Programplaner og emneplaner - Student
SKUT4441 Fagfordypning i utdanningsledelse 1 Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Specialisation in Educational Leadership 1
- Studieprogram
-
Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2024/2025
- Pensum
-
HØST 2024
- Timeplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Ledelse av lærings- og læreplanarbeid.
Emnet skal gi økt kunnskap og ferdigheter for å kunne løse konkrete utfordringer ved læreplanarbeid som skal gjøre barn og unge bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer i et samfunn preget av større kompleksitet, stort mangfold og rask endring. Emnet innbefatter samarbeid med skoleeier. Fagområdet vektlegger fordypning i form av kunnskaper i lærings- og læreplanarbeid og tilsvarende ferdigheter i å lede lærings- og læreplanarbeid i skolen.
Det nye læreplanverket introduserer et nytt kompetansebegrep som forutsetter aktive elever som tar ansvar for egen læring gjennom blant annet å fordype seg i utvalgte læringstemaer. Tilsvarende vil ideene i det nye læreplanverket utfordre lærerrollen. I arbeidet med lærings- og læreplanarbeidet vil rektor derfor måtte utvikle og lede skolens profesjonsfellesskap på en måte som skaper motivasjon og endringsvilje gjennom erfaringsdeling og erfaringslæring. En kritisk fase i arbeid med læreplananalyse er at samtalene om læreplanen blir på et abstrakt nivå og ikke fører til ny praksis. For å kunne lede lokalt læreplanarbeid må derfor skoleledere kjenne til og identifisere de ulike læreplannivåene; ideenes læreplan, den formelle læreplan, den oppfattede læreplan, den operasjonaliserte læreplan, og den erfarte læreplan. Disse læreplannivåene eller læreplanens ulike ansikter gir en god analytisk tilnærming til læreplanarbeidet. Det understreker at en læreplan er noe langt mer enn et dokument. Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. Det vil derfor bli lagt vekt på anvendelse av kunnskap gjennom ledelse av konkret utprøving av tiltak, samt etablering av en sterk forebyggende kapasitet i egen organisasjon. I tillegg skal emnet forberede studentene på å gjennomføre konkrete intervensjoner i egen organisasjon med formål å sikre at regelverkets intensjoner om et trygt og godt skolemiljø for elevene realiseres i daglig virksomhet.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har
- spesialisert kunnskap om tolking og forståelse av læreplanverket
- avansert kunnskap om ideene i det nye læreplanverket
- dybdeinnsikt i hvordan læreplanendringene påvirker skolens etiske og verdimessige fundament
- dybdeinnsikt i hvordan ansvarliggjøring skjer gjennom kompetanseutvikling
- inngående kunnskap om hvordan skoleledere i samarbeid med skolens tilsatte kan utvikle organisasjonen som et profesjonelt læringsfellesskap
Ferdigheter
Studenten kan
- gjennomføre en læreplananalyse
- lede analyseprosesser i personalet
- utvikle ledelse som lagarbeid og mellomledernes potensiale
- lede praktisk utprøving av tiltak i egen organisasjon og evaluering av disse sammen med tilsatte
- lede skolens kompetanseutvikling i et profesjonelt læringsfellesskap
Generell kompetanse
Studenten kan
- identifisere og forstå hvilken betydning utfordringer i læreplanverket har for elevens læring
- ha en overordnet og samtidig detaljert forståelse av de kompliserte forholdene som inngår i et læreplanarbeid
- se sammenhenger mellom læreplanverket og de ansattes lærings- og utviklingsarbeid og elevens læringsmiljø
- kommunisere med allmennheten og skolens interessenter om hvordan læreplanverket kan bidra til utvikling av elevenes læring
Arbeids- og undervisningsformer
Innholdet i emnet er problembasert og rettet mot skolenes praksisutvikling.
Undervisningen gjennomføres som en variasjon av forelesninger, selv-vurderinger og problemanalyse, casearbeid og ferdighetstrening i læringsgrupper, diskusjoner i læringsgrupper og plenum og prosessveiledning i grupper/gruppecoaching. Mellom undervisningsøktene vil det bli obligatoriske aktiviteter med utprøving i egen praksis og digitale møter mellom studenter.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.
Arbeidskrav
Arbeidskravet omfatter tre komponenter og skal gjennomføres individuelt:
- Velge ut og definere et utprøvingstiltak knyttet til et tema i emnet som forankres i skoleeiers planverk.
- Lage utkast til plan og gjennomføring av utprøvingstiltaket i egen praksis.
- Produsere en rapport som inneholder beskrivelse, analyse og vurdering av utviklingstiltaket (omfang 2000 ord +/-10 %).
Faglig aktivitet med krav om deltakelse
For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 % deltakelse. Begrunnelsen for dette er at en avgjørende del av læringsarbeidet skjer i læringsgruppene i undervisningsøktene. Ved fravær utover 20 % vil det gis kompensatorisk arbeid. Form og omfang bestemmes av faglærer. Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisning inntil et maksimum av 20 % samlet undervisningstid.
Vurdering og eksamen
Emnet avsluttes med en 30 minutters individuell muntlig eksamen.
Eksamenen er en individuell muntlig forelesning over et oppgitt tema. Studenten skal i løpet av en uke forberede en forelesning på om lag 15 minutter, som følges opp med spørsmål fra to interne sensorer (om lag 15 minutter). Forelesningen er åpen, og skoleeier kan inviteres. Eksamen gjenspeiler en lederoppgave skoleledere må kunne mestre, det å holde et faglig innlegg med en gjennomgående argumentasjon og evne til å imøtekomme spørsmål og mulige innvendinger.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen.
Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.
Hjelpemidler ved eksamen
Hjelpemidler er tillatt i forberedelsesfasen.
Vurderingsuttrykk
Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått.
Sensorordning
En intern og en ekstern sensor.