One-year Programme in Archival Science Programme description

Årsstudium i arkivvitenskap gir teoretisk, metodisk og teknisk kunnskap i arkivfag. Studiet kvalifiserer til arbeid i alle virksomheter som skal håndtere informasjonsflyt og dokumentere aktiviteter, både i privat og offentlig sektor. Det er en sterk sammenheng mellom studiets forskjellige deler.

Studiet tilbys på deltid over to år, med fire samlinger per semester.

Årstudiet i arkivvitenskap retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for arbeid innen arkiv i offentlige og private organisasjoner og institusjoner, og for tilsatte innen feltet.

For å bli tatt opp til årsstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering.

Kunnskaper

En kandidat med fullført utdanning fra årsstudiet i arkivvitenskap:

• har grunnleggende kunnskap om arkivfagets sentrale temaer og problemstillinger, og om de teorier, metoder, hjelpemidler og verktøy som anvendes

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning fra årsstudiet i arkivvitenskap:

• kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen arkivfeltet
• har grunnleggende ferdigheter som kvalifiserer for profesjonsutøvelse innen arkivsektorens ulike deler og i virksomheter der arkivfaglige oppgaver inngår

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning fra årsstudiet i arkivvitenskap:

• har evne til analytisk tenking og refleksjon
• kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
• kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige og muntlige sjangre
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• har kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet

Studiet består av fire obligatoriske arkivfaglige emner, og tilbys på deltid. Nærmere informasjon om innholdet i de enkelte emner framgår av emnebeskrivelsene under. Studiets oppbygging kan framstilles skjematisk på følgende måte:

Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsmåter kan være forelesninger, diskusjoner, selvstudium, studiebesøk, studentpresentasjoner, gruppearbeid og oppgaver. Undervisningen er lagt opp som ukesamlinger, fire samlinger i semesteret.

Omfanget av de enkelte arbeidskravene vil variere med oppgavens tema. Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer, før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Ved underkjenning av arbeidskrav vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil kandidaten bli trukket fra eksamen.

Vurdering og sensur foregår i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Hvert emne blir avsluttet med eksamen i ulike former. Nærmere beskrivelse av vurderingsformen i de enkelte emner framgår av presentasjonen av hvert enkelt emne.

Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme vurderingskriteriene. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et tilfeldig utvalg på 25 prosent av oppgavene blir også vurdert av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor, danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.

Til eksamen vil kandidatene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Etter fullført studium får studenten tildelt en karakterutskrift.