Special Needs Education 2 Programme description

Spesialpedagogikk 2 bygger videre på Spesialpedagogikk 1 (eller tilsvarende spesialpedagogiske fag) og fordyper seg innenfor det psykososiale vanskeområdet og rådgivning. Studiet er delt i to emner som fokuserer på henholdsvis psykososiale vansker i individ- og systemperspektiv, og rådgivning og samarbeid. Felles for begge emnene er fokuset på miljøets påvirkning på individet, og hvordan fagpersoner kan forstå og møte ulike atferdsuttrykk.

Spesialpedagogikk 2 er et erfaringsbasert studium på masternivå som tar utgangspunkt i studentenes erfaringer fra et mangfoldig arbeidsfelt. Utvikling av et kritisk og analytisk blikk på teori og praksis blir vektlagt. Studiets formål er å styrke deltakernes kompetanse og profesjonalitet i utvikling og forbedring av spesialpedagogisk praksis. Målet er at barn og unge med særskilte behov og spesialundervisning får opplæring av høy kvalitet og opplever et inkluderende læringsmiljø. Studentene skal bruke sin kompetanse til å drive endringsarbeid på individ- og systemnivå på egen arbeidsplass og må derfor forholde seg til organisasjonens praksiser, strukturer og samlede læringsmiljø.

Kandidater som ønsker at studiet skal kunne inngå som del av et masterstudium, må søke om opptak til det aktuelle masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskrav som gjelder for det masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av bestått studium spesialpedagogikk 2. Det er opp til den institusjonen som tilbyr masterstudiet å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis, etter gitte regler.

Målgruppe for studiet er fagpersoner med høyere utdanning som arbeider med opplæring av eller med tilrettelegging for barn, unge eller voksne med særskilte behov.

Gjennomført og bestått eksamen fra Spesialpedagogikk 1, 30 studiepoeng eller tilsvarende spesialpedagogisk videreutdanning.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Kandidaten:

• har bred kunnskap om spesialpedagogikk som fag- og forskningsfelt, og om etiske utfordringer i spesialpedagogisk arbeid
• har kunnskap om ulike perspektiver på psykososiale vansker og hvordan slike vansker kan identifiseres, forebygges og avhjelpes
• har kunnskap om rådgivning, samarbeid og utviklingsarbeid i sektoren

Ferdigheter:

Kandidaten:

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere spesialpedagogiske tiltak basert på relevante kartleggingsmetoder, for å forebygge og/eller avhjelpe psykososiale vansker
• kan kritisk anvende rådgivningsferdigheter i spesialpedagogisk arbeid på individ- og systemnivå
• kan innhente og reflektere over oppdatert spesialpedagogisk fag- og forskningslitteratur på en strukturert måte, og vurdere kvalitet, samt praktisk relevans

Generell kompetanse:

Kandidaten:

• kan planlegge og anvende sine kunnskaper og ferdigheter i arbeid over tid for å inkludere barn og unge med særskilte behov
• kan vurdere og gjennomføre kompetanse- og organisasjonsutvikling i egen organisasjon, og har evne til kritisk refleksjon over egen rolle og utvikling som profesjonsutøver
• har innsikt i etiske utfordringer, problemstillinger og dilemmaer i spesialpedagogisk arbeid

Studiet er organisert som et samlingsbasert deltidsstudium og består av følgende to emner:

1. Psykososiale vansker i individ og systemperspektiv, 15 stp
2. Rådgiving og samarbeid, 15 stp

I emnet «Psykososiale vansker i individ- og systemperspektiv» vil ulike forståelsesmåter av psykososiale vansker bli synliggjort og problematisert. Emnet skal belyse hvordan ulike utfordringer i barnehage og skole kan forebygges og avhjelpes, og det rettes søkelys mot ulike tilnærmingsmåter for å skape gode betingelser for utvikling og læring. Tidlig innsats og tiltak for å skape inkluderende praksiser vil være sentralt i emnet. Studiet har fokus på studentenes erfaring og legger opp til at studentene skal reflektere over egen praksis og organisasjon.

I emnet - «Rådgivning og samarbeid» - skal studentene få oversikt over ulike rådgivningsteorier med fokus på rådgivningsprosesser, kommunikasjon og samspill. Studentene skal lære å tilrettelegge, lede og gjennomføre rådgivningsarbeid på individ- og systemnivå Det fokuseres også på hvordan psykososiale vansker kan forebygges gjennom endrings- og utviklingsarbeid.

Studiet har et utviklings- og praksisorientert fokus med vekt på videreutvikling av studentenes kunnskaper, holdninger og handlingskompetanse, noe som forutsetter egenaktivitet på samlingene og samarbeid i basisgruppene mellom samlingene. Studentene skal gjennom hele studiet delta aktivt med sikte på en kontinuerlig utvikling av studiet.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være oppgaver, muntlige presentasjoner, skriftlige grupperapporter, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Et gjennomgående arbeidskrav i flere emner er gjennomført praksis. Praksis i studiet følger gjeldende retningslinjer for praksisopplæring ved OsloMet; som inkluderer retningslinjer knyttet opp mot blant annet tilstedeværelse, fravær og vurdering av praksis.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ved forsinkelser i studiet kan studenter få godkjent tidligere godkjente arbeidskrav 2 år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Det kreves 80 % frammøte med aktiv deltakelse i obligatoriske undervisnings- og veiledningssituasjoner. Studenter som har mer fravær enn 20 % der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.

Det kreves progresjon i utdanningen. For å påbegynne FoU-oppgaven (syklus 1) og masteroppgaven (syklus 2) kreves det at alle tidligere emner er bestått.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få tilrettelagt for et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle lærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Se Regelverk | Rettigheter og plikter - Student - minside (oslomet.no)

Det skilles mellom vurdering i læringsløpet og avsluttende vurdering. Vurderingen i læringsløpet har læring som formål, og tilbakemeldingen skal bidra konstruktivt til ytterligere læring hos studenten.

Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått eller bestått/ikke bestått.

Praktiske eksamener skal ha to sensorer, herunder en sensor samt en medsensor.

Muntlige eksamener skal ha to sensorer.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Studieprogresjon

Studenter som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen. Alle eksamener må være bestått - ved ordinær eksamen eller ved ny/utsatt eksamen - før studenten kan fortsette på trinnet over. Unntak fra bestemmelsene ovenfor kan endres etter søknad dersom særskilte grunner skulle tale for det.

Utsatt/Ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres i Studentweb. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Dersom studenten på grunn av sykdom ikke kan gjennomføre gruppeeksamen vil ny og utsatt eksamen (konte) gjennomføres som individuell eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb. For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende.

Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: • å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet • å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet • å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: • emneevalueringer • årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Tilsynssensor kan erstatte ekstern eksamenssensor ved eksamener ved OsloMet med unntak av masteroppgave, klage og ny vurdering av eksamen. Tilsynssensors ansvar er da å evaluere eksamensordningene. Også ved bruk av tilsynssensor gjelder at det normalt skal være to eksamenssensorer. I emner der det ikke benyttes ekstern eksamenssensor skal tilsynssensors evaluering av vurderingsordningen gjennomføres minimum hvert tredje år i henhold til OsloMets retningslinjer. Tilsynssensors arbeidsoppgaver fastsettes i samråd med fakultetet/instituttet. Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet | Regelverk - Student - minside

Utdanningen er underlagt skikkethetsvurdering

I tråd med gjeldende regler for skikkethetsvurdering har utdanningsinstitusjonen ansvar for å vurdere om lærerstudentene er skikket for læreryrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, fagdidaktiske, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Les forskriften i sin helhet her: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning - Lovdata

Studentenes rettigheter og plikter ved eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen.

Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet regulerer bruken av sensorer på studiet.

Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 15.03.2007

Revisjon godkjent av Studieutvalget 18.05.2009

Revisjon godkjent av prodekan for studier 29.06.2017

Redaksjonelle endringer 06.03.2019

Redaksjonelle endringer 28.10.2019

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget ved LUI 14.12.2020