Bachelor Programme in Early Childhood Education and Care Programme description

Programplanen for bachelor i barnehagelærerutdanning bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 04.06.2012, Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning av 30.01.2012, Lov om barnehager fastsatt av Kunnskapsdepartementet 17.06.2005, og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.12.2011.

Barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal utdanne ansvarlige, handlekraftige og reflekterte barnehagelærere. Barnehagelærerutdanningen skal være profesjonsrettet, mangfoldig og bygge på forskningsbasert kunnskap. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i dagens barnehage og videreutvikling av morgendagens barnehager.

Utdanningen skal ta hensyn til barnehagens rolle i barns danning, og hvordan barnehagen ivaretar barns allsidige utvikling. Utdanningen vektlegger det økte mangfoldet i barnehagen, og betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst.

Generell studieinformasjon

Det skjer stadige endringer som påvirker studenters studiehverdag, og studentene ved HiOA har selv ansvar for å holde seg oppdatert. Viktige informasjonskanaler er HiOAs nettsider, Studentweb og HiOAs digitale læringsplattform. Videre forventes det at studenter benytter sin studentmail. 

Programplanen er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen og alle studenter er forpliktet til å gjøre seg godt kjent med programplanen for sitt studieprogram.

Barnehagen som en lærende organisasjon

Barnehagen som pedagogisk samfunnsinstitusjon skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2006:9). Gjennom samarbeidet mellom HiOA og studentenes arbeidsplass er målsettingen at det foregår faglig kvalifisering og utviklingsarbeid i personalgruppen parallelt med studentenes læringsprosesser.

I arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning er arbeidsplassen en viktig læringsarena. Gjennom et forpliktende samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Akershus og studentenes arbeidsgiver veksler studentene mellom ulike læringsarenaer. Studentaktiviteter foregår både på høgskolen og i barnehagen og ved bruk av den digitale læringsplattformen LMS. Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser knyttet til utfordringer studentene møter i studiet og på arbeidsplassen.

Målgruppen for programmet består av de som ønsker å oppnå forskningskompetanse i samfunnsvitenskap innenfor de fire ulike spesialiseringene.

Det vises til avsnitt 2 i Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved OsloMet – storbyuniversitetet (heretter kalt ph.d.-forskriften ved OsloMet).

Opptakskrav til programmet

Fullført mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning innen samfunnsvitenskap, humaniora og/eller felt som er relevante for spesialiseringene i ph.d.- programmet. Fullført mastergrad på 90 studiepoeng kan vurderes som opptaksgrunnlag dersom masterprogrammet inneholder et selvstendig arbeid med masteroppgave på minst 30 stp. I tillegg må ett av følgende tre kriterier være oppfylt:

Avanserte metodiske kunnskaper i form av gjennomført masteremne eller dokumentert undervisning i metode/vitenskapsteori på masternivå

Vitenskapelig artikkel antatt i fagfellevurdert tidsskrift og eller bokartikkel i fagfellevurdert bok

Relevant forskningserfaring

Karakterkrav

Søker må ha B eller bedre på masteroppgaven og gjennomsnittskarakter tilsvarende B eller bedre på mastergraden. I særskilte tilfeller kan søkere med karakteren C vurderes for opptak. I slike tilfeller vil særlig relevant erfaring knyttet til eget forskningsprosjekt og/eller vitenskapeligpublisering kunne bidra til å styrke søknaden.

Opptak er basert på en helhetlig vurdering av søknaden, inkludert relevansen og kvaliteten på prosjektbeskrivelsen og avklart finansiering.

Søknad om opptak må dokumentere følgende:

Prosjektbeskrivelse som redegjør for tema, problemstilling, teoretisk grunnlag og valg av metode.

Plan for doktorgradsprosjektet og opplæringskomponenten

Dokumentasjon av tidligere utdanning og gjennomført forskningsarbeid

Finansieringsplan

Forslag til faglig veileder(e).

I tillegg skal søkeren oppgi hvilket språk de ønsker å skrive doktorgradsavhandlingen på, og oppgi eventuelle behov for infrastruktur. Søkeren kan også bli bedt om å gi informasjon om mulige utfordringer i forhold til åndsverkrettigheter. Ved omfattende datainnsamling må finansiering av dette avklares. Søknadsskjema er tilgjengelig på fakultetets nettsider.

Opptak er basert på en helhetlig vurdering av søknaden, prosjektbeskrivelsen og finansiering. Kvaliteten på søkerens masteroppgave/avhandling på andregradsnivå og annet skriftlig arbeid kan også tas i betraktning.

Vedtak om opptak tas av doktorgradsutvalget ved SAM. Ved opptak til programmet vil doktorgradsutvalget oppnevne veileder(e) for kandidaten. Fortrinnsvis skal hovedveileder, men minst en av veilederne være tilknyttet fakultetet.

Ph.d.-programmet er en organisert forskerutdanning, og alle kandidater skal være med i en forskningsgruppe. Eksternt finansierte kandidater med ekstern arbeidsplass, deltar i forskningsgrupper på sin egen arbeidsplass eller i en av fakultetets forskningsgrupper.Opptakskrav finner du også i programplanen, ph.d. i samfunnsvitenskap (student.oslomet.no).

• Søknadsmal for opptak (ansatt.oslomet.no).
• Mal for prosjektskisse (student.oslomet.no).

Generell informasjon om opptak og finansiering ved OsloMet (ansatt.oslomet.no).

Opptak til enkeltemner

Emnene er forbeholdt kandidater som er tatt opp til et doktorgradsprogram. Alle emner vil kunne tilbys eksterne kandidater, dersom det er ledige plasser.

Eksterne kandidater søker via Søknadsweb. De må må sende inn et sammendrag på omtrent en A4-side som inneholder informasjon om ph.d.-prosjektet eller tilsvarende annet prosjekt, og beskrive tema, metode, teoretisk tilnærming, hvor langt de har kommet i doktorgradsstudiene og hvorfor de anser det aktuelle kurset som relevant for sitt eget prosjekt.

Interne kandidater registrerer seg via Studentweb. De må også sende inn et sammendrag av sitt prosjekt, maks én side.

Avslag på søknad om opptak på både enkeltemner og program kan påklages i henhold til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha oppnådd læringsutbytter i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning . Læringsutbyttet danner fundament for pedagogisk arbeid i barnehagen. Utdanningen legger grunnlag for videre kompetanseutvikling, og gir mulighet til utdanning på mastergradsnivå. Se for øvrig emneplanene for det enkelte kunnskapsområde.

Kunnskaper

Kandidaten

• har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
• har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser
• har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold
• har bred kunnskap om barns språkutvikling, om flerspråklighet og om barns sosiale, fysiske og skapende utvikling
• har bred kunnskap om barns gryende digitale, lese-, skrive- og matematikkferdigheter
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø
• skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg
• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
• kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger
• kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring
• kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak
• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige samarbeidspartnere til barnets beste

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver
• kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

Ph.d.-programmet består av en opplæringskomponent (30 studiepoeng) og en forskningskomponent (150 studiepoeng).

Opplæringskomponenten

Opplæringskomponenten skal understøtte doktorgradskandidatens forskning. Opplæringskomponenten omfatter en blanding av obligatoriske og felles emner, og en valgfri komponent. Opplæringskomponenten må være gjennomført og godkjent før doktorgradsavhandlingen leveres, jf. ph.d.-forskriften ved OsloMet – storbyuniversitetet.

I. Felles obligatoriske fagområder, 20 studiepoeng

• Forskningsetikk, 5 studiepoeng Forskningsetikk handler om etiske spørsmål som oppstår i forskning, og hvordan forskere kan opptre forsvarlig på basis av retningslinjer, normer og regler.Emnet tilbys ved Senter for profesjonsstudier (SPS) ved OsloMet - storbyuniversitetet https://www.oslomet.no/studier/sps/forskningsetikk
• Vitenskapsteori, 5 studiepoeng Emnet vil gi kandidatene en dypere forståelse av grunnleggende filosofiske spørsmål i kunnskapsproduksjon og gjøre dem i stand til å problematisere og analysere de underliggende premissene og forutsetningene for egne og andres forskningsprosjekter. Emnet tilbys ved Senter for profesjonsstudier (SPS) ved OsloMet - storbyuniversitetet. https://www.oslomet.no/studier/sps/vitenskapsteori-phd
• Metode, 10 studiepoengEt metodeemne på 10 studiepoeng er obligatorisk. Doktorgradskandidaten står fritt til å velge hvilket eller hvilke metodiske emner som er relevante for prosjektet deres. Emnet/emnene kan tas på OsloMet eller ved andre universiteter i Norge og i utlandet, med forbehold om godkjenning fra doktorgradsutvalget.For kandidater i IBA-spesialiseringen, kan 5 av studiepoengene i metode avvikes dersom det vurderes som hensiktsmessig utfra doktorgradsoppgaven. Dette avviket vil kunne imøtekomme prosjekter med tyngdepunktet i humaniora, dersom grensen mellom metode og teori er uklare. I slike tilfeller vil dispensasjon bli gitt av doktorgradsutvalget, etter søknad og med støtte og godkjenning fra kandidatens veileder

II. Obligatorisk emne innen studieretningen, 5 studiepoeng

Utdanningskomponenten består også av et spesialiseringsspesifikt krav på 5 studiepoeng. Målet med det obligatoriske emnet på spesialiseringsnivå er å gi kandidatene forståelse for grunnleggende teorier, begreper og tilnærminger innenfor fagområdet, samt metode. Gjennom deltakelse vil kandidatene også inkluderes i forskningsmiljøet ved SAM og legge til rette for kontakt med doktorgradsstudenter ved OsloMet og andre institusjoner.

Nedenfor følger korte beskrivelser av de spesialiseringsspesifikke kravene. Kandidaten må avlegges emnene i doktorgradsprogrammet, med mindre unntak er gitt av doktorgradsutvalget. Vurderingsformen for hvert enkelt emne består av et essay som vil bli vurdert til bestått/ikke bestått.

BIG: Grunnleggende konsepter og diskurser i virksomhetsledelse, innovasjon og samfunnsstyring, PS9100Emnet innen spesialiseringen BIG redegjør for grunnleggende konsepter og diskurser innen bedriftsøkonomi, innovasjon og styring, og tar en konseptuell og idéhistorisk tilnærming til forretningsadministrasjon, innovasjon og styring som felt av forskning og undervisning. Emnet introduserer grunnleggende samfunnsvitenskapelige og økonomiske begreper som ligger til grunn for nåværende forskning om bedriftsadministrasjon, innovasjon og styring, med vekt på å gi en oversikt over mangfoldet så vel som et felles grunnlag. Emnet består av tre hovedkomponenter: metodiske utfordringer, sentrale teoretiske tilnærminger som spenner over flere forskningsfelt, og eksemplariske klassiske og banebrytende bidrag til hvert felt.

JMF: Medieutvikling og medieproduksjon, PS9200Emnet innen spesialiseringen JMF introduserer sentrale teorier og forskningstradisjoner i medieproduksjon, og undersøker den politiske, økonomiske, sosiale, teknologiske og kulturelle utviklingen i mediefeltet i norsk og internasjonal sammenheng. Mediefeltet omfatter journalistikk, sakprosaskriving og andre former for medieproduksjon og -bruk, inkludert i kommunikasjonsarbeid.

IBA: Teorier i bibliotek- og informasjonsvitenskap, PS9300 eller PS9350 Det tverrfaglige emnet i spesialiseringen PIBA skal gi en forståelse av de teoretiske tilnærmingene og konseptuelle rammene innen informasjons- bibliotek- og arkivvitenskap generelt, og til kandidatens eget avhandlingstema spesielt. Emnet bidrar til å skape synergi og kommunikasjon mellom feltfeltet og kandidatens eget arbeid.

SASP: Idéer og begreper i sosialt arbeid og sosialpolitikk, PS9400Emnet innen spesialiseringen SASP gir innsikt i sentrale begreper innen sosialt arbeid og sosialpolitikk og vil gi en oversikt og et felles grunnlag for å forstå de forskjellige og gjensidig berikende feltene i sosialt arbeid og sosialpolitikk, og koblingene mellom dem.

III. Valgfrie emner, inntil 5 studiepoeng

Valgfrie emner kan tas på OsloMet eller ved andre universiteter i Norge og i utlandet, med forbehold om godkjenning fra doktorgradsutvalget. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har en portefølje av valgfag og metodeemner. Nye emner utvikles, følgende emner ligger nå i programmet:

• Aksjonsforskning og praksisforsning SP9250 (5 studiepoeng)
• Aktuell forskning i biblioteks- og informasjonsvitenskap, PBIB9300 (3 studiepoeng)
• Barn og unge i velferdsstaten: forståelser og forskningstilnærminger, SP9260 (5 studiepoeng)
• Interseksjonalitet: Sosiale kategoriers samspillsdynamikk, SP9230 (5 studiepoeng)
• Kritisk samhandling - samfunnvitenskapen i et samfunn i endring, PS9001 (5 studiepoeng)
• Kunnskapsdialoger i forskning, PS9700 (5 studiepoeng), undervisningsspråk spansk
• Kvalitativ metode, SP9100 (10 studiepoeng)
• Safety of journalists, PS9500 (5 studiepoeng)
• Sosial ulikhet, helse- og arbeidsinkludering: teori, forskningstilnærming og empiriske funn (SP9300)

• Formidling (inntil 2 studiepoeng). Formidling kan være følgende:

  • Paperpresentasjon på internasjonale konferanser.
  • Formidling med egen original forelesning, fire undervisningstimer (eksklusiv faktor) gir 1 studiepoeng (gjelder ikke ved pliktarbeid).
  • Forskningsopphold ved et universitet eller forskningsinstitusjon i utlandet. To ukers opphold gir 1 studiepoeng
  • Annen bruk av innovative formidlingsmetoder.

Studiepoeng for formidlingsaktiviteter tildeles etter søknad til doktorgradsutvalget.

Forskningskomponenten (doktorgradsavhandlingen)

Det sentrale ledd i doktorgraden er arbeidet med en vitenskapelig avhandling, som utgjør 150 studiepoeng. Avhandlingen kan bestå av en sammenhengende tekst (monografi) eller av flere enkelte, men tematisk relaterte artikler. Sammenstillinger av flere, mindre arbeider godtas som avhandling i den grad doktorandens selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres, og dersom det er en sammenheng mellom delene og det redegjøres for denne sammenhengen i en kappe (jf. ph.d.-forskriften ved OsloMet). Ved artikkelskriving skal avhandlingen bestå av minst tre artikler. Ved innlevering skal artiklene som danner grunnlaget for avhandlingen være innsendt og tatt til vurdering i fagfellevurdert tidsskrift. Minst én av artiklene skal være antatt for publisering. Kandidat kan ha med medforfattere på alle artikler, men må være førsteforfatter på minst tre. Hvis veileder er av den oppfatning at flere enn tre artikler må til for å sikre avhandlingens kvalitet, kan det kreves flere (jf. retningslinjer for artikkelskriving på fakultetets nettsider). Kapitler i fagfellevurderte bøker betraktes som en artikkel, men kapitler bør ikke utgjøre mer enn halvparten av det totale antallet artikler.

Bedømmelse reguleres av ph.d.-forskriften ved OsloMet §§ 6-7. Forskriften gir utfyllende bestemmelser og nærmere retningslinjer om prosedyre for bedømmelse av innlevert avhandling.

De fleste emner vil være seminarpreget med varierte undervisningsformer som veksler mellom forelesninger, diskusjoner, fremlegg av kandidater muntlig eller skriftlig og individuelle tilbakemeldinger. Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan et mindre fravær fra undervisning (inntil 20 %) godtas etter søknad. Vurderingsform i alle emner vil være essay. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert.

Dersom færre enn seks melder seg på et annonsert emne kan undervisningen bli gitt som et veiledet leseemne.

Arbeidet med doktorgradsoppgaven består av aktiv forskning under veiledning. Veiledernes oppgaver er regulert i forskriften om ph.d.-graden ved OsloMet avsnitt 3.

Hovedveilederen skal normalt komme fra programmet/fakultetet. Hvis hovedveilederen ikke er fra programmet, tildeles en medveileder fra fakultetet ved opptak. Den totale tid veileder bruker på kandidat er anslått til å være 210 timer, inkludert direkte kontakt med kandidaten, forberedelse, lesing, etterarbeid. Normal fordeling mellom hovedveileder og en medveileder er henholdsvis 140 og 70 timer. Dersom det er flere medveiledere, vil en annen fordeling gjelde. Kandidaten har rett til totalt 70 timer direkte veiledning i løpet av programmet. Ved oppstart til ph.d.-utdanning ved OsloMet formaliseres en skriftlig arbeidsavtale (B-avtalen) om veilederes og kandidatens plikter og rettigheter i opptaksperioden, jfr. ph.d.-forskriften ved OsloMet, § 2-6. Ved oppstart skal også en fremdriftsplan utarbeides mellom kandidat og veileder. 

Kandidaten og hovedveileden skal årlig levere fremdriftsrapport, jf. ph.d.-forskriften ved OsloMet, § 3-3.       

Midtveisseminar arrangeres for hver kandidat. Her presenterer kandidaten avhandlingsprosjektet sitt og mottar kommentarer fra en opponent. Veiledere og forskere i programmets forskningsmiljøer er invitert til å delta. Midtveisseminaret er en sentral arena for presentasjon av kandidatens progresjon og faglige utvikling, og representerer en viktig milepæl for kandidaten.

Programmet vil ha et årlig informasjonsseminar om innlevering og avhandling. Seminar om kappe-skriving avholdes årlig i regi av OsloMet og/eller fakultetet.  Regelmessige forskningsseminar vil bli organisert på program-, institutt- eller forskningsgruppenivå, hvor kandidaten kan delta og presentere sin egen forskning.  

Høgskolen og barnehagen er likeverdige og integrerte læringsarenaer hvor studentenes læring i praksisopplæringen er like viktig som læring på høgskolen. I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap, som utvikles i sosiale prosesser. Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg på høgskolen skal belyse ulike praksiser i barnehagen og gi mening og kontekst til teorien.

Praksisopplæringen omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisopplæringen skal studentene blant annet øve seg i samspill med barn, lede læringsprosesser med barn og endrings- og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen.

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene får øve sine muntlige og skriftlige ferdigheter og gi anledning til å drøfte ulike problemstillinger i møte med foreldre og ansatte i barnehagen. Praksisopplæringen fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisopplæringen skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Praksisopplæringen er knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene i kunnskapsområdene og relateres til studentenes erfaringsbakgrunn og kompetanse. Praksisopplæringens innhold skal gjennomføres i nært og forpliktende samarbeid mellom praksisbarnehager, praksislærere i barnehagen, studenter og faglærere på høgskolen. Det skal etableres forpliktende møteplasser mellom de ulike aktørene for planlegging og erfaringsutveksling.

Fordelingen av praksisdagene gjennom studiet skal sikre progresjon og kontinuitet. Praksisopplæringens plassering, organisering og varighet skal begrunnes ut ifra læringsutbyttebeskrivelser i kunnskapsområdene.

Vurdering

Vurdering av praksisopplæringen er fordelt mellom praksislærer i barnehagen og av høgskolens faglærere. Praksisopplæringen vurderes til bestått / ikke bestått. Det går fram av tabellen under hvem som vurderer de ulike praksisperiodene.

I heftet "Informasjon om praksisopplæringen" vil innhold, fokus og oppgaver i de enkelte praksisperiodene bli beskrevet nærmere.

Praksisfordeling

Praksisopplæringen omfatter minst 100 dager hvorav inntil 40 dager på eget arbeidssted.

1. studieår: 25 dager.

Praksisopplæringen i 1. studieår er en integrert del i kunnskapsområdene:

• Kunst, kultur og kreativitet (KKK).
• Natur, helse og bevegelse (NHB).
• Barns utvikling, lek og læring 1 (BULL 1).

2. studieår: 35 dager.

Veiledet praksisopplæring i 2. studieår består av to praksisdeler som til sammen utgjør en 35 dagers praksisperiode. Praksisdelene vurderes samlet og praksisperioden vurderes når del 2 er gjennomført i fjerde semester. Praksisopplæringen i 2. studieår er en integrert del i kunnskapsområdene:

• Natur, helse og bevegelse (NHB).
• Språk, tekst og matematikk (STM).
• Barns utvikling, lek og læring 1 (BULL 2).

3. studieår: 35 dager.

Praksisopplæringen i femte semester i 3. studieår er en integrert del i kunnskapsområdet samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE). I sjette semester er det fokus på ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid.

4. studieår:  Fem dager.

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksis

Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning og spesifisert i programplan for barnehagelærerutdanningen. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn.  I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet. (Retningslinjer for praksisopplæring ved barnehagelærerutdanningen).

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser - og etterarbeid på høgskolen er obligatorisk. Ved fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til" Ikke bestått" i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes.

Utsatt praksisopplæring

Ved nedkomst, militær verneplikt eller langvarig sykdom vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksisopplæring når den arrangeres for neste årskull.  

Progresjonsregler

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår.  Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. (Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus)

Retningslinjer for praksisopplæring

Retningslinjer for praksisopplæring er et dokument som inneholder informasjon om

• innlevering av politiattest og dokumentasjon knyttet til MRSA/TUB
• reisestøtte i praksisperioden
• tilstedeværelse på praksisstedet
• utfyllende informasjon om fravær fra praksisperioden
• utfyllende informasjon om ny og utsatt praksisperiode

Nærmere informasjon om retningslinjene, se student.hioa.no.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Formålet med arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse som beskrives i den enkelte emneplan er å gi tilstrekkelig grunnlag for å sikre at studenten får faglig oppfølging i emnets innhold og å vurdere læringsutbytteoppnåelse. 

Arbeidskrav

Studentene skal gjennomføre de angitte arbeidskrav som spesifiseres i den enkelte emneplan. Dette skal sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og oppnådd læringsutbytte. 

Arbeidskrav skal være levert/utført innen de fastsatte fristene i undervisningsplanen, hvis ikke trekkes studenten fra eksamen. 

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få utsatt frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med faglærer. Dersom studenter på bakgrunn av gyldig fravær ikke får levert og godkjent arbeidskrav innen fastsatt andregangsfrist, trekkes studenten fra eksamen og må melde seg opp til neste ordinære eksamen. 

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til en ny innlevering/utførelse. Studenten må selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke har dokumentert, gyldig årsak, får ikke gå opp til eksamen i emnet. 

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan. 

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Gjennom studiet skal studentene utvikle ferdigheter og samhandlingskompetanse som er sentrale i kunnskapsområdene. En vesentlig del av læringen er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter, erfaringsdeling, formidling og relasjonskompetanse. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom samhandling, utøving og reell dialog med blant annet medstudenter og lærere, og ved deltakelse i undervisningen. 

Hvilke aktiviteter som har krav til deltakelse framgår av den enkelte emneplanen og er spesifisert i undervisningsplanen. Ved fravær må studenten enten ta igjen undervisningen eller gjennomføre en et alternativt faglig opplegg.

Kostnader ved ekskursjon m.m.

Ekskursjoner m.m. i nærområdet/regionen kan inngå som del av undervisningen. Eventuelle kostnader knyttet til dette må dekkes av studenten.

Vurdering er et viktig element i profesjonskvalifiseringen og knyttes til arbeidskrav, eksamener og praksisopplæring. Studentene skal kunne prøves i forhold til forventet læringsutbytte.

Gjennom studiet møter studentene ulike vurderingsformer. Studenten vil prøves i både skriftlige, muntlige, digitale og praktiske vurderingsformer. De ulike vurderingsformene skal bidra til progresjon i utdanning og ivareta studenter med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og behov. Detaljerte beskrivelser av vurderingsformer framgår av den enkelte emneplan.

Underveisvurdering knyttes til forventninger og mål gitt i emnet/kunnskapsområdet som en del av læreprosessen. Slike vurderinger kan være muntlige og skriftlige, formelle og uformelle.

Det er studentenes ansvar å gjøre seg kjent med tid og sted for eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at han eller hun er meldt opp til eksamen.

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur ved de ulike vurderingene i utdanningen. Ved tilsynssensur oppnevnes en tilsynssensor som har i oppgave å evaluere emnets vurderingsprosess og/eller utarbeide kriterier eller veiledning for sensur. Evalueringen dokumenteres i en rapport hvor eventuelle forslag til endringer i vurderingsform og vurderingsprosess framkommer

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene. Vi gjør oppmerksom på at ny/utsatt eksamen som påfølger ordinær gruppeeksamen kan tilbys som individuell eksamen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barns liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre barnehagelæreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet, se student.hioa.no.

Studieprogresjon

I henhold til §3 i Den nasjonale forskriften om rammeplan for barnehagelærerutdanningen (Kunnskapsdepartementet 2012) skal pedagogikk være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsretting av utdanningen. Dette innebærer i følge merknader til forskriften at pedagogisk kunnskap skal sikre et felles integrert barnehagefaglig fundament i alle kunnskapsområdene og fordypningen og slik ivareta en gjennomgående profesjonsfaglig og vitenskapelig plattform i en helhetlig og integrert utdanning. Det understrekes videre i merknadene at pedagogikk spesielt skal bidra til studentens danningsprosess, personlige vekst og utvikling, analytiske ferdigheter, integrering av teori og praksis, innsikt i vitenskapelig tenkemåte og etisk refleksjon.

Ansvar for progresjon og profesjonsretting vil bli ivaretatt ved at sentrale aspekter fra barnehagens hverdagsliv vil bli belyst i forhold til relevante temaer i hvert av de seks kunnskapsområdene.

Rent organisatorisk vil de samme aspektene bli drøftet i lys av stadig nye faglige perspektiver. Det vil bli arrangert seminarer der barnehagens hverdagsliv skal være i fokus. Intensjonen med gjennomføring av slike seminarer er å bidra til at studentene gjennom gjentatte drøftinger av samme temaer og begreper i lys av stadig nye faglige perspektiver vil utvikle dypere forståelse av og innsikt i barnehagefaglige temaer som berører hverdagslivet i barnehagen. Gjentakelsene og gjenkjenningen vil for studentene handle om å ta del i dannelsesprosesser som kan føres videre i fordypning og arbeidet med bacheloroppgaven der kunnskapen tas i bruk i et vitenskapelig og profesjonsrettet arbeid

Progresjonsregler

• Studenter må ha bestått alle eksamener fra 1. studieår og ha oppnådd minst 70 studiepoeng ved utgangen av 2. studieår for å kunne starte i 3. studieår.
• Alle foregående praksisperioder må være bestått for å kunne begynne på nytt studieår.

Studenter som ikke tilfredsstiller progresjonsreglene får ett års opphold i ordinært studieløp for å gjennomføre manglende eksamener/veiledet praksisopplæring.