Early Literacy and Mathematics 1 Programme description

Begynneropplæring skal gi lærere som jobber i skolen oppdatert og forskningsbasert kompetanse i begynneropplæring, med særlig vekt på lese- skrive og matematikkopplæring. For alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp grunnleggende kompetanse både faglig og sosialt. Studiet legger vekt på flerfaglige tilnærminger og en helhetlig forståelse av undervisning i en mangfoldig skole.

Studiet er forankret i nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning for 1.-7.trinn og i læreplanverket for grunnopplæringen, Kunnskapsløftet (LK06). Studiet tar sikte på å kvalifisere til arbeid med begynneropplæring på 1. til 4. klassetrinn. Studiet er utviklet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, med bakgrunn i Kompetanse for kvalitet - strategi for etter- og videreutdanning 2016 - 2025.

Det mangfoldige klasserommet er gjennomgående i studiet. Det gjelder blant annet drøfting av ulike måter å legge til rette for begynneropplæring i og på tvers av fag for alle elever; majoritetsspråklige og minoritetsspråklige. Arbeidet med digitale ferdigheter er òg sentralt i sammenheng med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter. IKT er derfor integrert i studiet, både som et eget tema, som redskap i studentenes egen læringsprosess, og i erfaringsdeling og diskusjon knyttet til faglige emner og utforming av læringsaktiviteter for elevene.

Studiet har et omfang på 30 studiepoeng som består av to emner à 15 studiepoeng. I tillegg til samlinger og undervisning, kommer arbeidskrav og pedagogisk praksis.

• Første semester - PEDF6100 - Undervisnings- og læringsarbeid i fagsjolen - 15 stp
• Andre semester - PEDF6200 - Videreutvikling av undervisnings- og læringsarbeid i fagskolen - 15 stp

Innholdet i studiet er organisert etter spiralprinsippet, det vil si at samme tema vil komme igjen flere i begge emner. I det første emnet vektlegges grunnleggende lærerkompetanse, mens emne 2 har fokus på videreutvikling av vurderingsarbeid, kritisk refleksjon og endrings- og utviklingskompetanse

Studiet er samlings- og nettbasert og krever at studentene er aktive deltakere på samlinger, undervisningsdager og i pedagogisk praksis, samt at de bidrar med refleksjoner og erfaringer i læringsfellesskapet.

Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det obligatorisk oppmøte på samlingene tilsvarende 80 % av undervisningsdagene i hvert emne. Universitetets læringsplattform brukes i studiet, og alle studenter må derfor disponere pc og tilgang til internett. Studentene vil jobbe i et digitalt klasserom på de nettbaserte samlingene. Opplæring i systemet vil bli gitt på studiets første samling på campus.

Siden studiet er praksis- og oppgavebasert og knyttet til utøvelse av lærerrollen, vil deler av pensumkravet være valgfritt for studentene. Den oppgitte litteraturen dekker emnene, men er å anse som en anbefaling og en innføring til emnenes innhold. Ved selv å innhente hensiktsmessig litteratur sikrer vi at studentene utvikler kompetanse som er i tråd med læringsutbyttet i planen og egne læringsmål, under veiledning av faglærer.

Læringsutbyttebeskrivelsene i de enkelte emnene bestemmer hvilken del av litteraturen som er aktuell i hvert emne.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av læringsformer og organisering av innhold:

• Praksisorientering

Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra egen undervisningsstilling og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

• Problemorientering

Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.

• Opplevelsesorientering

Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine studenter.

• Erfaringslæring

Det vil si å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre seg nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

• Eksemplarisk læring

Studentene lærer ved at eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

• Verdiorientering

Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

• Studentinnflytelse og målstyring

Det er krav om minimum 700 sider litteratur i begge emnene. Studentene velger litteratur fra de to emneplanene etter anbefaling og veiledning fra faglærere.

Studenten skal gjennomføre variert, veiledet og vurdert pedagogisk praksis tilsvarende 10 dager per emne, totalt 20 dager for hele studiet. Praksisen skal gjennomføres i h. t. utarbeidete retningslinjer, praksisguide og vurderingsskjema for studiet.Egen eller annen egnet arbeidsplass brukes som arena for læring og pedagogisk praksis. Hvilken rolle fagskolen skal ha i disse læringsaktivitetene, avtales mellom student og fagskolen. Fagskolen skal legge til rette for at en av deres ansatte med pedagogisk utdanning er praksisveileder for studenten.

Praksisopplæringen betraktes som en likeverdig læringsarena på linje med undervisning. Dette innebærer at problemstillinger som tas opp i undervisningen prøves ut og videreutvikles i praksisopplæringen. På samme måte vil erfaringer fra praksis danne grunnlag for diskusjoner og læringsarbeid på samlingene.

Student og veileder skal dokumentere de læringsaktiviteter som gjennomføres i praksisperiodene. Praksisveileder vurderer hver praksisperiode til bestått/ikke bestått i samarbeid med universitetet.

Pedagogisk praksis må være gjennomført og vurdert til bestått for å kunne avlegge eksamen per emne.

I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som knyttes til læringsfellesskapet på samlinger, arbeid mellom samlingene og egen undervisning. Arbeidskravene skal utvikle studentenes evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for lærerrollen. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre.

Arbeidskravene skal være levert innen fastsatte frister. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til ny godkjenning ytterligere to ganger. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert årsak eller avtale med faglærer, får ikke nye forsøk og vil derfor må utsette studiet med ett år.

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres.

Krav om obligatorisk tilstedeværelse

Da studiet er prosessorientert og erfaringsbasert, ser vi på tilstedeværelse som særdeles viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte.

Det settes krav om obligatorisk tilstedeværelse på samlingene og undervisningsdagene tilsvarende 80 prosent i hvert emne. I tilfeller der en students fravær av spesielle årsaker er større en 20 prosent kan faglærer, der denne mener det er nødvendig og hensiktsmessig, pålegge studenten å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen. Krav om obligatorisk tilstedeværelse er omtalt under hvert emne.

I pedagogisk praksis er det krav om 100 prosent tilstedeværelse, i h. t. gjeldende retningslinjer for praksisopplæring.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Utvikling av vurderingskompetanse står sentralt i studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets mål, og å gi studentene erfaringer i framtidig vurderingsarbeid som fagskolelærer.

Faglærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen lærerjobb. Til alle eksamener utarbeides det egne vurderingskriterier.

Overgang til Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-y)

Overgang til PPU-y gjelder kun for studenter som tilfredsstiller opptakskravene til PPU-y.

Gjennomført og bestått «Undervisnings- og læringsarbeid i fagskolen» og «Videreutvikling av undervisnings- og læringsarbeid i fagskolen» (totalt 30 studiepoeng), danner grunnlag for å søke opptak til PPU-y ved OsloMet.

Før overgang til PPU-y siste del, må studentene gjennomføre 10 dagers deltakende observasjonspraksis i ungdomstrinnet, jf. krav i forskrift om rammeplan for PPU-y trinn 8-13. I tilknytning til observasjonspraksisen må studentene gjennomføre et arbeidskrav der kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling, lovverk og styringsdokumenter for trinn 8-13, inngår.

Begge emner omfatter arbeidskrav og undervisning med krav om deltakelse.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til “Godkjent” eller “Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen “Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

En vesentlig del av læringen er knyttet til erfaringsdeling og relasjonskompetanse. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere, og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om 80 prosent tilstedeværelse i all undervisning. Studenter med mer enn 20 prosent fravær fra undervisning får ikke avlegge eksamen i emnet. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse.

Hovedformålet med vurdering og veiledning er å forbedre den faglige og didaktiske utviklingen hos den enkelte student. Vurdering og veiledning skal skje fortløpende gjennom hele året. Skriftlige arbeider følges opp av faglærere med veiledning og muntlig og/eller skriftlig tilbakemelding. Etter hvert halvår skal studenter og faglærere oppsummere og evaluere undervisningen og andre læringsaktiviteter.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

For nærmere informasjon om avsluttende vurdering, se emneplanene.

Sensorordning

Se emneplanene.

Vurderingskriterier

A: Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i begynneropplæring. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagområdets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Har et svært godt skriftlig og muntlig språk og svært god evne til å presentere fagstoff.

B: Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i begynneropplæring. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagområdets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Har et meget godt skriftlig og muntlig språk og meget evne til å presentere fagstoff.

C: Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i begynneropplæring. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagområdets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Har et godt skriftlig og muntlig språk og god evne til å presentere fagstoff.

D: Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i begynneropplæring. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagområdets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Har et nokså godt skriftlig og muntlig språk og nokså god evne til å presentere fagstoff.

E: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i begynneropplæring. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagområdets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Har tilfredsstillende skriftlig og muntlig språk på et minimumsnivå og tilfredsstillende evne til å presentere fagstoff på et minimumsnivå.

F (ikke bestått): Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i begynneropplæring. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagområdets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Tilfredsstiller ikke krav til skriftlig og muntlig språk og evne til å presentere fagstoff.

Programplan for begynneropplæring 1

Early Literacy and Mathematics 1

Videreutdanning, deltid

30 studiepoeng

Studieprogramkode: BOPPO

Emnekoder:

BOPP6100

BOPP6200¨

Godkjent i studieutvalget 17. januar 2018

Siste revisjon godkjent 16.11.2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2021

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning