Disposisjon, problemstilling og litteratursøk - Student

1. Disposisjon og struktur

Disposisjonen er skjelettet i oppgaven og viser hvilke deler som skal være med, hvor de ulike delene skal stå i forhold til hverandre og hva som skal være med i hvilken del. Her er to eksempler på struktur.

Fisken

Den enkleste måten å disponere en oppgave på er det vi kaller «Fisken» som består av innledning, hoveddel og avslutning.

Innledning

Her skriver du hvordan du har forstått oppgaven og hva du har tenkt å gjøre. Innledningen skal på en kort og konsis måte gi leseren et innblikk i hva oppgaven inneholder. I noen oppgaver skal problemstilling (og bakgrunn for valg av den) komme klart fram i innledningen. Sjekk med retningslinjer fra din utdanning.

Hoveddel

I hoveddelen redegjør du for og drøfter teori (og eventuelt eget innhentet datamateriale) som er relevant for å svare på problemstillingen. Husk at all redegjøring og drøfting må være faglig underbygget og henvist til på faglig forsvarlig måte.

Hvordan man strukturer hoveddelen er det ingen fast oppskrift på. Som oftest er det redegjøring først, enten etter temaer eller etter ulike forfattere. Drøfting kan gjøres fortløpende i teksten eller skrives i egne avsnitt/et eget kapittel. Det er lurt å sjekke hvordan det på ditt fag foretrekkes at man strukturerer hoveddelen.

Avslutning

Avslutningen er som oftest en oppsummering av innholdet i oppgaven. Men avslutningen kan også være en konklusjon i forhold til problemstillingen. Sjekk retningslinjene fra utdanningen din om hva som kreves.

IMRoD

I helsefag og naturvitenskapelige fag brukes en disposisjon som kalles «IMRoD» (Introduksjon, Metode, Resultater og Diskusjon). Dette har vi tatt fra "Skriveboka" av Morken Andersen (2008):

Introduksjon

I introduksjonen skal du svare på følgende spørsmål: Hvorfor og hvor ble undersøkelsen foretatt? Hva var hensikten med undersøkelsen?

Metodedel

I metodedelen skal du gjøre rede for hvordan undersøkelsen ble utført. Hva var materialet, og hvilke metoder ble brukt?

Resultatdel

I resultatdelen skal du gjøre rede for hvilke resultater du/dere fikk.

Diskusjonsdel

I diskusjonsdelen skal du gjøre rede for hva resultatene innebærer, hvorfor de er viktige, og hva som vil være det naturlige skritt å ta videre, i forlengelsen av undersøkelsen. Du skal også diskutere hvordan undersøkelsens resultater plasserer seg i forhold til hva andre forskere har funnet tidligere.

Informasjon om oppgavestruktur

2. Problemstilling

Problemstillingen er forskningsspørsmålet, dvs. det du ønsker å undersøke og finne ut av. Den skal være faglig relevant og mulig å svare på innenfor rammene av oppgaven. Det blir dermed viktig med en klart formulert og avgrensende problemstilling.

Problemstillingen kan formuleres som et eller flere spørsmål eller ved å angi et klart avgrenset tema. Det er problemstillingen du skal svare på gjennom hele oppgaven. Alt du tar med i oppgaven må dermed være relevant for problemstillingen. Kutt ut det som ikke er relevant.

Eksempler på problemstillinger

Hvilke pasienter er mest utsatt for omsorgssvikt i det norske helsevesenet og hvorfor skjer dette?
Hvordan tilrettelegge for glutenintolerante barn i barnehage og SFO? Hvilke råd bør formidles til de ansatte?

Hvordan finne en problemstilling?

Det er viktig å velge noe du er interessert i, kanskje en problemstilling som du kan knytte til dagsaktuell debatt eller til egen erfaring fra praksis. Her er noen forslag på hvordan du kan starte med å orientere deg:

Se på emnebeskrivelsene i Programplanen for utdannelsen din.
Les pensum.
Få oversikt over annen faglitteratur på feltet.
Hent ideer fra tidligere oppgaver. Se for eksempel i ODA (oda.oslomet.no).
Diskuter med studiekamerater og med veiledere. Du kan også spørre lærerne som underviser på ditt nivå.
Hva er relevante instanser interessert i å finne mer ut om? Kan du koble deg til et fagmiljø?

Etter å ha orientert deg, velger du et tema. Deretter avgrenser du temaet og kommer frem til en "arbeidsproblemstilling". Denne er ofte den problemstillingen som skal sendes inn til godkjenning (i noen tilfeller kreves dette av utdanningene). Den endelige problemstillingen vokser fram i løpet av arbeidet med stoffet og formuleres ofte helt til slutt.

Slik kan du komme i gang

Fullfør setningen «Jeg ønsker å skrive om …. fordi …..».
Hvilke spørsmål kan du stille til det du har skrevet som kan gjøre det mer klart hvilket tema som skal behandles, og mer lik en problemstilling?
Kan du skrive problemstillingen i spørsmålsform?

Her er eksempel på en som har gjort oppgaven ovenfor (vi har fremhevet det som vi ville ha spurt mer om):

1. «Jeg ønsker å skrive om veiledning av brukere på temaer omkring seksualitet fordi det er viktig at personalet er trygg på seg selv og har kompetanse på dette feltet».

Hvilke pasienter vil du skrive om? Aldersgruppe? Diagnose?
Hvilke temaer om seksualitet?
Hvem er personalet, er det forskjellige faggrupper?
Hva vil det si å være ‘trygg’ og ha kompetanse på feltet?
Etiske spørsmål?

3. Hvilke temaer omkring seksualitet opplever vernepleiere som problematiske og hvordan har de håndtert det?