Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet
Kapittel 1 – Innledning
1.1 Formålet med retningslinjene
1.1.1 Ivareta studentenes rettssikkerhet ved vurdering av deres kunnskaper og ferdigheter.
1.1.2 Bidra til kvalitetssikringen av universitetets studietilbud.
1.1.3 Skape en felles ramme for bruk av sensorer ved alle fakulteter og fagområder ved OsloMet.
1.1.4 For doktorgradsprogrammene gjelder retningslinjene for emnene som inngår i opplæringsdelen, men ikke for selve avhandlingen, som defineres som et forskningsarbeid.
1.2 Definisjon av sensorer
1.2.1 Ekstern sensor er en som ikke er ansatt ved OsloMet. Ekstern sensor skal ikke ha undervist eller veiledet i emnet i inneværende studieår. Gjesteforeleser kan være ekstern sensor.
1.2.2 Intern sensor er en som er ansatt ved OsloMet i hovedstilling, bistilling eller som timelærer.
Kapittel 2 – Krav til antall sensorer og bruk av ekstern sensor
2.1 Alle vurderinger som er del av grad eller utdanning ved OsloMet skal vurderes av minimum én sensor, sensor kan være intern eller ekstern. For etterprøvbare eksamener under 15 studiepoeng, kan én intern sensor være tilstrekkelig. Kvalitetssikring og rettssikkerhet for studentene må veie tungt.
2.2 Krav til to eksamenssensorer i universitets- og høyskoleloven, § 11-7 og 11-11.
- Fra universitets- og høyskoleloven § 11-6. Gjennomføring av eksamen: «Institusjonene skal enten ha ekstern sensor ved sensur av den enkelte eksamen eller ekstern evaluering av eksamens- og sensurordningen»
2.2.1 Det skal være minst to sensorer, hvorav minst/minimum en ekstern sensor, på alle besvarelser i følgende tilfeller:
- ved bedømmelse av kandidaters selvstendige arbeid i høyere grad, som masteroppgaven og tilsvarende arbeid
- ved ny sensur etter klage på karakterfastsetting
2.2.2 Det skal være minst to sensorer på alle besvarelser i følgende tilfeller:
- bacheloroppgave
- eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer
- ikke-etterprøvbare eksamener eksempler: muntlig eksamen, framføring av tekst, opptreden, sang, praksis som utgjør eget emne med sluttvurdering i form av sensurvedtak og annet der framføringen og lignende bare skjer en gang. Listen er ikke uttømmende.
Begge sensorene kan komme fra OsloMet. Fakultetene bør imidlertid tilstrebe at den ene av de to sensorene kommer fra annen institusjon dersom dette er praktisk mulig, slik at en sensor ikke har tilknytning til eller kjennskap til studentene på studiet. Benyttes det ekstern sensor, er det ikke krav om å gjennomføre ytterligere ekstern evaluering.
2.3 Ved eksamener der det ikke benyttes ekstern sensor, jf. 2.1 og 2.2.2, skal det minst hver tredje ordinære eksamensgjennomføring enten brukes ekstern sensor eller gjennomføres en ekstern evaluering. Se kapittel 5 om ekstern evaluering.
Kapittel 3 – Ekstern sensor - oppnevning
3.1 Fakultetene oppnevner eksterne sensorer i samråd med fagmiljøet.
3.2 Oppnevning av eksterne sensorer må skje i god tid før eksamen og før funksjonstiden for tidligere oppnevnte sensorer går ut. Den som oppnevnes som sensor, oppnevnes normalt samtidig som sensor ved ny og utsatt eksamen.
Sensor ved klage over karakterfastsetting etter universitets- og høyskoleloven § 11-10 bør normalt oppnevnes samtidig med oppnevningen av sensor til ordinær eksamen.
3.3 Ekstern sensor kan normalt ikke være sensor sammenhengende i mer enn seks studieår i samme emne.
3.4 Krav til kvalifikasjoner for ekstern sensor er de samme som for dem som underviser i det aktuelle emnet/faget. I særlige tilfeller kan relevant yrkeserfaring godkjennes som kvalifikasjon. Sensor må beherske språket som er brukt i eksamensoppgaven og som eksamensbesvarelsene kan bli gitt i.
3.5 Eksterne oppgaver og plikter i forbindelse med sensorarbeidet fastsettes av fakultetet. Fakultetet må sørge for at sensors plikter og ansvar i forbindelse med sensorarbeidet gjøres kjent for den enkelte sensor.
3.6 Fakultetene skal arkivere alle sensoroppnevninger i gjeldende arkivsystem.
Kapittel 4 – Anonymitet og taushetsplikt ved sensur
4.1 Ved skriftlige eksamener kunngjøres sensors navn normalt først etter at sensuren har falt.
4.2 Sensor er underlagt taushetsplikt etter forvaltningslovens § 13. Sensor skal ikke dele interne diskusjoner og vurderinger fra sensuren, så lenge ikke annet følger av lov eller forskrift. Begrunnelse for karakter skal gis på grunnlag av endelig karakter.
4.3 Prinsippet om studentens anonymitet gjelder for sensur av alle eksamener/vurderinger der det er gjennomførbart.
Kapittel 5 – Ekstern evaluering av eksamens- og sensurordning
5.1 Krav til ekstern evaluering der det ikke brukes ekstern sensor på den enkelte eksamen
Det stilles i universitet- og høyskoleloven § 11-6 første ledd siste punktum krav om blant annet at institusjonene skal ha ekstern evaluering av eksamens- og sensurordningen der det ikke brukes ekstern sensor på den enkelte eksamen (jf. punkt 2.2 og 2.3). Det vises også til Prop. 126 L Lov om universiteter og høyskoler, [23-11] Kapittel 11, til § 11-6.
5.1.1 En ekstern evaluering skal være en av de følgende:
- bruk av en ekstern sensor på alle besvarelsene, jf. punkt 2.1 og 2.2.2
- vurdering av om eksamensoppgaven eller -formen er egnet til å prøve studentene i henhold til emnets læringsutbytter
- vurdering av om sensorveiledningen bidrar til å sikre en mest mulig ensartet vurdering av eksamensoppgavene
- bruk av ekstern sensor i tillegg til intern(e) sensor(er) på et uttrekk av besvarelsene, jf. punkt 2.1 og 2.2.2. Uttrekket skal omfatte minst 10 prosent av besvarelsene, uttrekket må allikevel være på minst 10 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering være grunnlag for vurdering av de øvrige besvarelsene.
5.1.2 Fakultetet oppnevner den eller de som skal evaluere ordningen. De(n) som blir oppnevnt skal fylle kravene til ekstern sensor. Mandatet skal følge av formålene i 5.1.1. Fakultetet bestemmer formen på overlevering av evalueringen. Evalueringen kan for eksempel leveres som en skriftlig rapport/anbefaling, eller gjennom en dialogbasert overlevering som dokumenteres ved referat eller presentasjon.
Fakultetenes utdanningsutvalg kan i enkelttilfeller gi mulighet til å prøve ut andre former av evalueringer. Formålet skal være å bidra til at studentenes kunnskap og ferdigheter prøves og vurderes på en uavhengig og faglig betryggende måte, og til å sikre det faglige nivået på studiet. Etter en utprøving, skal fakultetets utdanningsutvalg få oppsummering fra forsøket.