Bachelor's Programme in Vocational Teacher Education in Design, Arts and Crafts /Media Production Programme description

Programplanen for Bachelorstudium - yrkesfaglærer i design og håndverk/medieproduksjon utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor - yrkesfaglærer i design og håndverk /medieproduksjon.

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13), og til å lede opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet, offentlig virksomhet og innen voksenopplæring.

Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene kompetanse til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon.

Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder:

• skolen i samfunnet
• ledelse av læringsprosesser
• pedagogikk og yrkesdidaktikk
• faglig kompetanse
• etikk
• samhandling og kommunikasjon
• endring og utvikling

Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev og relevant praksis fra ett eller flere yrker som inngår i utdanningsprogram for design-, håndverks- og medieproduksjonsfag. Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende utdanningsprogram i videregående opplæring (Kunnskapsløftet). Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring/kompetanseutvikling i skole, bedrift eller offentlig virksomhet.

• fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen design-, håndverks- og medieproduksjonsfag
• minimum to års yrkespraksis etter avsluttet utdanning
• generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse

Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på bakgrunn av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus fastsatt av høgskolestyret 8.12.2011. Søkeren må være over 25 år, dokumentere relevant fag-/svennebrev/offentlig godkjent sertifisering og ha minimum 2 års relevant yrkeserfaring. For fag-/yrkesområder der det ikke finnes relevant fag-/svennebrev må søkeren dokumentere minst 8 års relevant yrkeserfaring.

Opptakskravene er regulert i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning.

Masterstudium i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling (engelsk: Master's Programme in Nursing - Clinical Research and Professional Development) er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. Bestått studium kvalifiserer for graden master i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling (engelsk: Master of Nursing - Clinical Research and Professional Development).

Studiet gjennomføres på heltid over 2 år eller på deltid over 3-4 år. Studenten skal gjennomføre totalt syv emner, inkludert masteroppgaven. Studiet har i tillegg et alternativt studieløp som bygger på fullført videreutdanning i kreftsykepleie (60 studiepoeng). Videreutdanningen må være på masternivå. På dette løpet skal studentene ta fire emner i masterstudiet inkludert masteroppgave over ett år på heltid eller 2-3 år på deltid.

Masterstudium i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling er en faglig fordypning innenfor sykepleiens kunnskapsområde med vekt på vitenskapelig tenkning og forskningsmetode. Med utgangspunkt i klinisk praksis belyses sentrale områder for sykepleieforskning, og konsekvenser av ulike kunnskapssyn og kunnskapsformer analyseres.

Gjennom masterstudiet vil sykepleiefaget utvikles og anvendes i et nært samarbeid med sykepleiens kliniske felt. Begrepet klinisk retter oppmerksomheten mot mottakere av helsehjelp og sykepleiernes funksjon i pasientomsorgen. Klinisk må her ses i vid forstand og omhandler kunnskap om og forståelse av konkrete eller potensielle pasienters og pårørendes behov i ulike kontekster, samt forståelse for sykepleiens etiske og kunnskapsmessige grunnlag og handlinger. Fokus for forskning og kunnskapsutvikling vil være knyttet til omsorgen for pasientgrupper og pårørende på ulike plan.

Samfunn, vitenskap og utdanning

Masterstudiet er i løpende utvikling i takt med den institusjonelle, nasjonale og internasjonale utvikling av forskning som er relevant for sykepleie. I masterstudiet formidles kunnskap fra avsluttet og pågående forskning ved Fakultet for helsefag om blant annet etikk, livsstil, livskvalitet, smerte samt lidelse og verdighet. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har gjennom sin mangeårige utdanning av sykepleiere utviklet et nært samarbeid med spesialist- og kommunehelsetjenesten. Dette gir en unik mulighet til å tilby et masterstudium som ivaretar viktige behov for klinisk forskning og fagutvikling.

Nye utfordringer for forskning, utdanning og praksis

Sykepleiepraksis er i dag kompleks og stiller store krav til yrkesutøverne på alle nivåer. I Oslo- og Akershus-regionen ligger det flere store sykehus med akuttfunksjon, der behovet for avansert klinisk kompetanse hos sykepleierne er betydelig. Liggetiden i sykehus er kort, og kommunehelsetjenesten har store utfordringer i forhold til å ivareta pasienter og brukere med komplekse sykdomstilstander, herunder deres familie og pårørende. Dessuten ser vi nye utfordringer med endringer av velferdsstaten, behandlingsinstitusjonene og profesjonenes rolle. Det er ikke minst relevant at sykepleievitenskapelig forskning, utdanning og praksis forholder seg til den stadig større gruppen av aktuelle og potensielle pasienter som på grunn av alderdom, svekkelse, kulturelle, etniske eller religiøse årsaker ikke fullt ut drar nytte av helsevesenets ytelser.

Det er gjennom masterstudiet vesentlig å utvikle en profesjonell og reflektert integrasjon av kunnskap og verdier. Faglig autonomi og kritisk bevissthet er viktig for å bidra til et nødvendig profesjonelt, vitenskapelig og fagpolitisk engasjement.

Relevans for arbeidsliv

Sykepleiere med mastergrad har kompetanse til stillinger i spesialist- og kommunehelsetjenesten, der pasientsituasjonene er komplekse og krav til beslutningsdyktighet, ansvarlighet, forskning og fagutvikling står sentralt. I tillegg til å utøve direkte pasientomsorg, kan sykepleiere med gjennomført masterstudium være veiledere for studenter og kollegaer, drive utviklingsprosjekter samt inneha et utvidet fagansvar i det kliniske feltet.

Relevans for videre studier

En kandidat med fullført masterstudium i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling kan søke opptak til ulike doktorgradsprogram.

Målgruppen for masterstudiet er sykepleiere som ønsker en faglig fordypning innenfor sykepleiens kunnskapsområde med vekt på vitenskapelig tenkning, forskning, fagutvikling og forskningsmetode.

Målgruppen for alternativt studieløp er sykepleiere med bestått videreutdanning i kreftsykepleie på masternivå (60 studiepoeng).

Det vises til Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.  

Grunnlaget for opptak er 3-årig bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie og norsk autorisasjon som sykepleier.

For opptak til alle masterstudier ved HiOA kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre (tallkarakterer: 2,7 eller bedre) fra bachelorstudiet.

Det gis tilleggspoeng for klinisk yrkespraksis som sykepleier opparbeidet etter fullført bachelorstudium i sykepleie.

Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet for opptak. Relevant utdanning er høyere utdanning fra helse- og sosialfag

30 % av studieplassene forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av minstekravet for opptak (uten tilleggspoeng).

De valgfrie emnene kan også tilbys som enkeltemneopptak. Ved enkeltemneopptak gjelder særskilte opptakskrav; se den enkelte emneplan.

Søkere med tidligere gjennomført videreutdanning i kreftsykepleie på masternivå

Kandidater med avlagt videreutdanning i kreftsykepleie (60 studiepoeng) må søke opptak til masterstudiet på ordinær måte. De vil etter søknad kunne få innpasset hele eller deler av sin utdanning.

En kandidat med fullført masterstudium i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om klinisk forskning og fagutvikling i sykepleie
• har avansert kunnskap innenfor utvalgte kliniske fordypningsområder
• har avansert kunnskap om forholdet mellom teori og empiri i klinisk forskning og fagutvikling
• har avansert kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan analysere kliniske problemstillinger som utgangspunkt for forskning og fagutvikling i sykepleie
• kan initiere forskning og fagutvikling i praksis ved å bruke relevante forskningsmetoder
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan utvikle pasientomsorgen gjennom å implementere forskning og utøve fagutvikling

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan vurdere styrker og svakheter ved bestemte forskningsmetoder og argumentere for en valgt metode for løsning av en bestemt problemstilling
• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i spesialist- og kommunehelsetjenesten
• kan formidle sykepleie som fag og vitenskap

Merknad vedrørende valgemner: Hvert studieår gjennomføres to valgemner fra valgemneporteføljen.

Studiet gjennomføres på heltid over 2 år eller på deltid over 3-4 år. Det består av en kombinasjon av obligatoriske og valgfrie emner, og en masteroppgave. Studenter med innpasset nyere videreutdanning i alternativt løp, har oppstart i vårsemesteret

Emnene MASYK/D4050, MAYK/D4060 og MASYK/D4070 er felles for flere masterstudier ved instituttet. Dersom en student er forsinket i studiet i forhold til normert tid, beholdes studieretten normalt i inntil ett år i tillegg.

Obligatoriske emner

Klinisk forskning og fagutvikling:  Emnet har omfang tilsvarende 10 studiepoeng og inneholder temaer og problemstillinger som er grunnleggende knyttet til sykepleieres ansvar for klinisk forskning og fagutvikling.

Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode:  Vitenskapsteori er en viktig del av grunnlaget for å forstå vitenskapelig aktivitet og ulike forskningsparadigmer. Emnet gir en oversikt i metodologi og presenterer tilnærminger for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling og inngående kunnskap om forskningsprosessen.

Forskningsmetode og databehandling, kvantitativ del:  Det gis en innføring i design av kvantitative studier og analyse og vurdering av kvantitative data. Det gis en anvendbar innføring i grunnleggende begreper i statistikk og sentrale statistiske metoder. PC-øvelser med statistikkpakken SPSS utgjør noe av undervisningen.

Forskningsmetode og databehandling, kvalitativ del:  Emnet gir en innføring i kvalitativ metodologi slik at studentene kan lese og forstå vitenskapelige artikler. Det gis videre en innføring i hvordan en forbereder, planlegger og gjennomfører forskningsprosjekt ut fra rammen av kvalitative studiedesign.  

Fordypning gjennom valgfrie emner

Studentene må ta to valgemner i løpet av studiet. Studenter i alternativt studieløp må ta ett valgemne. Følgende valgemner inngår i masterstudiets portefølje og alle har et omfang på 10 studiepoeng:

• MASYK4100/MASYD4100 Klinisk vurderings- og handlingskompetanse - systematisk kartlegging og undersøkelsesmetodikk.
• MASYK4200/MASYD4200 Smerte og smertelindring.
• MASYK4300/MASYD4300 Lidelse, verdighet og sårbarhet.
• MASYK4400/MASYD4400 Livskvalitet.
• MASYK4500/MASYD4500 Klinisk etikk.
• MASYK4600/MASYD4600 Kommunikasjon og helseveiledning.
• MASYK4800/MASYK4800 Helse, kropp og livsstil.

For studieåret 2017-2018 gjennomføres valgemner:

• MASYK4400/MASYD4400 Livskvalitet - høst 2017
• MASYK4300/MASYD4300 Lidelse, verdighet og sårbarhet - vår 2018

Hensikten med valgemnene er at studenten skal tilegne seg spesiell kompetanse gjennom tematisk fordypning. Studenten skal utvikle analytisk kompetanse og videreutvikle sin kliniske forståelse og vurderingsevne innenfor det valgte temaet.

Masteroppgaven

Dette emnet utgjør avslutningen på studiet og er et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsarbeid. Oppgavens omfang er 60 studiepoeng. Studenter med innpasset  videreutdanning i kreftsykepleie gjennomfører en oppgave som tilsvarer 30 studiepoeng. Forskjellen har sin bakgrunn i at studenter i løpet av videreutdanningen har tatt flere emner (til sammen 30 studiepoeng) som fungerer som fordypning og underbygning for masterarbeidet. Kvalitetskravene/vurderingskriteriene er de samme for begge oppgavestørrelsene.

I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som beskrives i emneplanene. Arbeidskravene er både knyttet til læringsfellesskapet på samlinger, pedagogisk praksis i skolen og yrkesfaglig praksis i bedrift. Arbeidskravene skal videreutvikle studentenes yrkesfaglige kompetanse og evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre.

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning 1 gang.

Da studiet er samlingsbasert, prosessorientert og erfaringsbasert ser vi på tilstedeværelse som særdeles viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte.

Gjennom studiet skal studentene utvikle praktiske ferdigheter og relasjonskompetanse knyttet til veiledningsmetoder og kommunikasjonsprosesser. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reel dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Av den grunn settes det krav om obligatorisk tilstedeværelse på samlingene tilsvarende 80 % av samlingsdagene i hvert emne. Relevant alternativ aktivitet kan godkjennes etter søknad. I tilfeller der studentenes fravær av spesielle årsaker er større enn 20 %, kan studenten pålegges å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen.

Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet og det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med. Ønsker studenten utveksling med andre institusjoner, må studenten gjøre avtale med studieleder og selv ta initiativ i forhold til utveksling, og faglig innhold må godkjennes av høgskolen.

For å kunne gjennomføre delstudier i utlandet, kreves det at studenten har bestått alle eksamener så langt i studiet. Internasjonal utveksling er mulig i 2. semester for heltidsstudiet og fra 2.- 4. semester for deltidsstudiet. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne faglærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som må være vurdert til godkjent for å kunne framstille seg til eksamen.

 Arbeidskravene kan være

• skriftlige oppgaver
• poster med presentasjon
• intervju, med transkribering og analysering av data, med presentasjon 
• klinisk test i øvingsavdeling/ferdighetssenter
• muntlig fremlegg i gruppe og tilbakemeldinger til medstudenter etter deres fremlegg
• dokumentasjon av selvvalgt litteratur
• fremlegg i masterseminar
• kunnskapsformidling ved bruk av ulike tilnærmingsmåter og til forskjellige målgrupper

Emneplanene beskriver hvilke arbeidskrav som hører til det enkelte emnet. Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og utvikling i studiet, sikre deltakelse der dette er nødvendig for å nå et angitt læringsutbytte, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annengangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredjegangs innlevering ikke godkjennes, må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Der studenten av særskilte grunner er forhindret fra å gjennomføre arbeidskrav i andre former enn skriftlige arbeidskrav, kan alternative arbeidsformer avtales med emneansvarlig og eller studieleder.