FM2100 Buildings, Infrastructures and FM (Hard FM) Course description

De fleste organisasjoners virksomhet finner fortsatt sted i bygninger og fysisk eiendom, selv om det har blitt utviklet informasjonsteknologi som har gjort det mulig og mer vanlig med stedsuavhengig- og mobilt arbeid. For tiden skjer det også en svært rask utvikling av areal-, energieffektive og «smarte» bygg, herunder bygningsinformasjonsmodeller (BIM) og tekniske systemer som bidrar til mer kostnadseffektiv og bærekraftig forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av bygninger. Dette emnet gir en grunnleggende forståelse av bygninger og deres viktigste tekniske systemer og hvordan bygninger, arealdisponering, teknisk infrastruktur og Facility Management kan bidra til en organisasjons formåls- og kostnadseffektivitet og til organisasjonens økonomiske-, sosiale- og miljømessige bærekraft.

FM2000 Facility Management (FM) og serviceledelse eller tilsvarende.

Ingen forkunnskapskrav.

Kunnskaper

Studenten har

• kjennskap til ulike typer bygninger, overflatematerialer og bygningers viktigste tekniske systemer
• kjennskap til hva som definerer en organisasjons behov for bygninger, arealer, arbeidsplasser og teknisk infrastruktur
• kjennskap til romprogrammering, universell utforming og ergonomi på arbeidsplasser
• kjennskap til bygningsinformasjonsmodeller (BIM) og hvordan samarbeide med byggherrer, arkitekter og ingeniører for å legge til rette for formåls-, kostnadseffektiv, innemiljømessig gunstig og bærekraftig forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av bygninger, arealer og teknisk infrastruktur
• kjennskap til FDV-programvare og anlegg for sentral styring av drift i bygninger
• kunnskap om premisser for driftsvennlige løsninger i bygg
• kjennskap til relevante standarder for hard FM
• kunnskap om tilstandsanalyser, tilstandskoder, livsløpsanalyser, og levetidskostnadsberegninger (LCC)
• kunnskap om bærekraft, miljøsertifisering og miljøstyring
• kjennskap til lover, forskrifter og standarder som legger premisser for bruk, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygninger, arealer og arbeidsplasser.

Ferdigheter

Studentene kan

• anvende faglig kunnskap for å planlegge og gjennomføre kostnadseffektiv og bærekraftig arealdisponering og drift i bygg
• anvende faglig kunnskap for å skape funksjonelle og helhetlige arealer
• anvende faglig kunnskap for å organisere og lede tjenester innen FM for bærekraftig FDVU, og service til brukerne (S) i tråd med organisasjonens mål og strategier (FDVUS)
• anvende faglig kunnskap for å vurdere de økonomiske- og miljømessige konsekvensene av valgte løsninger i bygninger.

Generell kompetanse

Studenten kan

• formidle sentralt fagstoff som begrunner ulike anbefalinger og valg i bygg og bruk av bygg
• se emnet i en større sammenheng i et samfunnsmessig perspektiv
• reflektere kritisk over egen faglig utøvelse av forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling
• utveksle synspunkter og erfaringer med andre fagpersoner om bygg og bruk av bygg og har evnen til kritisk refleksjon og kan dermed bidra til utvikling av god praksis.

Bachelorstudiet i radiografi er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til en bachelorgrad i radiografi (Bachelor in Radiography) og gir grunnlag for autorisasjon som radiograf i henhold til lov om helsepersonell. Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for radiografutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet).

Formålet med radiografutdanningen er å utdanne ansvarsbevisste, reflekterte og faglig kompetente radiografer, som selvstendig og i samarbeid med andre utøver radiografi. Utdanningen skal være kunnskapsbasert, profesjonsrettet og praksisnær, og i tråd med samfunnsmessig, vitenskapelig og teknologisk utvikling.

En radiograf anvender høyteknologisk bildedannende medisinsk utstyr for sikker diagnostikk og behandling. En annen sentral oppgave radiografen har er å vurdere kvalitet, ivareta strålevern og pasientsikkerhet, samt arbeide med å optimalisere prosedyrer.

Radiografi er sammensatt av flere fagområder der kombinasjonen av disse utgjør fagets kjerne. Med kompetanse innen anatomi, patologi, fysikk, helseteknologi, innovasjon, pasientomsorg og kommunikasjon, skal radiografen sikre bildediagnostiske undersøkelser og behandling av høy kvalitet. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet.

Radiografer møter mennesker med ulike sykdomstilstander, skader og funksjonsnivå, og, ulik sosial og kulturell bakgrunn. Radiografer har plikt til å ivareta alle individers rett til likeverdige tjenester.

Radiografutdanningen ved OsloMet legger spesielt vekt på Computer Tomografi (CT), der et større emne innen CT inngår i andre semester. I tillegg tilbys det et internasjonalt emne innen Fordypning i CT og digital helseteknologi i siste semester.

Relevans for arbeidslivRadiografer jobber med mennesker i alle aldre innenfor offentlige og private institusjoner, eksempelvis bildediagnostiske avdelinger på sykehus, private røntgeninstitutter og avdelinger for stråleterapi. Radiografer jobber også innen industri, hos leverandører av medisinsk teknisk utstyr, legemiddelindustrien og ved universiteter og høgskoler.

Relevans for videre utdanning

En Bachelorgrad i radiografi kvalifiserer for opptak til flere videreutdanninger og masterstudier innen helsefag. Særlig relevant er masterstudiet i helse og teknologi ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Det kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning. I forbindelse med opptak til radiografutdanningen må søkere fremlegge politiattest.

Bruk av plagg som dekker ansiktet er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksisstudier må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

For opptak på grunnlag av realkompetanse

Krav til alle realkompetansesøkere

• Søker må være 25 år eller eldre
• Søker kan ikke ha generell studiekompetanse

Krav til yrkespraksis

• Søker må dokumentere minimum fem års fulltids yrkespraksis innenfor helse-, omsorg-, sosialsektor eller tilsvarende
• I praksisen må søker ha arbeidet med pasienter, elever eller klienter

Fagkrav

• Norsk 393 årstimer
• Engelsk 140 årstimer
• Matematikk 224 årstimer

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i radiografi følgende samlede læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• kjennskap til radiografifagets historie, utvikling, egenart og plass i samfunnet
• bred kunnskap innen anatomi, fysiologi og patologi, biokjemi, mikrobiologi, farmakologi, fysikk og helseteknologi
• bred digital kompetanse inkludert medisinske bilde- og informasjonssystemer, informasjonsoverføring, bildelagring og kommunikasjonsplattformer
• bred kunnskap om bildedannelse og sikkerhet innen konvensjonell røntgen, Computer Tomografi (CT) og Magnetisk Resonans (MR)
• grunnleggende kunnskap om andre fagområder som stråleterapi, nukleærmedisin/PET (Positron Emisjons Tomografi), intervensjonsradiografi og mammografi, samt metoder for bildedannelse, sikkerhet og behandling
• bred kunnskap om stråling og strålevern relatert til mennesker og miljø
• kunnskap om sosiale og helsemessige utfordringer i befolkningen
• kunnskap om relevante etiske teorier og yrkesetiske retningslinjer for radiografer.
• kunnskap om kommunikasjons- og veiledningsteorier og metoder, og kan forstå betydningen dette har for kommunikasjon og relasjonsbygging
• kunnskap om vitenskapsteori, kunnskapsbasert praksis som metode, forskningsprosessen, og forskningsetikk
• kunnskap om helse- og velferdssystemet og likeverdige helsetjenester i et folkehelseperspektiv
• kunnskap om gjeldende lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse, nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Kandidaten kan

• anvende kunnskap innen fysikk, apparatlære og bildebehandlingsteknikker for å optimalisere bildediagnostiske undersøkelser og bidra i kvalitetskontroller
• anvende tilpasset kommunikasjon, pasientomsorg og risikovurdering i forhold til den enkelte pasient, pårørende og ansatt
• anvende praktisk strålevern
• iverksette nødvendige akuttmedisinske tiltak som hjerte-lungeredning
• anvende kunnskapsbasert praksis
• innhente, kritisk vurdere og henvise til informasjon, vitenskapelig faglitteratur og etiske problemstillinger, samt fremstille dette slik at det belyser radiografifaglige problemstillinger.
• samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt og identifisere behov for tverrsektorielt samarbeid på tvers av virksomheter og nivåer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere bildediagnostiske prosedyrer ut ifra henvisning, berettigelse og pasientens kliniske tilstand, selvstendig og i tverrfaglig samarbeid.
• kan identifisere og diskutere radiografifaglige problemstillinger og derigjennom bidra til kvalitetsutvikling av praksis
• har innsikt i og kan bistå i utviklingen og implementeringen av teknologi både på individ- og systemnivå
• har innsikt i faktorer som bidrar til god folkehelse overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet
• har innsikt i oppbygning og virkemåte for medisinsk teknisk utstyr som brukes ved bildediagnostiske undersøkelser og behandling og ta ansvar for sikker strålebruk og optimalisering
• kan reflektere over egen profesjon i relasjon til samfunnets behov, og delta aktivt i faglig aktuelle samfunnsdebatter, samt formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig
• har innsikt i profesjonens historie og utøvelse nasjonalt og internasjonalt

Gradert skala A-F.

Hver besvarelse vurderes av en ekstern og en intern sensor.