Driving teacher Programme description

Det kliniske feltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse for spesialsykepleiere og utøvelse av kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten får studenten erfaring og utfordring som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås, det er derfor obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom praksisstudiene tilegner studenten seg klinisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

Alle spesialiseringer har tre praksisemner fordelt på de tre første semestrene. Spesialiseringen i operasjonssykepleie har 30 uker med praksisstudier fordelt slik:

semester 7 uker 10 stp.

semester 16 uker 25 stp.

semester 7 uker 10 stp.

Veiledning og vurdering i praksisstudier

Praksisstudiene er veiledet. Praksisveiledere fra praksisstedet skal som hovedregel ha formell veilederkompetanse, fortrinnsvis være av samme profesjon og ha relevant faglig kunnskap. Det gis også veiledning fra praksislærer ved OsloMet underveis. Universitetet har i henhold til lov om universiteter og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Se mer under kapittel Vurdering og sensur.

Konkretisering av læringsutbytte

I begynnelsen av hver praksisperiode skal studenten konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres som skal godkjennes av praksisveileder og praksislærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.

Plan for gjennomføringen av praksisstudiene

Praksisstudiene gjennomføres etter en plan som utarbeides i samarbeid mellom student, praksisveileder og praksislærer. Hver praksisuke skal minst ha 30 timer med pasientnær praksis. Ved utarbeidelse av plan (turnus) skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin. Dette innebærer også praksis aften-, natt- og enkelte helgevakter.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere for profesjonen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen i sykepleiefaget. Studiet har flerkulturelle og globale problemstillinger i flere av sine emner, som bidrar til internasjonalisering hjemme for studenter som ikke drar på utveksling. Dette bidrar til økt forståelse for og evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn.

Internasjonal litteratur brukes i stor grad på pensum i alle emnene. Det dreier seg både om fagbøker, forskningsartikler og prosedyrer. Hensikten er at studentene skal få innsikt i og et internasjonalt perspektiv på temaer knyttet til utdanningene. Internasjonal litteratur sammen med norsk litteratur vil kunne gi studentene flere perspektiver slik at de får et bredere kunnskapsgrunnlag som de kan ta faglige avgjørelser og diskusjoner på grunnlag av. Studentene får også øvelse i å lese engelsk fagterminologi, noe som er viktig når de skal fortsette å holde seg faglig oppdatert etter endt utdanning.

Programmets internasjonale nettverk, forskningssamarbeid og ansattes samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen.

Det er tilrettelagt for at studentene ved programmet kan dra på utveksling i praksis i andre og tredje semester.

For å kunne dra på utveksling, må studenter ha bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke stå i fare for å få "ikke bestått" ved vurdering i praksisstudier.

Oversikt over utvekslingsmulighetene er tilgjengelig her: https://student.oslomet.no/utveksling-hv

Det er mulig å reise ut for selvstendig arbeid i forbindelse med masteroppgaven i fjerde og femte semester, der det er hensiktsmessig for oppgavens tematikk og problemstilling. Dette avtales mellom student og veileder, og studenten fortsetter å følges opp fra OsloMet. Studenten må oppfylle arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter knyttet til masteroppgaven.

Høstsemesteret er tilrettelagt for å ta imot studenter fra utenlandske partneruniversiteter, i forbindelse med Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap (10 stp.) som undervises på engelsk. Dette emnet kan kombineres med emner fra andre programmer, for eksempel fra Masterstudium i helsevitenskap. De internasjonale studentenes deltagelse vil gi interessante bidrag til faglige perspektiver inn i undervisningen.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og avdekke eventuelle behov for justering av læringsformene.

Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

I dette studiet brukes i hovedsak følgende vurderingsformer:

Skriftlig eksamen under tilsynGjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

HjemmeeksamenGår over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen. Kan gjennomføres individuelt eller i grupper.

ProsjekteksamenGår over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Vurdering i praksisstudierVeiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

VurderingsuttrykkVurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamenNy og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakterSensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering av skriftlige arbeiderSkriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.

Faglig relevans:

Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstillingen. Den skal være knyttet til spesialsykepleierens funksjons- og ansvarsområder.

Teoretisk kunnskap:

Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor spesialsykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning.

Fordypning:

Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Kliniske erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen.

Etisk refleksjon:

Etiske momenter knyttet til problemstillingen skal drøftes.

Selvstendighet:

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander.

Besvarelsens form:

Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form.

Studenten har kun krav på tilbakemelding hvis besvarelsen er utført innen den frist som er satt.

Vurdering i praksisstudier

Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i alle praksisstudiene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå progresjon, beskrive studentens sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte, studentens konkretisering av læringsutbyttet, veiledningens innhold og kriterier for skikkethetsvurdering. Praksisveileder leverer skriftlig vurdering av studenten fra dager eller perioder veiledning har vært gjennomført.

Det forventes progresjon i studentens læring gjennom praksisstudiene. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av spesialsykepleie. Kravet om gradvis økende selvstendighet vises i læringsutbyttet gjennom uttrykkene «under veiledning», «med noe veiledning» og «selvstendig». Progresjonen i studentens læring vises også gjennom forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor spesialsykepleien.

Studentene leverer selvvurdering slik det er beskrevet i emneplan. Dette danner en del av grunnlaget for midtveis- og sluttvurdering.

Summativ vurdering (produktvurdering) gjennomføres avslutningsvis i hvert praksisemne. Vurderingene tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet, den formative vurderingen og obligatoriske aktiviteter som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet samt kriterier for skikkethetsvurdering. Hensikten med disse vurderingene er:

• å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet
• å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet
• å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått
• å vurdere om studenten er skikket for yrket

Praksislærer planlegger vurderingene sammen med praksisveileder. Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen – sammen med vurderingene fra praksislærer og praksisveileder – danner grunnlaget for om studenten har bestått praksisemnet eller ikke. Endelig vedtak om bestått-ikke bestått fattes av universitetet.

Bestått praksis forutsetter også at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse i praksisemnet.

• Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisperioden på vanlig måte
• 10-20 % fravær, studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og praksislærer ved universitetet
• Mer enn 20 % fravær, studenten må gjennomføre hele praksisperioden på nytt

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen og leverer dokumentasjon på sykdom eller annet gyldig fravær, kan praksisperioden annulleres og teller ikke som et forsøk. For studenten som ikke har dokumentert gyldig fravær, vil praksis registreres som ikke bestått og telle som et forsøk. I begge tilfeller må studenten ta hele praksisperioden på nytt.

Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet. Ellers henvises det til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som pågår gjennom hele utdanningen. En student må være skikket for yrkesutøvelse for å kunne motta sluttdokumentasjon for fullført utdanning.

Hvis en student ser ut til å kunne skade liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet for pasienter, brukere eller andre studenten møter under praksis eller kommer til å møte under senere yrkesutøvelse, bør det stilles spørsmål ved om studenten passer for yrkesutøvelsen. Ansatte på universitetet, i praksisfeltet og medstudenter kan melde fra om tvil. Studenter skal informeres så snart som mulig hvis en slik tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd om hvordan de kan forbedre seg, eller råd om å avslutte utdanningen.

https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialisering i operasjonssykepleie

Master`s Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Operating Theatre Nursing

120 studiepoeng(90 studiepoeng på heltid og 30 studiepoeng på deltid)

Studieprogramkode: MASOP

Programplan godkjent av Utdanningsutvalget HV: 21.04.2021

Etablert av styret ved OsloMet 15.09.2021

Sist endret av prodekan for utdanning HV: 17.12.2024

Fakultet for helsevitenskap (HV)

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA)

Studiet er bygget opp i samsvar med spiralprinsippet der fire sentrale temaer bearbeides i forhold til ulike perspektiver/utfordringer/problemer etter som de aktualiseres i praksisfeltet. Studentene er tilknyttet utvalgte praksisskoler gjennom hele studiet.

Studentene forbereder seg til egen undervisning gjennom arbeid med teori og øvelser, får veiledning ved praksisskolen og arbeider med evaluering av erfaringer som er gjort i praksissituasjonen.

Sentrale temaer:

Trafikkfaglig kunnskap:

• kjøreprosessen, egenkjøring og presis kjøreteknikk
• jus
• teknologi, miljø og samfunn
• trafikkskolens drift og økonomi

Trafikkpedagogisk og trafikkdidaktisk kunnskap og ferdighet:

• planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse av undervisning veiledning/coaching
• analyse av læreplanens mål, innhold og arbeidsmåter
• IKT i undervisningen
• trafikkpsykologi
• elever med spesielle behov

Personlig og sosial kompetanse:

• selvinnsikt og kommunikasjon med elever og kolleger
• refleksjon og oppmerksomhet på seg selv og andre
• yrkesetisk kompetanse

Endrings- og utviklingskompetanse:

• endringsbehov i egen og andres undervisning
• planlegging og gjennomføring av endrings- og utviklingsarbeid
• aktuell faglitteratur, forskningsrapporter, myndighetens rammer, mål og føringer for trafikkopplæringen

Studiet er organisert i fire emner knyttet til trafikklærerens oppgaver. Læringsutbytte, arbeidskrav og eksamen i emnene er problem- og oppgavebasert. Den oppgitte litteraturen/pensum dekker emnene, men det kan avtales alternativ litteratur med faglærerne. Studiet består av følgende fire emner:

• Introduksjon til trafikkpedagogikk, TLB1000, 30 studiepoeng
• Trafikkpedagogikk og - didaktikk i teori og praksis I, TLB1110, 30 studiepoeng
• Trafikkpedagogikk og - didaktikk i teori og praksis II, TLB2000, 30 studiepoeng
• Trafikkpedagogisk utviklingsarbeid i egen lærerpraksis , TLB2400, 30 studiepoeng

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold

Praksis- og problemorientering

Utgangspunktet i studiet er utfordringer og oppgaver i trafikklæreryrket. Det vil si at praktisk lærerarbeid og refleksjon har en sentral plass i studiet. Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemer og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid, både individuelt og i gruppe.

Opplevelsesorientering

Studentene skal gjennom øvelser og erfaringer gi uttrykk for sine følelser og refleksjoner i ulike situasjoner. De skal også tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.

Erfaringslæring

Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over egen praksis, vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner. Bruk av videopptak av undervisning i bil og klasserom er et sentralt verktøy. Øvelser i klasserom/gruppe/bil tas opp på video og drøftes.

Studentmedvirkning

Det benyttes variert studentaktivitet. Studentene utarbeider mål og planer for egen læring. Planlegging, gjennomføring og vurdering av egen undervisning i bil og klasserom/gruppe er sentralt, både ved trafikkskole og som øvelser sammen med medstudenter. Studentene trekkes også med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.

Studenten utfører selvstendig studiearbeid, slik som litteraturstudier, fremlegging i grupper, skriving av logg og refleksjonsnotater.

Deler av studiet kan foregå som fjernundervisning via Skype, Adobe Connect og/eller andre digitale kommunikasjonskanaler.

Organisering av aktiviteter:

• veiledet pedagogisk praksis ved trafikkskole
• forberedelse til og etterarbeid etter egen undervisning
• forelesninger, øvelser og gruppearbeid
• individuelt studiearbeid
• observasjonsstudier og ekskursjoner til trafikkskoler, trafikkstasjoner, myndigheter, forskningsinstitutter og andre trafikkfaglige miljøer
• bruk av IKT

Teoriundervisningen skal være reflekterende overfor erfaringer fra praksisfeltet, og praksisfeltet skal være åpent for innspill fra teorifeltet.

Studentene får øvelse i undervisning og veiledning ved trafikkskole hos godkjent praksisveileder. Praksis er veiledet og vurdert, og studentene er ute i praksis om lag 2 dager per uke gjennom hele semesteret (kan slås sammen til flere dager i sammenheng). Praksisopplæringen består av fire praksisperioder og omfatter planlegging, gjennomføring og etterarbeid av observasjon og egen undervisning samt veiledning i bil og klasserom.

Vurdering av veiledet praksis

Vurdering av praksis gjøres i samarbeid mellom praksisveileder ved praksisskolene og faglærer ved OsloMet. Endelig karaktersetting gjøres av faglærer.

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått, og inneværende praksisperiode må være gjennomført og bestått før studenten kan starte i neste semester.

Det er utarbeidet en egen praksisguide for trafikklærerutdanningen, i denne er innhold, fokus og oppgaver i de fire praksisperiodene nærmere beskrevet.

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksis

Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er i tråd med kravene fra Statens Vegvesen.

Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner, og det kan ikke lempes på kravet om tilstedeværelse. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet må tas igjen snarest mulig, og senest innen utgangen av semesteret.

Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn. I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet (se Retningslinjer for praksisopplæring ved trafikklærerutdanningen).

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser og etterarbeid på universitetet er obligatorisk. Ved fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til «Ikke bestått» i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte semester, men får ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til «Bestått» ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet.

Hvis praksisperioden blir vurdert til «Ikke bestått» ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes j.fr Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Utsatt praksisopplæring

Ved nedkomst, militær verneplikt eller langvarig sykdom kan studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre semesteret, men kan ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksisopplæring når den arrangeres for neste årskull.

Progresjonsregler

Praksisopplæringen i første semester må være bestått før studenten kan fortsette i andre semester, tilsvarende krav gjelder for alle semestrene i utdanningen.

Studiet inneholder fire praksisperioder:

TLBPRA1, minimum 20* dager observasjonspraksis og et minimum antall timer med observasjon av kjøreopplæring, veiledning og undervisning av elever på kjøreskolene, jfr praksisguiden. Gjennomføres i første semester, må være bestått for å kunne starte i andre semester

TLBPRA2, minimum 30* dagers undervisningspraksis og og et minimum antall timer med observasjon av kjøreopplæring, veiledning og undervisning av elever på kjøreskolene, jfr praksisguiden. Gjennomføres i andre semester, må være bestått for å kunne starte i tredje semester

TLBPRA3, minimum 20* dager observasjonspraksis og og et minimum antall timer med observasjon av kjøreopplæring, veiledning og undervisning av elever på kjøreskolene, jfr praksisguiden. Gjennomføres i tredje semester, må være bestått for å kunne starte i fjerde semester

TLBPRA4, minimum 30* dager observasjonspraksis og og et minimum antall timer med observasjon av kjøreopplæring, veiledning og undervisning av elever på kjøreskolene, jfr praksisguiden. Gjennomføres i fjerde semester

*Det er satt opp som minimum, hvorvidt studenten har behov for flere dager vurderes av faglærer og praksislærer.

Politiattest og helseattest må være levert inn innen gjeldende frist før praksis kan påbegynnes.

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i Lov om universiteter og høyskoleler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning at trafikklærerutdanningen er underlagt skikkethetsvurdering.

Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Fortløpende skikkethetsvurdering foregår også i praksisopplæringen

Gjennom Minimum European Requirements for driving Instructor Training (MERIT) har EU utarbeidet grunnlaget for trafikklærerutdanning i Europa. I EU arbeides det med trafikkfaglige spørsmål og utredninger ved flere universiteter og fagmiljøer.

Det kan tilrettelegges for studentutveksling ved trafikkfaglige institusjoner/studiemiljøer i utlandet som ledd i studiearbeidet i 4. semester.

Et arbeidskrav er en oppgave, et prosjektarbeid, en framføring, en praktisk øvelse eller annet studiearbeid som studenten måutføre og få godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen.

Arbeidskrav skal være levert innen fastsatte frister. Studenter som på grunn av spesielle årsaker ikke leverer innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist må i hvert enkelt tilfelle avtales med faglærer.

Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til ny godkjenning ytterligere én gang. Studenten må da selv avtale ny tid for innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert årsak eller avtalt med faglærer, får ingen nye forsøk og vil derfor måtte utsette studiet med ett år.

Arbeidskravene utarbeides og lagres i Klassenotatblokker i OneNote, og innleveres i egne innleveringsrom i Canvas.

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres.

Krav om tilstedeværelse

Studiet bygger på aktiv deltakelse, i undervisningsøvelser og samarbeid med andre studenter og i praksis på praksisskolen. Teoriundervisningen er forberedelse til praksis, og praktisk øvelse er forutsetning for teorien. Det stilles derfor krav til tilstedeværelse i hele studiet dersom ikke annet er eksplisitt bestemt og avtalt med faglærer (for eksempel ved studiedager til individuelt arbeid).

I alle emner er det krav om tilstedeværelse i 80% av undervisningstiden. I tilfeller der studentenes fravær av spesielle årsaker er større enn 20 %, kan faglærer, der denne mener det er nødvendig og hensiktsmessig, pålegge studenten et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen. Se nærmere under det enkelte emne

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Studentens rettigheter og plikter ved evt. ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Godkjent første gang av rektor for Høgskolen i Akershus 10.09.2008

Endringer godkjent av prodekan på LUI 29.10.2012

Endringer godkjent av LUIs studieutvalg 10.04.2014

Endringer godkjent av LUIs prodekan 17.11.2014

Siste endringer godkjent av LUIs prodekan 18.06.2015

Redaksjonelle endringer 25.06.2017

Redaksjonelle endringer 13.04.2018

Endring godkjent UU 04.12.2023