EPN

OAS4400 Forskningsmetode og vitenskapsteori Emneplan

Engelsk emnenavn
Research Methods and Theory of Science
Studieprogram
Masterstudium i offentlig administrasjon og styring
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2018/2019
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Emnet gir inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske grunnlagsproblemer og de ulike fasene i forskningsprosessen. Studentene skal også tilegne seg den kunnskap og de ferdigheter som kreves for å planlegge og gjennomføre en masteroppgave i offentlig administrasjon og styring. Studentene skal også kunne forholde seg til internasjonal forskning.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Emnet forutsetter grunnleggende kunnskaper om forskningsmetode og vitenskapsteori tilsvarende emnet BAL2200 Forskningsmetoder og vitenskapsteori.

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studenten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og kompetanse:

Kunnskap:

Studenten har:

  • inngående kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner og posisjoner

  • inngående kunnskap om ulike kvalitative og kvantitative forskningsdesign

  • inngående kunnskap om ulike metoder for innsamling og analyse av kvalitative forskningsdata

  • inngående kunnskap om ulike metoder for innsamling analyse av kvantitative forskningsdata, herunder mulitvariate metoder som multippel regresjonsanalyse, logistisk regresjonsanalyse og faktoranalyse 

  • inngående kunnskap om å vurdere datas relevans og pålitelighet

 

 

Ferdigheter:

Studenten kan:

  • formulere problemstillinger og relatere dem til metodevalg

  • analysere kvalitative og kvantitative data for å besvare problemstillinger

  • anvende relevant vitenskapsteori, annen teori og metoder i masteroppgaven

  • anvende kvalitative og kvantitative analyser, og tolke resultatene fra disse

  • anvende relevante multivariate analysemetoder og tolke resultatene av disse

  • gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt i form av en masteroppgave under veiledning og i samsvar med gjeldende forskningsetiske normer

 

Generell kompetanse:

  • vurdere etiske problemer som kan oppstå i forskning og ved bruk av forskningsresultater

  • identifisere og vurdere relevante problemstillinger knyttet til vitenskapsteori og forskningsmetode

  • tolke og formidle resultater fra empiriske undersøkelser
  • anvende kunnskaper og ferdigheter i innhenting og analyse av aktuelle datakilder
  • vurdere kvaliteten på aktuell forskning
  • kommunisere om metodiske samfunnsvitenskapelige problemstillinger med spesialister og til allmennheten

Innhold

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen gjennomføres med forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner, gruppearbeid og seminarer.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Det er to arbeidskrav i emnet. Det første arbeidskravet er et individuelt notat i vitenskapsteori med selvvalgt problemstilling ut fra pensum. Notatet skal være på 6-8 sider og vurderes til godkjent-ikke godkjent. Hvis notatet ikke godkjennes, må det forbedres innen en gitt frist, gitt av faglærer. Notatet må være godkjent før man kan avlegge eksamen.

Det andre arbeidskravet innebærer at studentene skal levere et notat på 8-10 sider med selvvalgt tema. Dette skal omfatte både kvantitative, kvalitative og vitenskapsteoretiske problemstillinger. Formålet med arbeidskravet er å gi studentene trening i å reflektere rundt vitenskapsteoriens betydning for forskning, og praktisk anvendelse av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Notatet kan skrives individuelt eller i grupper på to, etter avtale med faglærer. Notatet godkjennes av faglærer. Hvis notatet ikke godkjennes, må det forbedres innen en gitt frist, gitt av faglærer. Notatet må være godkjent før man kan avlegge eksamen.

Vurdering og eksamen

Skriftlig skoleeksamen på 6 timer.

Hjelpemidler ved eksamen

Det er ikke tillatt med hjelpemidler på skoleeksamen.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Sensorordning

Alle besvarelser vurderes av intern sensor. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Ekstern sensor skal også benyttes ved tvil om besvarelser er bestått. Karakterene på besvarelsene som er vurdert av ekstern og intern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering av alle eksamensbesvarelsene.

Emneansvarlig

Per Arne Tufte