SFF4100 Forskningsmetode og design Emneplan

Emnet inneholder to moduler, kvalitative og kvantitative design. Det omfatter kunnskap om ulike tilnærminger innenfor samfunnsvitenskapelig forskningsmetode, ulike typer forskningsspørsmål, sammenhengen mellom forskningsspørsmål og forskningsdesign, kvalitetskrav til henholdsvis kvantitative og kvalitative studier, og forskningsetiske problemstillinger.

Modulen kvantitative design og statistikk omfatter tverrsnittsdesign, tidsdesign, eksperiment og komparativ forskningsdesign; surveymetoden; univariat, bivariat og enkelte former for multivariat dataanalyse (vist ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS/PASW); samt forhold som kan påvirke validiteten og reliabiliteten i en undersøkelse.

Modulen kvalitative design omfatter ulike metoder for produksjon av et empirisk materiale, som intervju, fokusgruppe og observasjon/feltarbeid, bearbeiding og analyse av kvalitativt materiale, ulike analyseperspektiver, som diskursanalyse og narrativ analyse, formidling av resultater og generaliseringsmuligheter av kunnskap fra kvalitative studier.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter å ha fullført emnet har kandidatene følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studentene har

• inngående kunnskap om kvalitative og kvantitative design og hvilken type kunnskap disse kan bidra med
• avansert kunnskap om ulike metoder for å skape/framskaffe et empirisk materiale, som survey, registerdata, intervju, observasjon/feltarbeid, fokusgruppe, tekst/dokumenter
• avansert kunnskap om ulike analysetradisjoner innenfor kvalitativ og kvantitativ metode
• inngående kunnskap om kvalitetsvurdering innenfor kvalitativ og kvantitativ tradisjon
• innsikt i generaliseringsmuligheter av resultater fra kvantitative og kvalitative studier
• avansert kunnskap om formidling av resultater
• inngående kunnskap om forholdet mellom teori og empiri i empiriske studier

Ferdigheter

Studentene kan

• reflektere metodologisk rundt sammenhengen mellom forskningsspørsmål og design
• utvikle forskningsdesign for sin masteroppgave i forhold til eget forskningsspørsmål
• anvende grunnleggende kvantitative analyseteknikker og tolke resultater fra disse
• utvikle kvalitative analysemodeller med utgangspunkt i teori og empiri
• reflektere metodologisk rundt sammenhengen mellom forskningsdesign og kunnskapspåstander
• tilegne seg fordypet kunnskap om valgt metodologisk tilnærming i eget masterprosjekt
• reflektere metodologisk og kritisk over annen forskningslitteratur
• vurdere forskningsetiske spørsmål i forbindelse med eget masterprosjekt
• vurdere hvilke spørsmål som kan undersøkes empirisk

Generell kompetanse

Studentene

• er kjent med og kan reflektere kritisk over ulike konsekvenser av forskning
• kan bruke etisk skjønn i forhold til egen rolle som forsker og hvordan datainnsamling kan virke intervenerende i menneskers liv
• kjenner til og kan forholde seg til etiske forskrifter som; korrekt og fullstendig kildeinformasjon, informantanonymisering, konfidensialitet, forskeransvar

Emnet går over ett semester. Undervisningen veksler mellom forelesninger av faglærere og eventuelle gjesteforelesere, seminarundervisning på datarom, diskusjoner og gruppearbeid. Det tilbys gruppeveiledning.

Studentene skal lage en prosjektbeskrivelse for sin planlagte masteroppgave. Foruten å gi begrunnelse for tema, skal de formulere en problemstilling og utdype den metodologiske tilnærmingen til masteroppgaven, dvs. utvikle design for en empirisk undersøkelse. Forskningsetiske spørsmål skal drøftes. Metodepensum må brukes i oppgaven. Studentene tilbys gruppeveiledning underveis i arbeidet med prosjektbeskrivelsen, og får individuell tilbakemelding på prosjektbeskrivelsen. Arbeidskravet må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Ved ikke godkjent er det mulighet til å forbedre prosjektbeskrivelsen en gang.

Prosjektbeskrivelsen skal ha et omfang på maksimalt 10 sider. På bakgrunn av godkjent prosjektbeskrivelse tildeles veileder til arbeidet med masteroppgaven.

Studentene skal ha en 6 timer skriftlig eksamen under tilsyn.

Ingen. Det er anledning til å søke om å bruke tospråklig ordbok.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Et uttrekk på 25 prosent av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.