidler som kan benyttes er presisert under de ulike emnene.

Begrunnelse og klageadgang

Kandidaten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2, 5-3 og 3-9 og i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet §§ 7-3 og 7-4.

Vitnemål

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.

Regler for studieprogresjon

Alle arbeidskravene må være levert, og all obligatorisk tilstedeværelse i hvert emne må være gjennomført, for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Hovedregelen for studiet er at alle eksamener for den enkelte studieenhet må i sin helhet være bestått for at studenten skal kunne fortsette i påfølgende studieenhet.

For at studenten kan gjennomføre praksisperioden i 1B må eksamen i emnet 1A være bestått.

Praksis må være godkjent for at studentene skal kunne avlegge eksamen eller fortsette i påfølgende studieår. Studenter som har fått godkjent praksis, men ikke består eksamen i emnet 3A, kan ta eksamen i emne 3B, men får ikke tildelt bachelorgraden før eksamen i emnet 3A er bestått.