EPN-V2

M. Phil Programme in Early Childhood Education Programme description

Programme name, Norwegian
Masterstudium i barnehagekunnskap
Valid from
2025 FALL
ECTS credits
120 ECTS credits
Duration
8 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history

Introduction

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i helsesykepleie.

Target group

Flere av studiets emner har arbeidskrav i form av skriftlige oppgaver eller muntlige presentasjoner. I noen emner kan det være obligatorisk oppmøte. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter må være godkjente for at man skal kunne få avlegge eksamen. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter framgår av den enkelte emneplan.

Admission requirements

Studiet har fokus på kompetanseutvikling i yrkesdidaktikk og yrkesfaglig bredde, som grunnlag for tolkning av læreplaner og eksemplifisering av lærestoff i henhold til elevenes ulike yrkes- og utdanningsplaner. Bransjenes krav til oppdatert og relevant kompetanse hos elevene som kommer fra videregående skoler stiller krav til tett samarbeid mellom skoler, lærebedrifter og bransjer.

Yrkesfaglig bredde handler om analyse av yrker i eget utdanningsprogram for å finne yrkenes fellestrekk og særpreg. Studiet innbefatter pedagogisk bruk av digitale verktøy i undervisning og læring. Sentralt i studiet står prinsipper og metoder for yrkesretting, samt videreutvikling av egen undervisningspraksis og yrkesrelevante læringsoppgaver, slik at undervisning og læringsarbeid blir oppfattet som relevant av elevene og gir grunnlag for refleksjon og dybdelæring.

Kompetansen studentene utvikler skal gjennom studiet bidra til utvikling av kvalitet på undervisnings-, vurderings- og dokumentasjonsarbeidet som grunnlag for vurdering.

Nettverksbygging, teamarbeid og elevmedvirkning i læringsarbeidet vektlegges. Etablering av vurderingskulturer både i skoler og lærebedrifter er et prioritert utdanningspolitisk område, og har en naturlig plass i studiet.

Yrkesfagene og samfunnet er i endring, og hospitering i arbeidslivet er derfor en del av studiet. Gjennom hospiteringen skal studentene både bli kjent med yrkene som inngår i brede utdanningsprogram og bli faglig oppdatert. Å ha innsikt i hva som er dagsaktuell og framtidsrettet yrkeskompetanse er en forutsetning for å kunne gi yrkesrelevant opplæring.

Studiet omfatter også læreplananalyse, både overordnet del og fagspesifikke læreplaner, for at studentene skal kunne vurdere hvordan de tverrfaglige temaene, grunnleggende ferdigheter og de fagspesifikke kompetansemålene kan integreres på en helhetlig og interessedifferensiert måte. I tillegg til grunnlag for dybdelæring, er bruk av digitale løsninger/ny teknologi, bærekraft, kritisk tenkning, yrkesdidaktikk og vurdering sentralt for å få til yrkesrelevant opplæring i brede utdanningsprogram. Det vil derved vies stor oppmerksomhet i studiet.

Formålet med studiet er å kvalifisere for en yrkesrelevant og bærekraftig utdanning som er i henhold til nasjonale krav/retningslinjer og bransjenes krav til kompetanse. Studentenes egne erfaringer og kunnskaper danner grunnlag for videreutvikling av ny kompetanse. I tillegg til utvikling av denne egenkompetansen, skal studiet bidra til organisasjonsutvikling og endringer av praksis på egen arbeidsplass. Kunnskapsdeling med medstudenter og kollegaer er derved gjennomgående i studiet.. Studiet omfatter programfagene og yrkesfaglig fordypning, og hvordan vi kan samarbeide med arbeidslivet for å utvikle og gjennomføre en dagsaktuell og framtidsrettet opplæring.

Learning outcomes

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høgskoler og i Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Det avholdes eksamen i hvert emne, og det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene hvilken vurderingsform, vurderingsuttrykk og sensorordning som benyttes for det enkelte emne.

Kalkulatorreglement

Der kalkulator er oppgitt som tillatt hjelpemiddel i emneplan, gjelder følgende regler for bruk av fysisk kalkulator:

  • Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat
  • Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter
  • Kalkulatoren tillates ikke koblet på strømnett
  • Kalkulatoren skal ikke avgi lyd
  • Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv.

Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt blir dette å regne som fusk/forsøk på fusk. Se retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved OsloMet.

Det er ikke tilgjengelig noen oversikt over tillatte eller forbudte kalkulatormodeller. Spørsmål kan rettes til de aktuelle faglærerne.

Content and structure

Master i barnehagekunnskap består av tre obligatoriske emner og fire valgemner, alle på 15 studiepoeng, samt masteroppgaven.

De tre obligatoriske emnene skal gi studentene et felles faglig fundament og en tydelig progresjon gjennom studieprogrammet. I det første obligatoriske emnet MBH4410 Barnehagepedagogiske grunnlagsspørsmål får studentene avansert kunnskap om barnehagefaglige og pedagogiske grunnlagsspørsmål, og emnet fungerer som et kunnskapsgrunnlag som videreutvikles gjennom masterutdanningen. Det andre obligatoriske emnet MBH4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder gir en bred oversikt over ulike vitenskapsteoretiske retninger, forskningsetikk og metodiske tilnærminger som benyttes i barnehageforskningen. Det tredje obligatoriske emnet MBH4460 Forskningsdesign og metodologi utdyper forståelsen av sammenhengen mellom vitenskapsteori og metodiske tilnærminger, og studentene vil i dette emnet utvikle spesialisert kompetanse i forskningsdesign, forskningsmetodologi og forskerrollen i barnehageforskningen.

De fire valgemnene MBH4420 Mangfold og bærekraft i barnehagen, MBH4430 Barnehageledelse, organisasjon og profesjon, MBH4440 Hverdagsliv i barnehagen – pedagogikk, estetikk og lek, samt MBH4450 Pedagogisk ledelse, veiledning og kompetanseutvikling i barnehagen, gir studentene mulighet til å fordype seg i barnehagepedagogiske spørsmål og temaer.

Masteroppgaven er en fordypning i aktuelle temaer innen barnehagekunnskap.

Studieprogrammet kan tas på heltid over to år eller deltid over fire år. Deltidsstudenter følger emner og undervisning sammen med heltidsstudenter, men med en annen progresjon.

Studiets oppbygging for deltidsstudenter

Første semester består av et obligatorisk emne.

  • Obligatorisk emne 1: MBH4410 Barnehagepedagogiske grunnlagsspørsmål (15 studiepoeng)

Andre semester består av et obligatorisk emne.

  • Obligatorisk emne 2: MBH4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 studiepoeng)

Tredje semester består av valg mellom to emner.

  • Valgemne 1: MBH4420 Mangfold og bærekraft i barnehagen (15 studiepoeng)
  • Valgemne 2: MBH4430 Barnehageledelse, organisasjon og profesjon (15 studiepoeng)

Fjerde semester består av valg mellom to emner. I tillegg utarbeidedes prosjektskissen til masteroppgaven dette semesteret.

  • Valgemne 3: MBH4440 Hverdagsliv i barnehagen – pedagogikk, estetikk og lek (15 studiepoeng)
  • Valgemne 4: MBH4450 Pedagogisk ledelse, veiledning og kompetanseutvikling i barnehagen (15 studiepoeng)

Femte semester består av et obligatorisk emne. I tillegg utarbeides prosjektskissen til masteroppgaven dette semesteret.

  • Obligatorisk emne 3: MBH4460 Forskningsdesign og metodologi (15 studiepoeng)
  • MBD5903 Masteroppgave (45 studiepoeng)

Femte, sjette, sjuende og åttende semester består av masteroppgaven. Gjennom arbeidet med masteroppgaven skal studentene dokumentere selvstendig fordypning i et valgt område innenfor barnehagekunnskap. Studentene får erfaring med å utvikle et forskningsdesign og anvende forskningsmetodiske tilnærminger, samt innsikt i vitenskapsteoretiske og forskningsetiske problemstillinger.

  • MBD5903 Masteroppgave (45 studiepoeng)
Optional course Spans multiple semesters

1st year of study

2. semester

2nd year of study

Selective Subjects

Selective Subjects

Selective Subjects

Selective Subjects

3rd year of study

5. semester

6. semester

4th year of study

7. semester

8. semester

Teaching and learning methods

Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglige utdanningsprogram eller har ansvar for lærlinger og som ønsker å

  • videreutvikle egen yrkesfaglig breddekompetanse
  • styrke sin kompetanse for å undervise på Vg1- og brede Vg2-tilbud i videregående skole

Internationalisation

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

  • minimum 80 % tilstedeværelse på ferdighetstrening, seminarer og timeplanlagt gruppearbeid
  • skriftlig oppgave på inntil 1500 ord i gruppe på maks 5 studenter med muntlig presentasjon av oppgaven
  • gjennomført og bestått digital flervalgstest, med tre forsøk innen en uke

Work requirements

This master's degree programme gives students a broad understanding of global social and health problems and in-depth knowledge of the fields of social and health care systems. All the courses are designed from a broad international perspective, reflected in the curriculum. Class discussion, work requirements, group work and examinations will reflect the international orientation of the courses.

Students have the opportunity to travel abroad in the third semester of the programme. Students are encouraged to collect data for their thesis while they are abroad or in their home country.

The faculty has many partner organisations abroad which will be able to assist students with data collection and analysis. Students can also choose three elective topics to be taken in an institution outside of the programme. Courses taken outside of the programme must be approved by the programme coordinator before semester start.

Information regarding studies and data collection abroad will be disseminated during the first two semesters.

Assessment

Opptak og rangering av søkere skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

Det er felles opptak til studieretningene Finansiell økonomi, Strategi, organisasjon og ledelse og Økonomisk analyse, men eget opptak til studieretning regnskap og revisjon – MRR.

Opptakskravet er det samme for studieretning regnskap og revisjon – MRR, og for de andre studieretningene. Det kreves fullført bachelorgrad i økonomi og administrasjon, bachelorgrad i regnskap og revisjon eller tilsvarende bachelorgrad, med gjennomsnittskarakter C eller bedre. For at graden skal regnes som tilsvarende og oppfylle opptakskravet, må den tilfredsstille minimumskravene i den nasjonale planen for bachelor i økonomi og administrasjon (vedtatt 2018), herunder 120 studiepoeng i økonomisk-administrative fag med blant annet:

• minst 30 studiepoeng bedriftsøkonomiske fag,

• minst 30 studiepoeng administrative fag,

• minst 15 studiepoeng samfunnsøkonomiske fag,

• minst 20 studiepoeng metodefag, og

• minst 7,5 studiepoeng etikk, samfunnsansvar og bærekraft

Minimumskravene i sin helhet fremgår av UHRs nettside. De økonomisk-administrative kravene må inngå i selve bachelorgraden for at den skal oppfylle minimumskravene. Det tillates maksimalt at man har tatt to av emnene utenom selve bachelorgraden.

Studenter som er tatt opp til det 5-årige studieløpet i økonomi og administrasjon ved OsloMet, søker ikke opptak til det 2-årige masterstudiet, men går direkte videre på masterdelen under forutsetning av at bachelordelen er fullført og bestått. Unntak: Det er viktig å merke seg at de som vil ta studieretning regnskap og revisjon (MRR) ikke går direkte videre til masterdelen. Disse må søke eget opptak til det 2-årige masterstudiet, studieretning regnskap og revisjon - MRR, og konkurrerer om studieplassene sammen med øvrige søkere til studiet på bakgrunn av karakterene fra bachelorstudiet. Ved aksept av tilbud, mister man plassen på det 5-årige studiet.

Programplanen er utarbeidet i tråd med vilkår for bruk av siviløkonomtittelen, vedtatt av UHR-økonomi og administrasjon.

Bachelorgrad tatt i land utenfor Norge må være på minimum 3 år utover kravet for å oppnå generell studiekompetanse i Norge. For søkere med bachelorgrad som er tatt utenfor Norden kreves det bestått enten GMAT fokus- eller GRE-test. Testen må være avlagt innenfor de siste 4 årene. Det kreves minimum 555 poeng på testen GMAT fokus. Som en overgangsordning, for søkere som har tidligere versjon av GMAT avlagt innenfor de siste 4 årene, vil også denne testen godkjennes, med minimum 600 poeng. Ved GRE-testen kreves det minimum 152 poeng på den kvantitative delen (ny skala).

Other information

Studiet består av to emner á 15 studiepoeng.

  • Emne YPDF6100/YPDFO6100: Emnet omhandler prinsipper og metoder for yrkesrelevant og yrkesdifferensiert opplæring, basert på nytt kompetansebegrep og andre føringer i fagfornyelsen. Videreutvikling av egen undervisningspraksis og å utvikle yrkesrelevante læringsoppgaver med vurderingskriterier er sentralt i studiet.
  • Emne YPDF6200/YPDFO6200: Emnet legger vekt på å utvikle kvaliteten av undervisnings-, vurderings- og dokumentasjonsarbeidet. Nettverksbygging, ny teknologi, bærekraft, teamarbeid og elevens medvirkning i læringsarbeidet vektlegges.

Faglige innholdsmomenter gjennom hele studiet

  • Yrkesdidaktikk spesielt rettet mot yrkesdifferensiering, veiledning og vurdering.
  • Yrkesdidaktikk som grunnlag for tilpasset og yrkesrelevant opplæring for elever med ulike utdanningsplaner.
  • Analyse av yrkene i utdanningsprogrammene som grunnlag for valg av innhold i Vg1 og brede Vg2. Valgene skal sikre relevant og meningsfull utdanning for alle elever.
  • Kompetanse i læreplananalyse, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av faglig arbeid og yrkesrelevant opplæring.

Grunngrunnleggende fokusområder i studiet

  • Praksisbasert og virkelighetsnær videreutdanning, basert på skolens virksomhet og den enkelte students behov for kompetanse for å undervise på brede Vg1 og Vg2 programfag i den videregående skole. Studiet skal være fleksibelt tilpasset den enkelte students kompetansebehov og arbeidssituasjon. Studiesamlingenes innhold baseres på skolens årssyklus og innholdet i studieplanene belyses med utgangspunkt i skolens aktiviteter. Studentene får dermed arbeide med å videreutvikle sin kompetanse knyttet til den daglige praksis ved skolen. Den opplæringen studentene skal tilrettelegge for og lede, er forankret i de yrkene som inngår i utdanningsprogrammet og elevenes fremtidige yrkesvalg. Den yrkesdidaktiske tilnærmingen betyr her at studiet er forankret i de to praksisfeltene, yrkesfaglærerprofesjonen og elevenes fremtidige fagarbeid.
  • Yrkesfaglig praksis i bedrifter eller virksomheter som er naturlige for opplæringen i utdanningsprogrammet. Studentene skal gjennomføre og dokumentere praksis fra virksomheter innenfor de yrkene eller et utvalg av yrkene som inngår i utdanningsprogrammet de underviser i. Dette skal danne grunnlag for å analysere fellestrekk og særtrekk yrkene imellom, og de skal få innsyn i de ulike yrkenes arbeidsprosesser, bruk av teknikker, materialer og råstoff. Studentene skal gjennom praksis med tilhørende oppgaver opparbeide kompetanse i å veilede elever til å ta rett yrkesvalg. De skal også kunne lage varierte undervisningsopplegg og oppgaver tilpasset alle yrkene som inngår i utdanningsprogrammet. Et annet viktig mål med praksis er at studentene etablerer et nettverk av yrkesutøvere som kan brukes i samarbeid skole og bedrift (prosjekt til fordypning og felles programfag).
  • Utvikling av god hverdagsdokumentasjon. Studiet baseres på aktiv utvikling og bruk av hverdagsdokumentasjon fra skolehverdagen der det å få reell innsikt i students utvikling av det daglige undervisnings-, vurderings- og læringsarbeid står sentralt. Bruk og utvikling av hverdagsdokumentasjon har flere mål, blant annet:
  • Gi innsikt i yrkesfaglærerstudentens læringsarbeid som grunnlag for veiledning og vurdering.
  • Studenten får utviklet kompetanse i dokumentasjon som han/hun har behov for i sin lærerhverdag (ikke bare rapporter og artikler).
  • Forenkle arbeidet med dokumentasjon.
  • Gi høgskolen innsikt i studentens daglige arbeid på skolen knyttet til det å lage oppgaver, hvordan de gir framovermeldinger og arbeider med vurdering generelt (vurdering for og av læring), hvordan de arbeider med elevmedvirkning, hvordan de samarbeider med kolleger for å få til yrkesretting av fellesfag og programfag, hvordan de integrerer grunnleggende ferdigheter osv.
  • Gi universitetet bedre grunnlag for vurdering av studentens videreutvikling av egen lærerkompetanse.
  • Yrkesfaglærernes hverdagsdokumentasjon som både viser lærernes undervisning og det som elevene har arbeidet med, skal i stor grad erstatte rapporter i form av fortellinger om undervisning og læring. De skal lære å arbeide systematisk med utvikling av egen undervisning, og lære å bidra til utvikling av egen arbeidsplass, samt tilrettelegging og fagutvikling i et samfunnsperspektiv.