YLTI1100 Yrkesoppgaver, prosesser og analyse, prosjekt samt yrkesfaglig bredde Emneplan

Emnet omfatter prosjektarbeid i forhold til profesjon og yrkesutøvelse, analyse av læreplaner og helhetlige yrkesoppgaver samt dokumentasjon av yrkesfaglig breddekompetanse.

Før eksamen kan avlegges må emne YLTI1000 være bestått.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• kan analysere læreplanene i ulike yrker på yrkesområdet og ha faglige forutsetninger til å kunne vurdere yrkenes praktiske og teoretiske kvalifikasjonsbehov
• kan beskrive og forklare en arbeidsprosess/produksjonsprosess i ulike yrker på yrkesområdet og kunne forankre opplæringen til helhetlige yrkesoppgaver
• kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv

Ferdighet

Studenten

• kan identifisere sentrale faglige felleselementer mellom yrker og arbeidsprosesser i yrkesområdet og kunne velge felleselementer i forhold til likheter og ulikheter mellom yrkene, og kunne bruke eksempler fra de ulike yrkene i opplæringen
• kan benytte prosjektarbeid som virkemiddel i profesjons- og yrkesopplæringen
• kan levere dokumentasjon i henhold til gjeldende regler for profesjons- og yrkesfaget

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere programområdets ulike yrkes særtrekk og behov for basiskompetanse, og ha praktisk og teoretisk breddekompetanse i basisfag som inngår i ulike yrkesutøvelser, som grunnlag for å kunne tilrettelegge og lede yrkesrelevant opplæring
• kan stimulere til personlig initiativ, legge til rette for og ha et reflektert forhold til betydningen av entreprenørskap i opplæringssammenheng

Arbeids- og undervisningsformer vil variere og velges ut fra kap. 6 med pedagogiske og/eller yrkesbasert forankring og begrunnelse.

Praksis

• Gjennomført og bestått 20 dagers pedagogisk praksis på VG1 eller VG2 i videregående skole.
• Gjennomført og bestått ti dagers breddepraksis innen programområdet
• Yrkespraksis kan i tillegg forskutteres ut fra individuell kompetanseutviklingsplan

Arbeidskrav 5 (PF) Tverrfaglig prosjektarbeid med utgangspunkt i undervisningsplanlegging.

• Arbeidsform: skriftlig gruppearbeid med felles prosjektdokumentasjon tilsvarende 3200 - 3800 ord (se avsnitt om arbeidskrav i programplandelen) og fundert på om lag 600 sider litteratur eller tilsvarende kilder. I tillegg skal det leveres inn et skriftlig individuelt refleksjonsnotat tilsvarende 350 - 450 ord.

Arbeidskrav 6 (YF) Dokumentasjon av yrkesfaglig breddekompetanse del 2

• Arbeidsform: individuell dokumentasjon med et omfang på kilder og faglitteratur tilsvarende 1000 sider (se avsnitt om arbeidskrav i programplandelen)

Arbeidskrav 7 (YF/PF) Analyse av helhetlige yrkesoppgaver

• Arbeidsform: individuell dokumentasjon og analyse tilsvarende minimum 2000 ord og fundert på om lag 400 sider litteratur eller tilsvarende kilder (se avsnitt om arbeidskrav i programplandelen).

Alle arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning ytterligere en gang.

Krav til deltakelse

et er 80 prosent oppmøteplikt på fellessamlinger og gruppesamlinger. Studenter med mer enn 20 % fravær fra faglige aktiviteter får ikke avlegge eksamen i pågående semester. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. Gyldig fravær kan kompenseres etter avtale med den aktuelle faglæreren

Praksis må være gjennomført før eksamen kan avlegges.

Drama er en estetisk erkjennelsesform. Gjennom opplevelse av andres og skaping av egne dramatiske uttrykk, utforskes grunnleggende livsspørsmål. Drama og teater utgjør vesentlige deler av kulturlivet både i amatør- og yrkessammenheng og inngår i skolens undervisning på alle trinn.

Drama er også et estetisk kommunikasjonsfag og har sin forankring både i teaterkunsten og i pedagogikken. Drama forener aspekter ved begge disse i et eget fag. Forankringen i teater­kunsten synliggjøres gjennom vektlegging på ferdigheter i og kunnskaper om teatrets historie, teatrets formspråk, dramaturgiske virkemidler, agering, strukturering av spill m.m. Den peda­gogiske forankringen synliggjøres ved at drama knytter lærings- og oppdragelsesarbeid opp mot barns utvikling gjennom lek og andre skapende aktiviteter. Noe av det spesielle ved drama er at man benytter egen kropp og stemme som dramatiske uttrykksmidler i samspill med andre. Drama kan derfor fremme den personlige og sosiale utviklingen ved bruk av fantasi, kreativitet, form­giving og samarbeidsevne.

Ved ledig kapasitet kan emnet kan tilbys som enkeltemneopptak.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kjennskap til generelle drama- og teaterpedagogiske emner
• har kunnskap om ulike retninger i dramapedagogikk og dramahistorikk
• har kunnskap om drama i læreplaner
• har fagdidaktisk kunnskap
• har kunnskap om hovedepoker i teatrets historie
• har kunnskap om fortellertradisjon
• har kunnskap om teatrets formspråk
• har kunnskap om teatrets virkemidler
• har kunnskap om dramaturgi
• har kunnskap om teaterproduksjon
• har kunnskap om skuespillertrening

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere drama og teatervirksomhet primært for barn og ungdom
• kan sette i scene sammen med barn og unge fra ulike kulturer
• behersker de forskjellige uttrykksformene i faget
• behersker muntlig formidling
• behersker dans og bevegelse
• behersker uttrykk og samspill
• har grunnleggende skuespillertrening
• kan bruke IKT som læringsverktøy i drama

Generelle kompetanse

Studenten

• har innsikt i ulike teaterformer og sekundære uttrykk
• kan reflektere omkring dramafaglige problemstillinger
• kan gjøre bruk av teaterhistoriske kunnskaper
• kan gjøre bevisste estetiske vurderinger
• kan vurdere eget arbeid både mht. prosess og produkt
• har utviklet bruken av sine skapende evner og fantasi
• har utviklet innsikt i mellommenneskelige forhold og det flerkulturelle samfunn

Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Teoretisk stoff vil stort sett bli formidlet gjennom forelesninger, seminarer og praktisk eksemplifisering. Arbeid med uttrykk og samspill foregår i praktiske øvinger. Dramametoder vil bli utprøvd med medstudenter og i praksisperioden. Forestillinger/­framvisninger fore­går i prosjektarbeidsform med veiledning og instruksjon.

Studiet er i stor grad basert på at læring foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor at studentene er til stede og aktivt medvirker i undervisning og gruppearbeid. Det gjøres oppmerksom på at studiet er meget krevende, og at studiedager ofte brukes til gruppearbeid og lignende. Det forventes at studentene jevnlig overværer teaterforestillinger for barn og voksne.

I enkelte tilfeller kan undervisningen bli gitt på engelsk.

Praksis

Emnet innehar dramapraksis og fortellerpraksis. Gjennomføring av slik praksis er arbeidskrav og må være vurdert til godkjent for å kunne framstille seg til eksamen.

Teamkoordinator har ansvar for organisering av praksis i samarbeid med faglærer. Faglærer har ansvar for å forberede praksis i samarbeid med teamet og skaffe praksissted.

Dramapraksis består av undervisningsopplegg utprøvd på medstudenter og av om lag fire dagers praksis i vårsemesteret. Faglærerne har hovedansvaret for oppfølging og veiledning i praksisperioden. Det skal leveres en skriftlig rapport om praksis.

Fortellerpraksis består av eventyrfortelling i grunnskolen. Faglærerne har hovedansvaret for oppfølging og veiledning i praksisperioden.