Programplaner og emneplaner - Student

EPN-V2

Engelsk programnavn: Organisation Culture

Gjelder fra: 2025 HØST

Studiepoeng: 10 studiepoeng

Varighet: 1 semester

Timeplan: Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.

Programhistorikk

Opptakskrav

Forskerlinjen består av 60 studiepoeng, fordelt på følgende måte:

15 studiepoeng emner fra ph.d.-program
10 studiepoeng Forskerkarriere (FORSK8100)
5 studiepoeng Vitenskapelig publisering (FORSK8200)
30 studiepoeng Forskerlinjeprosjekt (FORSK8900)

Studiet gjennomføres parallelt med og i tillegg til ordinært masterprogram ved fakultetet. Studenten koples til en av forskningsgruppene på fakultetet og får oppnevnt veileder på forskerlinjen, fortrinnsvis fra den aktuelle forskningsgruppen. Veileder for forskerlinjeprosjektet skal normalt være veileder eller medveileder på ordinær masteroppgave for å bidra til faglige koplinger.

Forskerlinjen gjennomføres på deltid i perioden fra studenten har fått opptak på forskerlinjen til og med høstsemesteret etter normert avslutning for masterprogrammet. I gjennomføringen inngår bruk av sommersemesteret mellom normert avslutning for ordinært masterstudium og påfølgende ekstra høstsemester, altså samlet et halvt års forlengelse. Den samlede deltakelsen på både ordinært masterstudium og forskerlinje parallelt vil innebære perioder med større arbeidsbelastning enn det som er normert for en fulltidsstudent.

En forskerlinjekandidat som senere søker opptak på et ph.d.-program vil allerede ha avlagt et visst antall studiepoeng som kan inngå i et ph.d.-løp. Det er likevel ingen automatikk i, eller garanti for, at alle deler som inngår i forskerlinjen kan innpasses i ph.d.-studiet.

Undervisningen vil foregå på campus Pilestredet.

Studentene skal avlegge emner på ph.d.-nivå tilsvarende til sammen 15 stp. i løpet av forskerlinjen. Eksempler på emner kan være PHVIT9000, 5 stp. og PHVIT9100, 10 stp fra ph.d.-studiet i helsevitenskap ved OsloMet. Den enkelte student velger emner i samråd med veileder ut fra sine behov. Emnene kan fordeles på høst- og vårsemester, tilpasset emnets undervisningssemester. Det anbefales at vitenskapsteori - og metodeemnene ved ordinært masterprogram er bestått før ph.d.-emnene påbegynnes.

Videre skal studentene gjennomføre obligatoriske seminarer tilsvarende 10 stp. i emnet FORSK8100 Forskerkarriere og delta i gjennomføring av obligatorisk emne FORSK8200 Vitenskapelig publisering, 5 stp.

Alle ph.d.-emnene skal være ordinære emner som inngår i eksisterende emneportefølje ved fakultetet/universitetet eller eksternt. Alle emner skal forhåndsgodkjennes av veileder, og skal understøtte arbeidet med prosjektet. Emnene i forskerlinjen kan ikke inngå som en del av studentenes ordinære mastergrad.

Emneplanene for disse emnene er ikke satt inn i programplanen for forskerlinjen, men foreligger i sin helhet i programplanen for ph.d.-studiet i helsevitenskap eller ph.d.-studiet i atferdsanalyse. Det tas forbehold om endringer i dette emnetilbudet.

Forskerlinjeprosjekt, 30 stp

FORSK8900 Forskerlinjeprosjekt, 30 stp. er et selvstendig, avgrenset forskningsarbeid tilknyttet en forskningsgruppe ved fakultet for helsevitenskap. Dersom forskerlinjeprosjektet er innenfor samme tematikk som studentens masterprosjekt må det tydeliggjøres hvilke problemstillinger som utdypes for forskerlinjeprosjektet. Forskerlinjeprosjektet skal munne ut i et manuskript som er klart til innsending som artikkel til et vitenskapelig, engelskspråklig tidsskrift. Ved senere opptak til ph.d. kan artikkelen i forskerlinjeprosjektet etter søknad inngå i kandidatens ph.d.-avhandling, dersom dette vurderes faglig relevant.

Forskerlinjestudenten kan normalt påbegynne forskerlinjeprosjektet i det som utgjør 3. semester ved ordinært masterprogram heltid over 2 år, 5. semester deltid over 3 år eller 7. semester deltid over 4 år, og jobber videre med det sommeren etter avsluttet masterstudium og et ekstra høstsemester. Avsluttende vurdering skjer normalt ved utgangen av det ekstra høstsemesteret.

Progresjonskrav

Alle øvrige emner i forskerlinjen må være bestått, og masteroppgaven på ordinært program må være levert til sensur, før studenten kan levere forskerlinjeprosjektet til sensur.

Innhold og oppbygging

Læringsutbyttene i studiet omfatter avanserte kunnskaper, komplekse ferdigheter og høy grad av generell kompetanse innen det helsevitenskapelige området. Dette betyr at arbeids- og undervisningsformene må være varierte og sammensatte for å kunne understøtte forskerlinjestudentenes læringsprosess fram mot oppnådde læringsutbytter.

Arbeids- og undervisningsformene i dette studiet veksler mellom forelesninger, seminarer, praktisk anvendelse av metodologi, forskningsarbeid, veiledning og deltakelse i forskergruppens aktiviteter.

For ph.d.-emnene vil arbeids- og undervisningsformene variere avhengig av hvilke emner forskerlinjestudenten velger. Følgende er mest aktuelle:

Forelesninger

I forelesningene gjennomgås sentrale temaer innenfor emnene, og det formidles aktuelle problemstillinger og nye forskningsresultater.

Arbeidsseminarer

Organisert arbeid i grupper innebærer at forskerlinjestudentene sammen med ordinære ph.d.-studenter diskuterer gitte problemstillinger med utgangspunkt i emnets tematikk og på bakgrunn av egen fagbakgrunn. Dette vil gi forskerlinjestudentene mulighet til refleksjon over flerfaglige og tverrfaglige problemstillinger. Resultatet av seminarene presenteres og drøftes i plenum, noe som vil gi forskerlinjestudentene trening i både faglig formidling og fagfellevurdering.

Praktisk anvendelse av metodologi

I praktiske øvelser anvendes ulik type metodologi, for eksempel forskningsintervju, kvalitative og kvantitative analyser og ulike typer programvare. Dette gir studentene praktisk erfaring slik at de kan håndtere for eksempel komplekse analyser.

I forskerlinjens egne emner inngår i hovedsak følgende arbeids- og undervisningsformer:

Deltakelse i fakultetets forskningsgrupper

Forskerlinjestudentens prosjekt knyttes primært til en av fakultetets etablerte forskningsgrupper. Aktiv deltakelse vil gi forskerlinjestudentene innblikk i forskningsledelse, erfaring med flerfaglig og tverrfaglig forskningssamarbeid og anledning til å diskutere problemstillinger og design, utfordre etablert kunnskap og praksis og presentere eget prosjekt. Forskerlinjestudentene vil få mulighet til å etablere og videreutvikle samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.

Forskningsseminar og formidling

Forskerlinjestudenten skal legge fram sitt prosjekt i seminarer ved oppstart, midtveis og mot slutten av studiet. Det forventes videre at forskerlinjestudenten deltar på minst én internasjonal vitenskapelig konferanse. Dette gir forskerlinjestudentene kompetanse i å delta i vitenskapelige diskusjoner innen sitt helsevitenskapelige forskningsområde i samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer.

Forskningsarbeid

Arbeidsformene for forskerlinjeprosjektet består i stor grad av selvstudier og forskningsaktiviteter. Selvstudier innebærer student-initierte aktiviteter slik som individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter og forskere. Forskningsaktivitetene omfatter planlegging og gjennomføring av egen forskning og behandling av resultatene samt utforming av prosjektet. Denne delen er det viktigste bidraget til å gi forskerlinjestudentene forskningskompetanse.

Veiledning

Hovedveileder skal ha det faglige hovedansvaret for forskerlinjestudenten. I tillegg kan forskerlinjestudenten ha en medveileder. Hver forskerlinjestudent har rett til samlet 21 timers veiledning. Ved første veiledningsmøte lages en tidsplan for møter og en disposisjon av tiden. Veiledning på prosjektet skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i metodene som benyttes. Veiledning kan gis dels i gruppe og dels individuelt.

Nærmere informasjon om hvilke arbeids- og undervisningsformer som inngår i hvert enkelt emne fremgår av emneplanene.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

1. semester

Organisasjonskultur

MLED5100 10.0 stp.