Vurdering av barnets beste Programplan

Studiet er et oppdrag og finansiert fra Barne- og likestillingsdepartementet. Videreutdanningen inngår i regjeringens strategi for å løfte kompetansen i det kommunale barnevernet, og skal gi barnevernsarbeidere mulighet til faglig fordypning og spesialisering på masternivå. Videreutdanningen kan inngå helt eller delvis i master i sosialfag (studieretning barnevernsarbeid, barnevern og sosialt arbeid).

Barnets beste er et grunnleggende rettsprinsipp både nasjonalt og internasjonalt. FNs barnekonvensjonen fastslår at prinsippet om barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Barnevernsloven sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal det legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Det er likevel ikke alltid gitt hvilke forhold en skal legge vekt på i vurderingen av barnets beste. Barnets beste er et normativt begrep som kan fylles med forskjellig innhold. I utdanningen vil studentene drøfte hvordan ulike perspektiver kan føre til ulike fokus for vurderingen av barnets beste. I en videreutdanning om barnets beste står en drøfting av innholdet og en kritisk tilnærming til hva som ligger i prinsippet om barnets beste sentralt.

Både dagens barnevernslov, saksbehandlingsrundskrivet og barnevernlovutvalgets forslag peker på forhold som bør inngå i vurderingen av barnets beste, som også vil legge føringer for hvilke områder barnevernet må ha kunnskap om, og som kunnskapen må analyseres i lys av. Det dreier seg for eksempel om hvorvidt tiltak bidrar til å beskytte barnet i tilstrekkelig grad, opprettholde viktige relasjoner og kontinuitet. Videreutdanningen bygger på de sentrale juridiske rammene for vurderingen av barnets beste, og kunnskap fra ulike fag og perspektiver. Barn som aktører og samarbeid/partnerskap med foreldre blir vektlagt. Utdanningen har som utgangspunkt et kunnskapsbasert barnevern innebærer at god fagutøvelse baserer seg på best mulig tilgjengelig vitenskapelig kunnskap sammen med utøvernes erfaringer, kritiske og etiske vurderinger, brukernes preferanser og kontekstuelle hensyn.

Målgruppen for videreutdanningen er primært ansatte i kommunalt barnevern, men ansatte i statlige og private barnevernsinstitusjoner har også mulighet til å søke opptak.

Opptakskrav er fullført bachelorgrad eller tilsvarende grad, og ansettelse i barnevern.

Opptak skjer i henhold til Forskrift for opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Rangering av søkere

Søkere rangeres på grunnlag av karaktergjennomsnitt fra opptaksgrunnlaget.

Søkere med hovedstilling i kommunal barnevernstjeneste som fremlegger en skriftlig anbefaling fra egen arbeidsgiver om at de anbefales å ta utdanningen prioriteres før andre søkere.

Med hovedstilling menes minimum 50 prosents tilsetning.

Dersom studieplassene ikke fylles opp av søkere med anbefaling vil søkere med hovedstilling i kommunal barnevernstjeneste prioriteres før andre kvalifiserte søkere.

Dersom det fortsatt er ledige plasser vil kvalifiserte søkere med stilling i statlig og privat barnevern gis opptak.

Læringsutbyttebeskrivelsene i studiet er utformet i henhold til 2. syklus (masternivå) i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Kandidaten skal etter fullført studium ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om barnevernets heterogene kunnskapsgrunnlag og tverrfaglige perspektiver
• har spesialisert innsikt i skjønnsutøvelsen som inngår i barnevernsfaglige vurderinger og beslutninger
• har avansert kunnskap om ulike barnesyn og forhold som fremmer barns medvirkning og medbestemmelse
• har spesialisert innsikt i sentral forskning om omsorgsvurderinger og betydningen av en helhetlig forståelse av barn og foreldre
• har inngående kunnskap om barnevernets maktposisjon og strukturer som kan bidra til avmakt

Ferdigheter

Kandidaten

• kan gjennomføre helhetlige omsorgsvurderinger ved å analysere og vurdere barnets beste i lys av aktuelle teorier og metoder
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og anvende disse for å ta en beslutning til barnets beste
• kan gjøre seg nytte av relevante metoder for å styrke, begrunne og dokumentere den faglige skjønnsvurderingen
• kan samarbeide med barn og foreldre og andre tjenester ved innhenting av informasjon og vurdering av tiltak
• kan på en selvstendig måte anvende kunnskapsbaserte metoder for å fremme barn og foreldres muligheter for innflytelse og styring av eget liv

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere etiske problemstillinger knyttet til utredninger og beslutninger om barns omsorgssituasjon
• kan anvende avansert kunnskap om barn og unges utvikling og foreldres situasjon i arbeid med komplekse omsorgsvurderinger
• kan sette seg inn i og reflektere kritisk over vitenskapelig kunnskap
• kan formidle et selvstendig arbeid og beherske uttrykksformer om barns omsorgsituasjon og foreldres omsorgskompetanse
• kan kommunisere om faglige dilemmaer, usikkerhet og tvil i vurderinger av barns omsorgssituasjon
• har en analytisk bevissthet og kan utøve kritisk refleksjon og etisk dømmekraft i vurderingen av barnets beste

Studiet er samlingsbasert. Hvert emne vil ha tre samlinger á tre dager, og de er obligatoriske. Innholdet veksler mellom forelesninger og arbeid i både student- og lærerstyrte seminargrupper. I seminargruppene vil studentene reflektere over og drøfte egne case, og arbeide med å belyse dem ut i fra ulike perspektiver med en kritisk tilnærming.

Studiet har en praksisnær tilnærming med ferdighetstrening som bygger på studentenes erfaringer fra eget barnevernfaglig arbeid. Arbeidsformene skal bidra til studentenes faglige- og personlige utvikling og økt refleksjons­nivå. Det vil være forelesninger, selvstudium, arbeidskrav, veiledning, ferdighetstrening, student- og lærerstyrte seminar med analyse av case og refleksjon over egne utfordringer i det barnevernfaglige arbeidet. Denne kombinasjonen av arbeidsformer vil gi muligheter til personlig læring, utveksling av erfaringer og utvikling av faglig kompetanse.

I arbeid med utvikling av det pedagogiske opplegget i studiet bygger vi på en forståelse av at læring skjer best der utdanningen

• tar utgangspunkt i studentenes tidligere erfaring og begynner der studentene er
• er kunnskapssentrert med formidling av oppdatert kunnskap og aktuelle eksempler
• bygger på jevnlig tilbakemelding og formativ feedback som grunnlag for videre læring
• legger til rette for et læringsmiljø der det er lov å prøve og feile med vekt på samarbeid og utvikling av kunnskap i fellesskap

Mellom samlingene arbeider studentene med skriftlige arbeidskrav der de skal ta utgangspunkt i egen praksis, analysere og drøfte kasus i lys av ulike teoretiske perspektiver, og anvende forsknings- og erfaringsbasert kunnskap i vurderinger av barnets beste.

Studentene vil få tilbakemelding på arbeidskrav underveis både fra lærere og medstudenter. Å gi andre respons innebærer en endret tolkningsposisjon, reorganisering av kunnskap, og den enkelte må ordlegge seg slik at det bidrar til egen og andres læring. Ulikhet i perspektiv, kompetanse og kunnskap mellom studentene gir mulighet for å utfordre og utfylle hverandre. Slike studentaktive læringsformer øker læringsutbyttet og bidrar til at utdanningen bringes nærmere praksis.

OsloMet bruker Canvas som læringsplattform. Canvas er en skybasert læringsplattform som åpner for undervisningsformer og er universitetets kommunikasjonskanal ut mot studentene.

Det er arbeidskrav i hvert emne. Nærmere beskrivelse står beskrevet under hvert emne. For å kunne framstille seg til eksamen, må arbeidskrav være godkjent av emneansvarlig.

Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialiseringer er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005.

Studiet gir spesialisering i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleie, heretter forkortet til spesialsykepleie.

Bestått studium kvalifiserer for graden Master i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter (engelsk: Master of Advanced Practice Nursing to Critically Ill Patients) med en av følgende spesialiseringer, som vil komme frem på vitnemålet:

akuttsykepleie

anestesisykepleie

barnesykepleie

intensivsykepleie

operasjonssykepleie

Engelsk programnavn: Master`s Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Emergency Nursing/Anaesthesia Nursing/Paediatric Nursing/Intensive Care Nursing/Operating Theatre Nursing.

Masterstudiet er basert på forskrift om nasjonale retningslinjer for anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 26.10.2021. Studenter fra anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie kan avslutte etter 90 studiepoeng og har da kompetanse som spesialsykepleier i henhold til sine nasjonale retningslinjer. Studenter fra akuttsykepleie har også mulighet til å avslutte etter 90 studiepoeng jamfør godkjente videreutdanninger ved OsloMet.

Spesialisering i operasjonssykepleie, MASOP

Operasjonssykepleie er spesialisert handlingskompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke som gjennomgår kirurgisk undersøkelse og/eller behandling. Målet med operasjonssykepleie er å dekke operasjonspasientens grunnleggende og komplekse behov med forebyggende, lindrende og behandlende tiltak. Operasjonssykepleieren utøver sin profesjonskompetanse i sterilt utøvende og koordinerende rolle ved planlagt eller akutt kirurgisk undersøkelse og/eller behandling, og er sentral i arbeidet med å organisere og koordinere driften av den kirurgiske virksomheten. Operasjonssykepleieren har et særskilt ansvar for å utføre og lede kirurgisk leiring og smittevern.

Operasjonssykepleieren arbeider primært i sykehusenes operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter, kirurgiske poliklinikker, akuttmottak/skadestuer, legevakt, traumeteam, sterilsentral, offshore, og katastrofe- og krigsområder.

For mer informasjon se forskrift om nasjonal retningslinje for operasjonssykepleie https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-10-26-3095

Relevans for arbeidsliv

Studiet skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke, primært i spesialisthelsetjenesten, men også i primærhelsetjenesten.

Spesialsykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og/eller kritisk sykdom. Spesialisthelsetjenesten etterspør spesialsykepleiere med et solid klinisk og vitenskapelig fundament for yrkesutøvelsen. I dag behandles mennesker med en rekke sykdommer og skader som tidligere ikke var mulig å behandle. Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er sykere enn før. Fellestrekk for mange pasienter er at de flyttes fra sitt kjente miljø og inn i sykehusavdelinger som er preget av høyteknologisk utstyr, mange personalgrupper med klart definerte oppgaver og høy effektivitet.

En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til spesialsykepleieren. Samfunnet krever at spesialsykepleiere skal være oppdatert og arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. De skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og kunne utøve spesialsykepleie til akutt og kritisk syke. Spesialsykepleieren skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis, og bruke relevante metoder for forskning og kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) på en selvstendig måte innen valgt spesialisering.

Det er et økende behov for spesialisert kompetanse innen sykepleie i primærhelsetjenesten. Ifølge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) har kommunene fått en utvidet rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Spesialsykepleiere vil derfor også være etterspurt i primærhelsetjenesten.

En kandidat med fullført masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter innen valgt spesialisering vil ha handlingskompetanse innen sitt spesialfelt, og vil ha kompetanse i å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kandidaten er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.

Relevans for videre studier

En kandidat med mastergrad i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter er kvalifisert til å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.- programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Bærekraft

Ifølge FNs Agenda 2030, er det en forutsetning at alle skal kunne leve friske og sunne liv for å kunne oppnå en bærekraftig utvikling. Masterprogrammet «Spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter» retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning som fremmer muligheter for livslang læring for alle, samt i å kunne fremme likestilling og redusere ulikhet. De 17 bærekraftsmålene danner en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne. Samtidig søkes å ivareta andre bærekraftshensyn.

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleier, primært i spesialisthelsetjenesten, men også med behandling av akutt syke i primærhelsetjenesten.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.