ERGOPRA2 Praksis - psykisk helse: behandling og re-/habilitering Emneplan

Ergoterapeuter bistår personer med psykiske helseproblemer slik at de kan delta i aktiviteter som er viktige i hverdags- og arbeidsliv. Arbeidet foregår både i psykiatrisk spesialisthelsetjeneste og innen psykisk helsearbeid i kommunene, og det krever samarbeid og kommunikasjon med brukere, pårørende, medarbeidere og andre aktuelle instanser. Gjennom systematisk arbeid og metodisk bruk av aktivitet bidrar ergoterapeuter til å fremme aktivitet og deltakelse. Ergoterapi skal ha en kunnskapsbasert tilnærming. 

Emnet består av praksisstudier innenfor området psykisk helse. Temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder fra tidligere emner, spesielt fra emne ERGO2000, danner grunnlaget for utvikling av ny teoretisk og praktisk kunnskap som relevant på det enkelte praksissted.  Refleksjon over praksis og klinisk resonnering skal bidra til både personlig og faglig utvikling og styrke yrkesidentitet, innsikt og kunnskap.

Halve studentkullet tar emne ERGOPRA1 før ERGOPRA 2, mens den andre halvparten tar ERGOPRA2 før ERGOPRA1. Læringsutbyttene i disse to emnene må sees i sammenheng, ettersom det har stor betydning om ERGOPRA1 tas før ERGOPRA2 eller omvendt. Det forventes en progresjon fra første til andre praksisperiode, som fremgår av læringsutbyttebeskrivelsene nedenfor

Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen, angitt i studiepoeng:

• Rehabiliterende arbeid (9 stp.).
• Habiliterende arbeid (2 stp.).
• Behandlende arbeid (3 stp.).
• Etikk (1 stp.).

• Bestått første studieår.
• Gjennomført førstehjelpskurs, i løpet av de siste 3 år.
• Dersom studenten tar ERGOPRA1 før ERGOPRA2, må i tillegg ERGOPRA1 være bestått før studenten kan påbegynne dette emnet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive ergoterapiens plassering innenfor praksisstedets rammer og organisering på ulike nivåer
• kan redegjøre for hvordan organisatoriske og strukturelle forhold virker inn på ergoterapiens virksomhet på praksisstedet (vår)
• har kunnskap om aktuelle brukergrupper, problemstillinger og ergoterapifaglige metoder ved praksisstedet

Ferdigheter

Studenten kan

• reflektere over innholdet i tilbudet som blir gitt på praksisstedet
• anvende klientsentrert tilnærming
• kommunisere terapeutisk i møte med bruker
• anvende og dokumentere ergoterapeutiske arbeidsprosesser
• anvende fagspesifikke metoder og verktøy innenfor kartlegging og behandling på praksisstedet
• anvende og begrunne metodisk bruk av aktivitet basert på aktivitetsanalyse
• søke opp og anvende faglitteratur og pensum i forhold til aktuelle pasienter/brukere og problemstillinger ved praksisstedet
• søke opp og formidle vitenskapelige artikler med relevans for praksistedet (høst)
• søke opp, formidle og kritisk vurdere vitenskapelige artikler med relevans for praksisstedet (vår)
• diskutere teori, praksis og etikk ved å bruke klinisk resonnering (høst)
• anvende teori, praksis og etikk ved å bruke klinisk resonnering (vår)
• ­reflektere over egen fagutøvelse og vise evne til å korrigere terapeutisk tilnærming i tråd med veiledning (høst)
• ­kritisk vurdere egen fagutøvelse, vise evne til å korrigere terapeutisk tilnærming i tråd med veiledning samt identifisere eget utviklingsbehov (vår)

Generell kompetanse

Studenten kan

• identifisere faglige og etiske problemstillinger og dilemmaer (høst)
• identifisere og reflektere over faglige og etiske problemstillinger og dilemmaer (vår)
• praktisere i henhold til yrkesetiske retningslinjer og gjeldende lover
• ta ansvar, vise initiativ, samarbeidskompetanse og selvstendighet i praksis og for egen læring
• dokumentere og formidle pasientrelatert arbeid både skriftlig og muntlig
• samarbeide med andre yrkesgrupper og aktører

Emnet omfatter ti uker praksis. Studentene skal utføre ergoterapeutisk arbeid som er aktuelt på det enkelte praksisstedet. De skal arbeide med 3 skriftlige oppgaver som skal leveres til lærerkontakt i løpet av praksisperioden. Veiledning og klinisk resonnering står sentralt i praksis for å styrke studentens læringsprosess og integrere teori og praksis.

Følgende arbeidskrav må være godkjent:

• Minimum 90 prosent tilstedeværelse i introduksjon til emnet, praksis, praksisseminarer og gruppeveiledning.
• Samarbeidsavtale med utviklingsplan er innlevert og godkjent innen gitte frister
• Tre individuelle skriftlige oppgaver, inntil 1500 ord per oppgave. Aktuelle kartleggings- og/eller vurderingsskjemaer skal vedlegges oppgavene. Studenten gis to forsøk for godkjenning av skriftlige arbeidskrav i løpet av praksisperioden.
• Presentere egenprodusert digital historie (høst) 

Praksis

Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene.

Vurderingsform: Vurdering av praksis inklusive skriftlige arbeidskrav.

Tidspunkt: 4. semester 

Krav om tilstedeværelse i praksis (90 prosent).

 Bestått/ ikke bestått.

Midt- og sluttvurdering gjennomføres av praksisveileder og kontaktlærer fra universitetet. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av universitetet.